søndag 7. juni 2020

Nr. 138: Den Onde har en strategi, hensikt og mål med alle mennesker!


Nr. 138:
Den Onde har en strategi, hensikt og mål med alle mennesker!

Satan elsker middelmådighet, derfor er det så om å gjøre for oss troende at vi lever brennende i Ånden. Tjener Herren med Glede, og avstår i fra synd i alle dets former og skikkelse.
Reis deg Guds Menighet · John-Inge Rolfsnes hør den fine sangen, den er virkelig bibelsk. Det er det som må og skal skje, at vi troende reiser oss, ikler oss Kristus i denne tiden.




Joh. e. 10. 10 Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.

2 Kor. 2. 10 Men den som I tilgir noget, ham tilgir og jeg; for det jeg har tilgitt - om jeg har hatt noget å tilgi - det har jeg gjort for eders skyld, for Kristi åsyn, forat vi ikke skal dåres av Satan; 11 for ikke er vi uvitende om hans tanker.

Satan – den gamle slange har et mål med oss mennesker

Det er å få oss alle i ildsjøen i sammen med seg selv, Antikrist, den falske profet, alle falne engler og demoner.
Der vil disse bli tilintetgjort, det er også hans mål med oss mennesker!

På mange måter kan en si at Satan behandler oss mennesker i «kategorier», der han har som sagt et hovedmål, og et delmål.
Hovedmålet er alltid å holde menneskene borte ifra frelsen i Kristus Jesus.
Dernest er hans delmål å holde Guds folk borte fra herligheten i Kristus Jesus.

Vi leser i fra apostelen Johannes evangeliet 14. 5 Tomas sier til ham: Herre! vi vet ikke hvor du går hen; hvorledes skulde vi da vite veien?  6 Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved mig.

Det er Jesus som er veien til Gud, ingen andre

Derfor å holde menneskene borte ifra frelsen i Kristus Jesus, det er Satan – den onde sitt største og viktigste anliggende.

Han har et viktig delmål, derfor sier Apostelen Paulus at vi ikke er uvitende om Satans tanker.
I grunnteksten står det fritt oversatt følgende: Vi er ikke uvitne eller neglisjerende til hans ordninger.

Det er med andre ord, en ordning i den Sataniske verden som det er i Guds verden.

Der Satans mål nr. 1 er å holde menneskene borte ifra Kristus Jesus.
Og for de som har fått del i frelsen, så er Satans mål og ha oss som «dverg-kristne» der vi ikke inntar vår posisjon og fylde i Kristus Jesus.

På mange måter er Jesu gjenkomst, 1000 årsriket og alt det vi kristne gjør. Knyttet opp til oppfyllelsen av disse tingene og Guds ord, derfor er det så om å gjøre for den Onde at vi som troende ikke går Guds vei og brer ut evangeliet.
Skriften sier følgende:

Rom. 11. 25 For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om denne hemmelighet - forat I ikke skal tykkes eder selv kloke - at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn,

Menighetens store oppgave er å evangelisere og spre ut budskapet over hele verden. Derfor sa Jesus følgende:

Markus 16. 15 Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen!

Før Jesus kommer igjen, så skulle vi som troende utføre vårt oppdrag.
Det er dette som den Onde vil hindre oss i å gjøre. Derfor drøyer Herren, skriften sier også følgende:

Markus 13. 10 Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag.

I grunnteksten står det fritt oversatt følgende:
Først må evangeliet proklameres for alle folkeslag og nasjoner.


Markus 13. 10 Og evangeliet må først forkynnes for alle folkeslag.

Legg merke til ordlyden, her nevner Markus evangeliet. I Matt 24. 14 Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme. Jødene, spesielt de 144.000 som Åpenbaringsboka taler om skal i endetiden forkynne evangeliet om riket – 1000 årsriket. Men vi som troende hedninger men også Jesus troende Jøder har forkynnelsen om evangeliet og korset i sentrum. 1.Kor.1. 18 For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.

11 Men når de fører dere bort og overgir dere til myndighetene, skal dere ikke være bekymret for hva dere skal si. Si det som blir gitt dere i samme stund! For det er ikke dere som taler, men Den Hellige Ånd.

Vi skal ikke gå rundt å være bekymret for noe eller noen, men våke og be. Alle utfordringer og vanskeligheter som kommer i vår vei har Gud gitt oss en ressurs til dispensasjon. Sin egen Ånd, den Hellige Ånd som skal gi oss de rette ordene i rette tid i enhver anledning.
(sitat slutt.).

Konklusjon eller sluttkommentar:

Apostelen Paulus sier så klart at vi er ikke ukjent eller fremmed for Satans tanker og ordninger.
Det er klart at han vil at menneskene skal leve og vandre borte fra Gud, og i synd.
Men selve løsningen, som er Jesus.
Det er det som den Onde fremfor alt vil holde menneskene borte ifra.
Det er kun en vei som fører frem, og i et navn som det finnes frelse.
Det er i Jesu navn!

Ap.gj. 4. 12 Og det er ikke frelse i nogen annen (Jesu-navn); for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.

Samtidig vil jeg si, at Guds folk og Guds menighet er dessverre blitt liggende langt, langt etter. Dette er selvfølgelig i Satan – vår fiende sin interesse.
Apostelen Paulus sier i Hebreerbrevet følgende:


Fra minebibelkommentarer Hebreerbrevet 5. 11 Om dette har vi mye å si, men det er vanskelig å forklare, siden dere er blitt så trege til å høre.

Hele tiden så er det en kamp for at den åndelige utviklingen skal fortsette. Hele tiden så er det hindringer som i bunn og grunn alltid ligger i en selv.

Hosea 4. 6 Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap (1930 overs.).

12 Etter så lang tid burde dere selv være lærere; men dere trenger noen som på ny kan lære dere de første og grunnleggende ting i Guds ord. Dere må ha melk, og ikke fast føde.

Dette her som en blir undervist om var egentlig velkjent stoff som en selv skulle kunne lære og sette hverandre inn i. Dypest sett så trenger vi ikke lærere og andre forkynnere i enn menighet hvis enhver troende utvikler seg etter det potensialet som en har. Men det viser seg gang etter gang at så ikke skjer at en som troende utvikler seg slik muligheten og en skulle. Verden, synden, feil og ubibelsk undervisning er noen av mange grunner. Men makelighet og sløvhet er som regel den virkelige årsaken.

13 For den som får melk, mangler innsikt i budskapet om rettferdighet; han er umoden.

De enkle og viktige sannheter som skal være et springbrett til større og dypere sannheter dveler enn med hele tiden. Det er vidunderlig med at Jesus døde for oss, men den sannheten er bare en inngang til å leve i Guds rike! Stagnasjon fører og leder til frafall og åndelig umodenhet.

14 Men den faste føde er for de modne, for dem som ved å bruke sine sanser har øvd dem opp til å skille mellom godt og ondt.

Den åndelige utviklingen skal aldri stoppe verken i dette eller det kommende liv.

Det er også gjennom prøving, feiling, ydmykelse og ta nye sjanser at den åndelige utviklingen pågår. Det er kampfullt og herlig å gå videre med Gud og vokse opp til han som er hodet – Kristus – i alle deler som er Guds mål for oss.
(Sitat slutt.)

Det samme sier han nesten til Korinterne, vi leser:

1 Kor. 3. 1. Og jeg, brødre, kunde ikke tale til eder som til åndelige, men bare som til kjødelige, som til småbarn i Kristus.  2 Jeg gav eder melk å drikke og ikke fast føde; for I tålte den enda ikke. Ja, I tåler den ikke ennu, 3 I er jo ennu kjødelige. For når det er avind og trette iblandt eder, er I da ikke kjødelige og vandrer på menneskelig vis?

Får å ta med enda et ord, som taler om det samme. Dette er den vise Kong Salomo som skriver.

Forkynneren 10. 5 Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren: 6 Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.  7 Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere.

Ønsker ikke å være negativ, men her er det en artikkel på Satan, der artikkelens overskrift er;
«Den Onde har en strategi, hensikt og mål med alle mennesker!»

Jeg mener at Guds folk er veldig, veldig trege til å støtte det som er fra Gud.
De som forkynner Guds ord i sannhet.
Men slår en av litt her og der, da samles Guds folk.
De åndelige vurderingsevnene, de åndelige smaksløkene og forståelse av hva som er fra Gud, og hva som er ikke fra Gud. Det er hos alt for mange troende på bunn.
Det er akkurat dette apostelen Peter sier:

2 Pet. 1. 8 For når disse ting finnes hos eder og får vokse, da viser de at I ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus; 9 for den som ikke har disse ting, han er blind, nærsynt, idet han har glemt renselsen fra sine fordums synder. 10 Derfor, brødre, legg enn mere vinn på å gjøre eders kall og utvelgelse fast! for når I gjør disse ting, da skal I ingensinne snuble; 11 for på denne måte skal det rikelig gis eder inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike. 12 Derfor vil jeg alltid komme til å minne eder om dette, enda I vet det og er grunnfestet i sannheten, som er hos eder; 13 allikevel akter jeg det for riktig, så lenge jeg er i denne hytte, å vekke eder ved påminnelse,

Det er ikke meningen å være så veldig negativ. Men når den åndelige utviklingen stopper opp, ja også går tilbake.
Da er det Satan som har oppnådd sine mål og hensikter, det er noe å være klar over.
Apostelen Peter taler om at en er «blind, nærsynt.»

På mange måter er det en tragedie at vi som troende gjennom 2000 år ikke har klart å evangelisere hele verden og ikke levet et hellig liv.
Dette er selvfølgelig at vi har hatt og har en meget tøffe motstandere og fiender.
Det er Satan og hans åndehær.
De har evnet så mye, og vi som troende har gitt så mye etter.
Det er på tide at Guds menighet reiser seg, atter igjen.
Også her i Norge!

tirsdag 26. mai 2020

Nr. 137: Jobs venner – eller uvenner!


Nr. 137:
Jobs venner – eller uvenner!

Bilde av Jobs venner som bebreider Job, hans kone i bakgrunnen.


Jobs bok 2. 11 Da Jobs tre venner fikk høre om all denne ulykke som var kommet over ham, kom de fra hver sitt hjemsted: Elifas fra Teman, Bildad fra Suah og Sofar fra Na'ama; og de avtalte med hverandre å gå til ham for å vise ham medynk og trøste ham. 12 Men da de så op et stykke ifra, kjente de ham ikke, og de brast i gråt og sønderrev sine kapper og kastet støv op imot himmelen, ned over sine hoder. 13 Og de satt hos ham på jorden i syv dager og syv netter, og ingen talte et ord til ham; for de så at hans pine var såre stor.

Det som er så spennende, givende og lærerikt med Guds ord, da spesielt for oss troende. Det er at her leser vi om våre liv, hva som foregår. Inngangen, hendelsesforløpet og utgangen!
Guds ord taler direkte inn i tiden og i våre liv, i dag!

Jobs barn er omtalt som levde godt, fordi Job var velsignet. Enn kan si at fet levde på Pappas velsignelse. Men de hadde ikke det intime forholde til Gud, da ei heller til sine foreldre? Dette var ikke helt ideelt, men Jobs kjærlighet til sine barn vare like intens og stor som om de levde helt med Gud.

Videre leser vi om Jobs venner som tross alt hadde mest å si for Job i hans svære prøvelser han var nå kommet inn i!

Det som er å bite merke i her, er mange ting. Jobs bok er full av eksempler, lærerike sådanne. Det er en bok med virkelig dybde.
Men for å ta ut noen ting, tar jeg kun ut enkelte vers og hendelser.

Jobs bok 2. 11 Da Jobs tre venner fikk høre om all denne ulykke som var kommet over ham, kom de fra hver sitt hjemsted: Elifas fra Teman, Bildad fra Suah og Sofar fra Na'ama; og de avtalte med hverandre å gå til ham for å vise ham medynk og trøste ham.

I dag er det ikke rykte vi hører først og fremst. Men gjennom massemedier, Facebook, blogger og annet får vi del i det som skjer. Her var faktisk responsen laber spør du meg. Kona sto ved Jobs side, om hun ikke støtet han fullt ut. Ingen som bodde nær ved støttet Job, kun 3 stykker som kom langveis ifra.

Elifas fra Teman, Bildad fra Suah og Sofar fra Na'ama; og de avtalte med hverandre å gå til ham for å vise ham medynk og trøste ham.

Dette er steder lokalisert helt sør i Israel på grensen imot Jordan og Egypt i dag. Ja, områdene ligger lengre sør enn byen Eilat i dagens Israel, imot Petra i Jordan og Sharm El Sheikh i Egypt. Men det er ikke er avgjørende betydning, det var tre personer som snakket seg imellom og bestemte seg for å gå til Job.

Det står om Job. Job 1. 1. I landet Us var det en mann som hette Job; han var en ulastelig og rettskaffen mann, som fryktet Gud og vek fra det onde.

Dette ser ut til å være i dagens Jordan eller Irak da det står videre at han var mektigere enn alle Østens barn? Men kom i fra landet Us.
Uansett, vi leser om at det var kun tre langveis reisende som kom til Job i hans trengsler og vanskeligheter. De bodde ikke nær ved, men samlet seg i sammen og hadde rådslaging.
Så dro de videre til Job for der å ha medynk og trøste ham. Hvor lang reisen tok står det ikke noe om, men det var nok en reise med flere overnattinger da vi vet at mennesker uten bil og andre moderne fremkomst midler max klarte å reise mer enn 5 mil på en dag.

Hvorfor kom Jobs venner?

Jobs bok 2. 11 Da Jobs tre venner fikk høre om all denne ulykke som var kommet over ham, kom de fra hver sitt hjemsted: Elifas fra Teman, Bildad fra Suah og Sofar fra Na'ama; og de avtalte med hverandre å gå til ham for å vise ham medynk og trøste ham.

Legg merke til at de satt en hel uke uten å si noe, «for de så at hans pine var såre stor.»

Hadde de vært på «facebook» og av de få som hadde klikket, så hadde de klikket likes og det viste seg i ettertid at det hadde vært bedre at de ikke hadde kommet. Men hadde vært på Facebook og klikket Likes.
Dette selvfølgelig i overført betydning. Men det er akkurat det som er problemet med så mange mennesker.
De skjønner svært, svært lite hva andre går igjennom. Spesielt når det er åndelig relatert.
Derfor forteller beretningen om Job veldig mye.

Rom. 15. 4 For alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, forat vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.

Skriften sier også: Forkynneren 5. 1. Vær ikke for snar med din munn, og la ikke ditt hjerte forhaste seg med å bære frem et ord for Guds åsyn! For Gud er i himmelen og du på jorden; la derfor dine ord være få!

Vi tar så veldig ofte feil, hvorfor? Vi evner og kan ikke se inn i den åndelige verden som styrer alt i denne vår naturlige og menneskelige verden.
Vi ser ikke hva som ligger bak, og da kan vi ikke la den naturlige og menneskelige visdom og forstand styre og lede oss.

Hva er vitnesbyrdet fra Gud om Jobs venner?

Job. 42. 7 Da Herren hadde talt disse ord til Job, sa han til Elifas fra Teman: Min vrede er optendt mot dig og dine to venner; for I har ikke talt rett om mig, som min tjener Job.

Les hva Jobs venner talte, det var i det store og det hele bibelsk og sant. Men allikevel, det var vantroens og den Ondes ord inn i Jobs liv og tilfelle.

Slik var det med alle de som også skulle veilede Jesus. Vi leser om apostelen Peter og Jesus følgende.

Matt. 16. 20 Da bød han sine disipler at de ikke skulde si til nogen at han var Messias. 21 Fra den tid begynte Jesus å gi sine disipler til kjenne at han skulde gå til Jerusalem og lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag. 22 Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud fri dig, Herre! dette må ingenlunde vederfares dig! 23 Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall.

De menneskelige tankene og idene, de er ikke fra Gud.
Derfor skjønner ikke det gamle og falne menneske seg på dette. Det vil alltid være forkaste fra ham alt det som har med Gud å gjøre.

Hva sa Judas når Jesus hadde blitt salvet?

Joh.e. 12. 3 Maria tok da et pund ekte, såre kostelig nardus-salve og salvet Jesu føtter, og tørket hans føtter med sitt hår; og huset blev fylt av salvens duft.  4 En av hans disipler, Judas Iskariot, han som skulde forråde ham, sier da: 5 Hvorfor blev ikke denne salve solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige?

Dette er typisk det gamle menneske. Slik vi mennesker er i oss selv, vi er så ofte helt ute på viddene. Vi skjønner og forstår ikke det åndelig, der den virkelige kampen foregår og er.

Jobs kamp – som alle troende kamp er – er ikke imot noen mennesker først og fremst. Men den var åndelig, og det var en kamp imot Satan.

Vi leser at det var Satan som trådte frem for Gud, og utfordret Gud til å la han bli prøvd.
Det samme opplevde Apostelen Peter, at Satan fikk lov å «prøve og teste» Peter.

Lukas 22. 31 Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete; 32 men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre!

Hensikten med det vi går igjennom – er også at vi skal ble lik Jesus. Der han vokser og vokser, og vi blir radert ut mer og mer.

Joh.e. 3. 30 Han skal vokse, jeg skal avta.

Sluttkommentar:

Det er underlig at når en kommer inn i vanskeligheter, så er det veldig få som kan hjelpe. Og den «hjelpen» en får, er bare som regel ikke av det gode slaget, hvorfor?
Dette har jeg ikke et fullgodt svar på. Det nærmeste svaret jeg har, er at hvis du ikke selv har gått igjennom svære vanskeligheter, du kan ikke hjelpe heller andre som går igjennom det samme.
Dette er en veldig forenkling, men det nærmeste jeg kommer et svar.
Tar med til slutt hva Apostelen Paulus skrev.

2 Kor. 1. 3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på miskunn, den Gud som gir all trøst!  4 Han trøster oss i all vår nød, for at vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.  5 For likesom vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst.  6 Lider vi vondt, er det for at dere skal få trøst og frelse. Blir vi trøstet, er det for at dere skal få den trøst som hjelper dere til å holde ut de samme lidelser som vi må tåle.  7 Vårt håp for dere står fast. For vi vet at slik dere har del i lidelsen, har dere også del i trøsten.

Legg merke til at det var med samme trøsten – samme «nivå» en har erfart ting selv. At en vil kunne hjelpe og trøste andre.
Det kristne livet må tåles å testes, og så kan vi være til berikelse og trøst!


torsdag 30. april 2020

Nr. 136: Gjennom hele menighetens historie i fortid – nåtid – og for alltid vil Gud ikke akseptere at det er noen som er gjengiftet skal tjene «ved bordene!»


Nr. 136:
Gjennom hele menighetens historie i fortid – nåtid – og for alltid vil Gud ikke akseptere at det er noen som er gjengiftet skal tjene «ved bordene!»

Hebr. 13. 8 Jesus Kristus er igår og idag den samme, ja til evig tid.
Et av Satan – vår fiendes – store «tricks» er at Gud har forandret seg innbiller han mennesker.
Det har han ikke gjort, det er alltid de samme kravene, meningene og alt som Gud har stått for, og står for i dag.
Det er ingen forandring eller skriftende skygge hos Gud, han er ikke som oss mennesker som trenger å forandre, forbedre og skifter mening.
Jakob 1. 17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.
Gud er evig, og uforanderlig, hallelujah!



Det går som en «rød» tråd igjennom hele Guds ord, at ingen som er gjengiftet skal være med i ledelsen av Guds menighet som skal bære ansvar!

Dette er noe som var i gamle Israel ved prestedømme der.
Det gjelder for den nytestamentlige menigheten, og i det kommende 1000 årsriket som nærmer seg.
At en i dag tillater de som er gjengiftet å opptre på podiet og være i ledelsen er noe som bryter helt med Guds ord, dette er Guds ord veldig klar på.

Men allikevel er en blitt skilt som troende og en innehar en tjeneste, så stilles det strengere kriterier. Der heter det flere plasser i Paulus undervisning at en skal være èn kvinnes mann (se Pastoral brevene). Hva da?
Jakob sier i sitt brev kapittel 3:1: «Mine brødre! Ikke mange av dere må bli lærere! For vi vet at vi skal få desto strengere dom».

Ansvaret er meget stort å være forkynner. Det er en stor forskjell å være et vanlig menighetsmedlem og å være forkynner.

Det er ikke dermed sagt at en er mer elsket av Gud, men det har med å være tro over det ansvarsområde Gud har gitt en. Jeg tror at Gud vil tilgi alle enhver synd. Men her er det andre ting som må komme i betraktning, som forkynner innehar man et spesielt ansvar.
Ville noen i en profan sammenheng tillatt en pedofil å arbeide med barn? Nei. Like klar er Skriften på at vi ikke skal tillate at en gjengifta forkynner skal forkynne for andre mennesker med et Pastoral og lærer ansvar.
At en er Evangelist som bl.a. Frank Mangs var etter han ble fraskilt, kan vi tillatte. Men ikke bli innsatt som Pastor, Hyrde eller eldste. En skal ikke være leder for flokken og hjorden, men være selv under en form for tilsyn.

Men når en innehar et embete som forkynner, så kreves det mye.
Derfor sier Jakob at ikke mange skal være forkynnere. Derfor kan ikke en forkynner ta seg friheter bare på egen bekostning, han har et spesielt ansvar over Gud og sine medmennesker.
Når det gjelder ekteskapet, så er det ikke tillatt for en forkynner å gifte seg opp igjen under noen omstendighet, da diskvalifiserer han seg for det embete han har fått. Det er som en idrettsmann hogger bena av seg, han er ikke lengre skikket til å være idrettsmann, om han så gjerne vil. En forkynner skal være èn kvinnes mann ser vi Paulus underviser om gang etter gang. (1. Tim. 3.2 og Titus 1:6).

Vi leser om at skriften gir et klart vitnesbyrd om presten i den gamle pakt hvordan han skulle leve, som sto i det samme ansvarsforholdet innfor Gud og sine medmennesker som forkynneren og tilsynsmannen står i den nye pakt. 3. Mosebok 21:14: «En enke eller en fraskilt eller en vanæret kvinne eller en skjøge – noe slikt må han ikke gifte seg med. Bare en jomfru av sitt folk skal han ta til hustru».

Vi leser om at Gud gir det samme vitnesbyrd og krever det samme av Presten under det kommende 1000-årsriket som skal tjene for folket i Jerusalem i Israel, der lov og rett skal gå ut i fra. Esekiel 44:22: «En enke eller en kvinne som hennes mann har skilt seg i fra, skal de ikke ta til hustru, men bare jomfruer av Israels ætt. Men de kan ta en enke som er enke etter en prest».
Når Skriften er så klar når det gjelder presten i den gamle pakt og under 1000-årsriket, så er den ikke mindre klar når det gjelder under menighetens tidshusholdning, vi som lever under det herligste og største privilegium av alle; «èn kvinnes mann».

Sluttkommentar:

Jesu nei til gjengifte

Når en foretar en meget grundig analyse av Jesu svar til fariseerne i Matt 19,9 på deres spørsmål om når det er lov å skille seg.

Så viser at unntaksklausulen i dette verset («av noen annen grunn enn hor») bare er knyttet til skilsmissen («den som skiller seg fra sin kone» og ikke til gjengifte («og gifter seg med en annen»).

Også disiplenes reaksjon på Jesu svar som Andersen viser til, tyder på at Matt 19,9 ikke skal forstå som tillatelse til gjengifte: Jesu disipler delte trolig det vanlige syn blant jødene at gyldig skilsmisse betydde gyldig gjengifte.
Derfor reagerer de med forferdelse på de strenge betingelser for ekteskap som Jesus har gitt uttrykk for i samtalen med fariseerne og mener det på de betingelsene Jesus legger til grunn, må være bedre ikke å gifte seg enn å inngå ekteskap (19,10).

Disiplenes reaksjon synes altså å være uttrykk for at de oppfattet Jesu svar til fariseerne som et absolutt nei til nytt ekteskap.

I gjennomgangen av Paulus’ undervisning om ekteskap og ugift stand i 1 Kor 7, en kristen ektefelle ikke er «bundet» av i et blandingsekteskap der den ikke-kristne part vil skilles (7,15), som en referanse til skilsmisseforbudet apostelen har «fra Herren», gjengitt noen vers tidligere (7,10-11), ikke til oppløsning av ekteskapsbåndet.

Også en forlatt ektefelle skal holde seg til regelen: enten forbli ugift eller forlike seg med ektefellen.

De dyptpløyende eksegetiske gjennomgangene av tekster fra evangeliene, Paulus og kirkefedrene gir meg et meget solid grunnlag for å konkludere med at det i disse tekster ikke gis noen rett til gjengifte etter skilsmisse.
Eneste to grunner for gjengifte er det i det nye testamente.

1.)  Når en er blitt forlatt da en tok imot frelsen, og den andre da ikke vil leve som en troende.
1 Kor. 15 Men dersom den vantro skiller seg, da får han så gjøre; broren eller søsteren er ikke trellbundet i slike ting, men Gud har kalt oss til fred.

2.)  Ved død, det gir en mulighet å inngå et nytt ekteskap.

Rom. 7. 3 Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann.

fredag 17. april 2020

Nr. 135: Personlig tror jeg at Jesus kommer igjen i en tidsperiode mellom 20 – 40 år, da Israel først skal bygge opp templet, begynne med ofringer og venter på Antikrist som de skal inngå «fredspakt» med!


Nr. 135:
Personlig tror jeg at Jesus kommer igjen i en tidsperiode mellom 20 – 40 år, da Israel først skal bygge opp templet, begynne med ofringer og venter på Antikrist som de skal inngå «fredspakt» med!

Antiokus 4.Epifanes er kalt Det gamle testamentes Antikrist. 
Vi finner ham i Daniels bok kap.8 og 11.




Etter at det makedonsk-greske verdensrike gikk i oppløsning, ble riket delt i fire under hans hærførere. Antiokus kom fra den syriske delen. Han regjerte i årene 175-163 f.Kr. Det er her tanken om Antikristens forbilde kommer inn.
Alt i den første kristne tid pekte en på at Johannes med “Antikristen” utvilsomt mente den samme person som Paulus kaller syndens menneske, fortapelsens sønn, den lovløse. (1.Joh.2,18: 4,3. 2.Tess.2,3:8.)

Paulus sier om syndens menneske at han er den “som står imot og opphøyer seg over alt som kalles Gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel, og gir seg selv ut for å være Gud”. (2.Tess.2,4). Likheten og henvisningen er ikke til å ta feil av, ordlyden er nesten den samme som i Dan.11,36!

Antikrist lovprises
Han kunne gjøre den mest forferdelige gudsbespottelse, skjendingen av Guds tempel i Jerusalem. Det gullbelagte røkelsesalteret, den gyldne lysestaken, og forhenget mellom det helligste og det aller helligste fra templet ble fjernet. Etter tre års vanhelligelse, i år 164 f.Kr. kunne templet renses og innvies på nytt under makabeerslektens ledelse. På den tiden da nyheten nådde Antiokus om hvordan hæren hans tapte mot jødene, var han syk og døde senere i Babylon år 163 f.Kr.

Mange av de gudfryktige i Israel gjorde seg egentlig aldri helt ferdig med Antiokus Epifanes, mannen som hadde gjort dem så mye ondt. Han levde videre i tankene hos mange som et forbilde på den ondskapen som skulle komme i endens tid, før Messias kom og tok makten fra de ugudelige.

I Daniels profetier leser vi om “det lille horn” som kommer opp fra det neste verdensrike (det romerske) som er endetidens rike. (Dan.7,7-8;19-26). Antikrist er både en person og et system. Han er den enkeltperson som danner toppen av et satanisk system, og som åndsmakt og retning alltid til stede som lovløshetens hemmelighet. (2.Tess.2,7).

Antikrist.

“Kongen skal gjøre som han vil. Han skal opphøye seg og heve seg over enhver Gud, og mot gudenes Gud taler han forferdelige ord. Han skal ha framgang inntil vreden er til ende. For det som er fastsatt, vil bli fullbyrdet.” (Dan.11,36)

Her mener mange bibelforskere at det skjer et temaskifte, og vi ser forbi Antiokus til Antikrist selv. Dette går langt ut over det Antiokus gjorde. Han fikk jødene til å tilbe de greske guder, men Antikrist skal ikke bry seg om sine fedres guder. Han gjør seg større enn dem alle, og her avsløres Antikrist sin sanne natur. Han påberoper seg guddommelighet, og belønner menneskenes tilbedelse.

På kvinners lyst skal han heller ikke akte! (Dan.11,37). Dette har fått bibelforskere til å spørre om han også kan være en sodomitt, noe som kan finne gjenklang i vår tid. (1.Mos.19,4-5.Rom.1,18-28).

I Dan.7,25 sies det også om Antikrist: “Han skal tale ord mot Den Høyeste og undertrykke Den Høyestes Hellige, og tenke på å forandre tider og lov. Og de skal overgis i hans hånd for en tid og tider og en halv tid.”

Det er de siste 3,5 år av den 70 årsuke trengselstid for Israel og nasjonene før hedningenes tid er til ende. (Dan.9,27. Luk.21,24).

Antiokus er prototypen på den kommende Antikrist, og vi finner store likhetspunkter dem imellom, bare det at Antikristens regime vil bli så mye forferdeligere i omfang, og karakteren av hans gjerninger så mye grusommere.

Guds ord taler veldig klart om at Israel skal bli forført og villedet – igjen!
Joh. e. 5. 43 Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Men om en annen kommer i sitt eget navn, så tar dere imot ham.

En kan si at Israel er blitt villedet på alle områder gjennom historien. Avgudsdyrkelse, synd, vranglære etc.
Men aldri blitt villedet at en falsk Messias og frelser som de har trodd på og festet tillitt til. Jesus avviste de, og alle andre som også har prøvd seg.
Det er dette som kommer til å skje, som Jesus og profetene talte om.
Samt at templet skal bli bygget opp igjen, og vi må regne med at offersystemet vil på en eller annen måte også komme i gang igjen.
Dette er selvfølgelig forførelse.
Da Jesus har oppfylt loven en gang for alltid, og det gamle testamentelige offersystemet er ikke lengre «gyldig»!

Hebr. 7. 23 Og av hine prester har det vært flere, fordi de ved døden blev hindret fra å holde ved; 24 men denne har et uforgjengelig prestedømme, fordi han blir til evig tid, 25 og derfor kan han også fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem. 26 For en sådan yppersteprest måtte vi og ha, hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og ophøiet over himlene 27 en som ikke hver dag trenger til, likesom yppersteprestene, først å frembære offer for sine egne synder, derefter for folkets; for dette gjorde han en gang for alle da han ofret sig selv.

Så lenge Israel – og ethvert menneske – ikke tror på Jesus og hans fullbrakte verk på Golgata. Så er en egentlig under mørkets kontroll og innflytelse.
Det er herlig det som har skjedd og skjer med Israel.
De har ikke bare fått Kanaans på sine hender, men fremfor alt den store byen Jerusalem. Det er en «glemt» hendelse, som er av største betydning.

Lukas 21. 23 Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk, 24 og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.

Når Kong Nebukadnesar inntog Jerusalem som vi bl.a. leser om Daniels bok, Kongebøkene og Jeremias bok så begynte Hedningens tid.

Fra Wikipedia:
Da Nebukadnesar erobret Jerusalem i 597 f.Kr. og ødela byen ni år senere, tok han med store deler av Judeas befolkning til fangenskap i Babylon for å sikre at landet ikke skulle kunne komme tilbake. Dette babylonske fangenskapet er beskrevet i kapitlene 24–25 i Andre Kongebok i Det gamle testamente. Ifølge hebraisk tradisjon tar kongen til fange profeten Daniel og prøver å omvende ham til babylonsk tro, men den unge profeten står imot alle forsøk.
Daniels bok forteller at Daniel blir drømmetyder ved hoffet og at Nebukadnesar som viser stolthet over eget rike, og ikke gir Gud æren, blir straffet til å spise gress og leve som et vilt dyr i syv år uten samvær med andre mennesker. [les Daniels bok]
Det blir også fortalt om hvordan Nebukadnesar kaster de tre gudfryktige mennene Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego i en brennende ovn, men uten at de fortæres eller skades av ilden.
(sitat slutt.)

Jesus sier selv at når Israel igjen hersker og har kontroll over Jerusalem, så er hedningens tid forbi.
I 1967 skjedde en delvis oppfyllelse av denne profetien.

Store Norske Leksikon:
Seksdagerskrigen, betegnelse på den tredje israelsk-arabiske krig, som pågikk i de seks dagene fra 5. til og med 10. juni 1967, og som ble utkjempet mellom Israel på den ene siden og flere arabiske stater – først og fremst Egypt, Jordan og Syria – på den andre. Seksdagerskrigen var kortvarig, men har fått langvarige politiske følger for store deler av Midtøsten, og ikke minst for Israel, som deretter ble en okkupasjonsmakt. Israel har fortsatt kontroll over store deler av Vestbredden, og over Golanhøydene og Øst-Jerusalem som er annektert.
(sitat slutt.)

Det er også mye nonsens her at Øst-Jerusalem er annektert, dette er selvfølgelig en løgn. Det tilhører kun Jødene, ingen andre.
Men at Israel fikk på mange måter herredømme over Jerusalem, det bebuder at hedningens tid er snart omme og det er Israel i sammen med den Herre Jesus Kristus og Kong David som skal regjere hele jorden, der lov og rett skal utgå i fra Jerusalem til ytterste av jorden.

Esekiel 34. 23 Og jeg vil opreise én hyrde over dem, og han skal røkte dem - min tjener David; han skal røkte dem, han skal være deres hyrde. / 24 Og jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blandt dem; jeg, Herren, har talt.

37. 24 Og min tjener David skal være konge over dem, og én hyrde skal det være for dem alle, og mine lover skal de følge, og mine bud skal de holde og gjøre efter dem. / 25 Og de skal bo i det land jeg gav min tjener Jakob, det som eders fedre bodde i; de skal bo i det, de og deres barn og deres barnebarn, til evig tid, og David, min tjener, skal være deres fyrste evindelig. 26 Og jeg vil gjøre en fredspakt med dem - en evig pakt med dem skal det være; og jeg vil bosette dem i mitt land og la dem bli tallrike, og jeg vil sette min helligdom midt iblandt dem for evig tid. 27 Og min bolig skal være over dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. 28 Og folkene skal kjenne at jeg er Herren, som helliger Israel, når min helligdom blir midt iblandt dem til evig tid.

Dette er fremtiden for Israel, men Israel vil også gjøre ting som bebuder Kongenes Konge og Herrenes Herre komme.
Bl.a. vil de gjenoppbygge templet, det er der Antikrist vil sette seg og kreve tilbedelse. Da vil Israel avsløre ham, og den store trengsel begynner.
Med et 3 ½ år med trengsel utenforbi vår fatteevne.
Først med 3 ½ år med falsk fred da Israel og Antikrist vil ha inngått en pakt med hverandre. Da vil Jesu ord gå i oppfyllelse.

Joh. e. 5. 43 Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Men om en annen kommer i sitt eget navn, så tar dere imot ham.

Samtidig vil Jerusalem for siste gang «fratatt» Israel, og de må flykte fra Antikrist og egentlig vil hele verden forfølge dem.

Med andre ord, ting vil også skje med Israel som skriften taler klart om.


Sluttkommentar:

På mange måter kan en si at menigheten er som store viseren på klokka.
Men den lille viseren er Israel.

Da Israel fikk sitt land igjen i 1948, slo Guds klokke et mektig slag.
Israels gjenfødelse er en mektig viser på denne klokken.
Det skjer to parallelle ting. Jødenes samling i Israel og utvelgelsen av Kristi Brud. På samme måte som Herren nå lar Israel gå gjennom vanskeligheter for å innta og beholde det lovede land fysisk, renser Gud sin menighet på jorden åndelig.

Jesus kommer ikke tilbake før jødene roper: 
«Baruch atah beshem adonaj».

Velsignet være ham som kommer i Herrens navn!