Nr. 128: Evangeliet om riket!

Nr. 128:

Evangeliet om riket!

Bilde av skribent og artikkelforfatter til denne artikkelen Ivar Haugsbakk.

”Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt i hele verden som et vitnesbyrd i alle nasjoner; og så skal enden komme.” (Matt 24:14)

Det går klart fram av dette bibelvers hvilket budskap som skal forkynnes i dette evangeliet, og ikke bare i Israel blant jøder (Matt 10:5-6), men i alle nasjoner. Dette er ikke dagens nådeevangelium som Paulus fikk i oppgave å forkynne for hedningene, det som går ut på at hvem som helst – jøde eller hedning – som tror og bekjenner Jesu stedfortredende død på korset, er frelst til evig liv ved Kristus oppstandelse. Guds nådes evangelium er til frelse, uten noen som helst fortjeneste fra vår side, og derfor kalles dette budskapet nådens evangelium. Vi står nå foran avslutningen av nådens husholdning, som av Herren ble gitt Paulus å formidle. Paulus sier: ”hvis tjener jeg er blitt etter den Guds husholdning som er meg gitt iblant dere, det vil si å fullføre Guds ord.” (Kol 1:25) Her taler han om å fullføre det Jesus begynte å gjøre og lære: ”Den første bok skrev jeg (Lukas), Teofilus, om alt det som Jesus begynte med både å gjøre og å lære,” (Apg 1:1) Denne Teofilus, som Lukas her (og i Lukas-evangeliet) skriver til, er etter all sannsynlighet ingen spesifikk person, men kun et ordspill. Fra gresk vet vi at ”Theo”, betyr Gud og ”Philus” betyr å elske, så da tenker jeg vi har svaret der. Begge Lukas bøker ble altså skrevet til alle oss som elsker Gud, eller som Gud elsker – så genialt, enkelt og vidunderlig fint.

Avslutningen av nådens evangelium vil skje samtidig med at Herren opprykker sin menighet. Deretter kommer den siste av de 70 profetiske åruker (7 år) som Daniel profeterte om. Med disse 7 kommende profetiske år for det jødiske folk, er scenen satt for trengselstidens grufulle begivenheter. Med avslutningen av denne nådens tidshusholdning, står også verden ovenfor en omskiftning av evangeliet. Denne omskiftningen vil bli tilbake til det Jesus og hans disipler forkynte for Israel før Kristus stedfortredende død på korset. Da skal igjen rikets evangelium forkynnes, slik som døperen Johannes, Jesus og de 12 disiplene en gang forkynte. I forbindelse med Jesu utsendelse av de 12 disipler, slik dette er beskrevet i Matt 10:5-6, så må vi være oppmerksomme på de viktige ordene som følger i versene 22 og 23:

”og dere skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut til enden, han skal bli frelst. Men når de forfølger dere i den ene by, da fly til den andre! for sannelig sier jeg dere: Dere skal ikke komme til ende med Israels byer før Menneskesønnen kommer.”

Det er klart at Jesus i det han sier her, ikke bare tenker på datidens aktuelle situasjon alene, men at han også hadde et framtidig profetisk siktepunkt med dette utsagnet. Og dette framtidige profetiske siktepunkt er endens tid – han taler jo her vitterlig om sin gjenkomst – som han gir sine disipler en mer detaljert profetisk innføring i gjennom Matt 24 og 25. Den gang skulle evangeliet om riket bare forkynnes for jøder i Israel, men i endens tid skal dette evangeliet gå ut til alle nasjoner (Matt 24:14). Evangeliet om ”Himlenes rike er nær!” vil i endetiden bli desto mer aktuelt og nært forestående, og dette evangeliet skal da forkynnes i løpet av en trengselstid, som skal bli uten sidestykke. Dette korte tidsrom er det som gjør at evangeliet ikke engang skal bli forkynt i alle Israels byer før Jesus Messias kommer tilbake til jorden i herlighet. De kommende disipler i den kommende trengselstiden skal som nevnt bli forfulgt, og de skal måtte fly fra by til by, men altså ikke komme til ende med Israels byer før Menneskesønnen kommer (Matt 10:23). Dette er jo ikke en beskrivelse av verken datiden eller nåtiden, men et framtidsscenario. Dette betyr jo også de skal evangelisere gjennom hele Jakobs/Israels trengsel, like til Jesus kommer tilbake til jorden.

Utsendelsen av de 12 disipler i Matt 10:5-6 har derfor et fjernere, profetisk siktepunkt, nemlig endens tid. Men i endens tid vil det ikke bare bli 12 disipler, men 12 x 12 x 1.000 = 144.000, av alle Israels stammer. Alle Jesus 12 disipler var jøder med et jødisk budskap, alle de framtidige 144.000 disipler blir også jøder – også da med evangeliet om riket. De 144.000 vil bli spesielt utrustet (beseglet), og utsendt av Gud. De skal, liksom de 12 på Jesu tid, gå ut med budskapet: ”Himlenes rike er kommet nær!” Og igjen skal de, liksom på Jesu tid, understøtte budskapet med mange tegn og kraftige gjerninger. Da de 70, som Jesus hadde sendt ut, kom tilbake, sa de: ”Herre! Enda de onde ånder var oss lydige.” (Luk 1:17) At også dette hadde et profetisk siktepunkt, er klart og tydelig ut fra hva Jesus svarte dem: ”Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.” (Åp 12:7-9) ”Se, jeg har gitt dere makt til å trå på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade dere.” (vers 18) Vi vet at alle Jesu 12 disipler, så nær som Johannes ble drept, og at det Jesus her sier er profetisk tale i Ånden, for Satan falt ikke ned fra himmelen den gang, men dette skal først skje midt i trengselstiden:

”Og det ble en strid i himmelen: Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen, og dragen stred, og dens engler. Men de maktet det ikke, heller ikke ble deres sted mere funnet i himmelen. Og den store drage blev kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderike; han blev kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham.” (Åp 12:7-9)

Ved inngangen til den kommende trengselstiden vil tiden for nådens evangelium vil være forbi, menigheten er hentet, og da vil Gud igjen ha fokus på sitt utvalgte jordiske folk og det kommende riket som like fra gammeltestamentlig tid ble lovet dem. (Apg 1:6) Alle Guds jordiske løfter til sitt utvalgte folk, Israel, var betingelseløse fra Guds side.

Guds utsendte tjenere av alle Israels 12 stammer i endens tid, de 144.000 beseglede, skal gis ”makt over alt fiendens velde” – og ”ingenting skal kunne skade dem”. De skal fullføre sin gjerning, og evangelisere budskapet om at Himlenes rikes opprettelse i herlighet er nær. At Kongen, Jesus Messias, snart kommer tilbake i kraft og stor herlighet, med alle sine hellige og alle englene (Sak 14:5 og 2 Tess 1:7). Kristus skal knuse alt fiendens velde, og dømme de antikristelige nasjoner ved opprettelsen av sitt rike. I tiden like før dette rikets opprettelse skal Herrens bønn få en aktualitet som aldri før:

”Komme ditt rike! Skje din vilje …!”

Satan vil ikke kunne stoppe disse 144.000 vitner, som skal fullføre sitt tjenesteoppdrag ved deres forkynnelse om rikets evangelium. Ved denne evangelisering i alle nasjoner – jødene av alle Israels stammer finnes i diasporaen i alle nasjoner – skal ”en stor skare som ingen kunne telle, av alle stammer og folk og tunger” komme ut av den store trengsel som frelste sjeler. (Åp 7:9) Mange skal tro og bekjenne budskapet, men siden de mangler beseglingen skal de slås i hjel som martyrer for sin bekjennende tro, ”for Jesu vitnesbyrd og for Guds ords skyld.” (Åp 6:9 og 20:4)

Nr. 127: Var Apostelen Paulus torn i kjødet demoniske Åndsmakter som «satte krossfot» på ham, og fikk lage problemer for ham?

Nr. 127:

Var Apostelen Paulus torn i kjødet demoniske Åndsmakter som «satte krossfot» på ham, og fikk lage problemer for ham?

Hva er «torn i kjødet». Det er vel det vi i dag ville sagt en flis i fingeren. Det er noe som er der, som plager oss, som kan og kunne bli tatt bort.

Jeg kommer her med noen betraktninger og synspunkter angående dette i denne artikkelen her.

Masse trusler og støy mot apostelen Paulus, men det hele feilet. Det gjorde bare apostelen mer avhengig av Gud, og det igjen gjorde at han fikk bære frem sitt vitnesbyrd og forkynnelse. Var dette Paulus «torn i kjødet»? 

Denne veldig og urettferdige heksejakten på ham og hans tjeneste for Gud og mennesker? Det er ikke helt usannsynlig mener nå jeg!

2 Kor. 12. 1. Jeg må rose mig skjønt det ikke er gagnlig; men jeg kommer nu til syner og åpenbarelser av Herren.  2 Jeg kjenner et menneske i Kristus - om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det - en som for fjorten år siden blev rykket like inn i den tredje himmel.  3 Og jeg kjenner dette menneske - om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det -  4 han blev rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er et menneske tillatt å tale.  5 Av dette vil jeg rose mig; men av mig selv vil jeg ikke rose mig, uten av min skrøpelighet.  6 For om jeg vil rose mig, blir jeg ikke en dåre; for det er sannhet jeg vil tale; men jeg lar det være, forat ingen skal tenke større om mig enn som han ser mig eller hører av mig.  7 Og forat jeg ikke skal ophøie mig av de høie åpenbarelser, er det gitt mig en torn i kjødet, en Satans engel, forat han skal slå mig, så jeg ikke skal ophøie mig.  8 Om denne bad jeg Herren tre ganger at han måtte vike fra mig;  9 og han sa til mig: Min nåde er dig nok; for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose mig av min skrøpelighet, forat Kristi kraft kan bo i mig. 10 Derfor er jeg vel til mote i skrøpelighet, i mishandling, i nød, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld; for når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk.

Henric Staxäng skriver noe interessant her:

Paulus nevner om sin høye åpenbaring, at han for 14 år siden ble rykket like inn i den tredje himmel, til paradiset. Dette skjedde altså i begynnelsen av Paulus sin aposteltid. Etter å ha talt om denne hendelsen, forteller Paulus om noe vanskelig i sitt liv:” Og for at jeg ikke skal opphøye meg av de overmåte store åpenbaringer, har jeg fått en torn i kjødet, en Satans engel skal slå meg, for at jeg ikke skal opphøye meg.” (vers 7).

Paulus bad tre ganger til Herren om befrielse, men ble ikke bønnhørt slik som han hadde tenkt seg. Han ble ikke helbredet eller befridd fra dette besværlige som plaget og ydmyket ham så sterkt. Paulus taler ikke om hva for slags byrde av lidelse denne tornen var i livet hans. Men det var helt klart en lidelse som Paulus opplevde som særlig tung. Den forstyrret, plaget, hemmet og ydmyket ham. Kanskje var det en eller annen form for kroppslig lidelse – et handicap eller en annen livsbyrde som han opplevde nesten uutholdelig. I Gal 4,14 skriver Paulus til menigheten i Galatia:” Og enda mitt kjød kunne friste til det, foraktet og avskydde dere meg ikke.”

Guds mening med lidelsen er å lære deg gudslivets store og vanskelige hemmelighet:” Min nåde er nok for deg”. Men denne salige hemmelighet har vi så vanskelig for å tilegne oss og nøye oss med. Å få stå i samme rekke som røveren og frelses av røvernåde, nei det er motbydelig for vår gamle natur. Når kors, prøvelser, sykdom, svakhet, motgang, nederlag, falske eller sanne rykter rammer deg, eller når en spesielt langvarig lidelse, en torn rammer deg, stikker, sårer eller plager deg, da blir du utslitt av alt ditt eget. Til slutt gjenstår bare nåden.  
(Sitat slutt.)

Vi vet ikke hva dette var, men når vi ser den veldige motstanden som Apostelen Paulus opplevde.

Så er det ikke usannsynlig at det var dette som var for Apostelen «en torn i kjødet!»

Men hvem og hva som skapte dette? Antagelsesvis var det onde Åndsmakter som oppviglet og påvirket andre mennesker i en negativ retning?

Eller på andre måter angrep Apostelen. For han gikk igjennom noen svære lidelser. Dette leser vi bl.a. om her:

2 Kor. 11. 23 Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det mere; jeg har arbeidet mere, fått flere slag, vært flere ganger i fengsel, ofte i dødsfare. 24 Av jødene har jeg fem ganger fått firti slag på ett nær; 25 tre ganger blev jeg hudstrøket, én gang stenet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet. 26 Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blandt røvere, i farer fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på hav, i farer blandt falske brødre, 27 i strev og møie, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet. 28 Foruten alt annet har jeg ennu det daglige overløp, omsorgen for alle menighetene.

Jesus sa noe om seg selv, som også gjelder hans tjenere i større eller mindre grad.

Joh. 14. 30 Jeg skal herefter ikke tale meget med eder; for verdens fyrste kommer, og han har intet i mig,

Satan når han ikke kan få has på oss gjennom synd og på andre måter, hva gjør han da? Jesus sier at Satan kommer imot oss, det gjør han også med alle Jesus troende. Men når han ikke klarer å forlede oss ved synd, så prøver han på andre måter. Det er som om Satan larmer og oppvigler stemmingen som det står i Salmene.

Salme 2. 1. Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?  2 Jordens konger reiser seg, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: 3 La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!

Hva var da denne tornen i kjødet for Apostelen Paulus?

Dette kan jeg ikke til fulle si, men sannsynligvis da det at Satan fikk lov gjennom forfølgelse og ved at de onde åndene fikk til dels gå fritt imot apostelen til tider.

Han fikk ikke til fulle oppleve den beskyttelsen som var og er i Jesu blod. Satan fikk gang på gang å gå veldig, veldig langt i apostelens liv. Men til å gjengjelde, gjennom denne forfølgelse fikk Paulus endog stå fremfor Konger, landshøvdinger og antagelsesvis Keiseren Rom fikk han gi sitt vitnesbyrd til.

Da han anket sin sak innforbi Keiseren sier skriften.

Ap. GJ, 25. 12 Festus talte da med sitt råd, og sa så: For keiseren har du innanket din sak; til keiseren skal du fare.

Sluttkommentar:

Jeg påstår ikke at det er 100 % sikker at det var demonisk innflytelse over andre mennesker som igjen fikk dem til å forfølge Apostelen som var hans «torn» i kjødet. Men leser en sammenheng, ikke minst kapitlet foran og forstår at den enorme forfølgelsen, trakasseringen og motstanden som Apostelen hadde i sinn tjeneste. Så er dette en «teori» som så absolutt er mulig, selv om jeg ikke tror vi til fulle får svaret på dette før vi får snakket med Apostelen når vi møter han i Himmelen.

Vi leser om Kong David.

2 Sam. 11. 1. Året efter, ved den tid da kongene pleier å dra ut i krig, sendte David Joab avsted med sine tjenere og hele Israel, og de herjet Ammons barns land og kringsatte Rabba. Men David blev i Jerusalem.

Her er motsatsen til Paulus, Kong David fikk det for «godt!». Vi leser at David ble i Jerusalem og slappet av, og det medførte igjen til at han fikk for «god» tid og ble forledet til å drive hor med en gift kvinne.

Det ser ut som at mange ganger er motstand, trøbbel og forfølgelse langt bedre for vårt åndsliv enn gode dager, hygge og bekvemmelighet.

Det er himmelen som er vårt mål og det er der vi har vår borgerrett!

Jo, jeg tror så absolutt at Apostelen Paulus torn i kjødet var den veldige motstanden han møtte i sin vandring som en troende!

Jesu blods beskyttelse «virket» ikke eller ble redusert gang på gang.

Det er noe for oss å tenke på, men Gud sa noen veldige ord og trøsten ors til ham som jeg tror Herren taler til oss også i dag:

«Min nåde er dig nok; for min kraft fullendes i skrøpelighet.»

Vitnesbyrdet fra Apostelen kommer etter dette her:

«Derfor vil jeg helst rose mig av min skrøpelighet, forat Kristi kraft kan bo i mig. Derfor er jeg vel til mote i skrøpelighet, i mishandling, i nød, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld; for når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk.»

Vil bare kort si at faktumet er at vårt kristne og åndelig liv trenger faktisk å ha en del motbakker. Får vi det for bekvemmelig, så ser det ut som det går nedoverbakke!