onsdag 13. mars 2019

Nr. 124: Det viktigste budskapet til ikke troende mennesker i dagens endetid!


Nr. 124:
Det viktigste budskapet til ikke troende mennesker i dagens endetid!

La en dråpe av blodet berøre deg nu! Det vil gjøre deg lykkelig og glad. Det vil løse fra synden, fra sykdom og gru. Gi deg adgang til himmelens stad.
Dette synger vi i sangen, og det er sant. Kun en dråpe av Jesu Kristi, Guds sønns blod er nok til å frelse og berge ethvert menneske for tid og evighet, hallelujah!



1 Joh. b. 1. 7 men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfund med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.

Skulle jeg fått en mulighet til å forkynne for alle ikke troende mennesker et budskap, så hadde det kun vært på fokus på en ting; Jesu blod!

Hvor ille Buddha var, han var en ……..
Hvor ille Muhammed var, han var en
Hinduismen og alle andre religioner har det til felles at de er døde religioner med døde religionsstiftere som ikke klarte å frelse seg selv, langt mindre andre!
Alt dette er av underordnet betydning, da det er kun Jesus som er veien, sannheten og livet, ingen andre.

Bibelen sier i Apostelgjerningene 4. 12 Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.

Men hva er det bibelen sier – Guds eget ord?

For det første, så taler bibelen at det var Gud som skapte menneske og gav han klar beskjed om hva han skulle gjøre, og ikke gjøre. Hør her hva Guds ord sier:

1 Mosebok 2. 15 Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den. 16 Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven; 17 men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.

Adam, og senere Eva som ble skapt som nr. 2 ut av mannen, kunne egentlig gjøre alt.
Bortsett fra en ting; «Du må fritt ete av alle trær i haven; men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.»

Hvorfor ville menneskene dø? Skriften sier klart følgende:

Romerbrevet 6. 23a For den lønn som synden gir, er døden,

Syndens lønn som kom p.g.a. vår ulydighet imot Gud, var død. Både en fysisk og en åndelig død. Først en åndelig død, så en fysisk død.

Problemet med oss mennesker er ikke mangel på gjerninger. Gode eller dårlige.

Men da Adam syndet, så syndet hele menneskeheten.
Alle mennesker fra den første til den siste blant oss.
Vårt problem nr. 1 er at vi er født i «feil» slekt, og har ingen muligheter til forbedringer eller klare å frelse oss selv.
Guds ord taler veldig klart om dette. Bl.a. i Romerbrevet flere plasser.

Rom. 5. 12 Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden således trengte igjennem til alle mennesker, fordi de syndet alle – 17a For kom døden til å herske ved den ene på grunn av den enes fall, 18a Altså: likesom éns fall blev til fordømmelse for alle mennesker, 19a for likesom de mange er blitt syndere ved det ene menneskes ulydighet.

Her ser vi det, at fordi Adam syndet, så ble han en synder.
Alle som er født ut i fra Adam-slekten, de er som sin Far syndere.
Derfor er det ikke noe mer «feil» med deg, enn det er med andre.
Du har bare som alle andre mennesker, «feil» opphav.

Men du som jeg, har et problem med å innse at vi er kommet til «kort» overfor Gud.
Vi er syndere som er redningsløst fortapt, derfor gav Gud oss loven – de ti bud ved Moses.
Først til Israels folket, men egentlig til oss alle mennesker. Da vi alle trenger å se at vi er syndere, som ikke er «gode» nok innforbi Gud i oss selv.

Her er de 10 Guds bud som viser at vi alle er kommet til kort.

2 Mosebok 20. 3 Du skal ikke ha andre guder foruten mig.  4 Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede eller nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden.  5 Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater mig, 6 og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud.  7 Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.  8 Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!  9 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. 10 Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestepike eller ditt fe eller den fremmede som er hos dig innen dine porter. 11 For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den. 12 Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det land Herren din Gud gir dig. 13 Du skal ikke slå ihjel. 14 Du skal ikke drive hor. 15 Du skal ikke stjele. 16 Du skal ikke si falskt vidnesbyrd mot din næste. 17 Du skal ikke begjære din næstes hus. Du skal ikke begjære din næstes hustru eller hans tjener eller hans tjenestepike eller hans okse eller hans asen eller noget som hører din næste til.

Disse budene krever Gud at vi holder – alle budene – hver dag hele året igjennom. Har vi bryt et av dem en gang, så er alt håp ute og vi sitter igjen som noen som ikke har tilfredsstilt Guds krav og bud.

Jakob 2. 10 For enhver som holder hele loven, men snubler i én ting, han er blitt skyldig i alle. 11 For han som sa: Du skal ikke drive hor, han sa også: Du skal ikke slå ihjel. Om du da ikke driver hor, men slår ihjel, da er du blitt lovbryter.

Loven var og er gitt for to grunner, den ene er at den skal vise oss alle at vi kommer til kort og er syndere. Den andre grunnen, er at Jesu kom for å oppfylle Loven i vårt sted. Slik at han kunne dø på korset istedenfor oss.

Matt. 5. 17 I må ikke tro at jeg er kommet for å opheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å opheve, men for å opfylle. 18 For sannelig sier jeg eder: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen.

Jesus oppfylte loven, og ble da som den eneste som var fullkommen og verdig, mannen og personen som døde i vårt alles sted.

2 Kor. 5. 18 Men alt dette er av Gud, som forlikte oss med sig selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste, 19 fordi Gud i Kristus forlikte verden med sig selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og har nedlagt i oss ordet om forlikelsen. 20 Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formante ved oss; vi ber i Kristi sted: La eder forlike med Gud! 21 Ham som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, forat vi i ham skal bli rettferdige for Gud.

Loven var nødvendig, da ved loven ble vi klar over at vi var syndere, og redningsløst fortapt. Dette gjelder ikke noen i blant oss mennesker, men vi alle!

Rom. 7. 7 Hvad skal vi da si? er loven synd? Langt derifra! men jeg kjente ikke synden uten ved loven; for begjærligheten kjente jeg ikke dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.  8 Men synden tok anledning av budet og virket alskens begjærlighet i mig; for uten lov er synden død.  9 Jeg levde en tid uten lov; men da budet kom, blev synden levende igjen, 10 jeg derimot døde; og budet, som var til liv, det blev funnet å være mig til død; 11 for synden tok anledning av budet og dåret og drepte mig ved det. 12 Så er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt. 13 Er da det som er godt, blitt mig til død? Langt derifra! men det var synden, forat den skulde vise sig som synd, idet den voldte mig døden ved det som er godt - forat synden skulde bli overvettes syndig ved budet. 14 For vi vet at loven er åndelig; jeg derimot er kjødelig, solgt under synden; 15 for hvad jeg gjør, vet jeg ikke; for jeg gjør ikke det som jeg vil; men det som jeg hater, det gjør jeg. 16 Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da vidner jeg jo med loven at den er god; 17 men nu er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i mig.

Loven er god og hellig, men ikke vi. Derfor er det kun en vei til frelse, og en vei til Gud. Den går i og gjennom Jesus, ingen andre.

1 Tim. 2. 5 For det er én Gud og én mellemmann imellem Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, 6 han som gav sig selv til en løsepenge for alle, et vidnesbyrd i sin tid,
Jesus er Guds offerlam, eneste som fullt ut tilfredsstiller Gud, ingen andre.

Hebr. 7. 23 Og av hine prester har det vært flere, fordi de ved døden blev hindret fra å holde ved; 24 men denne har et uforgjengelig prestedømme, fordi han blir til evig tid, 25 og derfor kan han også fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem. 26 For en sådan yppersteprest måtte vi og ha, hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og ophøiet over himlene 27 en som ikke hver dag trenger til, likesom yppersteprestene, først å frembære offer for sine egne synder, derefter for folkets; for dette gjorde han en gang for alle da han ofret sig selv. 28 For loven innsetter til yppersteprester mennesker som har skrøpelighet, men edens ord, som kom efter loven, innsetter Sønnen, han som er blitt fullendt for all evighet.

For en sådan frelser trengte vi, som var «hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og ophøiet over himlene en som ikke hver dag trenger til, likesom yppersteprestene, først å frembære offer for sine egne synder, derefter for folkets; for dette gjorde han en gang for alle da han ofret sig selv.»

Men det var Jesu blod som var det avgjørende. Da han bar sitt eget blod fremfor Faderen. Da så Gud og erkjente dette er fullkomment.
Frelsen var et faktum, alt p.g.a. dette blod.

Hebr. 9. 24 For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare var et billede av den sanne, men inn i selve himmelen, for nu å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld, 25 og heller ikke forat han flere ganger skulde ofre sig selv, således som ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod.

I Det sanne Tabernaklet og i den sanne helligdommen, ble Jesu blod det avgjørende.

Hebr. 9. 11 Men da Kristus kom som yppersteprest for de kommende goder, gikk han gjennem det større og fullkomnere telt, som ikke er gjort med hender, det er: som ikke er av denne skapning, 12 og ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, en gang inn i helligdommen og fant en evig forløsning.

Med sitt eget blod, fant Jesus forløsning, frelse og evig liv for oss alt. Ved troende på ham, blir alt dette oss til del, alt gjennom Jesu blod.

Vi synger i en Gospel sang følgende:

Det blod som Jesus gav for meg en gang på Golgata, det blod som gir meg styrke fra dag til dag, det skal aldri miste sin kraft.

Det når meg når jeg er på høyden, og det når meg når jeg er på dypet.
Det blod som gir meg styrke fra dag til dag, det skal aldri miste sin kraft.

Det soner min synd, gir sjelen fred, seier i evighet.
Det blod som gav meg styrke fra dag til dag, det skal aldri miste sin kraft.

Det når meg når jeg er på høyden, og det når meg når jeg er på dypet.
Det blod som gir meg styrke fra dag til dag, det skal aldri miste sin kraft.
Det skal aldri miste sin kraft.

Sluttkommentar:

Blodet er avgjørende for Gud, for det er gjennom det blodet Gud blir «fornøyd» og tilfredsstilt.

Hebr. 9. 22 Og næsten alt blir efter loven renset med blod, og uten blod blir utgydt, skjer ikke forlatelse. 23 Det er altså nødvendig at avbilledene av de himmelske ting blir renset ved dette, men de himmelske ting selv ved bedre offer enn disse. 24 For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare var et billede av den sanne, men inn i selve himmelen, for nu å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld, 25 og heller ikke forat han flere ganger skulde ofre sig selv, således som ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod; 26 ellers måtte han jo ha lidt flere ganger fra verden blev grunnlagt; men nu er han åpenbaret en gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer. 27 Og likesom det er menneskenes lodd en gang å dø, og derefter dom, 28 således skal og Kristus, efter å være ofret en gang for å bortta manges synder, annen gang åpenbare sig, uten synd, til frelse for dem som venter på ham.

Legg merke til hva Gud sier. At «uten blod blir utgydt, skjer ikke forlatelse.»

Det er i og gjennom det blodet skjer forlatelse. Vil du bli ren? Og renset fra din synd?
Vi synger i sangen følgende:

Vil du bli fri fra din byrde av synd?
I blodet er kraft, frelsende kraft.
Vil du bli ren for ditt verdslige dynn?
I blodet er underfull kraft.
Kor:
Det er kraft, kraft, kraft som under gjør
I hans blod, i hans blod.
Det er kraft, kraft, kraft som under gjør
I vår Frelsers dyre blod.

Vil du bli fri ditt hovmodige sinn? 
I blodet er kraft, frelsende kraft. 
Slipp Jesu mildhet og kjærlighet inn! 
I blodet er underfull kraft.

Vil du bli renset, ja, hvit're enn sne? 
I blodet er kraft, frelsende kraft. 
Det gjennom nåden i Kristus kan skje. 
I blodet er underfull kraft.

Vil du forherlige Jesus på jord? 
I blodet er kraft, frelsende kraft. 
Vil du forkynne hans kjærlighet stor? 
I blodet er underfull kraft.

Det er to utganger på livet, det er enten frelse eller fortapelse. Derfor er valget vårt, setter vi vår lit til Jesu verk på Golgata. Så vil vi bli frelst for tid og evighet. Gjør du ikke det, så må du bære konsekvensene for det.

For min egen del, er jeg overlykkelig og begeistret at Jesu ble meg til frelse en dag. Det har jeg ikke angret på, det vil ikke du heller er jeg overbevist om!

Tar med til slutt fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet som jeg også kan anbefale deg å studere og lese.

Hebreerbrevet 4. 14 Da vi nå har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!

Prestene og Ypperstepresten virket i templet og i Jerusalem på en periode av ca. 1500 år. Preste tjenesten begynte i Siloa og etter Kong David inntog Jerusalem ca. 1000 år f.kr ble tjenesten i Jerusalem til år 70 e.kr da Templet ble jevnet med jorden. Men Jesus gjør tjeneste i selve himmelen for vår skyld.

15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.

At Jesus ble menneske fullt ut gjør at han forstår oss også fullt ut og er i stand til være vår talsmann og forbeder innforbi Faderen. Men grunnen for det var at han var og er uten synd!

16 La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid.

I den gamle pakt var alt beroende på presten og Ypperste presten. Hva de gjorde for deg innforbi Guds ansikt. Men i den nye pakt er alt beroende på hva Jesus gjør innforbi Faderen og at vi ikke skusler bort muligheten vi har i Jesu blod og komme innforbi Faderen med alt og få bønnesvar og hjelp i den rette tid.

Hebr. 10. 19 Så kan vi da, brødre, i kraft av Jesu blod med frimodighet tre inn i helligdommen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar