Nr. 136: Gjennom hele menighetens historie i fortid – nåtid – og for alltid vil Gud ikke akseptere at det er noen som er gjengiftet skal tjene «ved bordene!»

Nr. 136:

Gjennom hele menighetens historie i fortid – nåtid – og for alltid vil Gud ikke akseptere at det er noen som er gjengiftet skal tjene «ved bordene!»

Hebr. 13. 8 Jesus Kristus er igår og idag den samme, ja til evig tid.

Et av Satan – vår fiendes – store «tricks» er at Gud har forandret seg innbiller han mennesker.

Det har han ikke gjort, det er alltid de samme kravene, meningene og alt som Gud har stått for, og står for i dag.

Det er ingen forandring eller skriftende skygge hos Gud, han er ikke som oss mennesker som trenger å forandre, forbedre og skifter mening.

Jakob 1. 17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.

Gud er evig, og uforanderlig, hallelujah!

Det går som en «rød» tråd igjennom hele Guds ord, at ingen som er gjengiftet skal være med i ledelsen av Guds menighet som skal bære ansvar!

Dette er noe som var i gamle Israel ved prestedømme der.

Det gjelder for den nytestamentlige menigheten, og i det kommende 1000 årsriket som nærmer seg.

At en i dag tillater de som er gjengiftet å opptre på podiet og være i ledelsen er noe som bryter helt med Guds ord, dette er Guds ord veldig klar på.

Men allikevel er en blitt skilt som troende og en innehar en tjeneste, så stilles det strengere kriterier. Der heter det flere plasser i Paulus undervisning at en skal være èn kvinnes mann (se Pastoral brevene). Hva da?

Jakob sier i sitt brev kapittel 3:1: «Mine brødre! Ikke mange av dere må bli lærere! For vi vet at vi skal få desto strengere dom».

Ansvaret er meget stort å være forkynner. Det er en stor forskjell å være et vanlig menighetsmedlem og å være forkynner.

Det er ikke dermed sagt at en er mer elsket av Gud, men det har med å være tro over det ansvarsområde Gud har gitt en. Jeg tror at Gud vil tilgi alle enhver synd. Men her er det andre ting som må komme i betraktning, som forkynner innehar man et spesielt ansvar.

Ville noen i en profan sammenheng tillatt en pedofil å arbeide med barn? Nei. Like klar er Skriften på at vi ikke skal tillate at en gjengifta forkynner skal forkynne for andre mennesker med et Pastoral og lærer ansvar.

At en er Evangelist som bl.a. Frank Mangs var etter han ble fraskilt, kan vi tillatte. Men ikke bli innsatt som Pastor, Hyrde eller eldste. En skal ikke være leder for flokken og hjorden, men være selv under en form for tilsyn.

Men når en innehar et embete som forkynner, så kreves det mye.

Derfor sier Jakob at ikke mange skal være forkynnere. Derfor kan ikke en forkynner ta seg friheter bare på egen bekostning, han har et spesielt ansvar over Gud og sine medmennesker.

Når det gjelder ekteskapet, så er det ikke tillatt for en forkynner å gifte seg opp igjen under noen omstendighet, da diskvalifiserer han seg for det embete han har fått. Det er som en idrettsmann hogger bena av seg, han er ikke lengre skikket til å være idrettsmann, om han så gjerne vil. En forkynner skal være èn kvinnes mann ser vi Paulus underviser om gang etter gang. (1. Tim. 3.2 og Titus 1:6).

Vi leser om at skriften gir et klart vitnesbyrd om presten i den gamle pakt hvordan han skulle leve, som sto i det samme ansvarsforholdet innfor Gud og sine medmennesker som forkynneren og tilsynsmannen står i den nye pakt. 3. Mosebok 21:14: «En enke eller en fraskilt eller en vanæret kvinne eller en skjøge – noe slikt må han ikke gifte seg med. Bare en jomfru av sitt folk skal han ta til hustru».

Vi leser om at Gud gir det samme vitnesbyrd og krever det samme av Presten under det kommende 1000-årsriket som skal tjene for folket i Jerusalem i Israel, der lov og rett skal gå ut i fra. Esekiel 44:22: «En enke eller en kvinne som hennes mann har skilt seg i fra, skal de ikke ta til hustru, men bare jomfruer av Israels ætt. Men de kan ta en enke som er enke etter en prest».

Når Skriften er så klar når det gjelder presten i den gamle pakt og under 1000-årsriket, så er den ikke mindre klar når det gjelder under menighetens tidshusholdning, vi som lever under det herligste og største privilegium av alle; «èn kvinnes mann».

Sluttkommentar:

Jesu nei til gjengifte

Når en foretar en meget grundig analyse av Jesu svar til fariseerne i Matt 19,9 på deres spørsmål om når det er lov å skille seg.

Så viser at unntaksklausulen i dette verset («av noen annen grunn enn hor») bare er knyttet til skilsmissen («den som skiller seg fra sin kone» og ikke til gjengifte («og gifter seg med en annen»).

Også disiplenes reaksjon på Jesu svar som Andersen viser til, tyder på at Matt 19,9 ikke skal forstå som tillatelse til gjengifte: Jesu disipler delte trolig det vanlige syn blant jødene at gyldig skilsmisse betydde gyldig gjengifte.

Derfor reagerer de med forferdelse på de strenge betingelser for ekteskap som Jesus har gitt uttrykk for i samtalen med fariseerne og mener det på de betingelsene Jesus legger til grunn, må være bedre ikke å gifte seg enn å inngå ekteskap (19,10).

Disiplenes reaksjon synes altså å være uttrykk for at de oppfattet Jesu svar til fariseerne som et absolutt nei til nytt ekteskap.

I gjennomgangen av Paulus’ undervisning om ekteskap og ugift stand i 1 Kor 7, en kristen ektefelle ikke er «bundet» av i et blandingsekteskap der den ikke-kristne part vil skilles (7,15), som en referanse til skilsmisseforbudet apostelen har «fra Herren», gjengitt noen vers tidligere (7,10-11), ikke til oppløsning av ekteskapsbåndet.

Også en forlatt ektefelle skal holde seg til regelen: enten forbli ugift eller forlike seg med ektefellen.

De dyptpløyende eksegetiske gjennomgangene av tekster fra evangeliene, Paulus og kirkefedrene gir meg et meget solid grunnlag for å konkludere med at det i disse tekster ikke gis noen rett til gjengifte etter skilsmisse.

Eneste to grunner for gjengifte er det i det nye testamente.

1.)  Når en er blitt forlatt da en tok imot frelsen, og den andre da ikke vil leve som en troende.

1 Kor. 15 Men dersom den vantro skiller seg, da får han så gjøre; broren eller søsteren er ikke trellbundet i slike ting, men Gud har kalt oss til fred.

2.)  Ved død, det gir en mulighet å inngå et nytt ekteskap.

Rom. 7. 3 Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann.

Nr. 135: Personlig tror jeg at Jesus kommer igjen i en tidsperiode mellom 20 – 40 år, da Israel først skal bygge opp templet, begynne med ofringer og venter på Antikrist som de skal inngå «fredspakt» med!

Nr. 135:

Personlig tror jeg at Jesus kommer igjen i en tidsperiode mellom 20 – 40 år, da Israel først skal bygge opp templet, begynne med ofringer og venter på Antikrist som de skal inngå «fredspakt» med!

Antiokus 4.Epifanes er kalt Det gamle testamentes Antikrist. 
Vi finner ham i Daniels bok kap.8 og 11.

Etter at det makedonsk-greske verdensrike gikk i oppløsning, ble riket delt i fire under hans hærførere. Antiokus kom fra den syriske delen. Han regjerte i årene 175-163 f.Kr. Det er her tanken om Antikristens forbilde kommer inn.

Alt i den første kristne tid pekte en på at Johannes med “Antikristen” utvilsomt mente den samme person som Paulus kaller syndens menneske, fortapelsens sønn, den lovløse. (1.Joh.2,18: 4,3. 2.Tess.2,3:8.)

Paulus sier om syndens menneske at han er den “som står imot og opphøyer seg over alt som kalles Gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel, og gir seg selv ut for å være Gud”. (2.Tess.2,4). Likheten og henvisningen er ikke til å ta feil av, ordlyden er nesten den samme som i Dan.11,36!

Antikrist lovprises

Han kunne gjøre den mest forferdelige gudsbespottelse, skjendingen av Guds tempel i Jerusalem. Det gullbelagte røkelsesalteret, den gyldne lysestaken, og forhenget mellom det helligste og det aller helligste fra templet ble fjernet. Etter tre års vanhelligelse, i år 164 f.Kr. kunne templet renses og innvies på nytt under makabeerslektens ledelse. På den tiden da nyheten nådde Antiokus om hvordan hæren hans tapte mot jødene, var han syk og døde senere i Babylon år 163 f.Kr.

Mange av de gudfryktige i Israel gjorde seg egentlig aldri helt ferdig med Antiokus Epifanes, mannen som hadde gjort dem så mye ondt. Han levde videre i tankene hos mange som et forbilde på den ondskapen som skulle komme i endens tid, før Messias kom og tok makten fra de ugudelige.

I Daniels profetier leser vi om “det lille horn” som kommer opp fra det neste verdensrike (det romerske) som er endetidens rike. (Dan.7,7-8;19-26). Antikrist er både en person og et system. Han er den enkeltperson som danner toppen av et satanisk system, og som åndsmakt og retning alltid til stede som lovløshetens hemmelighet. (2.Tess.2,7).

Antikrist.

“Kongen skal gjøre som han vil. Han skal opphøye seg og heve seg over enhver Gud, og mot gudenes Gud taler han forferdelige ord. Han skal ha framgang inntil vreden er til ende. For det som er fastsatt, vil bli fullbyrdet.” (Dan.11,36)

Her mener mange bibelforskere at det skjer et temaskifte, og vi ser forbi Antiokus til Antikrist selv. Dette går langt ut over det Antiokus gjorde. Han fikk jødene til å tilbe de greske guder, men Antikrist skal ikke bry seg om sine fedres guder. Han gjør seg større enn dem alle, og her avsløres Antikrist sin sanne natur. Han påberoper seg guddommelighet, og belønner menneskenes tilbedelse.

På kvinners lyst skal han heller ikke akte! (Dan.11,37). Dette har fått bibelforskere til å spørre om han også kan være en sodomitt, noe som kan finne gjenklang i vår tid. (1.Mos.19,4-5.Rom.1,18-28).

I Dan.7,25 sies det også om Antikrist: “Han skal tale ord mot Den Høyeste og undertrykke Den Høyestes Hellige, og tenke på å forandre tider og lov. Og de skal overgis i hans hånd for en tid og tider og en halv tid.”

Det er de siste 3,5 år av den 70 årsuke trengselstid for Israel og nasjonene før hedningenes tid er til ende. (Dan.9,27. Luk.21,24).

Antiokus er prototypen på den kommende Antikrist, og vi finner store likhetspunkter dem imellom, bare det at Antikristens regime vil bli så mye forferdeligere i omfang, og karakteren av hans gjerninger så mye grusommere.

Guds ord taler veldig klart om at Israel skal bli forført og villedet – igjen!

Joh. e. 5. 43 Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Men om en annen kommer i sitt eget navn, så tar dere imot ham.

En kan si at Israel er blitt villedet på alle områder gjennom historien. Avgudsdyrkelse, synd, vranglære etc.

Men aldri blitt villedet at en falsk Messias og frelser som de har trodd på og festet tillitt til. Jesus avviste de, og alle andre som også har prøvd seg.

Det er dette som kommer til å skje, som Jesus og profetene talte om.

Samt at templet skal bli bygget opp igjen, og vi må regne med at offersystemet vil på en eller annen måte også komme i gang igjen.

Dette er selvfølgelig forførelse.

Da Jesus har oppfylt loven en gang for alltid, og det gamle testamentelige offersystemet er ikke lengre «gyldig»!

Hebr. 7. 23 Og av hine prester har det vært flere, fordi de ved døden blev hindret fra å holde ved; 24 men denne har et uforgjengelig prestedømme, fordi han blir til evig tid, 25 og derfor kan han også fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem. 26 For en sådan yppersteprest måtte vi og ha, hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og ophøiet over himlene 27 en som ikke hver dag trenger til, likesom yppersteprestene, først å frembære offer for sine egne synder, derefter for folkets; for dette gjorde han en gang for alle da han ofret sig selv.

Så lenge Israel – og ethvert menneske – ikke tror på Jesus og hans fullbrakte verk på Golgata. Så er en egentlig under mørkets kontroll og innflytelse.

Det er herlig det som har skjedd og skjer med Israel.

De har ikke bare fått Kanaans på sine hender, men fremfor alt den store byen Jerusalem. Det er en «glemt» hendelse, som er av største betydning.

Lukas 21. 23 Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk, 24 og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.

Når Kong Nebukadnesar inntog Jerusalem som vi bl.a. leser om Daniels bok, Kongebøkene og Jeremias bok så begynte Hedningens tid.

Fra Wikipedia:

Da Nebukadnesar erobret Jerusalem i 597 f.Kr. og ødela byen ni år senere, tok han med store deler av Judeas befolkning til fangenskap i Babylon for å sikre at landet ikke skulle kunne komme tilbake. Dette babylonske fangenskapet er beskrevet i kapitlene 24–25 i Andre Kongebok i Det gamle testamente. Ifølge hebraisk tradisjon tar kongen til fange profeten Daniel og prøver å omvende ham til babylonsk tro, men den unge profeten står imot alle forsøk.

Daniels bok forteller at Daniel blir drømmetyder ved hoffet og at Nebukadnesar som viser stolthet over eget rike, og ikke gir Gud æren, blir straffet til å spise gress og leve som et vilt dyr i syv år uten samvær med andre mennesker. [les Daniels bok]

Det blir også fortalt om hvordan Nebukadnesar kaster de tre gudfryktige mennene Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego i en brennende ovn, men uten at de fortæres eller skades av ilden.

(sitat slutt.)

Jesus sier selv at når Israel igjen hersker og har kontroll over Jerusalem, så er hedningens tid forbi.

I 1967 skjedde en delvis oppfyllelse av denne profetien.

Store Norske Leksikon:

Seksdagerskrigen, betegnelse på den tredje israelsk-arabiske krig, som pågikk i de seks dagene fra 5. til og med 10. juni 1967, og som ble utkjempet mellom Israel på den ene siden og flere arabiske stater – først og fremst Egypt, Jordan og Syria – på den andre. Seksdagerskrigen var kortvarig, men har fått langvarige politiske følger for store deler av Midtøsten, og ikke minst for Israel, som deretter ble en okkupasjonsmakt. Israel har fortsatt kontroll over store deler av Vestbredden, og over Golanhøydene og Øst-Jerusalem som er annektert.

(sitat slutt.)

Det er også mye nonsens her at Øst-Jerusalem er annektert, dette er selvfølgelig en løgn. Det tilhører kun Jødene, ingen andre.

Men at Israel fikk på mange måter herredømme over Jerusalem, det bebuder at hedningens tid er snart omme og det er Israel i sammen med den Herre Jesus Kristus og Kong David som skal regjere hele jorden, der lov og rett skal utgå i fra Jerusalem til ytterste av jorden.

Esekiel 34. 23 Og jeg vil opreise én hyrde over dem, og han skal røkte dem - min tjener David; han skal røkte dem, han skal være deres hyrde. / 24 Og jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blandt dem; jeg, Herren, har talt.

37. 24 Og min tjener David skal være konge over dem, og én hyrde skal det være for dem alle, og mine lover skal de følge, og mine bud skal de holde og gjøre efter dem. / 25 Og de skal bo i det land jeg gav min tjener Jakob, det som eders fedre bodde i; de skal bo i det, de og deres barn og deres barnebarn, til evig tid, og David, min tjener, skal være deres fyrste evindelig. 26 Og jeg vil gjøre en fredspakt med dem - en evig pakt med dem skal det være; og jeg vil bosette dem i mitt land og la dem bli tallrike, og jeg vil sette min helligdom midt iblandt dem for evig tid. 27 Og min bolig skal være over dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. 28 Og folkene skal kjenne at jeg er Herren, som helliger Israel, når min helligdom blir midt iblandt dem til evig tid.

Dette er fremtiden for Israel, men Israel vil også gjøre ting som bebuder Kongenes Konge og Herrenes Herre komme.

Bl.a. vil de gjenoppbygge templet, det er der Antikrist vil sette seg og kreve tilbedelse. Da vil Israel avsløre ham, og den store trengsel begynner.

Med et 3 ½ år med trengsel utenforbi vår fatteevne.

Først med 3 ½ år med falsk fred da Israel og Antikrist vil ha inngått en pakt med hverandre. Da vil Jesu ord gå i oppfyllelse.

Joh. e. 5. 43 Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Men om en annen kommer i sitt eget navn, så tar dere imot ham.

Samtidig vil Jerusalem for siste gang «fratatt» Israel, og de må flykte fra Antikrist og egentlig vil hele verden forfølge dem.

Med andre ord, ting vil også skje med Israel som skriften taler klart om.

Les her: http://undervisning.janchristensen.net/2018/10/nr-118-syv-templer-som-guds-ord-omtaler.html

Sluttkommentar:

På mange måter kan en si at menigheten er som store viseren på klokka.

Men den lille viseren er Israel.

Da Israel fikk sitt land igjen i 1948, slo Guds klokke et mektig slag.

Israels gjenfødelse er en mektig viser på denne klokken.

Det skjer to parallelle ting. Jødenes samling i Israel og utvelgelsen av Kristi Brud. På samme måte som Herren nå lar Israel gå gjennom vanskeligheter for å innta og beholde det lovede land fysisk, renser Gud sin menighet på jorden åndelig.

Jesus kommer ikke tilbake før jødene roper: 
«Baruch atah beshem adonaj».

Velsignet være ham som kommer i Herrens navn!