torsdag 29. oktober 2015

Nr. 84: Jesus proklamerte jubelåret i synagogen i Nasaret!

Nr. 84:
Jesus proklamerte jubelåret i synagogen i Nasaret!

Bilde fra synagogen i Nasaret som jeg selv har vært i




Tema: Jesus kan!            Preiketekst: Lukas 4.16-22          Lesetekst: Johs.Op.5.1-5
 
(Innleiing) Det er 1.søndag i advent, der vi har fokus på Herrens komme (Adventus Domini). Herren kom og blei menneske, fødd i ein stall. Det skal vi feire i jula. Men han er og den som skal komme igjen på historias siste dag. Og han er den Herre og frelsar som kjem til oss i dag. «Ingen annen frelse kan», syng vi om Jesus. Men jesus kan! Det treng vi å halde fast på i møte med alt i livet og med framtida.
1.(Herren kjem)Vi lever i ei uroleg tid. Sjølv vi som bur midt i eit fredleg og rikt hjørne av verda, spør vi vel av og til med uro kva framtida vil bringe. 
-Der er uro og krig i Midt-Østen, med enorme lidingar og fare for enda meir konflikt.  -På Russlands vestgrense er det farlege konfliktar. -Vi ser naturkatastrofar som kanskje eit første teikn på konsekvensane av klimaendringar og ser korleis mange pga dette, krig og tørke mister livsgrunnlaget der dei bur og legg ut på lange vandringar mot fredlegare land. -Vi ser økonomisk nedgang og arbeidsløyse og pessimisme og merker  uro for framtida i mange land.
Ekspertar av ulike slag har mange tankar om framtida, og likevel er den som ei lukka bok. Det er dette Johannes apostel ser i synet frå Guds trone her i Op5.  Op 5.1 Ut frå sammanhengen her i Op omtalar bokrullen dei siste tidene i vår historie, det som blir skildra i bilete i kap 6 og utover. Op5.2-3 Ingen menneske eller engel eller åndsmakt kan opne bokrullen, dvs ingen kjenner djupast sett framtida eller har kontroll over den. I ei tid der vitskapen og teknikken går fram med stormskritt og politikarar og næringsliv gjer alt for å kunne lage prognosar for samfunnet, står vi likevel som små menneske og manglar oversikt og kontroll over framtida, både over kva som skal skje i naturen og i samfunnet og for den enkelte av oss.
Op 5.4-5 Takk til Gud! Der er ein som held verda og framtida i si hand. Han er kalla Løva av Judas ætt, eit uttrykk vi møter i Messias-profetien i velsigningsorda frå patriarken Jakob til sonen Juda i 1.Mos 49.9a+10 Han er kalla Davids rotskudd, etter orda i Jes 11.1-10 der frelsarkongen Messias, av kong Davids ætt, han som er Isais son av Juda ætt ,blir omtala profetisk. Jes 11.1-2a+10
Han er verdig til å opne bokrullen, dvs han har både  innsikt i framtida og held den i sine hender. «Makta er i Jesu hender» , også når det gjeld endetida! Det betyr slettes ikkje at alt som skjer eller vil skje er Jesu gode vilje, men gjennom alt, og det vonde menneske lager til,  er Jesus med sitt folk og fører historia mot sitt mål: folkeslagas frelse. Vi har ansvar for våre val i livet, som enkeltpersonar, famile, som menighet og som nasjon, men djupast sett kan vi likevel kvile i dette at framtida er i Jesu hender.  Framtida vår er ikkje styrt av blinde krefter i natur, åndeverden, eller samfunnet.  Det er Messias, han som samtidig er Guds offerlam, som har herredømme over historien. Op5.6-7  Her er noko som sprenger all menneskeleg tankegang i dette at det er han som oppgav sin herlegdom i himmelen og overgav seg  frivillig til døden, det er han, Guds offerlam,  som har all makt, i himmel og på jord, over nåtid og framtid.
I vår generasjon er Jesus blitt spotta og rekna for ingenting av så mange menneske her i landet og i vår verdsdel. At barn, unge og vaksne trur på han blir framstilt av nokon  som hemmande på fridom og menneskeleg og intellektuell vekst.  Men det er Han aleine som har har kontroll. Jesus kan!  Ingen andre kan rydde opp i det kaos menneske har stelt i stand sidan syndefallet. Framtida er ikkje håplaus, for vi venter på Jesu komme. «Se han kommer han som alle tiders floker løse kan.» Han og bare han kan gjere alle ting nye.
2(Herren kjem nå) Jesus er framtidas herre, men og den som i dag opnar Bibelen og gir menneske eit nytt liv, livssamfunn med Gud og fridom. Det er dette Jesus proklamerte da han heime i synagogen i Nasaret heilt i starten av hans offentlege gjerning opna bokrullen som inneheldt Jesaja-boka frå GT.
A.Også her opnar han ein bokrull som vel fysisk sett kunne opnast og lesast av einkvar som kunne hebraisk,( eller omsetjinga til gresk), men likevel var som ei lukka bok. Ein forstod orda, men ikkje bodskapen, inntil Jesus kom og sa: Luk4.21 Dette er nøkkelen til å gripe bodskapen i Bibelen, at ein får tak i hovedpersonen, Jesus, og ser alt i lys av hans frelsesgjerning. Vi kan lese i Apgj 8 om ein lærd mann frå sat i vogna si og las frå kap 53 i den same Jeasajaboka, på gresk, men ikkje forstod noko, før han fekk det forklart ut frå det som skjedde med Jesus. Det same gjer Jesus her med teksten frå Jesaja 61. Dei fleste i synagogen kunne denne teksten, men den blei ikkje til liv og frelse, fordi ein ikkje kjente den Messias som teksten omtalar. Men ved Ordet om Jesus inn i øyra kjem Anden til stades og hjarta blir opna så ein ser kva Bibelen talar om: Jesus. 
Luk4.18A             Det er ved DHÅ at bodskapen frå Bibelen blir ånd og liv hos tilhørarane. Om Jesus les vi her i Luk 4 at han var «fylt av DHÅ»(Luk4,1),  at han blei «ført omkring» av Anden (Luk4,1) ,at «I Andens kraft vende Jesus tilbake til Galilea» (Luk4.14) og her altså at «Herrens Ande er over meg for han har salva meg», slik han siterer frå Messiasprofetien i Jes61.
Vi har ein enorm utfordring her i møte med menneske rundt oss, som nok har ein bibel i huset, men den er ei lukka bok, både fordi ein ikkje opnar den og heller ikkje har blitt kjent med hovedpersonen, Jesus. Ønsker du å få vere ein som hjelper naboen, nabobarna eller kollegaen med å sjå Han som Bibelen talar om: Jesus?  Da treng vi at DHÅ får fylle oss, salve oss og drive oss. Vi kan lese og sitere frå Bibelen, men bare DHÅ kan ved evangeliet skape tru og liv i menneske.
B.Luk 4.18A Det er «ein god bodskap for fattige», evangeliet,  som Jesus er sett til å formidle. Vi som har hørt og tatt imot dette evangeliet, har del i ein skatt som er ukjent for menneske flest. Så mange her i landet trur dei veit kva kristendom er, men har likevel heilt misforstått. Ein har verken hørt, forstått eller tatt imot  evangeliet om frelsa i Jesus.  Ein oppfattar kristentru som bud og reglar og har ikkje sett den grunnleggande forskjellen på kristen tru og alle religionar og ideologiar elles.  Om vi kunne fått formidle dette revolusjonerande evangeliet  til både etniske norske og innvandrarar med bakgrunn frå andre religionar. Evangeliet om frelse ved Jesus aleine, nåden aleine, tru aleine er så annleis enn den lovreligion som elles er essensen i all religion: nemleg at ein håper på frelse om ein lever så nokonlunde bra og oppfyller dei religiøse og etiske krava. Lovreligion fører til trelldom eller fariseisme for den som tar det på alvor. Vi treng evangeliet om at Jesus har gjort soning for syndene og at det ved han aleine er tilgang til Guds himmel. Dette er ein god bodskap for fattige, dvs den som ser at ein ikkje held mål for Gud, men treng ein frelsar. Rom1.16 Å, måtte evangeliet fylle våre hjarta og flyte ut til andre . Verda treng å gripe dette, at Jesus kan det som ingen menneskeleg eller åndeleg kraft kan: nemleg å føre oss til fellesskap med vår Skapar.
C. Jesus siterer vidare frå Jes61: Luk4.18b-19 Jesus kom for å føre menneskeslekta tilbake til fellesskapet med Gud, men også ved dette å gjere noko nytt i våre liv her og nå.
Desse orda bør vi forstå med ein dobbel tyding. Dei viser det fundamentale som skjer når Jesus frelser eit menneske inn i Guds frelsesrike. Frå  å vere åndeleg blind og fanga av synda, blir ein Guds frie barn.
Dei viser og noko om det erfarbare i våre liv når Jesus grip inn. Dette må vi ikkje misforstå slik ein del menneske på Jesu tid gjorde som las desse orda frå Jes 61 som eit politisk bodskap om korleis  Messias skulle sette fri jødefolket som følte seg som fangar og undertrykte, sidan ein var okkupert av Romarriket. Jesus nektar å gå inn i denne forventinga.
Det ser vi av måten han siterer Jes 61. Jes 61.2 Han stanser før setningen : «ein hevnedag frå vår Gud».  Han går ikkje inn i forventninga om at Messias skal dømme fienden nå. Dommen kjem først ved historias slutt. Nå er han  komen som frelsar. Nå er det frelsestid, og denne frelsa kan aldri formidlast med vold og makt.  
Også  talen hans etterpå viser det same: Luk4.21 Jesus seier altså at nå, mens dei hører han, skjer oppfyllinga av desse orda,  utan at han på nokon måte gjekk til opprør mot Roma.  Det Jesus understreker er altså at nå, når Han er hos dei,  er Guds rike nær. Fullt og heilt vil ein oppleve Messias- riket med den fullkomne fred og fridom i samfunn og verden først når Riket kjem med kraft. Men alt nå er Jesus nær og verkar i menneskes liv. Det gjer han og i dag i og gjennom sin menighet.
Jesus set fangar i fridom og set undertrykte fri. Dette er vitnemålet frå Guds menighet i 2000år, uavhengig av samfunnsforhold. Verken Jesus eller apostlane gjekk til politisk kamp mot romarsk okkupasjon eller slaveordningane eller fengselsvesenet , men dei formidla ei frelse som gjorde alle truande  til Jesu søsken og  barn av den same Gud og slik braut ned grunnen under slaveriet. Dei formidla ein fridom som både frie og slavar kunne erfare, nemleg den fridom ein har i Jesus som Guds barn. Og samtidig fekk ein erfare ved Andens gaver korleis nokon blei sette fri frå laster og synder og hat, andre sette fri frå sjukdom og mental forvirring, andre igjen frå åndsmakter. Vi les om desse frigjeringshandlingane i evangelia og apostelgjerningane, og dei følgde kyrkja vidare og er her i dag.  Vi har møtt dette i vitnemåla og frå tidlegare narkomane og alkoholikarar om korleis Jesus har sett dei fri. Det som gode menneske i skole, NAV, helsevesen etc hadde mislykkast med, det gjorde Jesus. Som menighet er vi kalla til å vere med Jesus i hans frigjering av menneske. Gud vil bruke deg så menneske rundt deg kan få merke at Jesus er den sanne frigjeraren.  Lytt til menneske når dei set namn på det som bind og undertrykker, og ver Jesu hender og føter til å formidle frigjering ved evangeliet.
Luk 4.19 Slik oppsummerer Jesus sitt oppdrag som og er menighetens oppdrag. Nådeåret var i GT jubelåret kvart 50.år da gjelda blei sletta, slavar blei sette fri og eigedom blei tilbakeført til slekta som hadde eigd den. Det er essensen i det Jesus og han aleine kan gjere: Føre menneske tilbake til Gud og gjenopprette det Gud hadde skapt oss til, ved å tilgi syndene og betale vår syndeskuld. For å gjere dette verkeleg måtte Jesus gå lidingsvegen for oss til krossen  og sone våre synder.  

Jesus kan! Han kan gi fellesskap med Gud. Han kan gjere livet nytt og sette fri frå det som binder. Han har herredømmet over framtida og kan frelse oss inn i sitt himmelske rike.

mandag 26. oktober 2015

Nr. 83: Jan Hanvold er selve prototypen på en kjødelig kristen!

Nr. 83:
Jan Hanvold er selve prototypen på en kjødelig kristen!

De som tilhører Kristus, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjær. Gal 5:24.

Bilde av den falske profet Jan Hanvold, her ligger han nede under demonisk innflytelse der han er i trance.

Hypnose er egentlig dette som Hanvold erfarer da Gud er stengte ute fra hans liv,
da han lever i hor. Hanvold er ikke i kontakt med Gud, men den onde åndeverden
der han ligger utslått på gulvet.
Dette er et forskrekkelig ord for dem som ikke er blitt mer dødet i sitt gamle «jeg», og mer har ikledd seg Kristus, men ennå har den holdningen at dette skal vi utrette selv. For ikke å tale om dem som ikke har fått noen Åndens førstegrøde, men ennå bare har et kjødelige sinn, og som da bare er fiender av Gud og hans lov.

Derfor må vi aldri glemme at hele grunnlaget for at det gamle menneske kan dødes og et nytt kan reises opp, er at vi i vår samvittighet først må ha dødd fra loven. Og at vi er blitt frigjort og glade i Kristus, fordi vi i ham har vår rettferdighet og vår helliggjørelse. Dette er grunnlaget.

Vi kan nok være vakt. Men hvis vi ikke er et frigjort og gjenfødt Guds barn, er alt forgjeves. Da blir alt bare tungt og vanskelig, ja, umulig. Vi er bare en redd trell. Slik også Paulus viser, at vi ikke kan bære frukt for Gud, ikke kan vandre i Åndens nye vesen, før vi er døde fra loven, fridd ut fra ham som holdt oss fanget.

Noe annet er det når vi i tro kan si som Paulus: «Jeg er ved loven død fra loven, for at jeg skulle leve for Gud», - jeg har forsøkt å oppfylle loven, for å være rettferdig. Men jeg mislyktes totalt. Jeg følte meg bare mer og mer fordømt, hjelpeløs, maktesløs og rådløs, «Jeg døde».

Men alt det jeg søkte, det fant jeg i en annen, i Kristus. I ham er jeg rettferdig, ren og frelst. Han er min rettferdighet.

Dessuten trodde jeg at jeg måtte hellige meg selv. Det satte jeg også alt inn på. Jeg ba, jeg kjempet. Alt så jeg som min egen oppgave, min egen innsats. Men også på dette området mislyktes jeg totalt. Jeg stod maktesløs, kunne ikke tro, ikke be. Jeg var «ikke i stand til å tenke ut noe som om det kom fra meg selv». Jeg var ikke i stand til noe som helst mer enn det Herren hvert øyeblikk virket i meg.

Da oppdaget jeg at selv min helliggjørelse var bare Herrens frie nåde og gave. Jeg ble tilintetgjort, «jeg døde». Og det livet som jeg nå lever, det lever ikke jeg, men Kristus, som lever i meg. For det livet jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i Guds Sønns tro, han som elsket meg og gav seg selv for meg.

På denne måten er Kristus blitt både min rettferdighet og min helliggjørelse. I alt er jeg hvert øyeblikk blitt avhengig av ham.

Da, og først da, blir det en sann helliggjørelse og dødelse av mitt gamle menneske. Da blir ikke bare syndens utbrudd dempet. Da dødes også mitt indre menneske. Da dødes selve hjertet og livet i det gamle menneske; den dype, uendelige selviskheten, selvopptattheten og egenkjærligheten.

Med det gamle menneske menes alt det medfødte onde vi av naturen har arvet fra Adam. Det første og mest vesentlige her er det vi nettopp nevnte; selviskheten; egenkjærligheten og innbilningen om hvor betydningsfulle vi selv er. For dette er akkurat den sæden slangen spesielt sådde da han sa til våre første foreldre: «Dere skal bli slik som Gud».

Fra denne kilden strømmer så en forferdelig syndeflod ut i hele vår natur. Som så gir seg utslag i våre sinnelag, begjær, tanker, ord og gjerninger. Som hovmod, gudsforakt, selvsikkerhet, vantro, likegyldighet, ulydighet, selvtekt, usedelighet, sinne, utålmodighet, urene tanker, misunnelse, gjerrighet, falskhet, løgn, baktalelse og mange andre synder. Slik ser det gamle menneske ut.

Det nye menneske derimot, som skal reises opp og få vokse i oss, er det nye sinnelaget som ved troen blir født i hjertet av Den Hellige Ånd. Det er dette som er å «få del i Guds natur». Og som viser seg hos oss gjennom et nytt barneforhold til Gud. Vi får en barnlig tillit til Gud, kjærlighet, mildhet, ydmykhet, gudsfrykt, og frykt for synden, kjærlighet til Guds lov, til hellighet og rettferdighet, til avhold o.s.v.

Alt dette kan vi fullkomment se hos Kristus, som var «det rette bilde av Guds vesen».

Når det gjelder det nye menneske i oss, er nok barnet lite mens det ennå er nyfødt. Men det er likevel, helt fra den nye fødsel hellig og velbehagelig for Gud. Akkurat som Kristus også var liten og uanselig mens han ennå lå i krybben. Men likevel var Guds Sønn, unnfanget ved Den Hellige Ånd, dyrebar og kjær for både Gud, engler og mennesker.

Dette hellige barnet vokste i visdom, alder og nåde hos Gud og mennesker, der han bodde i det syndige Nasaret. Og til slutt, etter mye kamp og motstand, lidelser og fristelser, fullbyrdet han det som var hans livs mål.

På samme måte skal også det nye menneske, Kristus i oss, vokse i nåden, her det lever, omgitt av arven etter Adam, av angrep fra verden, og onde ånders forførelser. Inntil Kristus mer og mer alene blir den som virker og bestemmer over oss, mer og mer blir alt i alle. Da er det gamle menneske naglet til korset. Der det daglig lider og utmattes mer og mer, kveles og dødes.

Nr. 82: Gud viste oss sin kjærlighet gjennom og ved at Jesus døde for oss mens vi levde borte fra ham!

Nr. 82:
Gud viste oss sin kjærlighet gjennom og ved at Jesus døde for oss mens vi levde borte fra ham!

Bilde av Jesus på korset
 
 

Rom. 5. 6 For mens vi ennu var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.  7 For neppe vil nogen gå i døden for en rettferdig - for en som er god, kunde kanskje nogen ta sig på å dø - 8 men Gud viser sin kjærlighet mot oss derved at Kristus døde for oss mens vi ennu var syndere.

Guds kjærlighet imot oss mennesker strekker seg langt utenforbi den menneskelige kjærligheten. Det er underbart med menneskekjærlighet, det er langt bedre å foretrekke enn hat, intoleranse og antipati.

Apostelen Paulus opplevde da han strandet på Malta at innbyggerne der viste ham menneskelig kjærlighet, som var til stor hjelp og velsignelse.

Ap.gj. 28. 1. Da vi nu hadde berget oss, fikk vi vite at øen hette Malta.  2 De innfødte viste ikke liten menneskekjærlighet mot oss; de tendte op en ild og tok sig av oss alle sammen, da det hadde begynt å regne og var koldt.
 
Gud viser sin kjærlighet imot selv når vi har hatet ham, spottet ham og på alle måter gjort imot ham!

Gud elsker oss på en slik måte der vi alle er samlet. Og når Gud beskriver oss mennesker, så beskriver han oss som et stort kollektiv som har avsatt ham, og innsett oss selv. Gud er ikke sentrum, men vi er sentrumet. Men allikevel er hans kjærlighet til oss alle like sterk, romslig og alt inkluderende.

Vi leser i Guds ord om oss mennesker:
Rom. 3. 23 alle har syndet og fattes Guds ære.

10 som skrevet er: Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en; 11 det finnes ikke en som er forstandig; det finnes ikke en som søker Gud; 12 alle er avveket; alle til hope er de blitt uduelige; det finnes ikke nogen som gjør godt, det finnes ikke en eneste. 13 Deres strupe er en åpnet grav; med sine tunger gjorde de svik, ormegift er under deres leber. 14 Deres munn er full av forbannelse og bitterhet. 15 Deres føtter er snare til å utøse blod; 16 ødeleggelse og usælhet er det på deres veier, 17 og freds vei kjenner de ikke. 18 Det er ikke gudsfrykt for deres øine.
 
Guds beskrivelse av oss mennesker finner vi her i Romerbrevet 3:

«alle har syndet og fattes Guds ære. Det finnes ikke en rettferdig, det finnes ikke en som er forstandig; det finnes ikke en som søker Gud. Alle er avveket; alle til hope er de blitt uduelige; det finnes ikke nogen som gjør godt, det finnes ikke en eneste. Deres strupe er en åpnet grav; med sine tunger gjorde de svik, ormegift er under deres leber. Deres munn er full av forbannelse og bitterhet. og freds vei kjenner de ikke. Det er ikke gudsfrykt for deres øine.»

Her er det ingen mulighet for forbedring, det er og forblir håpløst!

Jesaja 64. 5 Vi blev som den urene alle sammen, og all vår rettferdighet som et urent klæsplagg, og som løvet visnet vi alle sammen, og som vinden førte våre misgjerninger oss bort.

Selv Guds egne engler finner Gud feil med, hvor mye mer hos oss mennesker?

Job. 4. 18 Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil.

Men allikevel, vi mennesker opponerer imot Gud, og det mange ganger på sterkeste måte med å ville sette oss over Gud. Ja, i Guds sted. Men hans kjærlighet strekker seg slikt bakover i tid, at den menneskelige kjærligheten ikke når opp til Guds kjærlighet engang til anklene.

Utgangspunktet vårt var håpløst, det var ikke noe å elske med oss, allikevel elsket han oss. Det viste han til fulle med å sende sin egen sønn til å dø i vårt sted, herlig.

Minebibelkommentarer Markus evangeliet 12. 1. Så begynte han å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vingård og satte opp et gjerde rundt den, gravde ut en vinpresse og bygde et vakttårn. Så forpaktet han vingården bort til noen vindyrkere og reiste ut av landet.

Igjen talte Jesus i lignelser. Det hadde vært en åpen konfrontasjon mellom Jesus og da titidens øverste ledere. Den var her noe mer dempet da de skjønte av de ikke kunne gjøre hva de ville med Jesus da han var blitt en anerkjent Rabbi over hele Israel og alle andre, selv okkupanten i landet viste hvem han var.

2 Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for å få sin del av avlingen.

Men Jesus griper til ordet og taler i lignelser. Han viste hva som ventet ham men er både frimodig og djerv som evner og er villig til å tale så kraftig som han her gjør.

3 Men de grep ham, slo ham og sendte ham tomhendt bort.

Vi leser gjennom hele GT historie hvilken behandling Profetene fikk. Den var mange ganger meget kostbar da de tom gav sitt liv gang etter gang.

Hebr.11. 35b Noen ble spent på pinebenken og avslo å bli frigitt, fordi de heller ville få del i den oppstandelse som er bedre. 36 Andre måtte tåle spott og piskeslag, ja, tilmed lenker og fengsel. 37 Noen ble steinet og pint, saget i stykker eller drept med sverd. Andre måtte gå omkring i saueskinn og geiteskinn, de led nød, hadde det vondt og fikk hard medfart. 38 De var for gode for denne verden. De flakket omkring i øde trakter og på fjell og holdt til i huler og grotter.

4 Siden sendte han en annen tjener til dem; ham slo de i hodet og hånte ham.

Ja i sannhet, behandlingen de fikk var i det store og hele ond.

Matt. 23. 30 Hadde vi levd i våre fedres dager, ville vi ikke ha vært med på å drepe profetene. 31 Altså er dere selv vitner om at dere er barn av dem som myrdet profetene. 32 Fortsett da det fedrene begynte, inntil målet er fullt. 33 Slanger og ormeyngel! Hvordan kan dere unngå å bli dømt til helvete?

34 Derfor sender jeg til dere profeter og vismenn og skriftlærde. Noen av dem skal dere drepe og korsfeste, andre skal dere piske i synagogene og forfølge fra by til by. 35 Og slik skal straffen komme over dere for alt det uskyldige blod som er utøst på jorden, helt fra drapet på den rettferdige Abel og like til drapet på Sakarja, sønn av Barakia, som dere slo i hjel mellom templet og alteret.

5 Da sendte han enda en av sted; ham slo de i hjel. Og slik med mange andre: Noen skamslo de, og noen drepte de.

Det var i det store og hele en meget stygg behandling de aller fleste Profeter og andre som Gud Salvet fikk gjennom hele Israels historie. Noen unntak er det, men regelen er heller at de fikk på ingen måter virke fritt og fullføre sitt kall og tjeneste.

6 Nå hadde han en eneste igjen, sin egen kjære sønn. Til slutt sendte han sønnen til dem; for han tenkte: Min sønn vil de ha respekt for.

Tenk Gud sendte også sin egen sønn. At Gud gav avkall på sin egen Sønn vitner også om Guds raushet og kjærlighet.

Joh. e. 3. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

7 Men vindyrkerne sa til hverandre: Der har vi arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår.

Hvordan behandlet de Jesus? Var det med forsett eller var den en glipp? Uten tvil behandlet de Jesus meget dårlig og med forsett.

Joh. e. 8. 18 Jeg vitner om meg selv, og Faderen som har sendt meg, vitner også om meg.» 19 «Hvor er din far?» spurte de. Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far.» 20 Dette sa Jesus da han underviste ved tempelkisten. Men ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.

8 Dermed grep de ham og slo ham i hjel og kastet ham ut av vingården.

Hvilken behandling og død fikk Jesus? Han vitner på forhånd om hvordan hans jordiske liv vil ende. Han vil bli drept, selv hans egne vil la han gå i stikken med fullt overlegg.

9 Hva skal nå vingårdens herre gjøre? Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og overlate vingården til andre.

Jesus konkluderer med når både Guds profeter og han som Guds Sønn har alle i det store og hele fått den samme behandling. Fornedrelse, utstøtelse, forakt og til sist å bli drept. Hva fortjener de menneskene da? Her sier Jesus det i klartekst, hedningene som Jødene ansåg å være hunder vil få muligheten til å ta vare på vingården.

10 Har dere ikke lest dette ordet i Skriften:

Den steinen bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein.

Samtidig er det noe vederkvegende med Jesu undervisning. Han bringer alltid HÅP, TRO og KJÆRLIGHET på banen! Selv om han er blitt forkastet er og forblir han hjørnesteinen i Guds byggverk.

11 Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne.»

At dette er Guds verk, må vi bare i sannhet innse. Selv i dag etter Jødene forkastet Profeten, Jesus og evangeliet har ikke Gud forkastet dem. Hele tiden har Gud en plan der han gjør oss i stand til å ta imot hans velsignelser og gode gaver. Bare tiden er moden for det og vi blir satt i stand til å ta imot det han vil skjenke oss!

12 Da ville de gjerne ha grepet ham, for de skjønte at det var dem han siktet til med denne lignelsen. Men de var redde for folket, så de forlot ham og gikk bort.

Det var ikke bare her men gjennom hele Jesu virke på jorden ønsket de å få ham fjernet. Jesus var som et torn i øyet på dem, han som selv var bare ren og god.
(sitat slutt).

Sluttkommentar:
Bibelens viktiges og herligste tema er Jesu forsoning, der Gud forlikte verden med seg selv. Men å si at en tror på dette, men leve etter sine egne kjødelige lyster, da fornekter enn Kristus. Derfor sier også skriften at vi som tror på Gud og Guds sønn navn er skyldig å vandre som han vandret i denne verden! Men om vi synder, så er vi alltidlike rettferdige, alt p.g.a. Jesu blod!

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/
http://undervisning.janchristensen.net/
http://janchristensen.net/
http://the-heavenly-blog.janchristensen.net/

tirsdag 6. oktober 2015

Nr. 81: Linjene i Esekiel 40-48

Nr. 81:
Linjene i Esekiel 40-48

 
Bildet av det kommende templet under 1000 års riket!

 


Vi møter her i Esekiel kanskje det vanskeligste skrift avsnitte i hele Guds ord å tolke riktig etter min mening. Det er derfor viktig at en behandler disse 8 kapitlene forsiktig og ydmykt.

 

Men det er allikevel viktig at en belyser disse kapitlene, det er en del av Guds ord. Og alt Guds ord har sin hensikt, funksjon og betydning.

 

Hvor skal vi plassere disse kapitlene?

 

Er det noe som gjelder menigheten i dag eller tilhører det fremtiden?

 

At det ikke tilhører menigheten og oss i dag er absolutt sikker.

 

Det tales bl.a. om at presten ikke skal være gift med ei fraskilt og andre moralske og fysiske ting. På grunn av dette og mange andre sider her. Så kan vi være sikker, det angår ikke menigheten og vårt åndelige liv direkte. Det er ikke en åndelig overføring, men et fysisk tempel med bl.a. prester som skal ha en høy moralsk intrigetett. Størrelse og beliggenhet omtales også.

 

Det tales om et tempel som ikke har vært før, det har aldri blitt bygget et så stort tempel i historien før i Jerusalem. Derfor MÅ det høre fremtiden til.

 

Men det vanskeligste her for å tro at det tilhører fremtiden er to ting. Det at det er så stort og opphøyet det er ikke plass til dette i dagens Jerusalem. Dernest det som går på ofringene. Har ikke Jesus avskaffet alle ofringene pga sin sonigsdød?

 

Det første her ”løses” ved at når Jesus kommer tilbake vil det etter Sakarja og andre Profeter skriver, bli et stort jordskjelv som vil gjøre plass til dette da Gud vil både skape plass og det vil ”vokse” frem et fjell som dette templet vil stå på. Jordskjelve vil også forårsake dobbelbekken omtalt i Esekiel 47. Jerusalem vil da bli en elveby. Der ene åra av elva vil gå ned til Middelhavet og den andre åra til Dødehavet som vil pga av dette bli totalt annerledes en i dag. Derfor blir det dobbeltbekken.

 

Vi leser i Esekiel 43. 18 Mannen sa til meg: Menneske, så sier Herren Gud: Disse forskriftene skal en følge den dagen alteret blir gjort i stand; så kan en bære fram brennoffer og stenke blod på det. 19 De levittprestene som er av Sadoks ætt og som trer fram og gjør tjeneste for meg, skal du gi en ung okse til syndoffer, sier Herren Gud. 20 Du skal ta noe av dens blod og stryke det på de fire alterhornene, på de fire hjørnene av avsatsen og på steinkanten omkring. Slik skal du rense alteret og gjøre soning for det. 21 Så skal du ta syndofferoksen, og den skal brennes på det fastsatte sted ved templet, utenfor selve helligdommen.

     22 Neste dagen skal du ta en geitebukk uten lyte til syndoffer. Med den skal de rense alteret for synd slik som de gjorde det med oksen. 23 Når du er ferdig med renselsen, skal du ofre en lytefri ung okse av storfeet og en lytefri vær av småfeet. 24 Du skal føre dem fram for Herren. Prestene skal strø salt på dem og ofre dem som brennoffer til Herren.

     25 I sju dager skal du daglig ofre en bukk som syndoffer. De skal også ofre en ung okse av storfeet og en vær av småfeet, begge uten lyte. 26 I sju dager skal de gjøre soning for alteret, rense det for synd og innvie det. 27 Når disse dagene er til ende, skal prestene den åttende dagen og alltid siden bære fram på alteret brennoffer og måltidsoffer for dere. Og da skal jeg vise dere godvilje, lyder ordet fra Herren Gud.

 

Dette er et meget vanskelig avsnitt når vi ser på NT og spesielt Hebreerbrevet.

 

Men det er to ”løsninger” på dette med ofringer og at det skal være syndoffer.

 

Den ene er at det blir motsatt en i GT og den gamle pakt. I den GT så en frem imot Kristus som skulle sone menneske slektens synd. Under 1000 års riket ser en tilbake.

 

Det kan også være påkrevd ofringer da selv under 1000 år med fred er det dessverre de som unnlater å ta imot Kristus. For de som unnlater å ta imot Kristus, trengs det ofringer hvis en skal få oppleve Messias sine velsignelser og hans nåde. Og være en borger under 1000 års riket. Hebreerbrevet 10.3. Men ofrene er hvert år en påminning om synd. Da er vi kommet inn på NT ”jord” også med Esekiels tempel og ofringene; det er påminnelse om synder. På den måten skal det vekke menneskene opp for at det må og skal komme til han den enste som kan fjerne synden, skylden, dommen og døden; Jesus Kristus!

 

En ting er sikker, store ting av velsignelser og dimensjoner er i ferd med å komme.

 

Jesus sa i Joh.e.1. 45 Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som det står skrevet om i Moseloven og hos profetene: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» 46 «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» 47 Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik!» 48 «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» 49 Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» 50 «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.»

 

Det som Jesus sa til Natanael: «Du skal få se større ting enn dette.»

 

Det gjelder i sannhet også i dag. Men ikke bare Natanael, men oss i dag. Og det gjelder borgerne under 1000 års riket med templet i Jerusalem som ikke må og skal forveksles med det Nye Jerusalem. I det Nye Jerusalem vil det ikke være noe tempel. Det siste templet som vil bli bygget, vil være det største og herligeste som har blitt bygget gjennom hele historien.

 

Det vi har foran oss av bygning av templer. Er det ene og første templet som Jødene vil bygge for å påbegynne de GT ofringen som Antikrist vil sette seg i for å kreve tilbedelse og anerkjennelse.

 

Dernest ”Esekiels” tempel som vil fjerne det første templet gjennom jordskjelvet i Jerusalem når Jesus kommer tilbake som Kongenes Konge og Herrenes Herre.

 

Det større er i ferd med å komme for den som tror på Kristus.

 

mandag 5. oktober 2015

Nr. 80: Gjenopprettelsen av Tempeltjenesten står i motsetning til Hebreerbrevets lære!

Nr. 80:

Gjenopprettelsen av Tempeltjenesten står i motsetning til Hebreerbrevets lære!

Eric Sauer


 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 







 
 
 
 




Nr. 79: Jesus er den kommende Fyrsten under 1000 års riket!

Nr. 79:
Jesus er den kommende Fyrsten under 1000 års riket!

Eric Sauer





 

søndag 4. oktober 2015

Nr. 78: 3. og 4. Verdenskrig vil ikke skje i Ukraina, Syria eller andre steder, men i

Nr. 78:
3. og 4. Verdenskrig vil ikke skje i Ukraina, Syria eller andre steder, men i
Israel der begge angrepene vil være rettet imot Israel!

Dypest sett så var Gulf krigen i 1990 innledningen til det som kommer til å skje. Her er det veldig mye å skrive. Men noen stikkord er at da ble tyngdepunktet av våpen flyttet fra bl.a. Russland og andre steder til Midt-Østen. Og denne krigen var også spesiell, da alle øyne var rettet imot et sted. Hva som skjedde i Irak og Bagdad, kort i fra det gamle Babylon. Jeg har skrevet om 3. og 4. verdenskrig fra mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring. Legger ut noe utdrag her i denne artikkelen, resten kan du lese selv på mine bibelkommentarer som liger på hjemmesiden vår gratis for alle.
Bilde fra Gulf krigen som varte fra 2. august 1990 – til 1. mars 1991

 Gulf War Photobox.jpg

 Med klokken fra øverst: USAF F-15Es, F-16, og en F-15C flyr over brenn kuwaitiske oljebrønner; Britiske soldater fra Staffordshire Regiment i Operation Granby; kameravisning fra en Lockheed AC-130; Highway of Death; M728 Combat Engineer Vehicle

Omtale om den 3. verdenskrig fra mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring 6. 1. I mitt syn så jeg Lammet bryte det første av de sju segl, og jeg hørte et av de fire vesener rope med en røst som torden: «Kom!»

Åpenbaringen er ikke 100 % i kronologisk rekkefølge. Men noe kronologi er det. I det første kapitel møter vi den herliggjorte Jesus. Så er budskapet til sendemenigheten i kap 2-3. Videre er det Johannes opplevelse i himmelen i kap. 4-5. Fra kap. 6 begynner domshandlingen som kulminerer i Haramgeddom slagget i det 16. kap. Videre er dommen over all falsk religion i kap. 17-18.
Fra Kap 19 kommer Jesus frem på arenaen igjen for å nedkjempe Antikrist og hans allierte. Kap 20 om det kommende 1000-årsriket med dommen for den hvite tronen. Så har vi i de to siste kap. 21-22 om det nye Jerusalem og evighets tilstanden.
Men for å forstå Åpenbaringen bedre med hensyn til tids akspekteret. Så vil jeg legge med en tolkning av Daniel 9. 24-27 om lengden på Antikrist regime som vil vare på 7 år.
Daniel 9. 24 Sytti uker er fastsatt
for ditt folk og din hellige by,
til ondskapen har nådd sitt mål
og synden tar slutt.
Da blir skylden strøket ut,
det kommer en evig rettferd,
profetenes syner blir stadfestet,
og Det aller helligste blir salvet.

25 Du skal vite og forstå: Fra den tid det ordet gikk ut at folket fra Jerusalem skulle føres tilbake og byen bygges opp igjen, og til det kommer en som er salvet, en fyrste, skal det gå sju uker. I 62 uker skal byen være gjenreist og bygd opp igjen med gater og vollgraver. Men tidene skal være harde. 26 Etter disse 62 ukene skal den salvede ryddes av veien og ikke mer være til.
Byen og helligdommen skal ødelegges
av hæren til en fyrste som kommer.
Han skal ende sine dager i en flom.
Ødeleggelsen som er fastsatt,
skal vare til krigen er slutt.
27 Én uke gjør han pakten tung for mange,
midt i uken gjør han ende
på slaktoffer og grødeoffer.
På styggedommens vinger
kommer det en som herjer,
helt til ødeleggelsen som er fastsatt,
strømmer ned over ødeleggeren selv.»
Når det gjelder de 70 års uker er hver uke på 7 år. Daniel så i et syn hvor han så engelen Gabriel komme til ham med et budskap. 70 år er tilmålt ditt folk. Hvilket folk? Jo, israelittene. Vi vet jo at Daniel på den tid var bortført til Babylon. Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet fyrste står frem. Dan.9,25. Nehemias fikk det så at han skulle reise til sitt hjemland og bygge opp igjen Jerusalem. Kongen gav ham lov til det. Dette var i år 445 f.kr. Gabriel hadde sagt at det skulle ta først 7 uker som = 49 år for å istandsette byen, og så skulle det gå 62 uker hvor en salvet skulle komme, altså Jesus. 62*7=434år+ 49 år= 483 år med 360 dager i året. Dvs. at når vi deler 483 med 7 får vi 69 uker. Nå legger vi merke til at det var for jødene det gjaldt. Etter at Jesus døde for oss alle, stoppet jødenes tidsregning på 69 årsuker. Nå lever vi i hedningenes tidshusholdning. den har som sagt vart i 2000 år. Når de frelste blir opprykket inn i himmelen, begynner altså den siste årsuken som gjenstår for jødene. Denne årsuken på 1 uke som er 7 år kalles også for den store trengsel. I denne perioden skal Gud konsentrere seg om jødene. På 1 dag skal de bli frelst.
Nøyaktig i den 69 uken, 483 år etter at ordet om Jerusalem skulle oppbygges stod Jesus fram. Det står i Gal 4,4. Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn. Han kom på den rette dag og time

2 Da så jeg en hvit hest, og han som satt på den, hadde en bue. Det ble gitt ham en seierskrans, og med seier drog han ut for å seire.

Her er livsvesnene som står for tronen ivrig opptatt med at Johannes skal få med seg når Jesus bryter det første segl. Mannen her på den hvite hest må ikke forveksles med Jesus som kommer også på en hvit hest i kap. 19.
Vi leser i Daniel 9. 27a Én uke gjør han pakten tung for mange.
Antikrist inngår pakt med og for mange og kommer først ridende inn på verdensarena fra folkehavet og skaper en falsk fred. Derfor er han ridende først på en hvit hest.
Buen i symbolsk språkbruk i forbindelse med mennesket avbilder onde
hensikter og erobringer (Salme 7,12; Jer 49,35).

3 Da Lammet brøt det andre segl, hørte jeg det andre av de fire vesener si: «Kom!»

Er han virkelig den fredsapostelen som han gir seg ut for å være? Eller er dette forløpet til det store Ragnar rokk?
1. Tess. 5. 3 Når de sier: «Fred og ingen fare», da kommer plutselig undergangen over dem, brått som veer over en kvinne som skal føde. Og de skal ikke slippe unna

4 Og det kom fram en annen hest, som var flammende rød. Han som satt på den, fikk makt til å ta freden bort fra jorden, så folk skulle slakte hverandre ned; og det ble gitt ham et stort sverd.

Sakarja. 6. 1. Så løftet jeg øynene igjen og fikk se fire vogner som kom fram mellom to fjell; og fjellene var av kobber. 2 For den første vognen var det røde hester; for den andre vognen var det svarte hester; 3 for den tredje vognen var det hvite hester, og for den fjerde vognen var det flekkete, røde hester. 4 Da tok jeg til orde og spurte engelen som talte med meg: «Hva betyr disse, herre?» 5 Engelen svarte og sa til meg: «Det er himmelens fire vinder, som farer ut etter at de har trådt fram for ham som er herre over hele jorden. 6 Vognen med de svarte hestene drar mot landet i nord, og de hvite følger etter dem. De flekkete drar mot landet i sør.» 7 Da drog de røde ut, og de var ivrige etter å komme av sted for å fare ut over jorden. Da sa han: «Av sted og far ut over jorden!» Så fór de av sted ut over jorden.
Satan operer på flere måter, mens hans dypeste anliggende er krig, pest og død!

5 Da Lammet brøt det tredje segl, hørte jeg det tredje vesen si: «Kom!» Da så jeg en svart hest, og han som satt på den, hadde en vekt i hånden.

Etter krig kommer pest og alt annet negativt, ødeleggende og stygt. Vi kommer nærmer inn på flere aspekter med den store trengsel. Men 1. og 2. verdenskrig blir som kinaputter å regne med hva menneskene har i vente.

6 Og jeg hørte likesom en røst inne blant de fire vesener: «En liter hvete for en daglønn! Tre liter bygg for en daglønn! Men oljen og vinen må du ikke skade.»

Nå kommer alt til å stige og inflasjonen vil sprenge budsjettet til mange familier.
En vil få rasjonering men en vil i begynnelsen klare seg akkurat. Etter Jødisk tenkning så skulle en alltid ha i huset olje og vin og da ville en klare å livberge seg.

7 Da Lammet brøt det fjerde segl, hørte jeg det fjerde vesen rope: «Kom!»

Fremdeles er det ikke slutt. Det har nettopp startet. Hadde ikke Gud grepet inn hadde det gått max ille med menneskeheten.
Matt. 24. 21 For da skal det bli trengsler så store som det aldri har vært fra verdens begynnelse til i dag, og som det heller aldri mer vil bli. 22 Om den tiden ikke ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld skal den tiden forkortes.

8 Da så jeg en gulblek hest. Rytterens navn var Døden, og dødsriket var i hans følge. De fikk makt over fjerdedelen av jorden, så de kunne drepe med sverd, hungersnød og pest, og ved hjelp av jordens villdyr.

Her blir 1\4 av menneskene og da må dette segl sikt på Gog-krigen som skal innlede den første del av den store trengsel.
At dette må forståes symbolsk ligger i teksten. En kan ikke høre et så stort antall, men kun forestille seg. Antallet er så stort at det for Johannes er den desidert største hæren han har hørt. Tjue tusen ganger ti tusen er: 200.000.000
Er tohundremillioner. Antallet kan være langt større som blir drept av Herren og Israel. Gjennom dette slaget blir flere stormakter utradert og veien logger åpen for Antikrist og det gamle Romerriket til å overta fullstendig hersker posisjonen overhele verden.
Disse nasjonene går nedenom og hjem.
Esekiel 38. 3 Så sier Herren Gud: Se, jeg kommer imot deg, Gog, storfyrste over Mesjek og Tubal. 4 Jeg fører deg omkring, og jeg setter kroker i kjevene dine. Så lar jeg deg dra ut med hele din hær, med hester og ryttere, alle sammen i prektige klær, en veldig flokk med store og små skjold, og alle væpnet med sverd. 5 Folk fra Persia, Nubia og Put er med dem; alle sammen har skjold og hjelm. 6 Gomer og alle hans fylkinger, Togarma-folket lengst i nord og alle deres fylkinger, mange folk er med deg.
Først nevnes Russland med sine naboland. Videre Iran, Libya og Etiopia . Og til sist Tyskland (Togarma) som også har sine allierte med seg. Kan det være Sverige og Finland? Lille Norge og Lille Danmark kan bli spart pga vår støtte til Israel? Eller blir vi også med? Jeg vil ikke slå fast noe med sikkerhet!
39. 6 Jeg sender ild mot Magog og mot dem som bor trygt på øyene. De skal få sanne at jeg er Herren.
Dette må være USA, Canada og Storbritannia med sine allierte.
Vi leser om det samme slaget i Daniel.
Daniel 11. 40 I endetiden skal kongen i sør støte sammen med ham, og kongen i nord skal storme fram mot ham med vogner og hestfolk og mange skip. Han drar inn i land etter land og farer over dem som en flom. 41 Han drar inn i det fagre landet, og titusener skal falle. Men disse skal slippe unna hans hånd: Edom og Moab og de fremste av ammonittene. 42 Han rekker hånden ut mot land etter land, og heller ikke Egypt skal gå fri. 43 Han får makt over alle skjulte skatter, gull og sølv og alle kostbarheter i Egypt. Selv libyerne og nubierne må følge ham. 44 Da skal rykter fra øst og fra nord skremme ham, og han drar ut i stor harme for å utrydde mange og vie dem til døden. 45 Han slår opp sitt kongetelt mellom havet og det fagre, hellige fjell. Men så går det mot slutten med ham, og det er ingen som hjelper ham.

9 Da Lammet brøt det femte segl, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt slått i hjel for Guds ords skyld og for det vitnesbyrd de hadde.

Her ser vi at noe klarer styresmaktene og andre å gjøre. Drepe uskyldige og forsvarsløse kristne. Kristendomsforfølgelse og Jødeforfølgelse vil blusse opp som aldri før og spesielt mange troende vil bli drept. Jødene vil for en stor del bli spart.
Jødene har allerede gått igjennom så mye at Gud vil holde sin hånd over dem og de vil bli spart for mye om det også for dem er en trengseltid uten sidestykke.
Jeremias 30. 7 Ja, stor er denne dagen,
dens like finnes ikke.
Det blir en trengselstid for Jakob,
men han skal berges ut av den.
Sakarja 12. 8 Den dagen skal Herren verne dem som bor i Jerusalem. De iblant dem som snubler, skal den dagen være som David, og Davids hus skal være som Gud, som Herrens engel foran dem.

----------------------------------------------------------------------------------------

Omtale om den 4. verdenskrig fra mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring 11. 12 Da hørte de en høy røst fra himmelen som sa til dem: «Stig opp hit!» Og de steg opp til himmelen i en sky, midt for øynene på sine fiender.

Vi drar gjenkjennelse på hvordan Jesus og menigheten ble rykket opp. Også på hvordan Enok ble rykket opp og at hans budskap levde videre etter hans bortrykkelse.
Judas 14 Det var også om dem at Enok, Adams etterkommer i sjuende ledd, profeterte da han sa: «Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall 15 for å holde dom over alle og kreve alle gudløse til regnskap for alle ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle trassige ord de har rettet mot ham, de gudløse syndere.» 16 De er opprørere som klager over sin skjebne, men lever etter sine lyster. De skryter og bruker store ord og smigrer andre når de har fordel av det.
Budskapet lever alltid videre uansett hvordan det går med budbæreren.

13 I samme stund kom det et stort jordskjelv. En tiendedel av byen raste sammen, sju tusen mennesker ble drept, og de som var igjen, ble forferdet og gav himmelens Gud ære.

At det etter dette ble et stort jordskjelv og drepte sju tusen mennesker må også sees biledelig. Virkningen av Guds handlemåte er som et jordskjelv og ringvirkningene av dette blir ikke velsignelse og liv. Men forbannelse og død.
2. Kor. 2. 14 Men Gud være takk, som i Kristus alltid fører oss med i sitt seierstog og gjennom oss sprer kunnskapen om ham som en duft, på hvert et sted. 15 For vi er som en Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt: 16 for dem som går fortapt, en duft av død til død, for dem som blir frelst, en duft av liv til liv.

14 Det annet ve er nå over. Men det tredje ve kommer snart.

Disse ve ropene indikerer at over dette som skjer her under den store trengsel er egentlig ikke Lammets vrede dypest sett. Men at Satan, Antikrist, den Falske Profet og demonene får nærmest fritt spillerom. Det tredje og siste ve kommer inn under Satans nedstigelse fra himmelrommet som står omtalt i neste kapitel.
15 Den sjuende engelen blåste i sin basun. Da hørtes det i himmelen røster som ropte høyt: Herredømmet over verden er tilfalt
vår Herre og hans Salvede, og han skal være konge i all evighet.

Åpenbaringen er ikke i kronologisk rekkefølge 100 %. Her møter vi det som kommer til å skje til slutt under den store trengsel; Jesus seirer til slutt!
Daniel 2. 36 Dette var drømmen, og nå skal vi fortelle kongen hva den betyr. 37 Konge, du kongenes konge, som Gud i himmelen har gitt kongedømmet, makten, kraften og æren! 38 Menneskene, overalt hvor de bor, dyrene på marken og fuglene under himmelen, alle har han gitt i din hånd, og han har satt deg til herre over dem. Det er du som er hodet av gull. 39 Men etter deg skal det oppstå et annet kongerike, ringere enn ditt, og så et tredje rike, av kobber, som skal herske over hele jorden. 40 Siden skal det komme et fjerde rike, sterkt som jern. Likesom jernet slår i stykker og knuser alt, så skal dette riket – som knusende jern – slå i stykker og knuse alle de andre. 41 Føttene og tærne var, som du så, dels av pottemaker-leire, dels av jern. Det betyr at riket skal være delt. Men det skal være noe av jernets styrke i det. Du så jo at jernet var blandet med leire. 42 At tærne på føttene dels var av jern og dels av leire, betyr at riket for en del skal være sterkt, men for en del svakt. 43 Når jernet, som du så, var blandet med leire, betyr det at de skal blande seg ved giftermål. Men de skal likevel ikke holde sammen, like lite som jern kan blande seg med leire. 44 Men på den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne. Det riket skal ikke gå over til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå i evighet. 45 Du så jo at en stein ble revet løs fra fjellet, men ikke av menneskehender, og den knuste jernet, kobberet, leiren, sølvet og gullet. Den store Gud har nå kunngjort kongen det som heretter skal skje. Drømmen er sann, og tydningen er pålitelig.»

16. 12 Den sjette engelen tømte sin skål i Eufrat, den store elven. Vannet i den tørket bort, så det kunne ryddes vei for kongene fra Østen.

Nå må vi ikke ta dette bokstavelig fordi det er biledelig tale. Nå blir det ingen hindringer at ikke Asia kan være med i en storkrig og ikke minst Kina der kommunisten regime rår grunn med jernhånd. At det står kongene fra Østen må også sikte til at Kina har allierte med seg, hvem disse er vet jeg ikke men at Nord Korea og andre nasjoner er blitt innlemmet her er ingen umulig tanke.

13 Da så jeg at det fra drakens gap og fra dyrets gap og fra den falske profetens munn kom ut tre urene ånder, som lignet frosker.

Nå er froskene på ferde. Vi vet hva froskene gjør, de kvekker til hverandre. Og akkurat det gjør de forsjellige nasjonene. De vil alle fjerne Israel en gang for alltid og få lov å tro, tenke og leve som en selv vil.
Det er de som bruker dette ordet til å få det til å være en Satansikk treenighet derfor er det en Guddommelig treenighet.
Slik lyver en for seg selv og andre.
Her tales det om en Satansikk kvartet.
1.) Dragen er Satan
2.) Dyret er Antikrist
3.) den Falske Profet som Paven i Roma er et forbilde på
4.) Froskene er et bilde på den Sataniske og Antikristelig ånd som er virksom også i dag!
Håper du ikke bygger treenighetslæren din på en Sataniskkvartet men det er mulig at det er han som står bak treenighetslæren som er en gammel Egyptisk og Hellenistisk lære.
Her kommer egentlig treenighetslæren i fra:
Den universelle gudinne.
Suvereniteten av den universelle gudinne i den hellenistiske verda kan ikkje berre illustrerast ved den greske Demeter og den egyptiske Isis, men også ved to andre gudinner; den syriske gudinne Atargatis og den frygiske gudinne Cybele.
Atargatis identifiserte grekarane for det meste med Zeus si gemalinne Hera, men ho vart tillagt eigenskapar frå andre gudinner også, som t. d. Athene, Aphrodite, Artemis.
Cybele vart identifisert av grekarane med gudemora Rea og med Demeter, men som ei gudinne i det nære Austen vart ho mest assosiert med Atargatis.
Desse gudinnene visar kor viktig feminiseringa i gudeverda var i hellenismen (ifølge Luther H. Martin), både som universelle modergudinner og som gudinner for dei mange kvinner som deltok i mange ulike mysteriar og kultar. Denne feminisering skulle etterkvart kome til å endre seg.
Å tro på den Katolske treenighetslæren som dessverre de aller fleste protestantiske menigheter og kirker har adoptert er avgudsdyrkeri og brudd imot Guds ord.

14 Dette er demoniske ånder som gjør under og tegn, og de går ut til kongene i hele verden for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges store dag. –

Nå vil alt bygge seg opp imot dette slaget. Satan har i 6000 år prøvd å ødelegge, innfiltrere og forkludre alt som er Gud og hva han står for å virker igjennom.
Men har ikke lykkes og nå tar han skjeen i egne hender og får alle til å angripe Israel. Det som Hitler og Tyskland ikke klarte. Det som mange andre har prøvd på og ikke lykkes med satser han alt på et kort for å gjøre bukt med det folket!

15 «Se, jeg kommer som en tyv. Salig er den som våker, og som vokter sine klær, så han ikke må gå naken og vise sin skam.» –

Nå tales Jesus inn at han kommer som en tyv. Han er ingen tyv men han kommer akkurat når Faderen sier han skal komme.
1. Tess. 5. 1. Men om tider og tidspunkt behøver vi ikke å skrive til dere, brødre. 2 For dere vet godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. 3 Når de sier: «Fred og ingen fare», da kommer plutselig undergangen over dem, brått som veer over en kvinne som skal føde. Og de skal ikke slippe unna. 4 Men dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle overrumple dere som en tyv. 5 For dere er alle lysets barn og dagens barn; vi hører ikke natten eller mørket til. 6 Så la oss da ikke sove som de andre, men våke og være edrue. 7 De som sover, sover om natten, og de som drikker seg fulle, gjør det om natten. 8 Men vi som hører dagen til, la oss være våkne, ha tro og kjærlighet som brynje og håpet om frelse som hjelm. 9 For Gud har ikke bestemt oss til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus. 10 Han døde for oss for at vi, enten vi våker eller sover, skal leve sammen med ham. 11 Derfor må dere oppmuntre og oppbygge hverandre, som dere også gjør.

16 Og de samlet dem på det sted som på hebraisk heter Harmageddon.

Og så skal alt avgjøres her. Verdens videre skjebne og videre vei. Egentlig så kan en til en vis grad si at det Waterloo ble for Napoleon vil dette bli for Satan og Antikrist. Det vil stoppe dem for mer innflytelse og beseglet deres endelikt.
Ennskjønt det ovennevnte sted er det eneste hvor navnet Harmageddon ordrett forekommer, så er Bibelen allikevel rik på kjensgjerninger som peker hen til dette sted.
Harmageddon er sammensatt av Har = berg og Megiddo. Megiddo var en kananitisk stad, beliggende på en høide i Issakars land (Josv. 12: 21 ), men blev allikevel tildelt Manasse stamme (Josv. 17: 11).
Den ligger i den dal som utbrer sig ved Karmels fot og som heter Jisreels slette. Denne slette ligger som en triangel mellem Gilboas berg, Karmel og bergene i nord. Såvel på grunn av sin betydelige utstrekning - omtrent fire mil fra øst til vest og to og en halv mil fra nord til syd - såvel som på grunn av sin beliggenhet, var den utmerket egnet til stridsfelt. Men så har også her de fleste nasjoner under solen kjempet om herredømmet i Vest-Asia og vannet Jisreels enger med sitt blod.
To hærveier fra Damaskus til Egypten gjennemskar sletten. Den ene kom fra Tabor, gikk nedenfor sjøen Merom over Jordan og fortsatte over sletten til Megiddo.
Da Megiddo ligger ved et tilløp til bekken Kison, så blev denne lille bekk kalt "Megiddos vann". Også hele sletten kaltes efter denne stad "Megiddos slette" (2. Krøn. 35: 22). Alt dette viser hvor betydningsfull staden var. "Har" betyr berg, høide, og Harmageddon altså Megiddos høide. Ordet "Megiddo"s rot betyr "nedhugge", "avskjære", "drepe". Sammensetningen med "Har" må følgelig lede oss til den formodning at ordet Harmageddon er noe mer enn et stedsnavn. Uten tvil er dette en betegning på det som har skjedd og fremdeles skal skje på dette sted, nemlig en nedhugning, avskjærelse og tilintetgjørelse fra høiden, fra himmelen, eller også kanskje: Det som er ophøiet skal bli nedstyrtet (smlg. Es. 2: 12 f.).
Denne dobbelte betydning av navnet står også i samklang med beskaffenheten av de begivenheter som skal finne sted ved Harmageddon i forbindelse med folkeverdenens sluttkrise. For, ikke bare skal alt som er stolt og ophøiet her bli nedbøiet, men dette skal nettop skje gjennem et inngrep fra himmelen. Efter noens mening betyr Harmageddon "Slaktning". Den berømte kommentator Vitringa sier: Harmageddon betyr "Ødeleggelsens berg".
Megiddos slette skal altså ennu en gang bli samlingsstedet for jordens hærskarer, og disse skal Herren tilintetgjøre "fra høiden". Derfor må Megiddo på hebraisk kalles Harmageddon, ikke Megiddos slette, men Megiddos høide. Sammensetningen med "Har" peker således både på den strategisk viktige høiden på Jisreels slette og på beskaffenheten av den endelige slaktning som skal finne sted der. Derfor blir Megiddo i ordets dobbelte betydning Harmageddon.
Megiddo har vært skueplassen for mange sammenstøt. Dr. Clarke sier derom: "Denne slette har like fra Farao Nekos og Nebukadnesars tid og like ned til Napoleons felttog til Syria alltid blitt utsett til krigsleir og stridsfelt. Jøder, saracener, korsfarere, egypter, perser, druser, tyrker og mange andre folk har satt op sine krigstelt og latt sine faner fuktes av duggen fra Tabor og Lille Hermon".
Dette er lett forståelig, for Megiddo er møtestedet for de store militærveier som forbinder Mesopotamien og Egypten med hverandre. Stedet er således det strategiske punkt som utgjorde nøkkelen til Palestina. Også i de egyptiske annaler beskrives Megiddo som en stad av stor strategisk betydning, og det sies der, at dens erobring var verd like meget som tusen andre steders. Derfor lot også Salomo Megiddo særskilt befestes (1. Kong. 9: 15).
Megiddo er betydningsfull i strategisk henseende, men ennu mere betydningsfullt er stedet fra Bibelens synspunkt, som det sted hvor Gud skal dømme folkeverdenen.
Her var det Gud på en underfull måte frelste sitt folk fra midjaniterne (Dom. 7), og her fant også det merkverdige møte mellem Sisera og Barak sted (Dom. 5).
Det var ved bekken Kison som profeten Elias lot foreta den store slaktning av Ba'als prester (1. Kong. 18: 40). Her ved Megiddo falt også kong Josias for Farao Nekos hånd. Efter dette nederlag diktet profeten Jeremias en klagesang som skal tjene som et forbillede på den klage som en gang skal høres i Jerusalem (Sak. 12).

"Og Han samlet dem på et sted som på hebraisk heter Harmageddon" (Åpb. 16: 16).
Her skal altså den store dom over folkene finne sted. Men vi må ikke hovedsakelig feste vår oppmerksomhet ved stedets navn, men mere tenke på de begivenheter som skal utspilles her.
Harmageddon blir uten tvil samlingsstedet for de skarer som skal opbydes til striden på den Allmektiges fryktelige domsdag, men ikke engang den vidstrakte Megiddos slette skal strekke til for millionhærene. På samme måte som Megiddo er utstrakt til å gjelde hele Jisreels slette, så skal også Harmageddon strekke sig like bort til Israels berg. Der skal Gogs hærskarer leire sig, og der skal de også falle (Esek 39: 2-4). Og nettop derved blir Megiddo til et Harmageddon.
Den endelige og avgjørende strid skal utkjempes utenfor Jerusalems murer (Sak. 12: 9 og 14: 2) i Josafats dal (Joel 3: 12). Josafat betyr nemlig Herren dømmer, d. v. s. skaffer rett. I Joel 3: 14 kalles dalen også for Dommens dal.
Den Hellige Skrift er meget nøie i bruken av navn. De sier ikke for meget, men heller ikke for lite, og de er av ualmindelig betydning ved utlegningen av Skriften, der hvor de forekommer.
Ved en nærmere undersøkelse av Josafats kamp mot Moabs og Ammons barn (2. Krøn. 20) skal man finne, at denne strid på en vesentlig måte ligner striden ved Harmageddon. All krigskunst nyttet ingen ting i denne strid, den fientlige hær tilintetgjorde sig selv ved at den ene vendte sitt sverd mot den annen. "Og Ammons barn og Moab stod op mot folket på Seirs berg (edomiterne) for å utrydde dem og ødelegge dem, og da de hadde gjort ende på folket fra Seir, hjalp de, den ene mot den annen, til å ødelegge hverandre" (2. Krøn. 20: 23). Det var en gudsdom, en Herrens strid fra høiden.
Vi må legge merke til denne sammenstilling når det i det følgende tales om slaget ved Harmageddon, og vi må ha det klart for øie at striden skal rase rundt Jerusalem, som i virkeligheten er folkets store stormcentrum. Forøvrig skal "striden fra høiden" komme til å rase på en sammenhengende strekning fra syd til nord, fra Bosra blandt Seirs berg i landet Edom til de berg i nord som bekranser Megiddo. Esaias peker på dette i kap. 63, når han sier:
"Hvem er denne som kommer fra Edom, i røde klær fra Bosra, denne der er så prektig i sitt kledebon, kneisende i sin krafts fylde? Mig er det, jeg som taler rettferdighet, som er mektig å frelse. - Hvorfor er ditt kledebon så rødt, og dine klær som dens der treder vinpersen?
- Persekarret har jeg trådt alene, og av folkene var ingen med mig, så trådte jeg dem i min vrede og søndertrampet dem i min harme, da sprøitet deres saft (blod) på mine klær, og hele min kledning fikk jeg besudlet.
For hevnens dag var i mitt hjerte, og mitt gjenløsningsår var kommet."
Sammenligner man dette skriftsted med Es. 34: 1- 6 og Åpb. 14: 19 - 20 får også angivelsen av lengden - 1600 stadier, vel 25 mil - sin utpregede betydning. Måler vi op avstanden fra Bosra til Megiddo, skal vi finne at det nettop er 1600 stadier. Guds ord skal opfylles punktlig!
Det er ikke umulig at vi i en meget nær fremtid vil komme til å få et særskilt lys over Harmageddons fortid. Prof. J. H. Breadsted og andre har nemlig allerede fra år 1925 vært sysselsatt med planer om utgravninger av dets ruiner. Disse utgravninger har nu pågått en lang stund, og man håper der å finne nye kilder for studiet av Israels historie.

17 Den sjuende engelen tømte sin skål ut i luften. Da lød det fra tronen i templet en veldig røst som sa: «Det er skjedd!»

Himmelen har lengtet etter dette oppgjøret. Ja selve skapelsen lengter etter at Gud fullt ut og i alle deler skal være universets hersker og Herre. Men da må mørke, Antikrist og de ugudelige ryddes av veien.
Rom. 8. 21 for det skapte skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få del i den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22 Vi vet at alt som er skapt, stønner og lider som i fødselsveer helt til denne dag.

18 Og det kom lyn og drønn og tordenbrak, og et jordskjelv som det ikke har vært maken til så lenge det har levd mennesker på jorden – så kraftig var det.

Denne hendelsen er Profetert i Sakarja om hvordan Jerusalem vil bli delt og bli en elveby 800 m. over havet.
Det vil gå en elv i fra Middelhavet og opp til Jerusalem og ned i igjen til Jordan og der Dødehavet ligger ut i fra Esekiel 47 og 48.
Også Esekiel profetere om det samme og flere andre av de GT profeter. Og gjenløsningen for Israel og deres antagelse av sin Messias er GT hovedmål i GT lære!
Sakarja 14. Se, det kommer en Herrens dag. Da skal det hærfang som er ført bort fra deg, bli skiftet ut hos deg.
2 Jeg vil samle alle folkeslag til krig mot Jerusalem. Byen skal bli tatt, husene bli plyndret og kvinnene voldtatt. Halve byen må gå i landflyktighet, men resten av folket skal ikke utryddes fra byen.
3 Herren selv skal dra ut og stride mot disse folkene som på stridens dag, den dagen han gikk til kamp. 4 Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger rett øst for Jerusalem. Og Oljeberget skal dele seg i to fra øst til vest, så det danner seg en bred dal. Den ene halvparten av fjellet trekker seg mot nord og den andre mot sør. 5 Dalen ved mitt fjell skal fylles, for dalen mellom fjellene skal nå like til Asal. Og dere skal flykte som dere flyktet for jordskjelvet i de dager Ussia var konge i Juda. Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige være med ham.
6 Den dagen skal det skje at lyset forsvinner, og de herlige himmellysene slokner. 7 Så skal det bli en eneste dag – Herren kjenner den – og ikke dag som veksler med natt; ved kveldstid skal det være lyst. 8 Den dagen skal det skje at det renner levende vann ut fra Jerusalem, den ene halvpart til havet i øst, den andre halvpart til havet i vest. Slik skal det være både sommer og vinter.
9 Da skal Herren være konge over hele jorden. Den dagen skal Herren være én og hans navn det eneste.
10 Hele landet skal bli som Araba-sletten, fra Geba til Rimmon, sør for Jerusalem. Men byen skal ligge høyt på sitt sted, fra Benjamin-porten til det stedet der den gamle porten var, til Hjørneporten og Hananel-tårnet, helt til kongens vinpresser. 11 Der skal det bo folk. Det skal ikke være noen bannlysing mer. Jerusalem skal ligge trygt.
12 Dette er den plage som Herren vil la ramme alle folk som går til strid mot Jerusalem:
Kjøttet skal råtne på dem
mens de ennå står på føttene.
Øynene skal råtne i sine huler,
og tungen råtne i munnen på dem.
13 Den dagen skal det skje at Herren lar det komme en stor forvirring over dem, så de farer på hverandre og løfter hånd mot hverandre. 14 Ja, Juda skal stride mot Jerusalem. Og rikdommen fra alle folkeslagene rundt omkring skal bli samlet inn, gull og sølv og klær i store mengder. 15 En slik plage skal også ramme hestene, muldyrene, kamelene, eslene og alle andre dyr som er i leirene deres.

19 Den store byen ble kløvd i tre deler, og folkenes byer raste sammen. Gud husket på det store Babylon, så det fikk overrakt begeret med hans harmes og vredes vin.

I Sakarja står det om en todeling men her i Åpenbaringen om en tredeling. Med det menes enkelt at den ene delen som sprekken når vil ikke føre vann med seg. Topografien i Jerusalem vil bli helt annerledes og sikker også over store deler over Israel.

20 Hver øy vek bort, og fjellene forsvant.

At hver øy vek bort og fjellene forsvant må også forståes biledelig. Alt vil bli åpenbart den dagen Jesus kommer igjen ved Harmageddon og alle vil måtte svare for sine liv. Les f. eks Matt. 25 og flere andre skriftavsnitt.
Judas 14 Det var også om dem at Enok, Adams etterkommer i sjuende ledd, profeterte da han sa: «Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall 15 for å holde dom over alle og kreve alle gudløse til regnskap for alle ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle trassige ord de har rettet mot ham, de gudløse syndere.» 16 De er opprørere som klager over sin skjebne, men lever etter sine lyster. De skryter og bruker store ord og smigrer andre når de har fordel av det.

21 Og fra himmelen falt svære hagl på hundre pund over menneskene. Men de spottet Gud for den plage som haglet var, for plagen var fryktelig.
                             
Det vil skje tegn i naturen og i himmel legemene. Når vi leser bl.a. Jesaja 24 er alt blitt unormalt og nå skal alt bli normalt og jorden og menneskene skal få oppleve den velsignelsen og lykke det er å tro på Gud og følge hans forordninger fullt ut. Slik jeg ser Jesaja så vil polene bytte plass og forårsake en katastrofe!
Matt. 24. 29 Så snart denne trengselstiden er over, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes. 30 Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet. 31 Når basunen lyder, skal han sende ut sine engler, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelens ene ende til den andre.

Sluttkommentar:

Alt dette vi nå skjer rundt omkring er som rier på en fødende kvinne. De tar i, litt her og der. Men sluttkrigene vil ikke skje i Europa, Afrika, Australia, Asia eller Australia. Men i Midt-Østen, nærmere bestemt i Israel.