søndag 7. april 2019

Nr. 125: Det viktigste budskapet til troende mennesker i dagens endetid!

Nr. 125:
Det viktigste budskapet til troende mennesker i dagens endetid!

Bilde av hvordan det nye Jerusalem og tronen med Guds Fader og Jesus er, men englene, men ingen Hellig Ånd på tronen. Den Hellige Ånd er i våre hjerter, det er Guds Ånd.





Skulle jeg fått en mulighet til å forkynne for alle troende mennesker et budskap, så hadde det vært dette budskapet!

Men det aller beste, hadde vært som Jesus gjorde det. Han gikk med disiplene sine, lærte dem, og underviste dem gjennom 3, 3 ½ år.

Det som er vanskeligst for oss troende veldig ofte, er å se ting «rett» med de åndelige øynene våre. Der ser vi virkelig feil. Derfor er budskapet tim menigheten i Laodikea følgende:

Joh. Åpenb. 3. 18 så råder jeg dig at du kjøper av mig gull, glødet i ild, forat du kan bli rik, og hvite klær, forat du kan klæ dig i dem og din nakenhets skam ikke skal bli åpenbaret, og øiensalve til å salve dine øine med, forat du kan se!

Hva som venter oss som troende, etter dette jordlivet er så stort. Når Apostelen Paulus sammenligner hva vi går igjennom av negative og vanskelige ting, så er det som ingenting. Hør bare her:

Rom. 8. 18 For jeg holder for at den nærværende tids lidelser ikke er å akte mot den herlighet som skal åpenbares på oss.

I grunnteksten står det fritt oversatt at det finnes ingen vekt som kan måles opp imot hva som vi vil få del i når vi skal sammenligne alt det negative vi får «igjen» ved å få del i sluttfrelsen. Det blir som å investere 1 krone, og få uendelige med penger tilbake igjen.
Med andre ord, skriften «overser» all urett som blir begått imot oss som ingenting imot hva vi skal få igjen.
Noe av det samme var det Jesus sa til Peter. Hør bare her:

Matt. 19. 27 Da svarte Peter ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig; hvad skal da vi få? 28 Da sa Jesus til dem: Sannelig sier jeg eder: I som har fulgt mig, I skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, også sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer. 29 Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller akrer for mitt navns skyld, skal få mangefold igjen og arve evig liv.

Her fra mine bibelkommentarer Markus 10. 28 Da tok Peter til orde og sa: «Hva så med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg.»

Peter kom her i anfektelser. Han som ikke hadde gitt opp så mye men allikevel alt, hva med han og alle de andre? Det er ting som skal på plass i disiplenes liv som de ikke der og da helt har forstått.

29 Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld,

Jesus holder ingen for narr men tar oss alle seriøst og han behandler oss med respekt. Det er ikke forgjeves å gi opp alt for Jesus og evangeliet skyld. En vil få igjen både her i tiden og i evigheten.

30 skal få hundre ganger så mye igjen: her i tiden hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – men også forfølgelser – og i den kommende verden evig liv.

En skal få hundre ganger igjen tror jeg også sikter til den lønnen som venter. Vi får igjen umåtelige mye her i tiden, men det er først evigheten som vil vise oss til fulle forsjelen på å leve ugudelig eller å følge Jesu røst og bud!
(sitat slutt).

Vi som troende skal også bli belønnet eller miste vår lønn, ikke frelsen. Da etter vår troskap, derfor er det om å gjøre også å være tro. Vi skal alle innforbi Kristi domstol, der vi vil få igjen for vår troskap imot Kristus, som skriften taler om flere plasser.

2 Kor. 5. 10 For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, forat enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, efter det som han har gjort, enten godt eller ondt.

Men jeg har ikke lyst å legge hovedvekten på akkurat dette nå, men heller på det å nå Himmelen – det nye Jerusalem. Eller den kommende verden som så uendelig mye større og viktigere enn alt annet på denne jorden.

Jeg skrev for en god del år siden en artikkel, som jeg vil gjengi her:


Himmelen, det nye Jerusalem, det er vårt endelige mål og rette hjem som troende. For mange, så er det viktigste å komme til himmelen. Men det er så mye mer enn det. Det er først da vi lever fullt ut og uten de begrensningene og stengslene vi har her. Himmelen er full av innhold og en mettelse for oss som mennesker. En ro og fullt ut tilfredsstillelse.

Hvem er det som skal bo i det nye Jerusalem? Det er de som så frem imot han som skulle komme i fra Adam og til røveren på korset. Det er alle de som har tatt imot Jesus i fra de første kristne til den siste som blir frelst til Jesus kommer og henter oss hjem til seg (bortrykkelsen). De som blir frelst under den store trengsel. Og de som blir frelst under tusenårsriket. Der kommer jødene i en særstilling. Dernest så er det de menneskene som dør før de kommer opp til den modningen der en kan skille rett i fra galt. Hvem er det som går fortapt? De er alle de som unnlater å omvende seg og ta imot Jesus.
Ser du frem til å komme til himmelen? Eller tror du at det meste er det du kan oppleve her? Jeg tror himmelen er en fortsettelse av livet her, bare mye bedre. Det evige liv begynner egentlig i fra den dagen vi tar imot Jesus som vår herre og frelser. Og det varer for alltid. Det er noen som tror at tiden vil opphøre og alt annet. Men det er Gud, den tidløse som har innført tiden. Vår forestilling om ting, kan gjerne være feil, selv om mange tror det samme.
At vi ikke skal feire påske i himmelen på en eller annen måte, virker for meg som urealistisk. Under tusenårsriket vil en som en påminnelse av hva Jesus gjorde for oss på Golgata, ha et daglig offer, et skyldoffer. Slik kunne en ha nevnt mange andre ting. Himmelen er et sted fullt av innhold og mening. Det som vi gjør av gode ting, vil vi også gjøre der. Bare da er alt fullkomment og fullendt. Da vil Gud være alt i alle. Selv i det skapte. Når det står at vi skal gå på gater av gull. Så er det bokstavelig. Men det vil også ha en åndelig mening, alt vil være fullkomment, rent og guddommelig. Gud vil fullt ut være alt i alle. Det åndelige er fullt ut i det skapte. Selv gatene er egentlig en del av Gud, på en fullkomment og fullendt måte.
Det er de som ønsker å komme til himmelen, fordi alt der er godt. Da har du misforstått. Det er først når du tar imot Jesus som din herre og frelser og innretter ditt liv mot ham, at du passer inn i himmelen. Dette livet på jorden er egentlig en forberedelse mot evigheten. I det nye Jerusalem, vil Lammet være i sentrum. Skal du dit, så må Lammet være i sentrum i livet ditt også her.
Vil det foregå jordiske sysler i himmelen? Det som du trives med her, skulle ikke du kunne holde på med det der alt er fullkomment. Jeg er ikke noe flink til å holde på med planter, men jeg liker det utrolig godt. Skulle en ikke kunne holde på med noe slikt i himmelen? Det tror jeg. Det som er forskjellen på himmelen og her, er at på jorda må vi gjerne gjøre det om vi ikke vil eller ei. Men i himmelen er det et tilbud og anledning å gjøre det. Vi synger i en sang:

Himlen, hvilket herlig sted. Himlen snart så brister det, å det gjør meg lyst å komma dit, himlen er hellig, himlen er evig, tenk en dag så er jag der, ja jeg vet at snart en dag er jeg der. I himlen er det månge ting jag ønsker att få se av skjønhet som alt annat øvergår, jag lengtar møta venner som er gått dit ut førut, men først jag lengtar møta Jesus kjær.

Slik at muligheten for å komme der, er å akseptere det som Jesus gjorde for oss på korset. Og innrette våre liv deretter. Jesus er veien til himmelen, han er selve livet i himmelen og sannheten om alt som har med dette livet og det kommende å gjøre.
(sitat slutt).

Nå skal jeg gå inn for «landing» her, men vil bare ta med noen få ting til slutt.

2 Tim. 2. holder vi ut, skal vi og herske med ham; fornekter vi, skal han og fornekte oss;

Vi må kun holde ut med Jesus i denne vonde og urettferdige verden, så skal vi herske og være Konger i all evighet. Da i sammen med Jesus og alle andre hellige.

Joh. Åpenb. 21. 7 Den som seirer, skal arve alle ting, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn.

Fra mine bibelkommentarer Joh. Åpenb. 22.1. Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone.

Engelen viste Apostelen enda en herlighet! Det renner en elv ut i fra Lammets trone. I Edens hage var det fire elver her er det en. Fire kan symbolisere fire verdenshjørner, men entall vitner om at vi alle drikker av den samme kilden. Ved det så får vi liv og en fullkommen enhet. Den springer ut taler om et kildevell som veller og veller opp igjen og igjen!

2 Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene.

I eden hage var livets tre og kunnskapens tre. Her er kun livets tre for muligheten til fall, synd, ulydighet og dom er over. Nå er det bare en evig vår og sommer som står igjen, noe som ingen mennesker kan fatte fylt ut. Kun tro det og la det dvele i tanke og hjerte! At bladene er til legedom taler om at sykdom der finnes men det tror ikke jeg. Det taler om en fullkommenhet som er vedvarende. Den legedommen er for alle i byen.

3 Det skal ikke lenger finnes noe som er under forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham.

Selv i den nye pakt er ingen under forbannelsen, men under nåden og har fått Ånden. Men da vil våre erfaringer ikke bare være objektive men også subjektive.
Gal. 3. 13 Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er enhver som henger på et tre. 14 Dette skjedde for at folkeslagene ved Jesus Kristus skulle få del i den velsignelse som var lovt Abraham, og for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.
Vil presisere, selv når den evige vår og sommer bryter frem vil alt det Gud gjør skje ved Ånden, ikke ved noen annen kraft og dimensjon i tilværelsene.

4 De skal se Guds åsyn, og hans navn skal være på deres panner.

Vi skal se Guds åsyn og tåle det, i dag så er det mange som tar Gud som en selvfølge. Hadde Gud virkelig åpenbart seg så hadde en blitt slått ned til jorden hadde skjedd for mange. Men da vil vi være så innvidd og istand til å se Gud uten å rødme av skal.
Våre navn vil være velkjente taler også at vi vil med letthet forstå hverandre på tross av at vi som er blitt frelst har kommet fra alle verdenshjørner på en periode på godt 7000 år som menneskene ble kastet ut fra Edens hage til dommen foran den hvite trone.
Navn er også noe personlig og intimt, å kjenne og ha et navn som Gud har gitt oss taler om at han både kjenner oss og tar ansvar for oss som foreldrene gjør det med barna sine.

5 Natt skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Gud Herren skal lyse over dem. Og de skal herske i all evighet.

Når det står at natt ikke skal være mer der så vil selve den tradisjonelle helvtslæren falle om kull at Gud skal pine menneskene i all evighet. Det kommer aldri til å skje, bibelen taler om enten å motta livet gjennom Jesus eller å dø, bli brent opp, bli til intet gjort etc.
(sitat slutt).

Når det er en himmel i vente, hva da?

Da gjelder det selv å påse at vi blir med, og fortelle alle andre om den muligheten som finnes. Den må de ikke gå glipp av, den er mer verd enn alt annet i denne verden!

Det er to utganger på livet, enten himmelen eller fortapelsen. Det er så stort å få gå på Himmelveien, at ikke noe kan og bør sidestilles med det. Alt kan vi ofre for å få lov å gå på den veien, ikke noe offer er for stort.

Ønsker å ta med en beretning eller lignelse fra Jesu tale i Matteus.

Lignelsen av perlen i Matteus 13. 45 Atter er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte efter gode perler, 46 og da han fant en kostelig perle, gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte den.
Av John F. Walvoord.

Som lignelsen om skatten, representerer lignelsen om perlen en kjøpmann som selger alt han har for å kjøpe perlen. Som i lignelsen om skatten, går den alminnelige fortolkning ut på at dette beskriver en person som forlater alt for å bli en Kristi etterfølger. Også denne tolkningen har sin grunn i den falske postmillianistiske idé at dette kapittel framstiller en triumferende kirke mot tiden for Kristi annet komme. Denne tolkningen setter for øvrig spørsmålstegn ved frelsen av nåde. Det blir snakk om gjerninger. Kjøpmannen her er Kristus, ikke den troende. Det er Kristus som opp gir alt for å kjøpe perlen. En troende har ingenting å komme med, han har ingenting å selge. Frelsen kan ikke kjøpes for noe som helst. Selv om det ikke sies i Bibelen, synes perlen å representere kirken som en juvel, uvanlig i den forstand at den skyldes en irritasjon i en østers. Det kan være et bilde på at menigheten vokser ut av Kristi sår. Akkurat som lignelsen om skatten viser Kristi død for Israel, kan denne lignelsen tolkes som Kristi død for sin menighet. Denne tolkningen har færre komplikasjoner og stemmer bedre med læren om nåde.
(sitat slutt.)

Skriften sier klart og tydelig om Jesus.

Joh. e. 10. 17 Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen. 18 Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader.

12. 24 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt.

Hva er det store og viktigheten i vår tro? Det er kun en ting, at Jesus døde og stod opp for oss. Som en respons på dette skriver apostelen Johannes følgende:

1 Joh. b. 4. 9 Ved dette er Guds kjærlighet åpenbaret iblandt oss at Gud har sendt sin Sønn, den enbårne, til verden, forat vi skal leve ved ham. 10 I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. 11 I elskede! har Gud elsket oss så, da er og vi skyldige å elske hverandre.

For å avslutte denne artikkelen, og dette budskapet. Når Gud har visst oss sin kjærlighet i Jesus, at han ofret alt for oss. Lenge før vi tenkte på han, og kjente ham.

Rom. 5. 8 men Gud viser sin kjærlighet mot oss derved at Kristus døde for oss mens vi ennu var syndere.

Jesus døde for oss mens vi var syndere, og som et gjensvar på dette så bør og «må» vi ofre alt tilbake til ham. Som et gjensvar på hans kjærlighet, nåde, barmhjertighet og tilgivelse!
Da vil vi også få erfare at vi blir i Guds nåde og hans kjærlighet og godhet omslutter oss på alle kanter. Samt at vi troende elsker hverandre og vil gjøre alt både for Herren, hverandre og våre medmennesker som ikke har lært Jesus og Gud å kjenne.

Be denne bønnen med meg til slutt:

Kjære dyrebare Far, jeg kommer nå til deg i Jesu navn akkurat som jeg er.
Jeg ber om at din Sønns dyrebare blod må rense meg på nytt. Gi meg på nytt, og i en enda større grad del i din nåde, kraft, kjærlighet og tilgivelse.
La meg få tjene det og virke for deg den tid jeg har igjen på denne jorden. Og la meg få nåde til å stå etter å ha overvunnet alt.
Hjelp meg å nå Himmelen og det nye Jerusalem der både jeg og alle andre troende som har også tatt sin tilflukt til Jesu død og oppstandelse, nåde og evne til både å tro, erfare og få enda mer av din Ånd og alt det du ønske og vil gi meg.
Led meg ikke inn i fristelse eller vanskeligheter. Men kommer jeg der, så gi meg den styrke og kraft jeg trenger til for å både gå igjennom og komme igjennom alle vanskeligheter. Ber om bevarelse for meg og alle andre troende, til vi alle når frem, en dag som du har fastsatt for Jesu komme i lufthimmelen for å hente alle troende. Vi ber Fader deg om dette i Jesu navn og at vi må evne og få nåde til å vinne enda flere for deg, før det er for sent!

Les mer her om Himmelen og det nye Jerusalem, da spesielt fra kapitel 19 – 22 i mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring.

En herlig sang om å lengte hjem til Himmelen – det nye Jerusalem.





onsdag 13. mars 2019

Nr. 124: Det viktigste budskapet til ikke troende mennesker i dagens endetid!


Nr. 124:
Det viktigste budskapet til ikke troende mennesker i dagens endetid!

La en dråpe av blodet berøre deg nu! Det vil gjøre deg lykkelig og glad. Det vil løse fra synden, fra sykdom og gru. Gi deg adgang til himmelens stad.
Dette synger vi i sangen, og det er sant. Kun en dråpe av Jesu Kristi, Guds sønns blod er nok til å frelse og berge ethvert menneske for tid og evighet, hallelujah!



1 Joh. b. 1. 7 men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfund med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.

Skulle jeg fått en mulighet til å forkynne for alle ikke troende mennesker et budskap, så hadde det kun vært på fokus på en ting; Jesu blod!

Hvor ille Buddha var, han var en ……..
Hvor ille Muhammed var, han var en
Hinduismen og alle andre religioner har det til felles at de er døde religioner med døde religionsstiftere som ikke klarte å frelse seg selv, langt mindre andre!
Alt dette er av underordnet betydning, da det er kun Jesus som er veien, sannheten og livet, ingen andre.

Bibelen sier i Apostelgjerningene 4. 12 Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.

Men hva er det bibelen sier – Guds eget ord?

For det første, så taler bibelen at det var Gud som skapte menneske og gav han klar beskjed om hva han skulle gjøre, og ikke gjøre. Hør her hva Guds ord sier:

1 Mosebok 2. 15 Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den. 16 Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven; 17 men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.

Adam, og senere Eva som ble skapt som nr. 2 ut av mannen, kunne egentlig gjøre alt.
Bortsett fra en ting; «Du må fritt ete av alle trær i haven; men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.»

Hvorfor ville menneskene dø? Skriften sier klart følgende:

Romerbrevet 6. 23a For den lønn som synden gir, er døden,

Syndens lønn som kom p.g.a. vår ulydighet imot Gud, var død. Både en fysisk og en åndelig død. Først en åndelig død, så en fysisk død.

Problemet med oss mennesker er ikke mangel på gjerninger. Gode eller dårlige.

Men da Adam syndet, så syndet hele menneskeheten.
Alle mennesker fra den første til den siste blant oss.
Vårt problem nr. 1 er at vi er født i «feil» slekt, og har ingen muligheter til forbedringer eller klare å frelse oss selv.
Guds ord taler veldig klart om dette. Bl.a. i Romerbrevet flere plasser.

Rom. 5. 12 Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden således trengte igjennem til alle mennesker, fordi de syndet alle – 17a For kom døden til å herske ved den ene på grunn av den enes fall, 18a Altså: likesom éns fall blev til fordømmelse for alle mennesker, 19a for likesom de mange er blitt syndere ved det ene menneskes ulydighet.

Her ser vi det, at fordi Adam syndet, så ble han en synder.
Alle som er født ut i fra Adam-slekten, de er som sin Far syndere.
Derfor er det ikke noe mer «feil» med deg, enn det er med andre.
Du har bare som alle andre mennesker, «feil» opphav.

Men du som jeg, har et problem med å innse at vi er kommet til «kort» overfor Gud.
Vi er syndere som er redningsløst fortapt, derfor gav Gud oss loven – de ti bud ved Moses.
Først til Israels folket, men egentlig til oss alle mennesker. Da vi alle trenger å se at vi er syndere, som ikke er «gode» nok innforbi Gud i oss selv.

Her er de 10 Guds bud som viser at vi alle er kommet til kort.

2 Mosebok 20. 3 Du skal ikke ha andre guder foruten mig.  4 Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede eller nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden.  5 Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater mig, 6 og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud.  7 Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.  8 Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!  9 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. 10 Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestepike eller ditt fe eller den fremmede som er hos dig innen dine porter. 11 For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den. 12 Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det land Herren din Gud gir dig. 13 Du skal ikke slå ihjel. 14 Du skal ikke drive hor. 15 Du skal ikke stjele. 16 Du skal ikke si falskt vidnesbyrd mot din næste. 17 Du skal ikke begjære din næstes hus. Du skal ikke begjære din næstes hustru eller hans tjener eller hans tjenestepike eller hans okse eller hans asen eller noget som hører din næste til.

Disse budene krever Gud at vi holder – alle budene – hver dag hele året igjennom. Har vi bryt et av dem en gang, så er alt håp ute og vi sitter igjen som noen som ikke har tilfredsstilt Guds krav og bud.

Jakob 2. 10 For enhver som holder hele loven, men snubler i én ting, han er blitt skyldig i alle. 11 For han som sa: Du skal ikke drive hor, han sa også: Du skal ikke slå ihjel. Om du da ikke driver hor, men slår ihjel, da er du blitt lovbryter.

Loven var og er gitt for to grunner, den ene er at den skal vise oss alle at vi kommer til kort og er syndere. Den andre grunnen, er at Jesu kom for å oppfylle Loven i vårt sted. Slik at han kunne dø på korset istedenfor oss.

Matt. 5. 17 I må ikke tro at jeg er kommet for å opheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å opheve, men for å opfylle. 18 For sannelig sier jeg eder: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen.

Jesus oppfylte loven, og ble da som den eneste som var fullkommen og verdig, mannen og personen som døde i vårt alles sted.

2 Kor. 5. 18 Men alt dette er av Gud, som forlikte oss med sig selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste, 19 fordi Gud i Kristus forlikte verden med sig selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og har nedlagt i oss ordet om forlikelsen. 20 Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formante ved oss; vi ber i Kristi sted: La eder forlike med Gud! 21 Ham som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, forat vi i ham skal bli rettferdige for Gud.

Loven var nødvendig, da ved loven ble vi klar over at vi var syndere, og redningsløst fortapt. Dette gjelder ikke noen i blant oss mennesker, men vi alle!

Rom. 7. 7 Hvad skal vi da si? er loven synd? Langt derifra! men jeg kjente ikke synden uten ved loven; for begjærligheten kjente jeg ikke dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.  8 Men synden tok anledning av budet og virket alskens begjærlighet i mig; for uten lov er synden død.  9 Jeg levde en tid uten lov; men da budet kom, blev synden levende igjen, 10 jeg derimot døde; og budet, som var til liv, det blev funnet å være mig til død; 11 for synden tok anledning av budet og dåret og drepte mig ved det. 12 Så er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt. 13 Er da det som er godt, blitt mig til død? Langt derifra! men det var synden, forat den skulde vise sig som synd, idet den voldte mig døden ved det som er godt - forat synden skulde bli overvettes syndig ved budet. 14 For vi vet at loven er åndelig; jeg derimot er kjødelig, solgt under synden; 15 for hvad jeg gjør, vet jeg ikke; for jeg gjør ikke det som jeg vil; men det som jeg hater, det gjør jeg. 16 Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da vidner jeg jo med loven at den er god; 17 men nu er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i mig.

Loven er god og hellig, men ikke vi. Derfor er det kun en vei til frelse, og en vei til Gud. Den går i og gjennom Jesus, ingen andre.

1 Tim. 2. 5 For det er én Gud og én mellemmann imellem Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, 6 han som gav sig selv til en løsepenge for alle, et vidnesbyrd i sin tid,
Jesus er Guds offerlam, eneste som fullt ut tilfredsstiller Gud, ingen andre.

Hebr. 7. 23 Og av hine prester har det vært flere, fordi de ved døden blev hindret fra å holde ved; 24 men denne har et uforgjengelig prestedømme, fordi han blir til evig tid, 25 og derfor kan han også fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem. 26 For en sådan yppersteprest måtte vi og ha, hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og ophøiet over himlene 27 en som ikke hver dag trenger til, likesom yppersteprestene, først å frembære offer for sine egne synder, derefter for folkets; for dette gjorde han en gang for alle da han ofret sig selv. 28 For loven innsetter til yppersteprester mennesker som har skrøpelighet, men edens ord, som kom efter loven, innsetter Sønnen, han som er blitt fullendt for all evighet.

For en sådan frelser trengte vi, som var «hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og ophøiet over himlene en som ikke hver dag trenger til, likesom yppersteprestene, først å frembære offer for sine egne synder, derefter for folkets; for dette gjorde han en gang for alle da han ofret sig selv.»

Men det var Jesu blod som var det avgjørende. Da han bar sitt eget blod fremfor Faderen. Da så Gud og erkjente dette er fullkomment.
Frelsen var et faktum, alt p.g.a. dette blod.

Hebr. 9. 24 For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare var et billede av den sanne, men inn i selve himmelen, for nu å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld, 25 og heller ikke forat han flere ganger skulde ofre sig selv, således som ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod.

I Det sanne Tabernaklet og i den sanne helligdommen, ble Jesu blod det avgjørende.

Hebr. 9. 11 Men da Kristus kom som yppersteprest for de kommende goder, gikk han gjennem det større og fullkomnere telt, som ikke er gjort med hender, det er: som ikke er av denne skapning, 12 og ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, en gang inn i helligdommen og fant en evig forløsning.

Med sitt eget blod, fant Jesus forløsning, frelse og evig liv for oss alt. Ved troende på ham, blir alt dette oss til del, alt gjennom Jesu blod.

Vi synger i en Gospel sang følgende:

Det blod som Jesus gav for meg en gang på Golgata, det blod som gir meg styrke fra dag til dag, det skal aldri miste sin kraft.

Det når meg når jeg er på høyden, og det når meg når jeg er på dypet.
Det blod som gir meg styrke fra dag til dag, det skal aldri miste sin kraft.

Det soner min synd, gir sjelen fred, seier i evighet.
Det blod som gav meg styrke fra dag til dag, det skal aldri miste sin kraft.

Det når meg når jeg er på høyden, og det når meg når jeg er på dypet.
Det blod som gir meg styrke fra dag til dag, det skal aldri miste sin kraft.
Det skal aldri miste sin kraft.

Sluttkommentar:

Blodet er avgjørende for Gud, for det er gjennom det blodet Gud blir «fornøyd» og tilfredsstilt.

Hebr. 9. 22 Og næsten alt blir efter loven renset med blod, og uten blod blir utgydt, skjer ikke forlatelse. 23 Det er altså nødvendig at avbilledene av de himmelske ting blir renset ved dette, men de himmelske ting selv ved bedre offer enn disse. 24 For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare var et billede av den sanne, men inn i selve himmelen, for nu å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld, 25 og heller ikke forat han flere ganger skulde ofre sig selv, således som ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod; 26 ellers måtte han jo ha lidt flere ganger fra verden blev grunnlagt; men nu er han åpenbaret en gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer. 27 Og likesom det er menneskenes lodd en gang å dø, og derefter dom, 28 således skal og Kristus, efter å være ofret en gang for å bortta manges synder, annen gang åpenbare sig, uten synd, til frelse for dem som venter på ham.

Legg merke til hva Gud sier. At «uten blod blir utgydt, skjer ikke forlatelse.»

Det er i og gjennom det blodet skjer forlatelse. Vil du bli ren? Og renset fra din synd?
Vi synger i sangen følgende:

Vil du bli fri fra din byrde av synd?
I blodet er kraft, frelsende kraft.
Vil du bli ren for ditt verdslige dynn?
I blodet er underfull kraft.
Kor:
Det er kraft, kraft, kraft som under gjør
I hans blod, i hans blod.
Det er kraft, kraft, kraft som under gjør
I vår Frelsers dyre blod.

Vil du bli fri ditt hovmodige sinn? 
I blodet er kraft, frelsende kraft. 
Slipp Jesu mildhet og kjærlighet inn! 
I blodet er underfull kraft.

Vil du bli renset, ja, hvit're enn sne? 
I blodet er kraft, frelsende kraft. 
Det gjennom nåden i Kristus kan skje. 
I blodet er underfull kraft.

Vil du forherlige Jesus på jord? 
I blodet er kraft, frelsende kraft. 
Vil du forkynne hans kjærlighet stor? 
I blodet er underfull kraft.

Det er to utganger på livet, det er enten frelse eller fortapelse. Derfor er valget vårt, setter vi vår lit til Jesu verk på Golgata. Så vil vi bli frelst for tid og evighet. Gjør du ikke det, så må du bære konsekvensene for det.

For min egen del, er jeg overlykkelig og begeistret at Jesu ble meg til frelse en dag. Det har jeg ikke angret på, det vil ikke du heller er jeg overbevist om!

Tar med til slutt fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet som jeg også kan anbefale deg å studere og lese.

Hebreerbrevet 4. 14 Da vi nå har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!

Prestene og Ypperstepresten virket i templet og i Jerusalem på en periode av ca. 1500 år. Preste tjenesten begynte i Siloa og etter Kong David inntog Jerusalem ca. 1000 år f.kr ble tjenesten i Jerusalem til år 70 e.kr da Templet ble jevnet med jorden. Men Jesus gjør tjeneste i selve himmelen for vår skyld.

15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.

At Jesus ble menneske fullt ut gjør at han forstår oss også fullt ut og er i stand til være vår talsmann og forbeder innforbi Faderen. Men grunnen for det var at han var og er uten synd!

16 La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid.

I den gamle pakt var alt beroende på presten og Ypperste presten. Hva de gjorde for deg innforbi Guds ansikt. Men i den nye pakt er alt beroende på hva Jesus gjør innforbi Faderen og at vi ikke skusler bort muligheten vi har i Jesu blod og komme innforbi Faderen med alt og få bønnesvar og hjelp i den rette tid.

Hebr. 10. 19 Så kan vi da, brødre, i kraft av Jesu blod med frimodighet tre inn i helligdommen.

lørdag 9. mars 2019

Nr. 123: Vi som troende har en forrett fremfor alle mennesker som er uvurderlig og som Gud oppfordrer oss til å benytte oss av, det er å be, forvente bønnesvar og takke!

Nr. 123:
Vi som troende har en forrett fremfor alle mennesker som er uvurderlig og som Gud oppfordrer oss til å benytte oss av, det er å be, forvente bønnesvar og takke!

Hengiven kvinne i bønn, tildekket, enormt viktig. Når vi troende er i sammen, er det flere engler enn mennesker. Derfor er bønn med tildekkelse enormt viktig.



Salme 6. 9 Vik fra mig, alle I som gjør urett! For Herren har hørt min gråts røst, 10 Herren har hørt min inderlige begjæring, Herren tar imot min bønn. 11 Alle mine fiender skal bli til skamme og såre forferdet; de skal vike tilbake, bli til skamme i et øieblikk.

Herren tar imot min bønn, det er herlig.
Samtidig står det at Gud legger øret til en rettferdig manns/kvinnes bønn.

1 Pet. 3. 12 For Herrens øine er over de rettferdige, og hans ører vendt til deres bønn; men Herrens åsyn er over dem som gjør ondt.

Men vi som troende er ikke rettferdige i oss selv, men bare på grunn av Jesu blod. Det er i dette blodet vi har frimodighet, anledning og mulighet å komme innforbi Gud med våre liv på daglig basis.

Hebr. 10. 19 Da vi altså, brødre, i Jesu blod har frimodighet til å gå inn i helligdommen,

Det er den frimodigheten – i Jesu blod vi skal ikke kaste fra oss men benytte oss av.

Hebr. 10. 35 Kast derfor ikke bort eders frimodighet, som har stor lønn!

Det er på grunn av Jesu verk på Golgata, at Jesus både overvant Satan og mørkets hær. Men det som er enda viktigere og større, er at Jesu blod full ut tilfredsstilte Gud. Derfor når vi ber i Jesu navn, så ber vi som om «vi var Jesus»,
Ikke småtterier det.

Hva vil Jesu blod si for oss?

Det er som et skjold som dekker oss, men det er noe som er enda større og viktigere enn dette. Det er at Jesu blod fullt ut tilfredsstiller Gud, som gjør at vi kan se opp til ham og ikke rødme av skam.

Salme 34. 5. De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.

Før Golgata og uten Golgata hadde vi aldri anledning til å komme innforbi Gud. Men i GT ble det ved forskjellige forordninger gitt en «midlertidig» tillatelse som ble stadfestet hvert år ved den store forsoningsdagen. Men dette var ikke fullkomment, men det er det nå ved Jesu offer, død og oppstandelse.

Her fra minebibelkommentarer Hebreerbrevet 9. 11 Men Kristus er kommet som øversteprest for de frelsesgoder som vi nå har. Han har gått igjennom det teltet som er større og mer fullkomment, og som ikke er laget av menneskehånd, det vil si: som ikke hører denne skapte verden til.

Jesus gikk inn i selve original templet i himmelen. Dette gjorde han kort tid etter oppstandelsen. Da i det teltet som er større og mer fullkomment, og som ikke er laget av menneskehånd, det vil si: som ikke hører denne skapte verden til.

12 Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og således vant han en evig forløsning.

Blod av bukker og kalver hadde siden Moses inntil Jesus blitt ofret i millioner av dyr. Det hadde gitt en midlertidig overbærenhet fra Guds side.

I grunnteksten og 1930 oversettelsen står det ikke at han vant. Men: 12 og ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, en gang inn i helligdommen og fant en evig forløsning. Det riktige er at han fant.

13 Riktignok er det slik at blodet av bukker og okser gjør hellig og ren i det ytre, likeså vann med asken av en kvige, når det blir stenket på dem som er blitt urene.

At det gav en midlertidig og en overbærenhet fra Guds side da han kun ventet med å sende sin egen Sønn som et fullkomment og lyteløst offer er hva Guds ord sier. Men etter Jesus er det et hån mot Gud selv å ofre noe hva det måtte være etter den gamle pakt.

14 Hvor mye mer skal da ikke Kristi blod rense vår samvittighet fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. Kristus har jo i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et lyteløst offer for Gud.

Legg merke til ordlyden: Hvor mye mer og andre plasser sier forfatterne hvor mye bedre osv. Jesus er både mye mer en alt hva som ble brakt frem for Gud etter den gamle pakts ofringer og han er uendelig mye bedre da han er et fullkomment og lyteløst offer som Gud Faderen selv har vedkjent og godkjent.

15 Så er da Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde, og det ble til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt.

Da de gammel testamentelige ofringene var bestemt å være tidsbegrenset og de var ufullkomne, så er de fjernet og er borte for at Golgata verket skal gjelde og den pakten som er i hans blod, er gjeldende.

16 Det er med pakten som med et testamente: det må godtgjøres at den som har opprettet det, er død.

Ved Jesu død ble det opprettet en ny pakt som er null prosent menneske involvert i.

Men hundre prosent kun Gud. Ingen mennesker kan pynte på eller erstatte Golgata-verket. Det er kun et verk av Gud og ham alene.

17 Først når han er død, er det gyldig; det trer ikke i kraft så lenge han lever.

Det er enkelte som hevder at Jesus ikke døde på Golgata. Men skriften lærer at han også fysisk døde og var død i tre dager og tre netter. Skal ikke bruke tid på å dokumentere det men, dette er ikke en selvfølgelighet for alle. Mange rykter er satt ut blant mennesker om at Jesus steg ned fra korset og at han bl. a skal ha giftet seg med Maria Magdalena som han hadde drevet 7 onde ånder ut av og som var tidligere prostituert og flyttet til India, og fikk barn og døde en naturlig død der. Dette er rent oppspinn og påfunn fra ende til annen.

18 Derfor ble heller ikke den første pakt innviet uten blod.

Her referer Paulus til hva Moses gjorde. 2.Mosebok 24. 3 Så kom Moses og forkynte folket alle Herrens ord og alle lovene; og hele folket svarte med én røst: Alle de ord Herren har talt, vil vi holde oss efter. 4 Så skrev Moses opp alle Herrens ord, og han stod tidlig op om morgenen og bygget et alter nedenfor fjellet og tolv støtter for de tolv Israels stammer. 5 Siden sendte han nogen unge menn av Israels barn dit, og de bar frem brennoffer og ofret slaktoffer av okser til takkoffer for Herren. 6 Og Moses tok halvdelen av blodet og helte det ut i skåler, og halvdelen av blodet sprengte han på alteret. 7 Så tok han paktens bok og leste den op for folket; og de sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre og lyde. 8 Da tok Moses blodet og sprengte det på folket; og han sa: Se, dette er paktens blod, den pakt som Herren oppretter med eder på alle disse ord.

19 Da Moses hadde kunngjort for hele folket alle budene som står i loven, tok han blodet av kalvene og bukkene sammen med vann, skarlagenrød ull og isop, stenket så blodet både på bokrullen og på hele folket

Dette var rett etter lovgivningen på Sinai og etter de budene ble kunngjort som ingen av dem kunne og klarte å følge måtte det Guddommelig nåde til for å skape likevekt og balanse. Ved at blod ble utgytt tilkjennegir noen er skyldig og må dø. Derfor var det alltid et dyr som ble ofret i andres sted.

20 og sa: «Dette er blodet for den pakten som Gud har fastsatt for dere.»

En pakt er en inngåelse for to eller flere som blir enig om noe. At blod blir tatt med her signaliserer at Sinai-pakten er ufullkommen i motsetning til Golgata-pakten som er fullkommen.

21 Like ens stenket han blod på teltet og på alle de kar som ble brukt under gudstjenesten.

Nå blir det for omfattende hvis vi skal gå i detaljer. Men jeg henleder lesernes oppmerksomhet på å enten lese selv i Mosebøkene eller studere selv bibelkommentarene på Mosebøkene.

22 Etter loven blir jo nesten alle ting renset med blod, og synd blir ikke tilgitt uten at blod blir utøst.

Blodet var det vesentlige hele tiden fordi i blodet er det liv og livet er i blodet. Ved at det hele tiden var en blodspakt mellom Gud og mennesket så bar han over med Israels barn selv når de hadde syndet. Men betingelsen for dette var at en levde og praktiserte dette.

23 De jordiske bilder av de himmelske ting må altså renses på denne måten. Men selve den himmelske helligdom må renses ved offer som er bedre enn disse.

Når vi snakker om Moses og hele den gamle pakt så er det forbilder på hva Jesus gjorde og hva han representerer innforbi den levende Gud i den himmelske helligdom. Jesus er vår store Prest og Yppersteprest.

24 For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen; nå skulle han for vår skyld tre fram for Guds ansikt.

Det som Ypperstepresten gjorde forbilledlig på den store forsoningsdagen gjorde Jesus virkelig og reelt etter oppstandelsen. Da bar han frem sitt eget blod og fant en evig forløsning og frelse. Alt dette var for vår skyld.

25 Han gikk heller ikke inn for å ofre seg selv flere ganger, slik som øverstepresten år etter år trer inn i helligdommen med blod som ikke er hans eget.

Vi ser hele tiden at forbildene er haltende og mangelfulle. Men de er der og forteller oss om hva som skjedde og de forteller at Gud Faderen krevde fullkommenhet som bare Kristus alene er.

26 I så fall måtte han ha lidd mange ganger siden verden ble grunnlagt. Men nå har han åpenbart seg én gang for alle ved tidenes ende for å utslette synden ved sitt offer.

Vi forstår at Ypperstepresten sitt offer var aldri godt nok for Gud Faderen derfor måtte Gud ha et nytt offer hvert år pga skrøpeligheten med oss mennesker. Men Jesu offer var så fullkomment og blodet var uten spor av synd i seg!

27 Likeså visst som det er menneskenes lodd å dø én gang og siden komme for dommen,

Det er en kjennsgjerning som ethvert menneske må innrømme, døden innhenter vedkommende før eller siden. Men deretter er det en dom hvis en ikke tar imot Jesus og blir frelst og født på nytt!

28 slik er også Kristus ofret én gang for å ta bort manges synder, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham.

Jesus tok bort synden ved sitt offer på Golgata og etter oppstandelsen bar han det blodet innforbi Faderen i himmelen og der fikk og fant han en evig forløsning og frelse for oss alle. Like sikkert at han kom inn i verden er det at han vil komme tilbake i to avdelinger.

1.) men for å frelse dem som venter på ham.

2.) 2.Tess. 1. 7 men eder som trenges, ro sammen med oss, når vår Herre Jesus åpenbares fra himmelen med sin makts engler, 8 med luende ild, når han tar hevn over dem som ikke kjenner Gud, og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium, 9 de som skal lide straff, en evig fortapelse bort fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet, 10 når han kommer på hin dag for å vise sig herlig i sine hellige og underfull i alle de troende - for trodd blev vårt vidnesbyrd til eder.
(sitat slutt).

Sluttkommentar:

Da vi har disse løftene, som er helt enorme. Skriften sier:

2 Pet. 1. 4 og derved har gitt oss de største og dyreste løfter, forat I ved dem skulde få del i guddommelig natur, idet I flyr bort fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten,

Vi har sier skriften «de største og dyreste løfter». Da burde og skulle vi ha benyttet oss av dette hver dag.
I enhver anledning vi trenger og ønsker det.

Alt ved og gjennom Jesu blod og hans forsoningsdød og oppstandelse.
Alt er gjort tilgjengelig for oss, kan vi få det bedre og ha bedre?
Ha herligere og større muligheter? Nei, derfor be til Gud i Jesu navn, hver dag!

torsdag 24. januar 2019

Nr. 122: Juda Makkabi og Hanukka-festen!


Nr. 122:
Juda Makkabi og Hanukka-festen!

Den 15. kislev i året 145 ble den ødeleggende styggedom reist på brennofferalteret. I byene rundt omkring i Judea reiste de avgudsaltere, og ved husdørene og på gatene ofret de røkelse. Lovbøkene som, de fant, rev de i stykker og brente opp og dersom de kom over noen som hadde en paktsbok, eller som holdt seg til loven, ble han dømt til døden etter kongens forordning. Slik f6r de fram med makt i måned etter måned mot de israelittene som ble pågrepet i byene.
For jødene betydde det at de måtte glemme sine hellige skrifter, og at alle jødiske bud ble opphevet. Avgudstempler skulle bygges, urene dyr skulle ofres og den som ikke adlød kongens ord, skulle straffes med døden. 6. desember 167 før vår tidsregning, ble ødeleggelsens styggedom, et avgudsalter for den greske guden Zevs, reist på brennofferalteret i Tempelet i Jerusalem (1. Makk. 1,54).
Statue av Zevs Fidias skapte den 12 meter høye statuen av Zevs ved Olympia ca. 435 f.Kr. Dette var kanskje den mest berømte skulpturen i antikke Hellas, her i en tenkt utgave på en gravering fra 1500-tallet.



Det Norske Bibelselskap utgav 1988 Apokryfene på nytt, skrifter som ikke er tatt med i Bibelen, men som tilhører epoken på ca. 400 år fra det vi kristne kaller Det gamle testamentets og fram til Det nye testamentets tid. Blant disse skriftene finner vi Makabeerbøkene. De forteller om den historiske bakgrunnen for Hanukka, lysfesten, som […]

Det Norske Bibelselskap utgav 1988 Apokryfene på nytt, skrifter som ikke er tatt med i Bibelen, men som tilhører epoken på ca. 400 år fra det vi kristne kaller Det gamle testamentets og fram til Det nye testamentets tid.

Blant disse skriftene finner vi Makabeerbøkene. De forteller om den historiske bakgrunnen for Hanukka, lysfesten, som jøder over hele verden feirer den dag i dag, og som var Jesu “jul”. Makabeertida varte fra 167 til 63 f. Kr.

En meget godt kjent salme i kristenheten er “Deg være ære, Herre over dødens makt.” Tonen til denne salmen er skrevet av en av kristenhetens største komponister, Georg Fiedrich Händel. Melodien og den oprinnelige teksten er imidlertid ikke knyttet først og fremst til Kristendommen, men hører hjemme i oratoriet Judas Makabeus, som er en hyldest til en av jødedommens største frigjøringshelter, Juda Makkabi (Hammeren).

Etter at jødene hadde vært 70 år i fangenskap i Babylon, gav perserkongen, som nå hadde tatt makten også over Babylonkia, dem lov til å vende tilbake til sitt land. Også israelere som var ført i fangenskap til Asyria 722 f. Kr, begynte å søke tilbake til hjemlandet. Men mange ble imidlertid igjen i utlandet, der de nå hadde etablert en ny tilværelse. De som dro hjem, økte med tiden i antall, og Jerusalem begynte så smått på ny å få betydning i den jødiske verden. Men landet var et av mange land som stod under overherredømme av det store persiske riket.

Så kom en ny epoke. Fra vest kom makedoneren Alexsander den store og knuste perserkongen i slaget ved Issos i 333 f. Kr. Slik kom det jødiske riket under en religiøs og kulturell påvirkning som var entydig gresk, selv om landet senere ble styrt både fra Egypt, og så fra Syria. Gresk tanke og språk preget imidlertid det indre middelhavsområdet i århundrer.

Da den syriske kongen Antiokus IV Epifanes, som Profeten Daniel profeterte om (Dan. 7,8), kom til makten, ble det ille å være troende jøde. Det begynte med at jøder som orienterte seg i hedensk lei, gikk til kongen og fikk tillatelse til å følge gresk lov og rett i stedet for den jødiske (1. Mak. 1, 13 fg). De gikk så langt at de lot seg operere for å skjule sporene etter omskjærelsen.

Det neste trekket kom fra Antiokus selv. Han førte krig mot romerne om herredømmet over Egypt. Slik gikk hans veg også over Judea. Han marsjerte med en mektig hær opp mot Jerusalem. I overmot røvet han tempelets skatter. Mange ble drept under denne aksjonen. To år senere sendte han igjen en hær mot byen, plyndret den, satte den i brann og rev ned både murer og hus. Kvinner og barn ble ført bort som fanger; buskapen slepte de også med seg. Så sendte han ut en forordning om at under hans styre skulle det bare være et rike, med ett folk og èn tro.

For jødene betydde det at de måtte glemme sine hellige skrifter, og at alle jødiske bud ble opphevet. Avgudstempler skulle bygges, urene dyr skulle ofres og den som ikke adlød kongens ord, skulle straffes med døden. 6. desember 167 før vår tidsregning, ble ødeleggelsens styggedom, et avgudsalter for den greske guden Zevs, reist på brennofferalteret i Tempelet i Jerusalem (1. Makk. 1,54).

Nordvest for Jerusalem lå den lille byen Mode`in. Der bodde presten Mattatja med sin familie. Den syriske kongens menn lovet Mattatja, som var en leder i byen, at han og hans sønner skulle få stor belønning om de ville ofre avgudsoffer. Dette avviste Mattatja med sterke ord. Da en annen jøde ville utføre ofringen, drepte presten ham og kongens befalingsmann. Avgudsalteret rev han ned.

I ødemarken samlet det seg nå troende jøder med sine familier under Mattatja og hans sønners ledelse. Derfra drev de geriljakrig mot fienden samtidig som de rev ned avgudsaltere omkring i landet, og omskar alle smågutter innen Judarikets grenser. Etter at Mattatja døde i 167 f. Kr. , ble sønnen, Juda Makkabi, leder for opprørerne. De fire brødrene hans stod sammen med ham i kampen, og alle er blitt berømmet for sin klokskap og sitt mot. Juda er gått inn i historien som et militært genie. Flokken rundt Makabèerbrødrene vokste seg stadig større. Hans relativt små hæravdelinger angrep ustanselig de store, men desto mer tungrodde syriske styrkene. Etter tre års blodig krig med flere store slag, inntok Juda og hans menn Jerusalem og gjenopprettet den jødiske tempeltjenesten. Tradisjonen forteller at da de kom fram til tempelet, fant de bare nok hellig, innvid olje til lysestaken for èn dag. Men dag etter dag i åtte dager brant den hellige ilden. I åtte dager feiret de troende gjeninnvielsen av Tempelet med stor glede. Med grønne grener og palmeblader i hendene sang de lovsanger til Herren. Da feiringen var over, hadde tempelets trofaste fått tak i ny, innvidd olje. Siden er Juda Makkabi i over to tusen år blitt stående som helt og ideal for det jødiske folk.

Etter den første festen etter innvielsen av tempelet, ble det ved offentlig forordning og etter felles vedtak bestemt av det nye, selvstendige folket at hele det jødiske folk hvert år skulle feire disse dagene (2. Makk. 10,8). Og slik er det. Hanukka, som festen blir kalt, blir feiret hvert år, og til minne om lampeoljen som brant i åtte dager, tennes hanukkalysene. Et lys blir tent til minne om den ene dagens forsyning av olje. Så blir det brukt til å tenne de åtte andre lysene, et nytt i tillegg til de andre for hver dag, til alle lysene brenner I over to tusen år har lovprisningen lydt:

Lovpris Hans hellige navn,
all verdens konge og vår Gud!
Han er det som har gitt oss livet.
Han har bevart oss,
og han har ført oss til idag.
Amen.

Gjendiktet etter Siddur.
(Jødisk bønnebok).

1. Makkabeerbok 1, 41-64:

    Kong Antiokos sendte ut en forordning til hele sitt rike om at alle skulle være ett folk, og at hver og en skulle oppgi sine egne seder og skikker. Alle de hedenske folkeslagene rettet seg etter kongens ord; endog mange i Israel syntes godt om hans, gudsdyrkelse og begynte å ofre til avgudsbildene og vanhellige sabbaten.

    Til Jerusalem og byene i Judea lot kongen dessuten sendemenn bringe brev med påbud om at folket skulle følge skikker og forskrifter som var fremmede for landet. Det ble forbudt å ofre brennoffer, slaktoffer og drikkoffer i templet; sabbater og festdager skulle vanhelliges, templet og dets hellige tjenere skulle gjøres urene. De skulle anlegge offeraltere, hellige lunder og avgudstempler, og ofre svinekjøtt og andre urene dyr. ‘De skulle la være å omskjære sine sønner, og de skulle gjøre seg urene med styggedommen fra alt som var vanhellig, så de glemte loven og opphevet alle bud. Den som ikke adlød kongens ord, skulle straffes med døden.

    Slik var forordningene som gen lot utstede for hele riket. Han satte oppsynsmenn over hele folket, og befalte byene i Judea å ofre, by for by. Mange av folket sviktet loven. De flokket seg om disse oppsynsmennene og gjorde det som ondt var i landet. Men israelittene ble drevet til å søke skjul hvor som helst de kunne finne et tilfluktssted.

    Den 15. kislev i året 145 ble den ødeleggende styggedom reist på brennofferalteret. I byene rundt omkring i Judea reiste de avgudsaltere, og ved husdørene og på gatene ofret de røkelse. Lovbøkene som, de fant, rev de i stykker og brente opp og dersom de kom over noen som hadde en paktsbok, eller som holdt seg til loven, ble han dømt til døden etter kongens forordning. Slik f6r de fram med makt i måned etter måned mot de israelittene som ble pågrepet i byene.

    På den tjuefemte dagen i måneden ofret de på avgudsalteret som var oppført over brennofferalteret. De kvinner som hadde latt barna sine omskjære, ble drept, slik det var påbudt, og spedbarna deres ble hengt etter halsen på, mødrene. Også familiene deres og de som hadde utført omskjærelsen, ble drept.

    Likevel fikk mange i Israel kraft til å stå imot, fast bestemt på ikke å spise noe urent. De foretrakk å dø fremfor å spise uren mat og å vanhellige den hellige pakt, og dø måtte de. En veldig vrede kom over Israel.