Nr. 87: Misjonsbefalingen om å døpe i tre benevnelser, eller titler slår fullstendig «benene» under på å tro på en TriadeGud!

Nr.  87:

Misjonsbefalingen om å døpe i tre benevnelser, eller titler slår fullstendig «benene» under på å tro på en TriadeGud!

Bilde fra dåp, skal vi følge de første kristne, så døper vi i Jesu navn, ikke i tre benevnelser eller tre titler. 

Matt. 28. 18 Og Jesus trådte frem, talte til dem og sa: Mig er gitt all makt i himmel og på jord; 19 gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet I døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, 20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder. Og se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende!

Arne Jordly sin oversettelse som stemmer med grunnteksten: Gå derfor ut og undervis alle folkeslag. Døp dem i min Fars, Sønnens og Den hellige ånds navn, og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere.

Det er absurd å døpe noen i tre benevnelser eller tre titler, men i navnet som Gud operer i, det døpte de første kristne. De fulgte «ikke» Jesu ordrer slik noen ser det, da de døpte mennesker i Jesu navn. Men det er ikke tilfelle, de skjønte at det var i Jesu navn som de skulle døpe, for det var navnet.

Her er de eksemplene i skriften som er gjengitt som de første kristne døpte:

Ap.gj.2.38. Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.

Ap.gj.10. 48.Så bød han at de skulle døpes i Jesu Kristi navn. Etterpå ba de ham bli hos dem noen dager.

Ap.gj.19.5. Etter å ha hørt dette, lot de seg døpe til Herren Jesu navn.

At de første kristne og at dåpen gjelder første etter at en er kommet til tro finner en klart ut av når en går til kilden vår; Guds ord.

Det står i Markus 16.16 Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt.

Først så tro, dernest dåp med full neddykkelse.

Vi er døpt til Kristus. Det er hoved essensen med dåpen. At den veien Jesus gikk symboliserer vi med å la oss døpe. Da om vi er døpt på en til dels feilaktig måte. Så har vi ikke tapt det viktigste; å være døpt til Kristus. Hans død, begravelse og oppstandelse. Rom.6.4. Vi blev altså begravet med ham ved dåpen til døden, forat likesom Kristus blev opreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt levnet.  5 For er vi blitt forenet med ham ved likheten med hans død, så skal vi også bli det ved likheten med hans opstandelse.

Det at vi i dåpen symboliserer at vi går inn i det samme livet som Jesus. Å leve avsondret for verden og leve for Gud. Det gjorde jeg med full overbevisning når jeg ble døpt 17 år gammel. Den dåpen har hatt en avgjørende betydning, selv om de orda som ble sakt over meg ikke var 100 % i overensstemmelse med Guds ord. Jeg ble døpt med fyll neddykkelse til Kristus i Fadernes, Sønnens og den Hellige Ånds navn.

Legg merke til at jeg ble døpt til Kristus. Det er essensen.

Gal.3.27. så mange som er døpt til Kristus, har iklædd eder Kristus.

Det er så langt jeg kan se det. Slik de første kristne gjorde det og som vi skal praktisere det!

Er Sønnen, Faderen eller den hellige Ånd noen sitt navn? Nei, så absolutt ikke.

Faderen er en benevnelse, Jahve er Guds navn.

Sønnen er en benevnelse, Jesus Kristus eller Jesus fra Nasaret er hans navn.

Den hellige Ånd er kun en benevnelse, siden han er en del av Gud og ikke en egen person har den hellige Ånd ingen navn.

Se her: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=den-navnloese-person

http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=den-hellige-aand-er-ingen-egen-person

 http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hva-er-den-hellig-aand

Guds navn er fra Wikipedia: Jahve (hebraisk יהוה) eller Jehova er Guds egennavn i Det gamle testamente (jødisk Tanak), og nevnes 6828 ganger der. Siden persisk tid har man belegg for at jøder unngikk å uttale dette navnet, men sa adonay «Herren», elohim «Gud» eller bare hashem, «Navnet», når de kom til dette egennavnet, fordi man mente at navnet var så hellig og så farlig at dette burde unngås. Følgelig var uttalen av navnet gått tapt i middelalderen.

Det hebraiske יהוה har i noen sammenhenger blitt transkribert som «Jahve», i andre som «Jahwe» eller «Yahwe(h)». Disse ulike variantene skyldes at det ikke er enighet om hvilke latinske vokaler som bør erstatte hebraisk י (jod/yod) og ו (vav/waw) verken i tysk, engelsk eller israelsk faglitteratur, og heller ikke i nordisk. Etter norske regler for fonologi er det forøvrig mest naturlig å benytte konsonantene JHVH.

Sluttkommentar:

Nå har jeg gjennom denne og andre artikkler kraftig dokumentert at de første kristne døpte utelukkende ikke i tre titler eller tre benevnelser, selv om Jesus sa det i Matteus 28, men i hans egent navn. Og begrunnelsen for dette er også gitt, men hva da med omdåp?

Til det er jeg imot så sant en er døpt til Kristus, selv om de han «hengt» på tre titler som ikke er rett og bibelsk.  Men døper en seg om igjen, så mener jeg at det er helt greit så lenge en ikke mener at andre MÅ GJØRE DET SAMME!

JEG ANBEFALER IKKE OMDÅP, MEN JEG ANBEFALER DÅP MED FULL NEDDYKELSE I JESU NAVN. OG PÅ DEN MÅTEN BLIR EN FORENET I EN DØD LIK HANS, OG I EN OPPSTANDELSE, LIK HANS!