tirsdag 26. mai 2020

Nr. 137: Jobs venner – eller uvenner!


Nr. 137:
Jobs venner – eller uvenner!

Bilde av Jobs venner som bebreider Job, hans kone i bakgrunnen.


Jobs bok 2. 11 Da Jobs tre venner fikk høre om all denne ulykke som var kommet over ham, kom de fra hver sitt hjemsted: Elifas fra Teman, Bildad fra Suah og Sofar fra Na'ama; og de avtalte med hverandre å gå til ham for å vise ham medynk og trøste ham. 12 Men da de så op et stykke ifra, kjente de ham ikke, og de brast i gråt og sønderrev sine kapper og kastet støv op imot himmelen, ned over sine hoder. 13 Og de satt hos ham på jorden i syv dager og syv netter, og ingen talte et ord til ham; for de så at hans pine var såre stor.

Det som er så spennende, givende og lærerikt med Guds ord, da spesielt for oss troende. Det er at her leser vi om våre liv, hva som foregår. Inngangen, hendelsesforløpet og utgangen!
Guds ord taler direkte inn i tiden og i våre liv, i dag!

Jobs barn er omtalt som levde godt, fordi Job var velsignet. Enn kan si at fet levde på Pappas velsignelse. Men de hadde ikke det intime forholde til Gud, da ei heller til sine foreldre? Dette var ikke helt ideelt, men Jobs kjærlighet til sine barn vare like intens og stor som om de levde helt med Gud.

Videre leser vi om Jobs venner som tross alt hadde mest å si for Job i hans svære prøvelser han var nå kommet inn i!

Det som er å bite merke i her, er mange ting. Jobs bok er full av eksempler, lærerike sådanne. Det er en bok med virkelig dybde.
Men for å ta ut noen ting, tar jeg kun ut enkelte vers og hendelser.

Jobs bok 2. 11 Da Jobs tre venner fikk høre om all denne ulykke som var kommet over ham, kom de fra hver sitt hjemsted: Elifas fra Teman, Bildad fra Suah og Sofar fra Na'ama; og de avtalte med hverandre å gå til ham for å vise ham medynk og trøste ham.

I dag er det ikke rykte vi hører først og fremst. Men gjennom massemedier, Facebook, blogger og annet får vi del i det som skjer. Her var faktisk responsen laber spør du meg. Kona sto ved Jobs side, om hun ikke støtet han fullt ut. Ingen som bodde nær ved støttet Job, kun 3 stykker som kom langveis ifra.

Elifas fra Teman, Bildad fra Suah og Sofar fra Na'ama; og de avtalte med hverandre å gå til ham for å vise ham medynk og trøste ham.

Dette er steder lokalisert helt sør i Israel på grensen imot Jordan og Egypt i dag. Ja, områdene ligger lengre sør enn byen Eilat i dagens Israel, imot Petra i Jordan og Sharm El Sheikh i Egypt. Men det er ikke er avgjørende betydning, det var tre personer som snakket seg imellom og bestemte seg for å gå til Job.

Det står om Job. Job 1. 1. I landet Us var det en mann som hette Job; han var en ulastelig og rettskaffen mann, som fryktet Gud og vek fra det onde.

Dette ser ut til å være i dagens Jordan eller Irak da det står videre at han var mektigere enn alle Østens barn? Men kom i fra landet Us.
Uansett, vi leser om at det var kun tre langveis reisende som kom til Job i hans trengsler og vanskeligheter. De bodde ikke nær ved, men samlet seg i sammen og hadde rådslaging.
Så dro de videre til Job for der å ha medynk og trøste ham. Hvor lang reisen tok står det ikke noe om, men det var nok en reise med flere overnattinger da vi vet at mennesker uten bil og andre moderne fremkomst midler max klarte å reise mer enn 5 mil på en dag.

Hvorfor kom Jobs venner?

Jobs bok 2. 11 Da Jobs tre venner fikk høre om all denne ulykke som var kommet over ham, kom de fra hver sitt hjemsted: Elifas fra Teman, Bildad fra Suah og Sofar fra Na'ama; og de avtalte med hverandre å gå til ham for å vise ham medynk og trøste ham.

Legg merke til at de satt en hel uke uten å si noe, «for de så at hans pine var såre stor.»

Hadde de vært på «facebook» og av de få som hadde klikket, så hadde de klikket likes og det viste seg i ettertid at det hadde vært bedre at de ikke hadde kommet. Men hadde vært på Facebook og klikket Likes.
Dette selvfølgelig i overført betydning. Men det er akkurat det som er problemet med så mange mennesker.
De skjønner svært, svært lite hva andre går igjennom. Spesielt når det er åndelig relatert.
Derfor forteller beretningen om Job veldig mye.

Rom. 15. 4 For alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, forat vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.

Skriften sier også: Forkynneren 5. 1. Vær ikke for snar med din munn, og la ikke ditt hjerte forhaste seg med å bære frem et ord for Guds åsyn! For Gud er i himmelen og du på jorden; la derfor dine ord være få!

Vi tar så veldig ofte feil, hvorfor? Vi evner og kan ikke se inn i den åndelige verden som styrer alt i denne vår naturlige og menneskelige verden.
Vi ser ikke hva som ligger bak, og da kan vi ikke la den naturlige og menneskelige visdom og forstand styre og lede oss.

Hva er vitnesbyrdet fra Gud om Jobs venner?

Job. 42. 7 Da Herren hadde talt disse ord til Job, sa han til Elifas fra Teman: Min vrede er optendt mot dig og dine to venner; for I har ikke talt rett om mig, som min tjener Job.

Les hva Jobs venner talte, det var i det store og det hele bibelsk og sant. Men allikevel, det var vantroens og den Ondes ord inn i Jobs liv og tilfelle.

Slik var det med alle de som også skulle veilede Jesus. Vi leser om apostelen Peter og Jesus følgende.

Matt. 16. 20 Da bød han sine disipler at de ikke skulde si til nogen at han var Messias. 21 Fra den tid begynte Jesus å gi sine disipler til kjenne at han skulde gå til Jerusalem og lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag. 22 Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud fri dig, Herre! dette må ingenlunde vederfares dig! 23 Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall.

De menneskelige tankene og idene, de er ikke fra Gud.
Derfor skjønner ikke det gamle og falne menneske seg på dette. Det vil alltid være forkaste fra ham alt det som har med Gud å gjøre.

Hva sa Judas når Jesus hadde blitt salvet?

Joh.e. 12. 3 Maria tok da et pund ekte, såre kostelig nardus-salve og salvet Jesu føtter, og tørket hans føtter med sitt hår; og huset blev fylt av salvens duft.  4 En av hans disipler, Judas Iskariot, han som skulde forråde ham, sier da: 5 Hvorfor blev ikke denne salve solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige?

Dette er typisk det gamle menneske. Slik vi mennesker er i oss selv, vi er så ofte helt ute på viddene. Vi skjønner og forstår ikke det åndelig, der den virkelige kampen foregår og er.

Jobs kamp – som alle troende kamp er – er ikke imot noen mennesker først og fremst. Men den var åndelig, og det var en kamp imot Satan.

Vi leser at det var Satan som trådte frem for Gud, og utfordret Gud til å la han bli prøvd.
Det samme opplevde Apostelen Peter, at Satan fikk lov å «prøve og teste» Peter.

Lukas 22. 31 Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete; 32 men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre!

Hensikten med det vi går igjennom – er også at vi skal ble lik Jesus. Der han vokser og vokser, og vi blir radert ut mer og mer.

Joh.e. 3. 30 Han skal vokse, jeg skal avta.

Sluttkommentar:

Det er underlig at når en kommer inn i vanskeligheter, så er det veldig få som kan hjelpe. Og den «hjelpen» en får, er bare som regel ikke av det gode slaget, hvorfor?
Dette har jeg ikke et fullgodt svar på. Det nærmeste svaret jeg har, er at hvis du ikke selv har gått igjennom svære vanskeligheter, du kan ikke hjelpe heller andre som går igjennom det samme.
Dette er en veldig forenkling, men det nærmeste jeg kommer et svar.
Tar med til slutt hva Apostelen Paulus skrev.

2 Kor. 1. 3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på miskunn, den Gud som gir all trøst!  4 Han trøster oss i all vår nød, for at vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.  5 For likesom vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst.  6 Lider vi vondt, er det for at dere skal få trøst og frelse. Blir vi trøstet, er det for at dere skal få den trøst som hjelper dere til å holde ut de samme lidelser som vi må tåle.  7 Vårt håp for dere står fast. For vi vet at slik dere har del i lidelsen, har dere også del i trøsten.

Legg merke til at det var med samme trøsten – samme «nivå» en har erfart ting selv. At en vil kunne hjelpe og trøste andre.
Det kristne livet må tåles å testes, og så kan vi være til berikelse og trøst!


torsdag 30. april 2020

Nr. 136: Gjennom hele menighetens historie i fortid – nåtid – og for alltid vil Gud ikke akseptere at det er noen som er gjengiftet skal tjene «ved bordene!»


Nr. 136:
Gjennom hele menighetens historie i fortid – nåtid – og for alltid vil Gud ikke akseptere at det er noen som er gjengiftet skal tjene «ved bordene!»

Hebr. 13. 8 Jesus Kristus er igår og idag den samme, ja til evig tid.
Et av Satan – vår fiendes – store «tricks» er at Gud har forandret seg innbiller han mennesker.
Det har han ikke gjort, det er alltid de samme kravene, meningene og alt som Gud har stått for, og står for i dag.
Det er ingen forandring eller skriftende skygge hos Gud, han er ikke som oss mennesker som trenger å forandre, forbedre og skifter mening.
Jakob 1. 17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.
Gud er evig, og uforanderlig, hallelujah!



Det går som en «rød» tråd igjennom hele Guds ord, at ingen som er gjengiftet skal være med i ledelsen av Guds menighet som skal bære ansvar!

Dette er noe som var i gamle Israel ved prestedømme der.
Det gjelder for den nytestamentlige menigheten, og i det kommende 1000 årsriket som nærmer seg.
At en i dag tillater de som er gjengiftet å opptre på podiet og være i ledelsen er noe som bryter helt med Guds ord, dette er Guds ord veldig klar på.

Men allikevel er en blitt skilt som troende og en innehar en tjeneste, så stilles det strengere kriterier. Der heter det flere plasser i Paulus undervisning at en skal være èn kvinnes mann (se Pastoral brevene). Hva da?
Jakob sier i sitt brev kapittel 3:1: «Mine brødre! Ikke mange av dere må bli lærere! For vi vet at vi skal få desto strengere dom».

Ansvaret er meget stort å være forkynner. Det er en stor forskjell å være et vanlig menighetsmedlem og å være forkynner.

Det er ikke dermed sagt at en er mer elsket av Gud, men det har med å være tro over det ansvarsområde Gud har gitt en. Jeg tror at Gud vil tilgi alle enhver synd. Men her er det andre ting som må komme i betraktning, som forkynner innehar man et spesielt ansvar.
Ville noen i en profan sammenheng tillatt en pedofil å arbeide med barn? Nei. Like klar er Skriften på at vi ikke skal tillate at en gjengifta forkynner skal forkynne for andre mennesker med et Pastoral og lærer ansvar.
At en er Evangelist som bl.a. Frank Mangs var etter han ble fraskilt, kan vi tillatte. Men ikke bli innsatt som Pastor, Hyrde eller eldste. En skal ikke være leder for flokken og hjorden, men være selv under en form for tilsyn.

Men når en innehar et embete som forkynner, så kreves det mye.
Derfor sier Jakob at ikke mange skal være forkynnere. Derfor kan ikke en forkynner ta seg friheter bare på egen bekostning, han har et spesielt ansvar over Gud og sine medmennesker.
Når det gjelder ekteskapet, så er det ikke tillatt for en forkynner å gifte seg opp igjen under noen omstendighet, da diskvalifiserer han seg for det embete han har fått. Det er som en idrettsmann hogger bena av seg, han er ikke lengre skikket til å være idrettsmann, om han så gjerne vil. En forkynner skal være èn kvinnes mann ser vi Paulus underviser om gang etter gang. (1. Tim. 3.2 og Titus 1:6).

Vi leser om at skriften gir et klart vitnesbyrd om presten i den gamle pakt hvordan han skulle leve, som sto i det samme ansvarsforholdet innfor Gud og sine medmennesker som forkynneren og tilsynsmannen står i den nye pakt. 3. Mosebok 21:14: «En enke eller en fraskilt eller en vanæret kvinne eller en skjøge – noe slikt må han ikke gifte seg med. Bare en jomfru av sitt folk skal han ta til hustru».

Vi leser om at Gud gir det samme vitnesbyrd og krever det samme av Presten under det kommende 1000-årsriket som skal tjene for folket i Jerusalem i Israel, der lov og rett skal gå ut i fra. Esekiel 44:22: «En enke eller en kvinne som hennes mann har skilt seg i fra, skal de ikke ta til hustru, men bare jomfruer av Israels ætt. Men de kan ta en enke som er enke etter en prest».
Når Skriften er så klar når det gjelder presten i den gamle pakt og under 1000-årsriket, så er den ikke mindre klar når det gjelder under menighetens tidshusholdning, vi som lever under det herligste og største privilegium av alle; «èn kvinnes mann».

Sluttkommentar:

Jesu nei til gjengifte

Når en foretar en meget grundig analyse av Jesu svar til fariseerne i Matt 19,9 på deres spørsmål om når det er lov å skille seg.

Så viser at unntaksklausulen i dette verset («av noen annen grunn enn hor») bare er knyttet til skilsmissen («den som skiller seg fra sin kone» og ikke til gjengifte («og gifter seg med en annen»).

Også disiplenes reaksjon på Jesu svar som Andersen viser til, tyder på at Matt 19,9 ikke skal forstå som tillatelse til gjengifte: Jesu disipler delte trolig det vanlige syn blant jødene at gyldig skilsmisse betydde gyldig gjengifte.
Derfor reagerer de med forferdelse på de strenge betingelser for ekteskap som Jesus har gitt uttrykk for i samtalen med fariseerne og mener det på de betingelsene Jesus legger til grunn, må være bedre ikke å gifte seg enn å inngå ekteskap (19,10).

Disiplenes reaksjon synes altså å være uttrykk for at de oppfattet Jesu svar til fariseerne som et absolutt nei til nytt ekteskap.

I gjennomgangen av Paulus’ undervisning om ekteskap og ugift stand i 1 Kor 7, en kristen ektefelle ikke er «bundet» av i et blandingsekteskap der den ikke-kristne part vil skilles (7,15), som en referanse til skilsmisseforbudet apostelen har «fra Herren», gjengitt noen vers tidligere (7,10-11), ikke til oppløsning av ekteskapsbåndet.

Også en forlatt ektefelle skal holde seg til regelen: enten forbli ugift eller forlike seg med ektefellen.

De dyptpløyende eksegetiske gjennomgangene av tekster fra evangeliene, Paulus og kirkefedrene gir meg et meget solid grunnlag for å konkludere med at det i disse tekster ikke gis noen rett til gjengifte etter skilsmisse.
Eneste to grunner for gjengifte er det i det nye testamente.

1.)  Når en er blitt forlatt da en tok imot frelsen, og den andre da ikke vil leve som en troende.
1 Kor. 15 Men dersom den vantro skiller seg, da får han så gjøre; broren eller søsteren er ikke trellbundet i slike ting, men Gud har kalt oss til fred.

2.)  Ved død, det gir en mulighet å inngå et nytt ekteskap.

Rom. 7. 3 Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann.

fredag 17. april 2020

Nr. 135: Personlig tror jeg at Jesus kommer igjen i en tidsperiode mellom 20 – 40 år, da Israel først skal bygge opp templet, begynne med ofringer og venter på Antikrist som de skal inngå «fredspakt» med!


Nr. 135:
Personlig tror jeg at Jesus kommer igjen i en tidsperiode mellom 20 – 40 år, da Israel først skal bygge opp templet, begynne med ofringer og venter på Antikrist som de skal inngå «fredspakt» med!

Antiokus 4.Epifanes er kalt Det gamle testamentes Antikrist. 
Vi finner ham i Daniels bok kap.8 og 11.




Etter at det makedonsk-greske verdensrike gikk i oppløsning, ble riket delt i fire under hans hærførere. Antiokus kom fra den syriske delen. Han regjerte i årene 175-163 f.Kr. Det er her tanken om Antikristens forbilde kommer inn.
Alt i den første kristne tid pekte en på at Johannes med “Antikristen” utvilsomt mente den samme person som Paulus kaller syndens menneske, fortapelsens sønn, den lovløse. (1.Joh.2,18: 4,3. 2.Tess.2,3:8.)

Paulus sier om syndens menneske at han er den “som står imot og opphøyer seg over alt som kalles Gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel, og gir seg selv ut for å være Gud”. (2.Tess.2,4). Likheten og henvisningen er ikke til å ta feil av, ordlyden er nesten den samme som i Dan.11,36!

Antikrist lovprises
Han kunne gjøre den mest forferdelige gudsbespottelse, skjendingen av Guds tempel i Jerusalem. Det gullbelagte røkelsesalteret, den gyldne lysestaken, og forhenget mellom det helligste og det aller helligste fra templet ble fjernet. Etter tre års vanhelligelse, i år 164 f.Kr. kunne templet renses og innvies på nytt under makabeerslektens ledelse. På den tiden da nyheten nådde Antiokus om hvordan hæren hans tapte mot jødene, var han syk og døde senere i Babylon år 163 f.Kr.

Mange av de gudfryktige i Israel gjorde seg egentlig aldri helt ferdig med Antiokus Epifanes, mannen som hadde gjort dem så mye ondt. Han levde videre i tankene hos mange som et forbilde på den ondskapen som skulle komme i endens tid, før Messias kom og tok makten fra de ugudelige.

I Daniels profetier leser vi om “det lille horn” som kommer opp fra det neste verdensrike (det romerske) som er endetidens rike. (Dan.7,7-8;19-26). Antikrist er både en person og et system. Han er den enkeltperson som danner toppen av et satanisk system, og som åndsmakt og retning alltid til stede som lovløshetens hemmelighet. (2.Tess.2,7).

Antikrist.

“Kongen skal gjøre som han vil. Han skal opphøye seg og heve seg over enhver Gud, og mot gudenes Gud taler han forferdelige ord. Han skal ha framgang inntil vreden er til ende. For det som er fastsatt, vil bli fullbyrdet.” (Dan.11,36)

Her mener mange bibelforskere at det skjer et temaskifte, og vi ser forbi Antiokus til Antikrist selv. Dette går langt ut over det Antiokus gjorde. Han fikk jødene til å tilbe de greske guder, men Antikrist skal ikke bry seg om sine fedres guder. Han gjør seg større enn dem alle, og her avsløres Antikrist sin sanne natur. Han påberoper seg guddommelighet, og belønner menneskenes tilbedelse.

På kvinners lyst skal han heller ikke akte! (Dan.11,37). Dette har fått bibelforskere til å spørre om han også kan være en sodomitt, noe som kan finne gjenklang i vår tid. (1.Mos.19,4-5.Rom.1,18-28).

I Dan.7,25 sies det også om Antikrist: “Han skal tale ord mot Den Høyeste og undertrykke Den Høyestes Hellige, og tenke på å forandre tider og lov. Og de skal overgis i hans hånd for en tid og tider og en halv tid.”

Det er de siste 3,5 år av den 70 årsuke trengselstid for Israel og nasjonene før hedningenes tid er til ende. (Dan.9,27. Luk.21,24).

Antiokus er prototypen på den kommende Antikrist, og vi finner store likhetspunkter dem imellom, bare det at Antikristens regime vil bli så mye forferdeligere i omfang, og karakteren av hans gjerninger så mye grusommere.

Guds ord taler veldig klart om at Israel skal bli forført og villedet – igjen!
Joh. e. 5. 43 Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Men om en annen kommer i sitt eget navn, så tar dere imot ham.

En kan si at Israel er blitt villedet på alle områder gjennom historien. Avgudsdyrkelse, synd, vranglære etc.
Men aldri blitt villedet at en falsk Messias og frelser som de har trodd på og festet tillitt til. Jesus avviste de, og alle andre som også har prøvd seg.
Det er dette som kommer til å skje, som Jesus og profetene talte om.
Samt at templet skal bli bygget opp igjen, og vi må regne med at offersystemet vil på en eller annen måte også komme i gang igjen.
Dette er selvfølgelig forførelse.
Da Jesus har oppfylt loven en gang for alltid, og det gamle testamentelige offersystemet er ikke lengre «gyldig»!

Hebr. 7. 23 Og av hine prester har det vært flere, fordi de ved døden blev hindret fra å holde ved; 24 men denne har et uforgjengelig prestedømme, fordi han blir til evig tid, 25 og derfor kan han også fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem. 26 For en sådan yppersteprest måtte vi og ha, hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og ophøiet over himlene 27 en som ikke hver dag trenger til, likesom yppersteprestene, først å frembære offer for sine egne synder, derefter for folkets; for dette gjorde han en gang for alle da han ofret sig selv.

Så lenge Israel – og ethvert menneske – ikke tror på Jesus og hans fullbrakte verk på Golgata. Så er en egentlig under mørkets kontroll og innflytelse.
Det er herlig det som har skjedd og skjer med Israel.
De har ikke bare fått Kanaans på sine hender, men fremfor alt den store byen Jerusalem. Det er en «glemt» hendelse, som er av største betydning.

Lukas 21. 23 Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk, 24 og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.

Når Kong Nebukadnesar inntog Jerusalem som vi bl.a. leser om Daniels bok, Kongebøkene og Jeremias bok så begynte Hedningens tid.

Fra Wikipedia:
Da Nebukadnesar erobret Jerusalem i 597 f.Kr. og ødela byen ni år senere, tok han med store deler av Judeas befolkning til fangenskap i Babylon for å sikre at landet ikke skulle kunne komme tilbake. Dette babylonske fangenskapet er beskrevet i kapitlene 24–25 i Andre Kongebok i Det gamle testamente. Ifølge hebraisk tradisjon tar kongen til fange profeten Daniel og prøver å omvende ham til babylonsk tro, men den unge profeten står imot alle forsøk.
Daniels bok forteller at Daniel blir drømmetyder ved hoffet og at Nebukadnesar som viser stolthet over eget rike, og ikke gir Gud æren, blir straffet til å spise gress og leve som et vilt dyr i syv år uten samvær med andre mennesker. [les Daniels bok]
Det blir også fortalt om hvordan Nebukadnesar kaster de tre gudfryktige mennene Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego i en brennende ovn, men uten at de fortæres eller skades av ilden.
(sitat slutt.)

Jesus sier selv at når Israel igjen hersker og har kontroll over Jerusalem, så er hedningens tid forbi.
I 1967 skjedde en delvis oppfyllelse av denne profetien.

Store Norske Leksikon:
Seksdagerskrigen, betegnelse på den tredje israelsk-arabiske krig, som pågikk i de seks dagene fra 5. til og med 10. juni 1967, og som ble utkjempet mellom Israel på den ene siden og flere arabiske stater – først og fremst Egypt, Jordan og Syria – på den andre. Seksdagerskrigen var kortvarig, men har fått langvarige politiske følger for store deler av Midtøsten, og ikke minst for Israel, som deretter ble en okkupasjonsmakt. Israel har fortsatt kontroll over store deler av Vestbredden, og over Golanhøydene og Øst-Jerusalem som er annektert.
(sitat slutt.)

Det er også mye nonsens her at Øst-Jerusalem er annektert, dette er selvfølgelig en løgn. Det tilhører kun Jødene, ingen andre.
Men at Israel fikk på mange måter herredømme over Jerusalem, det bebuder at hedningens tid er snart omme og det er Israel i sammen med den Herre Jesus Kristus og Kong David som skal regjere hele jorden, der lov og rett skal utgå i fra Jerusalem til ytterste av jorden.

Esekiel 34. 23 Og jeg vil opreise én hyrde over dem, og han skal røkte dem - min tjener David; han skal røkte dem, han skal være deres hyrde. / 24 Og jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blandt dem; jeg, Herren, har talt.

37. 24 Og min tjener David skal være konge over dem, og én hyrde skal det være for dem alle, og mine lover skal de følge, og mine bud skal de holde og gjøre efter dem. / 25 Og de skal bo i det land jeg gav min tjener Jakob, det som eders fedre bodde i; de skal bo i det, de og deres barn og deres barnebarn, til evig tid, og David, min tjener, skal være deres fyrste evindelig. 26 Og jeg vil gjøre en fredspakt med dem - en evig pakt med dem skal det være; og jeg vil bosette dem i mitt land og la dem bli tallrike, og jeg vil sette min helligdom midt iblandt dem for evig tid. 27 Og min bolig skal være over dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. 28 Og folkene skal kjenne at jeg er Herren, som helliger Israel, når min helligdom blir midt iblandt dem til evig tid.

Dette er fremtiden for Israel, men Israel vil også gjøre ting som bebuder Kongenes Konge og Herrenes Herre komme.
Bl.a. vil de gjenoppbygge templet, det er der Antikrist vil sette seg og kreve tilbedelse. Da vil Israel avsløre ham, og den store trengsel begynner.
Med et 3 ½ år med trengsel utenforbi vår fatteevne.
Først med 3 ½ år med falsk fred da Israel og Antikrist vil ha inngått en pakt med hverandre. Da vil Jesu ord gå i oppfyllelse.

Joh. e. 5. 43 Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Men om en annen kommer i sitt eget navn, så tar dere imot ham.

Samtidig vil Jerusalem for siste gang «fratatt» Israel, og de må flykte fra Antikrist og egentlig vil hele verden forfølge dem.

Med andre ord, ting vil også skje med Israel som skriften taler klart om.


Sluttkommentar:

På mange måter kan en si at menigheten er som store viseren på klokka.
Men den lille viseren er Israel.

Da Israel fikk sitt land igjen i 1948, slo Guds klokke et mektig slag.
Israels gjenfødelse er en mektig viser på denne klokken.
Det skjer to parallelle ting. Jødenes samling i Israel og utvelgelsen av Kristi Brud. På samme måte som Herren nå lar Israel gå gjennom vanskeligheter for å innta og beholde det lovede land fysisk, renser Gud sin menighet på jorden åndelig.

Jesus kommer ikke tilbake før jødene roper: 
«Baruch atah beshem adonaj».

Velsignet være ham som kommer i Herrens navn!

tirsdag 24. mars 2020

Nr. 134: Det går som en «rød» tråd igjennom hele Guds ord, at ingen som er gjengiftet skal være med i ledelsen av Guds menighet som skal bære ansvar!


Nr. 134:


Jan Hanvold og dessverre tusenvis av andre velger egentlig bort Kristus og hans ord med å være gjengiftet som troende og forkynne Guds ord.
En meget har dom venter dem før eller siden sier skriften.

Hebr. 12. 25 Se til at I ikke avviser ham som taler! For slapp ikke hine fri, de som avviste ham som talte på jorden, hvor meget mindre skal da vi slippe om vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen! 26 Hans røst rystet dengang jorden; men nu har han lovt og sagt: Ennu en gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen. 27 Men det ord: Ennu en gang, gir til kjenne en omskiftelse av de ting som rystes, fordi de er skapt, så de ting som ikke rystes, skal bli ved. 28 Derfor, da vi får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans velbehag, med blygsel og frykt! 29 For vår Gud er en fortærende ild.



Rom. 15. 4 For alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, forat vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.

Vi som nytestamentlige kristne lever ikke som om vi er de eneste som bygger våre liv på troen på Gud og hans ord.
Det er en «rød» tråd som forteller oss at Gud har alltid de samme prinsippene, standarden og meningene ovenfor alle mennesker.
Gud er uforanderlig, Jesus er uforanderlig, her er det ikke noen ting som egentlig er blitt nytt.

Hebr. 13. 8 Jesus Kristus er igår og idag den samme, ja til evig tid.

Jakob 1. 17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.

Eneste forskjellen er kort fortalt at det er noen som har levd før Jesus kom, og noen lever etter Jesus død og oppstandelse. Samt at det er forskjellige tidshusholdninger etc.
Men Guds standard, mening og ønsker er alltid de samme.
Derfor skrev jeg i overskriften følgende:
Det går som en «rød» tråd igjennom hele Guds ord, at ingen som er gjengiftet skal være med i ledelsen av Guds menighet som skal bære ansvar!

Skilsmisse

Bibelen sier at skilsmisse er imot Guds vilje. Jesus sier i Matt 19:4-6: «Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille.» Se også Mark 10:6-9; Luk 16:18; 1. Kor 7:10-11.

Gjengifte

Bibelen taler også klart i denne sak. I Luk 16:18 står det: «Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, driver hor. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, driver hor.»
Jesu ord i Mark 10:11-12 er heller ikke til å misforstå: «Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, gjør seg skyldig i hor mot henne. Og dersom en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, så driver hun hor.»
Paulus skriver like klart i 1. Kor 7:10-11: «Til dem som er gift, har jeg dette bud, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru.»
Vi merker oss at Paulus viser til et bud fra Herren. Det oppgis bare to muligheter for den fraskilte hustru: Å bli værende ugift eller å forlike seg med sin mann. Unntaket er hvis det er hor med inne i bilde.
Men den uskyldige part kan gifte seg på nytt etter en skilsmisse bygger på Matt 19:9 der Jesus sier: «Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor.»

Tjeneste og gjengifte

Men allikevel er en blitt skilt som troende og en innehar en tjeneste, så stilles det strengere kriterier. Der heter det flere plasser i Paulus undervisning at en skal være èn kvinnes mann (se Pastoral brevene). Hva da?
Jakob sier i sitt brev kapittel 3:1: «Mine brødre! Ikke mange av dere må bli lærere! For vi vet at vi skal få desto strengere dom».
Ansvaret er meget stort å være forkynner. Det er en stor forskjell å være et vanlig menighetsmedlem og å være forkynner.

Det er ikke dermed sagt at en er mer elsket av Gud, men det har med å være tro over det ansvarsområde Gud har gitt en. Jeg tror at Gud vil tilgi alle enhver synd. Men her er det andre ting som må komme i betraktning, som forkynner innehar man et spesielt ansvar.
Ville noen i en profan sammenheng tillatt en pedofil å arbeide med barn? Nei. Like klar er Skriften på at vi ikke skal tillate at en gjengifta forkynner skal forkynne for andre mennesker med et Pastoral og lærer ansvar. At en er Evangelist som bl.a. Frank Mangs var etter han ble fraskilt, kan vi tillatte. Men ikke bli innsatt som Pastor, Hyrde eller eldste. En skal ikke være leder for flokken og hjorden, men være selv under en form for tilsyn.
Men når en innehar et embete som forkynner, så kreves det mye. Derfor sier Jakob at ikke mange skal være forkynnere. Derfor kan ikke en forkynner ta seg friheter bare på egen bekostning, han har et spesielt ansvar over Gud og sine medmennesker.
Når det gjelder ekteskapet, så er det ikke tillatt for en forkynner å gifte seg opp igjen under noen omstendighet, da diskvalifiserer han seg for det embete han har fått. Det er som en idrettsmann hogger bena av seg, han er ikke lengre skikket til å være idrettsmann, om han så gjerne vil. En forkynner skal være èn kvinnes mann ser vi Paulus underviser om gang etter gang. (1. Tim. 3.2 og Titus 1:6).
Skulle noe være uklart her, så anbefaler jeg å sende inn et spørsmål til bloggen vår eller skrive noe selv der. Dette burde og skulle vært en felleskristen forståelse der ikke gjengiftede fikk og kunne dra land og strand runde. Det er åndsmakter, demoniske sådanne som følger i fotsporet av løs seksual- og moralsks liv.
1.Tim. 4. 1. Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til lærdommer som stammer fra onde makter. 2 De blir bedratt av løgnaktige hyklere som er brennemerket i sin samvittighet. 3 Disse nekter folk å gifte seg og krever at en skal holde seg borte fra visse slag mat, enda Gud har skapt dette for at de som tror og kjenner sannheten, skal ta imot det med takk. 4 For alt det Gud har skapt, er godt, og ingen ting er forkastelig når det mottas med takk. 5 Det blir helliget ved Guds ord og bønn.

Det er ikke snakk om A og B kristne. Ekteskapet er en Gudgitt ordning som også viser forholdet mellom Kristus og menigheten. Derfor ligger det i selve naturen her, at det stilles så store krav. Gud står bak sitt ord, derfor er dette et forbilde på noe enda større og rikere. Vårt forhold til Jesus og hans forhold til oss.
Vær derfor nøye med både den du gifter deg med og at du ikke tilsøler ditt liv her. Ved at du lever i samsvar med Guds ord her, er den beste forutsettingen at du vokser som troende.
1. Tess. 4. 1. For øvrig, brødre, ber og formaner vi dere i Herren Jesus: Dere har mottatt og lært av oss hvordan dere bør leve og være Gud til behag, og slik lever dere allerede. Men dere må gjøre enda større fremskritt i dette! 2 Dere vet jo hvilke påbud vi gav dere fra Herren Jesus. 3 For dette er Guds vilje – deres helliggjørelse: Dere skal holde dere borte fra hor; 4 enhver skal vite å vinne seg sin egen hustru i hellighet og ære, 5 ikke i sanselig begjær som hedningene; de kjenner jo ikke Gud. 6 Og ingen må gjøre sin bror urett eller bedra ham i disse ting. Herren straffer alt slikt, det har vi tidligere sagt og lagt dere på sinne. 7 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv. 8 Derfor, den som avviser dette, avviser ikke et menneske, men Gud, han som gir dere sin Hellige Ånd.

Det går som en «rød» tråd igjennom hele Guds ord, at ingen som er gjengiftet skal være med i ledelsen av Guds menighet som skal bære ansvar!

Vi leser om at skriften gir et klart vitnesbyrd om presten i den gamle pakt hvordan han skulle leve, som sto i det samme ansvarsforholdet innfor Gud og sine medmennesker som forkynneren og tilsynsmannen står i den nye pakt. 3. Mosebok 21:14: «En enke eller en fraskilt eller en vanæret kvinne eller en skjøge – noe slikt må han ikke gifte seg med. Bare en jomfru av sitt folk skal han ta til hustru».
Vi leser om at Gud gir det samme vitnesbyrd og krever det samme av Presten under det kommende 1000-årsriket som skal tjene for folket i Jerusalem i Israel, der lov og rett skal gå ut i fra. Esekiel 44:22: «En enke eller en kvinne som hennes mann har skilt seg i fra, skal de ikke ta til hustru, men bare jomfruer av Israels ætt. Men de kan ta en enke som er enke etter en prest».
Når Skriften er så klar når det gjelder presten i den gamle pakt og under 1000-årsriket, så er den ikke mindre klar når det gjelder under menighetens tidshusholdning, vi som lever under det herligste og største privilegium av alle; «èn kvinnes mann».
På samme måte som at Skriften sier at det er demonisk og forførisk å nekte en forkynner og tilsynsmann å gifte seg (1. Tim. 4:1), er det å komme under de samme negative forholdene å akseptere og tillatte at forkynnere gifter seg på nytt mens ektefellen lever. Det er kun ved død at det kan være riktig for en tilsynsmann å gifte seg på nytt igjen, og da med ei som ikke er fraskilt!
                    
Sluttkommentar:

Vi leser i Josva 7 at Gud holdt en dom over Israels barn da de hadde sluppet inn bannlyst gods.
Dette er en svært lærerik og sann beretning. Der Gud ikke kan og vil tåle den minste form for ulydighet imot ham og hans ord.
Vi leser.


Legg merket til hva Herren sier så klart og tydelig:
«Israel har syndet og brutt min pakt som jeg har oprettet med dem; de har tatt av det bannlyste gods, de har stjålet og skjult det stjålne, de har gjemt det blandt sine egne ting.  Derfor kan Israels barn ikke stå sig mot sine fiender, men må flykte for dem; for de er selv kommet under bann; skiller I eder ikke helt av med det bannlyste, vil jeg ikke lenger være med eder.»

Herren ser ikke gjennom fingrene med synd som vi har så lett for å gjøre. Han går itu med den. Angriper, avslører og dømmer den, som vi leser senere i kapitlet.

Josva 7. 19. Da sa Josva til Akan: Min sønn! Gi Herren, Israels Gud, ære og pris og si mig hvad du har gjort, dølg det ikke for mig! 20 Og Akan svarte Josva og sa: Det er sant, jeg har syndet mot Herren, Israels Gud; således har jeg gjort: 21 Jeg så blandt byttet en kostelig babylonisk kappe og to hundre sekel sølv og en gullstang som veide femti sekel; disse ting fikk jeg lyst på og tok dem; de ligger nedgravd i jorden under mitt telt, sølvet underst. 22 Da sendte Josva nogen menn dit, og de løp til teltet; og der fant de tingene nedgravd i hans telt, sølvet underst. 23 De tok dem ut av teltet og bar dem med sig til Josva og alle Israels barn og la dem frem for Herrens åsyn. 24 Og Josva og hele Israel med ham tok Akan, Serahs sønn, og sølvet og kappen og gullstangen og hans sønner og døtre og hans storfe og asener og småfe og hans telt og alt det han hadde, og de førte det op i Akor-dalen. / 25 Og Josva sa: For en ulykke du har ført over oss! Idag skal Herren føre ulykke over dig! Og hele Israel stenet ham, og de opbrente dem med ild og stenet dem. 26 Derefter kastet de en stor stenrøs sammen over ham, som er der den dag idag; og Herren vendte om fra sin brennende vrede. Derfor kaltes dette sted Akor-dalen; det navn har det den dag idag. /

Skal si at Gud var fullstendig «nådeløs» her, hvorfor?

Hos sine egne, som skal representere og være Hans ambassadør og hans «reklame» i denne verden, så er det kun Hans grenser som gjelder.

Å være en forkynner, prest, biskop, Evangelist, Pastor, Forstander, eldste, sanger eller hva en titulerer seg. Det er ingen menneskerett. Derfor er det så viktig at ingen som er gift med en fraskilt. Eller som selv er fraskilt, og gjengiftet får anledning til å bli betrodd et ansvar i Guds menighet.
Jeg snakker om gjengifte som troende, eller gift med ei fraskilt som en troende.
Da er man diskvalifisert.
Men er man ikke gjengiftet, men lever enten som enslig eller gift.
Da kan og har man lov å atrå en forkynneroppgave eller å inneha en fremskyt posisjon i Guds menighet.

Jakob. 3. 1. Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, eftersom I vet at vi skal få dess tungere dom!

1 Tim. 3. 1. Det er et troverdig ord: Om nogen attrår et tilsyns-embede, da har han lyst til en god gjerning.

De kriteriene som Gud hadde til prestene i GT og til de som skal tjene ham under det kommende 1000 års riket. At ingen skulle være gjengiftet eller gift med ei fraskilt. Det er egentlig det samme Gud har for sine tjenere under den nye pakt – i menighetens tidshusholdning.
Den som velger å se bort i fra dette, fornekter egentlig da Gud og hans ord med sitt liv og det en velger å gjøre!

onsdag 15. januar 2020

Nr. 133: Hvor kommer læren om treenighetslæren og sjelens udødelighet i fra når det ikke stemmer med Guds ord? Eller er det noe som kom med kristendommen og Jesu forkynnelse?

Nr. 133:
Hvor kommer læren om treenighetslæren og sjelens udødelighet i fra når det ikke stemmer med Guds ord? Eller er det noe som kom med kristendommen og Jesu forkynnelse?

Jesus er det sanne lys - lyse som skulle opplyse oss om hvem og hvordan Gud er.





Her er “treenighetens” opphav: Isis var kvinnenes gudinne. Hun var gift med Osiris, som var hennes bror. De hadde sønnen Horus. Dette er en av mange treenigheter vi finner i gammel hedensk tro og lære.
Ut i fra dette at Isis som var “gud” og gift med en “gud” og hadde en “gudesønn” kommer treenigheten.
Dette i sterk motsetning til Jødenes tro og de første kristne som var en sterk monoteistisk tro.
1. Kor. 8. 4b. vet vi at det ikke finnes noen avgud i verden og ingen Gud uten én. 5 Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden; det er jo mange «guder» og mange «herrer». 6 Men for oss er det bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er skapt til ham. Og for oss er det bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi lever ved ham.

Men treenigheten finner vi også i andre religioner i sterk kontrast til Jødedommen som var utelukkende monoteistisk.
Der heter det igjen og igjen at en ikke skal ha andre Guder en meg.
5. Mosebok 6. 4 Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én.
Videre fra de ti bud.
2. Mosebok 20. 2 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset. 3 Du skal ikke ha andre guder enn meg.

Videre om den udødelige sjel:
Der vi jeg hente noen sitater fra Hellenistisk tro og lære som hadde gått videre med dette:
Da tar jeg med hva Platon lærte og trodde Platon (født 427 f.Kr., død 347 f.Kr., gresk filosof, en av de mest betydningsfulle i historien. Han var av adelig slekt, og ble født og døde i Athen. Han kom tidlig under Sokrates' påvirkning. År 387 grunnla han sin berømte filosofiske skole i Athen, som fikk navnet Akademiet etter en lund viet halvguden Akademos. Platon tilbrakte det meste av sitt liv med å undervise her).: Når det gjelder Platons teorier etter døden, har han mye interessante argumenter. Han mener først og fremst at ”når et menneske dør, er det bare kroppen som dør. Det finnes noe i et menneske som lever videre, nemlig sjelen”. Platon sier at sjelen ligner ideene, ergo er sjelen evig og udødelig. Argumentet for at sjelen ligner ideene, er at bare sjelen kan ”se” ideene. Med kroppen, altså øynene kan vi se trær, steiner, bygninger og andre usynlige ting, men igjen av kroppens sanser kan gi oss kjennskap til ideene. Bærebjelken i Platons forsøk på å bevise sjelens udødelighet, er tanken om at sjelen og ideene er i slekt, altså de har noe til felles. Det de har til felles er at de ikke kan brytes ned eller gå til grunne på andre måter, på samme måte som ideene er sjelen evig og udødelig.
---------------------------------------------------------------------------------
Dette var kun noen korte utdrag fra annen gudelære enn vår og før den kristne tro kom. Vi må forstå at vi alle er farget av den historiske utviklingen og hva som har vært gjengs før. Selv om det bryter med Guds ord.
Den Katolske Kirka tok opp i seg veldig mye av annen tro og lære fra det gamle Babylon, gamle Egypt, gamle Hellas og videre for å tilfredsstille Hedningene som ble kristne og da den Katolske Kirka var kompromisset kirke derfor “folkets Kirke”.
Men hva lærer Guds ord om dette? Fra de gamle Jøder til Apostlene og Jesus i det Nye Testamente. Det er dette som er vår målestokk og den sanne kristne tro.
Jeg har i sammen med min kone vært på omvisning tur i Egypt med guide fra Luxor, Kairo og flere andre steder sett og blitt lært opp i de sentrale deler av Egyptisk gammel gudelære. Og det er ting som stemmer med bibelen og ting som overhode ikke stemmer.
Problemet er at vi er påvirket av historien, gammel tro og lære mye mer en vi er klar over. Og Guds ord sier at dette som ikke stemmer med Guds ord det er som gjør i negativ forstand som forkludrer og ødelegger for alt som er sunt, rett og godt.
1. Kor. 5. 6b. Vet dere ikke at litt surdeig syrer hele deigen?
Det står ingen plasser om i bibelen om treenigheten. Det står klart ut første gang ordet om mennesket evige tilstand at den som synder skal dø. Og første gang en møter noe i bibelen er den riktige og alt annet etterpå er egentlig utfyllende og supplerende kommentarer og meninger.
1. Mosebok 2. 15 Så tok Herren Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen. 16 Og Herren Gud gav mannen dette påbud: «Du kan spise av alle trærne i hagen. 17 Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.»
Første Gang vi møter Gud i bibelen når han omtaler rett ut hvem han er blir riktig å si ved Moseloven, da får vi det klart og videre hva han sier til Israels barn.
2. Mosebok 20. 2 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset. 3 Du skal ikke ha andre guder enn meg.
5. Mosebok 6. 4 Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én.
For meg så fremstår dagens kristendom oppblandet med sann tro og med gammel hedensk tro på flere felter og områder.
Som treenighetslæren, sjelens udødelighet, kirkelig hierarki m.m.
Alt dette må vi anse som mer som vranglære enn som bibelsk tro og lære.
Bibelsk tro og lære er utelukkende bygget på Guds ord og ikke noe annet.
Efes. 2. 20 Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, men hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. 21 Han holder hele bygningen sammen, så den i Herren vokser til et hellig tempel, 22 og gjennom ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden.