Nr. 76: Den åndelige verden med engler og demoner!

Nr. 76:
Den åndelige verden med engler og demoner!

Bilde av Engler som de kanskje ser ut!?

Av Eivind Gjerde

Bibelen – Guds Ord forkynner at veien til frelse og evig liv går gjennom troen på Guds Sønn, Jesus Kristus. Gud har i sin store nåde gitt oss sin egen Sønn i døden for å frelse oss. I tillegg har Han sendt ut sine tjenere, englene, som skal hjelpe de mennesker som har latt seg frelse. Guds store motstander, Satan, har på sin side sine tjenere, de onde englene eller demonene. De har til oppgave å ødelegge og bederve livet for alle mennesker. Satan bruker også disse for å, om mulig forføre Guds folk bort fra den enfoldige troskapen mot Kristus. La oss se kort på det som Bibelen åpenbarer oss om Guds engler og Satans engler.

Guds gode engler 

Bibelen sier at Gud har himmelske vesener i sin tjeneste. Disse tjenerne er englene. Det greske ordet angelos, som er opphavet til vårt ord engel, betyr utsending. Gud sender ut sine engler til hjelp for dem som hører Jesus Kristus til. Gud bruker sine utallige engler til å passe på sine barn her i verden. Alle kristne har minst en engel til å beskytte seg:» Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse.» (Heb 1,13-14) Derav kommer navnet skytsengel (= beskyttelsesengel). Apostelen Peter ble ledet ut av fengselet av en engel som svar på de helliges forbønn (Apg 12,5-19). Mange kristne kan vitne om at Gud på overnaturlig vis grep inn og berget dem ved hjelp av englene.
Englene er på samme måte som oss mennesker, skapt av Gud (Kol 1,16). Men de er ikke skapt i Guds bilde slik som vi er. De er åndsvesener med tanker, følelser og vilje. Deres makt er overjordisk. De er ikke på samme måte som vi mennesker bundet av tid og rom. De har et åndelig legeme som er ubundet av fysiske begrensninger. Englene har direkte adgang til Guds trone og ser alltid Guds åsyn: «Se til at dere ikke forakter en av disse små! For jeg sier dere at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars ansikt» (Mat 18,10). Englene står i følge dette ordet, til enhver tid i den aller nærmeste kontakt med Gud.
Gud har skapt dem til en rekke forskjellige oppdrag, men noe av det viktigste er at de skal tilbe, ære og prise ham: ”Lov Herren, dere hans engler, dere veldige i makt som fullbyrder hans ord, idet dere lyder hans ords røst” (Salme 103,20).
Guds Ord viser at det finnes en rekke forskjellige engler. De første englene som vi møter i Det gamle testamentet er kjerubene.

Kjerubene 

Kjerubene er mye omtalt i Bibelen, og særlig i Det gamle testamentet. Kjerubene har den nærmeste kontakten med Gud: «Båret av kjeruber fløy han, på vindens vinger for han fram» (Salme 18,11).
Kjerubene er mektige engler. Deres første oppdrag på jorden var å vokte veien til livets tre (1 Mos 3,24). Etter at Adam og Eva hadde falt i synd, måtte kjerubene hindre dem fra å ete av frukten på treet. De kunne ellers leve evig som syndere uten håp om frelse. På lokket på paktkisten skulle det stå to kjeruber med et par vinger hver. Der mellom kjerubenes vinger, ville Gud møte folket i den gamle pakts tid. Martin Luther gav som kjent dette lokket navnet nådestolen,
I Det aller helligste i Salomos tempel stod det også to kjeruber. I Esekiels bok står det mye om kjerubene. Beskrivelsen av dem minner sterkt om beskrivelsen av de fire livsvesener i Joh Åp 4,6ff. Kjerubene hos Esekiel beskrives på to ulike måter. Begge beskrivelsene viser at de har fire ansikter og fire vinger. Den ene beskrivelsen viser at de har ansikter som et menneske, en løve, en okse og en ørn. Den andre sier at de har ansikter som et menneske, en løve, en okse og en ørn (Esek 1 og 9- 10).

Serafene 

Dette er englevesener som bare er nevnt en gang i hele Bibelen. Det fortelles om dem når Jesaja opplever en fornyelse av sitt profetkall (Jes 6). Jesaja møter den tre ganger hellige Gud i tempelet. Rundt Guds trone står det serafer med tre par vinger hver. Med to av vingeparene dekket de ansiktet og føttene og det siste vingeparet brukte de til å fly. Det er tydelig at serafene skjuler sitt åsyn for Gud. Dette er med på å understreke at Gud er den hellige og opphøyde majestet. En av serafene får den nådefulle tjenesten å berøre Jesajas lepper med en stein fra alteret, og forkynner samtidig for profeten at syndene hans var sonet. Den glødende steinen fra alteret peker fram mot Jesu fullbrakte frelsesverk på Golgata!
Serafene er som de andre englene Guds himmelske tjenere.

Englefyrstene Mikael og Gabriel 

Englene ledes av to englefyrster. Disse erkeenglene (overengler) heter Mikael og Gabriel. Mikael betyr «hvem er som Gud?». Gabriel betyr «Guds mann». Erkeengelen Mikael fremstår som jødenes skytsengel i Daniels bok (Dan 10,21 og 12,1). Mikael trettet med Satan selv om Moses sitt legeme, og refser i den sammenheng Satan uten å spotte ham. Det vokter han seg for (Judas v 9). I den siste tid skal han lede kampen mot Satan og hans onde engler og beseire dem (Åp 12,7-8). Av de skapte vesener er det ingen som står den treene Gud nærmere enn Mikael. Den gamle bibeltolker Godet skriver om Mikael: ”Mikael er det vesenet som står høyest av de skapte veseners rekke. Han er gjennomtrengt av bare en eneste følelse, som i korthet angir hans livsinnhold, nemlig følelsen av den umålelige avstanden som skiller ham fra Skaperen. Brennende iver for den Guds ære som han tilber med tildekket ansikt, er sjelen i hans virksomhet, ja grunnlaget for hans tilværelse”. Så langt Godet.
Mikael står øverst av alle Guds skapninger i makt og ære, men i frelseshistoriske forstand vil en dag alle frelste mennesker stilles over ham. Det vil skje den dag vi blir gjort Jesus lik. Romerbrevet kapitel 8 sier: «For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre” (v.29). Denne likedannelsen har ikke englene del i, bare menneskene.
Erkeengelen Gabriel møter vi også første gang i profeten Daniels bok (8,26 og 9,21). Gabriel får i oppdrag å tolke synet om væren og geitebukken for Daniel, og å gi ham profetien om de sytti årukene.
I Det nye testamentet leser vi flere ganger at Gabriel er virksom i forbindelse med sentrale hendelser i frelseshistorien. Sakarias som ble far til døperen Johannes, fikk beskjed via Gabriel om at hans hustru Elisabeth skulle få en sønn i sin alderdom (Luk 1,13-17) Døperen Johannes skulle bli en veirydder for Jesus Kristus. På samme måte formidler Gabriel budskapet fra Gud til Maria om at hun skulle føde Jesus Kristus inn i verden (Luk 1,26-38).

Englene tjener Jesus Kristus 

Om de andre englene sies det ulike ting. En Herrens engel talte julenatt ved Jesus fødsel til noen hyrder på Betlehemsmarken om det store under som hadde skjedd (Luk 2,8-15). Like etter at engelen hadde forkynt dette budskapet stemte englene i en mektig lovprisning av Gud (Luk 2,13-14). Litt senere ble Josef varslet av en engel i en drøm om at han måtte flykte til Egypt med Maria og Jesus-barnet (Mat 2,13).
Jesus selv ble under sitt jordeliv tjent og styrket av engler. Det skjedde etter at han hadde seiret over Djevelens fristelser (Mat 4,11), og under hans veldige kamp i Getsemane før sin korsdød (Luk 22,43).

Herrens engel

I Det gamle testamentet møter vi flere ganger den underfulle ”Herrens engel”. Noen mener at dette er overengelen Mikael, mens andre mener at det er Jesus Kristus før han ble menneske (1 Kor 10,4). Personlig tror jeg at Herrens engel i Det gamle testamentet er Jesus Kristus før Han ble menneske i Marias liv. Min begrunnelse for det er at Herrens engel blir kalt for både Gud og engel. Det kan vi lese flere steder. Patriarken Jakob opplever at en mann kom og sloss med ham. Mannen kalles både Gud (1 M 32,30) og engel (Hos 12,5). Manoah som ble far til dommeren Samson, sier utrykkelig at Herrens engel som besøkte ham, var Gud (Dom 13,22). Hvem andre kan dette passe på enn Jesus før han ble menneske? I den nye pakt ble Jesus sendt som Guds frelsende utsending til verden. Jesus sa til de vantro jødene: «Dette er Guds gjerning at dere skal tro på ham som han har sendt» (Joh 6,29) I den gamle pakts tid ble han sent som Herrens engel.

Englene og evangeliet 

Englene er syndfrie og har ikke behov for frelse. Evangeliet er derfor et budskap de ikke forstår og heller ikke har behov for. Men det interessante er at Guds gode engler ønsker de kunne forstå evangeliet. Apostelen Peter skriver i sitt første brev at Den Hellige Ånd var virksom i profetene under den gamle pakts tid. Ånden vitnet for dem budskapet om Kristi lidelser og de herlige følger av dem. I den sammenheng blir det sagt: «- dette som englene trakter etter å skue inn i» (1 Pet 1,12). Englene aner hvor stort evangeliet om Jesus er, men de kan ikke forstå det. Det vil heller aldri bli åpenbart for dem. Evangeliet er forbeholdt menneskene.

Satan og de onde åndene 

Guds ord viser at Gud og alle mennesker har en mektig og ond fiende imot seg. Dette åndsvesenet er besatt av et grenseløst hat, og har bare et mål for øye, nemlig å stjele, myrde og ødelegge (Joh 10,10). Dette onde vesenet møter vi under en rekke ulike navn i Bibelen. Hans vanligste navn er Satan (hebraisk, som betyr motstander) eller Djevelen (gresk, som betyr baktaler, anklager). Andre navn er dragen og den gamle slangen (Åp 12,9). Han prøver å stjele fra Jesus Kristus de menneskene som han har gitt sitt liv for på korset og som ble skapt til ham som en gave fra Gud Fader. Han prøver videre å forderve livet for det enkelte menneske, og om mulig drive det i døden og inn i den evige fortapelsen (den evige død).
Satan må i begynnelsen ha vært en god englefyrste. Han var antagelig den aller øverste eller nest øverste av alle Guds engler. Men det var ikke nok for ham å være englenes fyrste eller en av erkeenglene. Han ville bli som Gud, eller som Guds Sønn, Jesus Kristus. I Bibelen ser vi hele tiden at Satan er ute etter Jesus. Vi kan undres på om det er denne sjalu holdningen til Jesus som kommer fram på denne måten. Gjennom å ville opphøye seg til å bli Guds Sønn lik, dro Satan ned over seg en evig forbannelse. Han ble ikke en god ”gud”, men den onde! Sammen med ham falt antagelig minst en tredjedel av Guds engler (2 Pet 2, 4 og Åp 12,3). De ble forført av ham som fra sitt fall av, ble den store løgneren. Jesus sier til jødene om Satan: ”Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster. Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far” (Joh 8,44).
En del av det bibelmaterialet som denne læren om Satan bygger på, er hentet fra to avsnitt hos profetene Jesaja og Esekiel. Hos Jesaja leser vi følgende i en spottesang om Babels konge1: ”Nedstøtt til dødsriket er din herlighet, dine harpers klang; under deg er redet et leie av ormer, og ditt dekke er makk. Hvor du er falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn! Hvor er du ikke felt til jorden, du som slo ned folkeslag! Det var du som sa i ditt hjerte; Til himmelen vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone, og jeg vil ta sete på gudens tingfjell i det ytterste nord, jeg vil stige opp over skyenes topper, jeg vil gjøre meg lik den høyeste. Nei, til dødsriket skal du støtes ned, til hulens dypeste bunn (Jesaja 14,11-15)
Hos Esekiel kan vi lese følgende om Tyrus sin konge, men også her tradisjonelt forstått som en beskrivelse av Satans fall: Og Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneskesønn! Stem i en klagesang over Tyrus` konge, og si til ham: Så sier Herren Herren: Du var seglet på den velordnede bygning, full av visdom og fullkommen i skjønnhet! I Eden, Guds hage, bodde du. Kostbare steiner dekket deg: karneol, topas, diamant, krysolitt, onyks, jaspis, safir, karfunkel og smaragd og gull. Dine trommer og fløyter var i fullt arbeid hos deg. Den dag du ble skapt, stod de rede. Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte deg på Guds hellige fjell. Der gikk du omkring blant skinnende steiner. Ustraffelig var du i din ferd fra den dag du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet hos deg. Ved din store handel ble ditt indre fylt med urett, og du syndet. Så vanhelliget jeg deg og drev deg bort fra Guds fjell. Jeg gjorde deg til intet, du salvede kjerub, så du ikke mer fikk være blant de skinnende steiner. Ditt hjerte opphøyet seg for din skjønnhets skyld. Du ødela din visdom på grunn av din glans. Jeg kaster deg til jorden, jeg la deg ned for kongers ansikt, slik at de kunne seg på deg med lyst (Esek 28,11-17).
Denne teksten viser kanskje at Satan falt omtrent samtidig med at de to første menneskene ble skapt! Vi merker oss også at Satan ble kalt for en kjerub, som er en engleskikkelse (se ovenfor). Det var Satan som førte synden inn i verden og som ledet Adam og Eva til å handle i strid med Guds ord. I hele menneskehetens historie har Satan utfoldet sin onde virksomhet. Han har angrepet de gudfryktige og prøvd å trekke deres gudsfrykt i tvil (Jobs bok 1-2). Han har fristet mennesker til synd mot Gud. Han egget kong David til å telle folket. Noe David også gjorde og påførte sitt folk stor ulykke (1 Krøn 21). I nytestamentlig tid prøvde Satan å hindre frelsesverket ved å friste Jesus til å tilbe seg (Mat 4,1-11), og ved å la apostelen Peter friste Jesus til å unngå korsets smerte.
Ved sin soningsdød på korset overvant Jesus djevelens makt (Kol 2,13-15) og ved det, dødens makt (Heb 2,14). Satan har lidd et totalt nederlag. Alle som tar sin tilflukt til Jesus og blir frelst, er befridd fra Satans kontroll. Satan kan enda friste de troende på grunn av at de har den syndige naturen i seg, men det er fullt mulig å seire i fristelser siden Jesus er langt sterkere enn djevelen.
Satan har en fryktelig makt over alle de ufrelste menneskene og derfor kalles han denne verdens gud (2 Kor 4,4) og denne verdens fyrste (Joh 12,31).

De onde englene - demonene 

Satan er leder for ondskapens åndehær i himmelrommet. Alle de englene som fulgte ham i fallet, ble onde. De er disse som kalles de onde åndene eller demonene. Ut fra Bibelen er det demonene som står bak verdens ulike religioner (1 Kor 10,19-21). Demonene kan besette mennesker som åpner seg opp for satanisk innflytelse, eller som blir overgitt til Satan. Jesus viste sin makt over demonene under sitt jordeliv ved å drive dem ut av mennesker (Mat 17,14-21 og mange andre steder). Den sammen makt har den kristne menighet fått i dag. Demonene kan drives ut i Jesu navn.
Det ser ut til at de onde englene rangeres i et slags makthierarki. Mektige onde englefyrster har etter Daniels boken, fått spesielle landområder de skal være med på å forderve og holde borte fra Guds frelsende nåde. I Daniel kapitel 10 nevner Jesus Kristus Persias fyrste og Grekenlands fyrste for Daniel (v. 13 og 19) Jesus Kristus og erkeengelen Mikael skulle kjempe mot disse (v.20).

Demonenes ulike skjebne 

Det nye testamentet viser at noen demoner er i virksomhet på jorden. Disse kan ta bolig i et menneske og ta kontrollen over det. De onde åndene kan påføre sine ofre ulike lidelser som stumhet, lammelser, selvskading, forskjellige sinnslidelser. Under sitt jordeliv helbredet Jesus de besatte han møtte og drev ut de onde åndene (Mark 3,10-11; 5,1-20; 9,14-29 og mange andre steder). Dette viste at Guds rike var kommet nær i verden (Mat 12,28). Andre demoner er sperret inne i underjordiske fengsler i påvente av den endelige dommen: «Og de engler som ikke holdt fast ved sin høye stilling, men forlot sin egen bolig, dem holder han i varetekt i mørket med evige lenker til dommen på den store dag”(Judas v. 6). Demoner som Jesus drev ut, fryktet for dette ånde-fengselet. Det ser vi tydelig av fortellingen om den besatte i Lukas kapitel 8. Åndene i denne mannen var livredde for at Jesus skulle sende dem i avgrunnen. De fikk i stedet lov til å fare inn i en griseflokk (v. 31-32).

Demonenes urene lyst 

Ut fra det bibelske vitnesbyrdet virker det som om Satan og hans engler er særlig interessert i å lokke menneskene bort fra Gud gjennom syndene hor og avgudsdyrkelse. Satan ønsker herredømme over det enkelte menneske. Han vil gjerne være i Guds sted og bli tilbedt som Gud.
Videre ønsker han og demonene at menneskene skal leve et liv i hor og urenhet. Det fineste som Gud har lagt ned mellom mann og kvinne, vil Satan og demonene ødelegge. De vil at menneskene skal løsrive den seksulle kjærligheten fra ekteskapet, og leve den ut før og utenom ekteskapet. Bibelen sier at det er synd og leder inn under Guds dom (Heb 13,4). Johannes Åpenbaring advarer to ganger i slutten av boken mot disse syndene (21,8 og 22,15). Det tyder på at de særlig vil være utbredt i endens tid.

Demoner og vranglære 

Aller farligst er de onde englene når de åpenbarer seg for menneskene med et budskap som de ønsker skal bli trodd. Til galaterne skriver apostelen Paulus: ”Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet”( Gal 1,9). De onde engler bruker mennesker til å forkynne sitt falske og forførende evangelium. Paulus advarer mot disse og skriver: ”For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper seg om til Kristi apostler. Og det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg jo om til en lysets engel” (2 Kor 11,13-14)!
De onde englene vil gjerne ha kontakt med menneskene. Bibelen advarer derfor meget sterkt mot engledyrkelse, som ikke er annet enn en form for satandyrkelse. I Kolosserbrevet lyder advarselen: ”La ingen røve seiersprisen fra dere, om noen prøver på det ved ydmykhet og engledyrkelse, idet han gir seg av med syner, blir oppblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn,” (Kol 2,18).
Vi skal heller ikke tilbe englene. Apostelen Johannes ville falle ned og tilbe den engelen som Gud brukte for å gi ham budskapet i Åpenbaringsboken: ”Og jeg, Johannes, er den som hørte og så disse ting. Da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for å tilbe ved føttene til den engel som hadde vist meg alt dette. Men han sier til meg: Vokt deg for det! Jeg er medtjener med deg og dine brødre profetene, og med dem som tar vare på ordene i denne bok. Gud skal du tilbe!” (Åp 22,8-9).
Engelen advarte Johannes mot å bryte det første bud ved å tilbe han. Det er bare den treenige Gud et menneske skal tilbe. All annen tilbedelse av mennesker, ånder, engler eller hva det måtte være, er avgudsdyrkelse. Satan og demonene har bare ulykkestanker med menneskene, og de har løgner å servere til alle som vil la seg forføre og forblinde.

Dommen over Satan og de onde åndene 

I den siste tid skal Satan og hans engler kastes i sjøen som brenner med ild og svovel: ”Så skal han si til dem på sin venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet til den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler” (Mat 25,41).
De onde åndene har Satan som herre, men de får ikke utfolde seg mer enn hva den sanne Gud tillater. Gud kan til og med bruke dem i sin ledelse med sine venner. Paulus opplevde at han etter sine høye åpenbaringer ble slått av en Satans engel for at han ikke skulle opphøye seg selv (2 Kor 12,7). Gud brukte det onde i Paulus sitt liv for å fremme det gode.

Den kosmiske kampen 

Den bibelske åpenbaring viser at det pågår en kosmisk kamp mellom Gud og Satan. Gud ønsker å frelse flest mulig mennesker, mens Satan på sin side ønsker at flest mulige skal dele kår med ham i den evige fortapelsen.
I denne kampen bruker Gud sin englehær og Satan sin. Men kampen er på en side sett allerede vunnet. Jesus vant seier over Satan og all hans åndehær gjennom soningsverket på korset. Seieren er sikret fra Guds side. Det kampen står om, er det enkelte mennesket, om det skal vinne den himmelske seierskransen eller ikke.
Den som lever i troen på den korsfestede og oppstandne Frelser, har seiret. Satan og de onde åndene kan ikke røre ham. ”Der korset står vakt, taper mørket sin makt!” De ufrelste menneskene derimot, er under satanisk innflytelse. Det gjelder å berge dem fra dommen ved forkynnelsen av Jesus Kristus og ham korsfestet (1 Kor 2,2).