søndag 25. september 2016

Nr. 103: DEN ENDELGE DOM!

Nr. 103:
DEN ENDELGE DOM!

Av Svein Marøy

Artikkelforfatteren tar oss med inn i hva Gud selv sier, ikke hva kirkefedrene og andre som vet bedre enn Gud hva han sier om menneskene som forkaster hans frelsestilbud i Kristus Jesus.
For meg så står det meget klart hva Gud kommer til å gjøre med de som ikke finnes verdige ham.
Det er etter dom, en tilintelsgjørelsen av de vantro og ugudelige!


At mennesker er født med en udødelig sjel, tar de troende som en selvfølge. Man hører det så ofte i forkynnelsen, at man skulle tro at dette var grundig stadfestet i Bibelen. Sannheten er imidlertid en annen. Ordet sjel står nevnt flere hundre ganger i Bibelen. Men ikke et eneste sted står det at mennesket har en udødelig sjel. At mennesket er født med en udødelig sjel, kommer ikke fra Bibelen, men har sitt utspring i greske filosofi. Det var filosofene Platon og Sokrates som hevdet at mennesket hadde en udødelig sjel.

På et eller annet tidspunkt før år 500 ble læren om sjelens udødelighet en viktig del av den kristne tro
I 1. Tim 6,16 står det: ”han som alene har udødelighet, som bor i et lys som ingen kan komme til.” Her står det virkelig at det kun er Gud som har udødelighet, og man bør jo tro det som står skrevet.

Når det gjelder mennesker, så har vi ikke en udødelig sjel, men vi kan bli delaktig i udødelighet ved å motta troen på Jesus Kristus. I 2. Tim. 1,10 står det: ”Nå er denne nåde blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbarelse. Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet.” (Jeg gjør oppmerksom på at grunntekstens ord ”aftharsia” også betyr udødelighet.) I 1. Kor. 15, 53-54 står det: ”For dette forgjengelige skal bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige bli ikledd udødelighet. Og når dette forgjengelige er ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er ikledd udødelighet, da oppfylles det ord som er skrevet: Døden er oppslukt til seier.

Adam og Eva hadde udødelighet i Paradis så lenge de spiste av livets tre. Etter at de hadde syndet, kom død, lidelse, sorg, smerte og slit inn i deres hverdag. En helt ny situasjon hadde oppstått, og Gud var nå engstelig for at de fortsatt skulle ha tilgang til livets tre. Derfor sa Gud: ”Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt; Bare han nå ikke rekker ut sin hånd og tar også av livsens tre og lever til evig tid.” For å forhindre dette, forviste Gud dem fra Edens hage, samtidig som han sendte engler ut for å passe på at ingen fikk tilgang til livets tre.

Dette var en barmhjertighetshandling mot oss mennesker, for Gud så at ingen ville være tjent med å leve evig med de smerter og lidelser som kom inn i våres liv med syndefallet. Samtidig lovet Gud å gi oss en ny mulighet til å leve i harmoni med Gud og skaperverket. Gud ville en dag sende sin egen sønn, Jesus Kristus, for å sone syndefallet. Jesus skulle nå få den samme funksjon som livets tre. Likesom Adam og Eva hadde udødelighet så lenge de spiste av livets tre, således kan man i dag oppnå udødelighet ved å tro på Jesus Kristus og de ord han har talt. Dersom vi mottar et liv som er udødelig, er det jo selvsagt av uvurderlig betydning at dette er et godt og harmonisk liv. Om dette kan vi lese de majestetiske ordene i Johs. Åpb. 21: Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud prydet for sin brudgom. Og jeg hørt en høy røst fra tronen si: Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer, for de første ting er veket bort.” I det nye univers som Gud en dag skal skape, skal alt være rent. Det skal ikke være slik at det et sted skal være jubel, glede, kjærlighet og trygghet, mens det et annet sted skal være pine og smerte som skal vare gjennom alle tider.  Å få være med på dette som står beskrevet i Johs. Åpb burde være mer enn god nok motivasjon til å holde fast ved troen.

I vårt språk brukes ofte ordet evig, men i de sammenhenger ordet blir brukt, er det sjelden vi tenker på en tid uten ende. F. eks. Vi kan ha ventet på en buss som er ½ forsinket. Da kan vi utbryte: ”Nå har jeg ventet på bussen en evighet,” eller: ”Jeg orker ikke å stå her i all evighet og vente på bussen.”  For å beskrive en begrenset tid under smerte, bruker man ofte ordet evig. En tannlegepasient kan si: ”Behandlinga tok ca. 20 minutter, men det var så smertefullt at jeg følte at det tok en hel evighet før arbeidet var gjort.

Når vi snakker om isbreer, bruker vi ofte ordene Den evige snø. Vi tenker ikke da på at snøen skal ligge der i milliarder av år. Snøen ligger der fra generasjon til generasjon, og derfor er det naturlig å bruke ordet evig. Videre kan man si om en salme eller tale: Den var evig lang. Vi hører ofte noen sier ”Det hendte for en evighet siden. Når noen sier: Aldri i evighet,” er ofte betydningen: Så lenge jeg lever.

Ordet evig kan også brukes i overført betydning, og i slike tilfeller har ikke ordet noe med tid å gjøre. Vi kan si: ”Du har evig rett. Dette menes: Du har absolutt og fullstendig rett.  Andre ganger sier man: ”Slutt med det evige gnålet ditt.” og meningen er det stadige og ustanselige gnålet.

I Bibelen brukes ordet evig (Gresk aion, hebr. olam) på samme måte som i norsk dagligtale. I G.T. finner vi lover, pakter, ofringer og seremonielle handlinger av mange slag som hadde sin tid inntil Kristus, men som da skulle opphøre. Likevel står det ofte om disse lover: Dette skal være en evig lov. Ordet evig står her som en forsterkning og betyr at det skal være en absolutt og ufravikelig lov, men slett ikke en lov som skulle gjelde en tid uten ende. Dersom man tar seg tid til å slå opp på ordet evig, vil man bli overrasket over hvor ofte ordet brukes uten at det kan forbindes med en tid uten ende. F. eks. Habakkuk 3,16. ”de evige fjell sprenges i stykker.” Meningen her er tydelig. Evig står her for mektige, store. Hadde ordet evig stått for absolutt evigvarende, da kunne de ikke sprenges i stykker.

Grunnen til at jeg skriver dette, er for at man ikke ut fra ordet evig kan fastslå at en pine eller straff i fortapelsen skal vare uten ende. I Matt 25,46 står det; Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.” (At man oversetter ordet kolasim med pine er feil. Det vet oversetterne bedre enn meg, og jeg har all grunn til å tro at ordet pine er brukt for at det straks blir lettere å forsvare læren om en endeløs pine) Så blir det sagt at når det evige liv skal vare uendelig, så må også straffen, vare i det uendelige. Argumentasjonen er helt feil. Dette skriftstedet sier ingen ting om hvor lenge straffen eller livet i himmelen skal vare.  I Johs. 17,3 står det: ”og dette er det evige liv at de kjenner deg, den enste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.” Her får vi altså betydningen av ordet ”evig liv.” Evig liv står altså for et fullkomment, trygt og harmonisk liv, og det er å kjenne Gud og hans sønn Jesus. På samme måte er det med straff. Evig straff står for den totale, absolutte, rettferdige og innapellable straff, og en dødsstraff kan absolutt være en evig straff.

Uttrykk som ”all evighet” kan heller ikke oppfattes som en tid uten ende i alle situasjoner. I salme 104,5 står det om jorden at ”den skal ikke rokkes i all evighet.” Dersom uttrykke ”all evighet” står for absolutt evigvarende, ville dette skriftstedet komme i konflikt med andre bibelvers. Jesus sa: ”Himmel og jord skal forgå.” I 2. Pet. 3,10 står det: ”og himmellegemene skal komme i brann og oppløses, og jorden og tingene på den skal brenne opp.” Og videre i Johs. Åpb. 20.11. ”Og jeg så en hvit trone, og han som satt på den, og for hans åsyn vek jorden og himmelen bort, og det ble ikke funnet sted for den.”
Utrykket all evighet i Salme 104,5 står for en lang tid, som dog er begrenset.  I Johs. Åpb. 14, 10-11 står det: ”da skal han også drikke av Guds vredesvin, som er skjenket i hans harmes beger, og han skal pines med ilde og svovel for de hellige og englers og Lammets øyne, og røken av deres pine stiger opp i all evighet, og de har ikke hvile dag eller natt de som tilber dyret og dets billede, og hver den som tar dets merke.”  Johs. Åpb. 20, 10: ”Og djevelen, som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor og dyret og den falske profet var, og de skal pine dag og natt i all evighet.”  Her ser man to steder hvor uttrykket all evighet forekommer. Men nå har vi jo sett at all evighet ikke betyr en tid uten ende i Salme 104. På samme måte som i Salme 104 står også her uttrykket all evighet for en begrenset tid. Ser en nærmere på kapittel 14 i sammenheng, så er det sannsynligvis ikke snakk om fortapelsen i det hele tatt.
Her skriver Johannes om de store trengsler som en dag skal komme over jorden. Jesus sa ved en anledning.” For da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nu, og heller ikke skal bli. Og ble ikke de dager forkortet, da ble intet kjød frelst, men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.” I denne perioden vil trengslene, katastrofene og menneskets ondskap komme over dem uavlatelig, og de som opplever dette, vil nok føle at denne elendigheten aldri tar slutt og at dette vil pågå i all evighet. Men de som kjenner det profetiske ord, vet at disse trengsler en dag tar slutt. En av grunnene til at jeg kan tolke dette slik, er at det står: «dag og natt i all evighet». Men Bibelen sier jo andre steder at sol, måne, dag og natt skal opphøre. Når det står at de skal pines foran lammets øyne, så er det naturlig å tolke dette som om Jesus følger nøye med på det som skjer. Han vet at alt liv på jorden er i fare, og Jesus vil nå passe på og forhindre at jorden blir fullstendig ødelagt.

I Matt 13 spurte disiplene Jesus om han kunne tyde lignelsen om såmannen. Jesus svarte: «Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen. Åkeren er verden. Det gode kornet er rikets barn. Ugresset er den ondes barn. Fienden som sådde det, er djevelen. Høsten er enden på denne tidsalder. Høstfolkene er englene. Likesom ugresset blir sanket sammen og oppbrent med ild, slik skal det gå ved enden på denne tidsalder.” Disse ordene er svært så tydelige. På samme måte som ugresset blir brent opp med ild og tilintetgjort, slik skal de som ikke vil tro bli brent opp og tilintetgjort. Hadde det vært slik at de ugudelige skulle brennes i all evighet, kunne ikke Jesus ha sammenlignet dem med ugress, men med noe som ikke lot seg brenne opp med ild.

Vi hører så ofte at vi må tro det som står i Bibelen. Jeg vil derfor utfordre artikkelens lesere: Tror dere på Jesus når han sier: «Likesom ugresset blir sanket sammen og oppbrent med ild, slik skal det gå ved enden på denne tidsalder”? Eller er det slik at troen på en endeløs pine sitter så fast at dere sier: «Jesus, du tar feil. Vi kan ikke tro på deg når du taler stikk i strid med vår lutherske bekjennelse. Vår bekjennelse sier jo alltid det som er riktig, så her innfører du faktisk en falsk lære.”

At de ugudelige skal bli brent opp og tilintetgjort står mange steder i Bibelen. Jeg skal bare nevne noen. Mal. 4: «For se, dagen kommer, brennende som en ovn; da skal alle overmodige og hver den som lever ugudelig være som halm.  Og dagen som kommer, skal sette dem i brann, sier Herre, hærskarenes Gud, så den ikke levner dem rot eller gren.” Og i v. 3: «og I skal trå ned de ugudelige, for de skal være som aske under eders fotsåler.” Det burde ikke være tvil om at her tales det om dommens dag. Dersom læren om en endeløs pine hadde vært riktig, kunne ikke Malakias ha skrevet slik han her gjør.

Salme 37,20: ”For de ugudelige skal gå til grunne og Herrens fiender om engens blomsterskrud; de skal forsvinne, som røk skal de forsvinne. V. 3: ”men overtrederne skal tilintetgjøres alle sammen, de ugudeliges fremtid avskjæres.” Es. 5,4: ”Derfor, som ilden fortærer halm, og høy synker sammen i luen, så skal deres rot råtne, og deres blomst fare opp som støv: for de har forkastet Herrens hærskarenes lov og foraktet Israels Helliges ord.”

Når Jesus i Matt 13 taler om at de ugudelige skal kastes i en ildovn, finner vi dette igjen i Johs. Åpb., men da brukes ordene ildsjøen og den annen død. Og djevelen og alle onde mennesker blir kastet i ildsjøen. Åpb. 20,13-15: ”Og havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket gav tilbake de døde som var i dem: og de blev dømt, enhver etter sine gjerninger. Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen. Og hvis noen ikke fantes oppskrevet i livsens bok, da blev han kastet i ildsjøen.” Jeg synes det er merkelig at et så presist ord som ”den annen død,” blir borttolket til å bli en pine uten ende. Alle mennesker må gå gjennom den første død, som er vårt legemets død. Den annen død, er sjelens død, og denne er det bare de onde som får oppleve.

Grunntekstens ord ”apollymi” er oversatt med å gå fortapt, fortapelse. Men ordet er også oversatt med: miste livet, omkomme, drepe, avlive, gjøre ende på, gå under, gå til grunne, forgjengelig, tilintetgjøres osv. Dette er det som skjer på dommens dag, De ugudelige skal tilintetgjøres, gå til grunne, ødelegges, osv. Så når det i Johs. 3,16 står ”ikke skal fortapes,” så kunne det like gjerne ha stått: ikke skal tilintetgjøres. Personlig mener jeg at fortapes er en grei oversettelse, men det blir helt feil å tolke fortapelse til å bli en pine uten ende.

Dagsavisa Dagen hadde for mange år siden en leder hvor læren om endeløs pine ble forsvart.  Som bevis ble sitert fra Markus 9,43-48. Her står det om ”uslukkelige ild, ”ilden som ikke slukkes” og ”ormen som ikke dør.” Men hva er en uslukkelig ild. Når et hus brenner så hardt at det ikke er mulig å slukke flammene, kan man godt si at huset brant opp med en uslukkelig ild. Men selvsagt, når huset er oppbrent, så slukker huset av seg selv. Det er nå en gang ildens oppgave å brenne opp det som er brennbart. Vi har et lignende eksempel i Matt 3,12. Der står det at han (Kristus) skal rense sin treskeplass og samle hveten i låven mens agnene skal han brenne opp med en uslukkelig ild. Her står det tydelig at agnene skal brenne opp. Uslukkelig ild må derfor bety at ingen skal kunne slukke ilden før den har gjort sin gjerning.  

I Markus 9 virker ormen sammen med ilden. Ormen dør ikke før den har hjort ende på de ugudelige. I Esaias  51,7-8 leser vi: Frykt ikke menneskers hån, og reddes ikke for deres spottende ord. For møll skal fortære dem som et klesplagg, og makk skal fortære dem som ull,” Her ser vi at møll og makk brukes som bilde på hvorledes de ugudelige skal tilintetgjøres. I Markus 9 har ormen den samme oppgave som møll og mark i Esaias 51

Jesus brukte ofte ordet helvete om dommens dag. Helvete er oversatt fra ordet Gehenna, det greske ordet for det hebraiske Gehinnom. Dette er et stedsnavn og betyr Himmons dal. Dette sted ligger tett inntil murene rundt det gamle Jerusalem. På Jesu tid ble søppel fra Jerusalem, selvdøde dyr og muligens også likene av forbrytere kastet i denne dalen og brent. Det var altså en tilintetgjørelsens dal. Vi vet hvordan det gikk med søppelet som ble kastet i Gehenna. Det ble kastet dit for at det skulle brennes opp og tilintetgjøres. Derfor var det nærliggende for Jesus å bruke Gehenna som et bilde på hvordan det skal gå med de ugudelige på dommens dag.

Jesus brukte ofte billedspråk for å få fram sitt budskap. For å få fram kjærlighetens evangelium, brukte han ordene brud og brudgom. For at dette bildet skal fungere, er det to viktige forutsetninger som må oppfylles. Kjærligheten må være gjensidig, og bruden må ha valgt å si ja til sin brudgom av egen fri vilje.  Dette er et bilde som viser hvor feil forkynnelsen om en endeløs pine er. Jeg fortsetter å bruke bildet, og forkynnelsen til enkelte forkynnere blir da slik: En mann møter en kvinne og får henne inderlig kjær. Han uttrykker sin kjærlighet til henne og sier at han ønsker av hele sitt hjerte å leve sammen med henne i gode og vonde dager. Så sier han dette. -Jeg vet at du kan få et godt liv sammen med meg. Men dersom du sier nei til mitt tilbud, så skal du vite at jeg har makt til å kaste deg i fengsel og torturere og pine deg, og du vil aldri komme vekk fra min hevn. Så pass nå på at du velger riktig.”

Når man leser Bibelen, så er det viktig at man leser den med et åpent sinn og med et oppriktig ønske om å finne de sannheter som finnes der. Vi kan ikke, som disiplene, spørre Jesus direkte og ansikt til ansikt dersom det er noe vi lurer på. Men Jesus lovet Den Hellige Ånd til å hjelpe oss med forståelsen av Bibelens budskap. Dersom vi ikke er oppriktige i vår søken etter sannheten, hjelper det lite om vi kan Bibelen på rams. Man kan fort komme i den samme situasjon som de skriftlærde på Jesus tid var i. Og Jesus var ikke nådig mot dem. ”Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft,” og  ”Dere ransaker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og disse er det som vitner om meg. Men dere vil ikke komme til meg for å få liv.” Det er ikke så rart at de skriftlærde ble provosert av Jesu ord. De tålte ikke at Jesus, en ulærd snekkersønn, skulle korrigere dem, de som hele dagen studerte skriftene.

Jeg vet at Gud hater læren om en endeløs pine, fordi denne lære forteller oss løgner om Gud.  Gud har ingen interesse av å opprettholde liv med smertefull pine bare for at han skal få sin hevn. Jesus kom for at vi skulle ha liv, ja overflod av liv. Men det er nå engang et faktum at mange mennesker ikke bryr seg om dette, og at de heller ikke bryr seg om rettferdighet, sannhet og godhet. Da har ikke Gud noen annen mulighet enn å gjøre slutt på deres liv. 

Har i denne artikkel etter beste evne fortalt sannheten om det som skjer på dommens deg. 
Så får den enkelte avgjøre om han vil tro på sannhetens frigjørende ord, eller slik Gud selv sier det er!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar