tirsdag 3. desember 2019

Nr. 129: Guds plan for Israel og menigheten!


Nr. 129:
Guds plan for Israel og menigheten!

Skribent og artikkelforfatter til denne artikkelen Ivar Haugsbakk.
Artikkelforfatter hevder at Herren selv skal fri oss fra denne kommende vreden som er utførlig beskrevet i Åpenbaringsboken, denne vreden som blir utøst fra himmelen før Herrens gjenkomst til Oljeberget.
Illustrasjonsbilde av en skadet person, da skriften sier at det vil bli få mennesker igjen i Jesaja boken og flere andre steder.
Jesaja 24. 3 Tømmes, ja tømmes skal jorden og plyndres, ja plyndres; for Herren har talt dette ord.  4 Jorden sørger og visner bort; jorderike sykner og visner bort; de ypperste av dem som bor på jorden, sykner bort.  5 Og jorden er vanhelliget under dem som bor på den; for de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakt.  6 Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bøte; derfor brenner jordboerne, og det blir bare få mennesker igjen.
19 Jorden brister, ja, den brister; jorden revner, ja, den revner; jorden rystes, ja, den rystes. 20 Jorden skal rave som den drukne og svinges hit og dit som en hengekøi, og dens misgjerning skal gynge på den, og den skal falle og ikke reise sig mere. 21 På den tid skal Herren hjemsøke himmelens hær i det høie og jordens konger nede på jorden; 22 og de skal samles sammen som fanger i hulen og settes fast i fengslet, og langt om lenge skal de få sin straff.



Bibelen består for en stor del av jødiske bøker, og om hvordan Gud har handlet og vil handle med dette sitt utvalgte jordiske folk - Israel.

Frelsen kommer fra jødene, sa Jesus, og dette må vi forstå rekkevidden av for å forstå hva Bibelen har å fortelle oss om vår plass i Guds plan for å frelse menneskeheten. Forståelsen av Bibelens budskap om endetiden blir umulig dersom vi ikke tar hensyn til de helt grunnleggende forutsetninger som er nedtegnet i Det gamle testamentet. ”Kirken” har hatt en lei tendens til å tenke, tro, påstå og lære at den har overtatt Israels plass som Guds utvalgte folk. En slik grunnleggende misforståelse, og derav forutinntatthet har dessverre preget forkynnelsen opp gjennom århundrene. Her trengs det en grundig opprydning, og det jeg skriver i denne boken er forhåpentligvis et bidrag i så måte.

”For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmelighet – for at dere ikke skal tykkes dere selv kloke - at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn, og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob/Israel,og når jeg tar bort deres synder, da er dette min pakt med dem.” (Rom 11:25-27)
En hemmelighet om at først hedningene og deretter Israel, står det. Og hva betyr det så at ”fylden av hedningene er kommet inn”? Her taler Paulus inspirert av Gud, og Gud viser seg som en dispensasjonalist – veien for Israels frelse er ikke den samme som for hedningene. Dette er ikke i konflikt med Bibelen for øvrig, for Herrens Jesu Kristi bortrykkelse av menighetens sjeler og hans gjenkomst for å frelse Israels kjød er jo ikke samme sak. Vi må skille det himmelske fra det jordiske, både når det gjelder Guds løfter og de profetiene som har med disse ting å gjøre.

Hva er Herrens vrede, og når starter og avsluttes den?

”og de sier til fjellene og hamrene: Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede! For deres vredes store dag er kommet, og hvem kan holde stand?” (Åp 6:16-17). Vi leser at Herrens vrede starter allerede i Åpenbaringsbokens sjette kapittel, ved åpningen av det sjette seglet. Gud starter denne sin vrede med å sende et stort ødeleggende jordskjelv som gir mennesker over hele verden en stor redsel. Men dette er bare begynnelsen av hva Gud sender over en ugudelig verden. Denne vreden er som en firetrinns rakett: Først åpner Lammet seglene på denne bokrullen, som er hans skjøte på jorden – dette skjøtet som Han vant tilbake på korset på Golgata.
Når Lammet har åpnet alle seglene, blir det stillhet i himmelen omkring en halv time (Åp 8:1), før Herrens vrede for alvor bryter løs med de 7 domsbasunene, de 7 tordener og de 7 vredesskåler. ”For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet.” (Rom 1:18) Dette er altså en verdensomspennende vrede, som ikke er forbeholdt Antikrist og hans nære krets. Og i Åp 15:1 leser vi at Guds vrede fullbyrdes med de siste syv plager – de syv vredesskålene. Noen påstår feilaktig at vreden kommer etter trengselstiden og etter Jesu gjenkomst, men disse bibelverset viser at den påstanden feil. Guds vrede både starter og fullbyrdes i trengselstiden, slik Skriften forteller oss.

Noen påstår at menigheten skal være på jorden i denne tiden med trengsel og vrede, men vi har Paulus åpenbarte ord for at dette skremmende scenario ikke er for menigheten. ”at dere ikke så snart må la dere drive fra vett og sans eller la dere skremme, hverken ved noen ånd eller ved noen tale eller ved noe brev, likesom det skulle være fra oss, som om Herrens dag stod for døren.” (2 Tess 2:2) Skal vi i dag gå i den samme fella, og la oss skremme av de som i dag kommer med den samme påstanden – at Herrens vredes dag står for døren? Nei, absolutt ikke, for vi har Paulus åpenbarte ord om at det er noe annet vi skal vente på: ”og vente på hans Sønn fra himlene som han oppvakte fra de døde, Jesus, han som frir oss fra den kommende vrede” (1 Tess 1:10), og ”for Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus.” (1 Tess 5:9) Det er  Kristus vi skal forberede oss til og vente på.

Her står det at Herren selv skal fri oss fra denne kommende vreden som er utførlig beskrevet i Åpenbaringsboken, denne vreden som blir utøst fra himmelen før Herrens gjenkomst til Oljeberget. Paulus har jo også beskrevet hvordan vi skal fris fra denne vreden, nemlig at Herren selv i egen person skal stige ned i lufthimmelen og at vi skal bli opprykket i skyer (det vil si i mengder) opp til ham, etter å ha fått herlighetslegemer med adgang til de himmelske sfærer. (1 Tess 4:15-18) Det er ikke engler som skal samle oss inn, slik noen påstår, med henvisning til Matt 24:31, for den innsamlingen gjelder ikke frelste herlighetslegemer, men kjød (Matt 24:22) – kjød, som skal befolke det kommende fredsriket/tusenårsriket - ”Riket for Israel” (Apg 1:6). Hvis det var slik at opprykkelsen og gjenkomsten var en og samme sak, hvordan rimer dette med hva Paulus sier i Rom 11:25-26, først hedningene og så Israel?

Vi må tro på hva Jesus sier om 1) sitt oppdrag: ”Jeg er ikke utsendt til andre enn til de fortapte får av Israels hus” (Matt 15:24), og 2) hans misjonsbefaling: ”Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem: Gå ikke ut på veien til hedningene, og gå ikke inn i noen av samaritanenes byer, men gå heller til de fortapte får av Israels hus!” (Matt 10:5-6). Da er naturligvis Jesu endetidstale i Matteus kapittel 24 og 25, før hans død på korset, talt til hans kjødelige jødiske brødre. Og 3) dette bekrefter også Paulus i Rom 11:25 ”at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn.”

De som ikke ser, eller overser, at veien til frelse for jøder og menigheten (av jøder og hedninger) er forskjellig, slik Paulus skriver i Rom 11:25-26 - de vil heller aldri forstå at opprykkelsen og gjenkomsten er to ulike hendelser med helt ulik hensikt. Frelse av sjeler (1 Tess 4:17 og 1 Kor 15:52) og frelse av kjød (Matt 24:22) er åpenbart som vesensforskjellige, og med ulike hensikter. Frelse av sjeler er for den himmelske skare, og frelse av kjød er for å befolke den jordiske riket for Israel. Dette er verken samme, eller samtidige hendelser. De som taler mot denne dispensasjonalisme må komme med en bibelsk fundert forklaring på hvorfor de påstår at Gud samtidig arrangerer opprykkelsen ved å hente menigheten bestående av Kristus bekjennende hedninger og jøder til himmelen, samtidig som han ved sin gjenkomst lar brorparten av jødene bli igjen på jorden for å befolke det kommende tusenåsriket.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar