torsdag 28. januar 2021

Nr. 141: Tolke gjengifte er egentlig ikke vanskelig da Guds ord er veldig klar på at det er ikke tillatt med gjengifte for kristne!

 Nr. 141:

Tolke gjengifte er egentlig ikke vanskelig da Guds ord er veldig klar på at det er ikke tillatt med gjengifte for kristne!

 

Bilde av min nydelige, trofaste og pene hustru Berit Nyland Christensen fra egentlig Råholt/Eidsvoll.

 


Det kan føles hardt for en som vil leve rett, å avstå fra å gifte seg på nytt. Men jeg tror at de som er fraskilt, har et kall til å hevde ekteskapets livslange karakter på den måten.

 

Jesus taler om skilsmisse og gjengifte i de tre første evangeliene: To ganger i Matteusevangeliet, nemlig i 5,31f, altså i Bergprekenen, og i 19,3-12, i dialog med fariseerne og med disiplene.

 

Så har vi Mark. 10,2-12, som er paralleltekst til den i Matt. 19. Og Luk. 16,18, som er et eksempel på Jesu utlegning av Guds bud i motsetning til fariseerne.

 

Jesus går ikke inn i forhandlinger om kompromisser. Han karakteriserer fraskiltes nye ekteskap som hor. I tre av de fire tekstene finner vi overhodet ingen åpning for gjengifte. Noen mener at Jesus i Matt. 19,9 åpner for et unntak.

 

Så kan en jo diskutere fram og tilbake om en skal gå ut fra det ene omdiskuterte stedet i Matt. 19 eller fra de tre entydige stedene. Går det an å komme opp av et slikt hjulspor?

 

Etter å ha arbeidet lenge med spørsmålet om Bibelens lære om skilsmisse og gjengifte og skrevet boka De to skal være ett: Om ekteskap, skilsmisse og gjengifte (2014), vil jeg hevde at dette slett ikke er så vanskelig å tolke som mange mener.

 

Jeg tror at vi finner en nøkkel til å forstå den strenge dommen over gjengifte i 5. Mos. 24,1-4.

 

Ved å se Jesu ord om skilsmisse og gjengifte på bakgrunn av denne teksten, ikke bare v. 1, som nevner skilsmissebrevet, men også resten av avsnittet, kommer vi opp av diskusjonens dype hjulspor der vi har spurt om vi skal tolke Matt. 19 ut fra Matt. 5, Mark. 10 og Luk. 16 eller omvendt.

 

Det er en misforståelse å tro at den lettvinte adgangen til skilsmisse og gjengifte blant jødiske menn gjenspeilet Moselovens standard. Det hefter noe negativt ved skilsmisse i Moseloven og dermed også ved gjengifte.

 

Og ved at de levittiske prestene i den gamle pakt ikke kunne gifte seg med en fraskilt (3Mos. 21,7), varslet de om standarden i det kongelige presteskapet i den nye pakt, standarden for prester i det allmenne prestedømmet, som alle kristne tilhører.

 

Jesus setter alt i rette skikk og fører retten ut til folkene (sml. Jes. 42,1ff). Og han avviser gjengifte med strenge ord. Slik innskjerper Jesus moralloven i Moseloven.

 

I Bergprekenen, som er en programtale for disiplenes liv, innskjerper og utdyper Jesus loven (sml. Mt 5,17-20). I Matt. 5,27-32 setter han både et begjærlig blikk og en urettferdig skilsmisse inn i lys av det sjette bud. Og slik ansvarliggjøre han mannen og verner kvinnen.

 

Fariseerne trodde at skilsmissebrevet gav rett til gjengifte. Men i den tredje antitesen i Matt. 5 mot deres lovtolkning (v. 31-32) sier Jesus at hver den som skiller seg fra kona si av noen annen grunn enn utukt, forårsaker at det blir drevet hor med henne, og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, driver hor.

 

Dette må forstås som en klar utdyping av 5Mos. 24,4. For der står det at en fraskilt kvinne som gifter seg med en ny mann, blir uren.

 

Jesus retter altså pekefingeren mot mannen og sier at han er moralsk ansvarlig for at kona og hennes andre mann driver hor (selv om kona er den uskyldige part i skilsmissen!). Og så peker han på en mann som gifter seg med en fraskilt kvinne, og sier at en mann som gjør det, driver hor.

 

Og hva med han som skilte seg fra kvinnen? Det hører vi om i Matt. 19, der teksten i 5Mos. 24 igjen er inne i bildet. Fariseerne diskuterte skilsmissegrunner. Jesus skjærer igjennom og avviser både skilsmisse og gjengifte. Det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille.

 

Men fariseerne driver på og refererer til 5. Mos. 24,1. Jesus presiserer at Moses ikke påbød skilsmisse, men han tillot skilsmisse på grunn av israelittenes harde hjerter.

 

Men hvilke skilsmissegrunner Moses siktet til, er ikke lengre viktig. Nå er Guds rike kommet nær. Nå skal de harde hjerter forvandles. Nå gjelder det som var fra begynnelsen.

 

Og så får vi høre at mannen som skiller seg, også driver hor ved å gifte seg igjen: den som skiller seg fra kona si av noen annen grunn enn utukt, og gifter seg med en annen kvinne, driver hor.

 

Å tolke det som et unntak fra forbudet mot gjengifte for den uskyldige part var fremmed i kirken de første tusen år, og i den vestlige kirken var det fremmed i 1500 år. (Og hva skal en si når teksten i Matt. 19,9 slett ikke er entydig i manuskriptene?

 

Codex Vaticanus har: Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra kona si av noen annen grunn enn utukt, forårsaker at det blir drevet hor med henne, og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, driver hor. Det svarer helt til Matt. 5,32!)

 

På 1500-tallet begynte særlig protestanter å mene at rett til skilsmisse også gav den uskyldige parten rett til gjengifte, men etter fem hundre år er det minst like sterke argumenter mot den oppfatningen som dengang.

 

Hvordan kan da noen etter først å ha lest Matt. 5,32 mene at Jesus gjør noe unntak fra gjengifteforbudet? Om en uskyldig fraskilt kvinne gifter seg med en annen, blir det drevet hor med henne.

 

Hvordan skulle da en uskyldig fraskilt mann kunne stå fritt til nytt ekteskap?

 

Nei, i bakgrunnen står 5Mos. 24,4, som forteller at gjengifte gjør at en blir uren. Det er dette momentet Jesus utdyper ved å si at gjengifte mennesker driver hor (som er et seksuelt begrep) ved å leve sammen, de bryter altså det sjette bud.

 

Det er jo skilsmisse fariseerne spør om, ikke gjengifte. Men Jesus peker på at skilsmisse kan føre til at også det sjette bud blir brutt. Hvordan skulle det være plass til noe unntak fra gjengifteforbudet? Må vi ikke oppfatte det som en innleggelse i, og ikke en utleggelse av teksten?

 

Denne forståelsen stemmer helt med de andre stedene i evangeliene der Jesus taler om skilsmisse og gjengifte. Som i Mark. 10,11-12: Den som skiller seg fra kona si og gifter seg med en annen kvinne, gjør seg skyldig i hor mot henne, og dersom hun skiller seg fra mannen sin og gifter seg med en annen mann, driver hun hor.

 

At Jesus faktisk utlegger ordet i 5. Mos. 24 om at den gjengifte er blitt uren, blir stadfestet i Rom. 7,1-3.

 

For der sier Paulus at ei kone ved loven er bundet til mannen sin så lenge han lever, og at hun skal kalles en horkvinne om hun gifter seg med en annen mann mens hennes opprinnelige ektemann lever.

 

Legg nøye merke til at Paulus sier at hun er bundet ved loven (v. 2). Og jeg spør: Hvor i den antikke verden fantes det en lovbestemmelse som underkjente gjengifte på en slik måte? Ikke i den fariseiske jødedommen. Ikke i romersk rett eller blant grekerne.

 

Nei, det fantes nettopp i 5. Mos. 24,4. Jeg taler jo til slike som kjenner loven, sier Paulus i Rom. 7,1. Og i v. 3 sier han at ei kone skal kalles en horkvinne dersom hun, mens mannen ennå lever, blir en annen manns kone (gresk: andri hetero).

 

Det er akkurat det uttrykket vi har i den gamle greske oversettelsen Septuaginta i 5. Mos. 24,2. Her er det springende punktet. Ved gjengifte blir kvinnen uren (5. Mos. 24,4).

 

I Rom. 7 utlegger Paulus dette billedlig, for han skriver egentlig om å være under loven eller å høre til Kristus. Men Jesus utla det samme med henblikk på ekteskapsetikken.

 

Og i tråd med dette sier da Paulus at om en kvinne er skilt fra mannen, skal hun leve alene eller forlike seg med han (1Kor. 7,11).

 

Så er da spørsmålet om gjengifte holdningsmessig sett ikke så vanskelig. Saken er tydelig nok og svært alvorlig.

 

Det kan føles hardt for en som vil leve rett, å avstå fra å gifte seg med en annen. Men jeg tror at de som er fraskilt, har et kall til å hevde ekteskapets livslange karakter på den måten.

 

Skriften sier: Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet overmåte stor. (Salme 46,2) Midt i syndens verden tror vi på en Gud som elsker oss. Og han har de rette løsninger, også der hvor så mye er gått i stykker.

 

Hør her også:

 

Se her for god forkynnelse og sunn forkynnelse om gjengifte:

https://www.p7.no/vindu-mot-livet-ola-bjorland/

 

se på nr. 5, 6 og 7 (spesielt.)

 

Vidunderlig undervisning synes jeg.

 

lørdag 3. oktober 2020

Nr. 140: Personlig tror jeg at Jesus kommer igjen i en tidsperiode mellom ca. 30 + - år, da verden skal bli verre, kristne skal evangelisere hele verden, og alle profetier skal oppfylles!

 Nr. 140:

Personlig tror jeg at Jesus kommer igjen i en tidsperiode mellom ca. 30 + - år, da verden skal bli verre, kristne skal evangelisere hele verden, og alle profetier skal oppfylles!







http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Johannes-aapenbaring


 http://blog.janchristensen.net/2020/04/nr-2697-personlig-tror-jeg-at-jesus.html


En vekter var tidligere en offentlig vaktmann i byene. De sørget for ro og orden om natten, varslet brann, meldte klokkeslett og vindretning samt passet gatelyktene.

Vi som troende – ikke minst forkynnerne – skal være som en vekter, som kan si ting som ingen andre vet. Vi skal informere om viktige ting.

Tysk vekter (Nachtwächter), en nattlig byvakt, framstilt på et kobberstikk fra 1799. Vekteren har varselhorn og stav.

 



2 Pet. 3. 11 Da nu alt dette opløses, hvor må I da strebe efter hellig ferd og gudsfrykt, 12 idet I venter på og fremskynder Guds dags komme, hvorved himlene skal opløses i ild og himmellegemene smelte i brand! 13 Men vi venter efter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor. 14 Derfor, elskede, da I venter dette, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham i fred, 15 og akt vår Herres langmodighet for frelse, således som og vår elskede bror Paulus har skrevet til eder efter den visdom som er ham gitt, 16 likesom og i alle sine brev når han i dem taler om dette; i dem er det noget som er svært å skjønne, og som de ulærde og ubefestede tyder vrangt, som de og gjør med de andre skrifter, til sin egen undergang. 17 Så må da I, elskede, som forut vet dette, ta eder i vare at I ikke skal bli revet med av de ugudeliges forvillelse og falle ut av eders egen faste stand; 18 men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham være æren både nu og til evig tid! Amen.


Skriften taler om at kun Faderen som vet tiden for menighedens bortrykkelse og Antikrist og den falske profets inntog i denne verden.


Markus 13. 32 Men hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader.


Apostlen Peter taler om at vi kan påvirke Herrens komme. Det er veldig sterke ord her: «Da nu alt dette opløses, hvor må I da strebe efter hellig ferd og gudsfrykt, 12 idet I venter på og fremskynder Guds dags komme,»


Jeg kan ikke med skråsikkerhet si at jeg har 100 % rett med sikkerhet, men jeg har en klar fornemmelse i mitt hjerte og sinn. Forklare dette til fulle klarer jeg selvfølgelig ikke, da må du komme inn i mitt hjerte og sinn. Det er selvfølgelig en umulighet, men for å prøve å forklare dette, det gjør jeg gjennom denne artikkelen.


I 2 Pet. 3. 11 og 12 står det fritt gjengitt ut i fra grunnteksten.


Her i fra Arne Jordly sin oversettelse det største menneske som vi har på vår hjemmeside.


2 Pet. 3. 11 Fordi alt dette skal gå i oppløs-ning, hvor mye mer bør dere ikke da leve som hellige og gudfryktige? 12 Vent på og fremskynd dagen for HERRENs nærvær.  For på den dagen skal himlene brenne opp, og elementene skal smelte som av brennende hete.


Her står det faktisk rett ut at det er opp til oss som menigheten – oss kristne – er med å påvirke når Jesus kommer for å hente bruden og Antikrist og den falske profet trer frem på arenaen.

Vi leser klart at vi «fremskynder» Herrens kommer, eller «sinker» Herrens komme. Trenger vi så mange flere bibelord? Egentlig ikke, men noen skal du få.


Videre taler skriften om følgende.


Fra minebibelkommentarer Markus evangeliet 13. 1. Da Jesus var på vei ut fra templet, sa en av disiplene til ham: «Mester! Se, for noen steiner og noen byggverk!»


Templet i Jerusalem var enormt. Det hadde stått flere templer der. Salomos tempel var det første, videre det gjenoppbygde etter bortførelsen til Babylon, det såkalte Serubabels tempel.


Og nå det som ble kalt Herodes tempel. Selve bygningen rundt var også meget stor med Tempelplassen som lå i Jerusalem på høyden Moria. Der lå også administrasjonsbygningene som Salomo bygde. Man mener at tempelplassen var like bak det stedet hvor Klippemoskeen ligger nå, men den nøyaktige beliggenheten er omdiskutert. Før den tid hadde David hatt sitt palass på den andre høyden, Sion. I romertiden lå flere andre viktige bygninger på eller ved Moria, som søylegangene og Antoniaborgen. Begge templene hadde to store rom eller saler, det hellige og det aller helligste, og de hadde også sidebygninger med flere rom.


Det skal bygges to templer til i Jerusalem. Det første til Antikrist, 2.Tess 2, Joh.åp 11 og det andre og siste til Jesus Kristus, Esek. 40-48.


2 Han svarte: «Ja, ser du disse veldige bygningene? Det skal ikke bli stein tilbake på stein; alt skal rives ned.»


Denne profetien gikk i oppfyllese i år 70. Keiser Titus ødela deretter det jødiske tempelet og alt annet i år 70 e.Kr. Ifølge historiker Josefus var den jødiske befolkningen da mellom 5 og 7 millioner, men ble kraftig redusert av forfølgelse, ca 1 Mill jøder ble drept i Jerusalem i år 70 ved ødeleggelsen av staden.


3 Da han satt på Oljeberget rett overfor templet, og Peter, Jakob, Johannes og Andreas var alene med ham, spurte de ham:


Her var Jesus på Oljeberget som han for opp i fra og skal komme tilbake til ved inngangen til 1000-årsriket. Det blir en herlig fremtid for Jødene og alle andre som tror på Gud og hans sønn, Jesus Kristus.


4 «Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet når alt dette skal fullbyrdes?»


Her var hans nærmeste disipler samlet, Peter, Jakob, Johannes og Andreas. To brødre par som hadde fulgt Mesteren og Rabbien Jesus Kristus de 3 1\2 år av hans offentlige tjeneste. De var opptatt av når det skulle skje og han gir mange detaljer senere i sin endetids tale.


5 Jesus tok til orde og sa:


Pass på at ikke noen fører dere vill!


Jesu første og viktigste advarsel til sine disipler var å ikke å bli ført vill i troen. Vi lever i en tid der andre religioner gjør seg gjeldende, men forførelsen vil komme innenfra de evangeliske menigheter lærer Guds ord.


Ap.gj. 20. 29 For jeg vet at når jeg har dratt bort, vil glupske ulver trenge inn hos dere, og de skåner ikke hjorden. 30 Og blant dere selv skal noen menn stå fram og fare med vrang lære for å trekke disiplene med seg.


6 For mange skal komme i mitt navn og si: «Det er meg.» Og de skal villede mange.


Når de sier at de skal komme i mitt navn. Så menes det at de sier de er utsendt og ledet av Gud. Men de holder seg ikke til skriftens ord verken i liv eller lære.


De er oppøvd sier Peter. Disse falske Profetene som holder på i dag er dyktige, flinke og vet hva de holder på med. Det er mange falske Profeter, ikke minst innforbi pinsekarismatiske kreter. Men de sprer seg ut over i alle kristne menigheter og bevegelser som åpner opp for dette. Satan lar seg ikke be to ganger før han setter i gang!


7 Når dere hører om kriger, og det går rykter om krig, da la dere ikke skremme! Dette må skje, men ennå er ikke enden kommet.


Dette Jesus taler her er også trøstens og formanede ord til oss som hans brødre og søstrer at vi ikke skal la oss bli forurolige over det som skjer. Selv krig og rykter om krig vil vare ved, og hvor store fremskritt menneskene gjør på alle plan.


8 Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være jordskjelv mange steder, og hungersnød. Dette er begynnelsen på fødselsveene.


Selv store fremskritt for menneskene på alle plan skaper ikke fred mellom menneskene, det skal eskalere i endetiden alle disse tingene som Jesus nevner her. Krig, rykter om krig, jordskjelv, hungersnød og etc.


9 Vær på vakt! De skal overgi dere til domstolene, de skal piske dere i synagogene, dere skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld og stå som vitner for dem.


Vær på vakt sier Jesus igjen og igjen. Det lurer farer på alle plan om en blir forfulgt eller ikke. Satan vet han har liten tid igjen og vil enten prøve med forfølgelse eller forførelse!


10 Og evangeliet må først forkynnes for alle folkeslag.


Legg merke til ordlyden, her nevner Markus evangeliet. I Matt 24. 14 Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme. Jødene, spesielt de 144.000 som Åpenbaringsboka taler om skal i endetiden forkynne evangeliet om riket – 1000 årsriket. Men vi som troende hedninger men også Jesus troende Jøder har forkynnelsen om evangeliet og korset i sentrum. 1.Kor.1. 18 For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.


11 Men når de fører dere bort og overgir dere til myndighetene, skal dere ikke være bekymret for hva dere skal si. Si det som blir gitt dere i samme stund! For det er ikke dere som taler, men Den Hellige Ånd.


Vi skal ikke gå rundt å være bekymret for noe eller noen, men våke og be. Alle utfordringer og vanskeligheter som kommer i vår vei har Gud gitt oss en ressurs til dispensasjon. Sin egen Ånd, den Hellige Ånd som skal gi oss de rette ordene i rette tid i enhver anledning.


12 Bror skal angi bror og sende ham i døden, og en far sitt barn, og barn skal reise seg mot sine foreldre og volde deres død.


En skulle trodd at så mye forkynnelse som det er om kjærlighet at det hadde skapt mer kjærlighet. Men det er sannheten til kjærligheten som mangler, da blir resultatet deretter. Normløshet skaper harde og kalde hjerter.


13 Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut helt til slutt, skal bli frelst.


Dette gjelder alle frelste og troende til alle tider å holde ut til slutt skal bli frelst og berget. Men allikevel spesielt Israel og Jesus troende mennesker som Antikrist, den Falske Profet og hele verden ville forsøke å utrydde. Det som Hitler mislykkes med vil Antikrist gjøre alt for å lykkes med.


Åpenb. 14. 12 Her gjelder det at de hellige står fast, de som holder seg til Guds bud (Israel) og troen på Jesus (alle som tror på Jesus). Dette er Satans største mål å få utryddet Israel og alle Jesus troende, da spesielt når Antikrist kommer til makten i sammen med den Falske Profet.


Men under den store trengsel som er en periode på 7 år delt i to perioder på 3 1\2 år. Det er Profeten Daniel som taler om det gjenstår en årsuke på 7 år i Daniel 9.


Når det gjelder de 70 års uker er hver uke på 7 år. Daniel så i et syn hvor han så engelen Gabriel komme til ham med et budskap. 70 år er tilmålt ditt folk. Hvilket folk? Jo, israelittene. Vi vet jo at Daniel på den tid var bortført til Babylon. Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet fyrste står frem. Dan.9,25. Nehemias fikk det så at han skulle reise til sitt hjemland og bygge opp igjen Jerusalem. Kongen gav ham lov til det. Dette var i år 445 f.Kr. Gabriel hadde sagt at det skulle ta først 7 uker som = 49 år for å istandsette byen, og så skulle det gå 62 uker hvor en salvet skulle komme, altså Jesus. 62*7=434år+ 49 år= 483 år med 360 dager i året. Dvs. at når vi deler 483 med 7 får vi 69 uker. Nå legger vi merke til at det var for jødene det gjaldt. Etter at Jesus døde for oss alle, stoppet jødenes tidsregning på 69 årsuker. Nå lever vi i hedningenes tidshusholdning. den har som sagt vart i 2000 år. Når de frelste blir opprykket inn i himmelen, begynner altså den siste årsuken som gjenstår for jødene. Denne årsuken på 1 uke som er 7 år kalles også for den store trengsel. I denne perioden skal Gud konsentrere seg om jødene. På 1 dag skal de bli frelst.


Nøyaktig i den 69 uken, 483 år etter at ordet om Jerusalem skulle oppbygges stod Jesus fram. Det står i Gal 4,4. Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn... Han kom på den rette dag og time


14 Men når dere ser «den ødeleggende styggedom» stå der den ikke skulle stå – forstå det, den som leser! – da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.


Den ødeleggende styggedom hva det er og hvilket innhold det er taler Paulus om i 2.Tess. 2. 3b Den Lovløse komme til syne, han som ender i fortapelse. 4 Han er den som står imot og opphøyer seg mot alt som tilbes og kalles gud. Ja, han tar sete i Guds tempel og gjør seg selv til gud.


Når den GT ofringene blir gjenopptatt i Jerusalem igjen, de som Jesus har avskaffet med sitt offer på Golgata. Hebr.10. 12 Men Jesus har båret fram et eneste offer for synder og har deretter satt seg ved Guds høyre hånd for alltid.


Da må de som er i Judea og ellers er Jøder som har sitt liv kjært, flykte opp i fjellene og over mot Jordan til klippebyen Petra og der en kan gjemme seg. Dette er Jesu klare oppfordring til sine landsmenn etter kjødet, Jødene.


15 Den som er på taket, må ikke gå ned og inn i huset for å ta med seg noe,


Selv de som er oppe på taket og hvilket gjøremål en har. Fly for ditt livs skyld, Antikrist og verdens vrede over Israel og Jødene vil bli meget stor.


16 og den som er ute på marken, må ikke vende hjem for å hente kappen sin.


Antisemittisme er en vanlig betegnelse for rasemessig begrunnet hat mot jøder. Begrepet oppstod i 1879 da tyskeren Wilhelm Marr definerte jødene som en egen rase. Marr innførte benevnelsen antisemittisme som en eufemisme for det tyske Judenhass, det vil si «jødehat». I normal språkbruk benyttes derfor begrepet antisemittisme bare om hat mot mennesker med jødisk opprinnelse. I arabiske land som motarbeider staten Israel har man imidlertid argumentert for å utvide begrepet til også å gjelde mennesker av arabisk herkomst. Begrunnelsen deres er at både hebraisk og arabisk tilhører den semittiske språkfamilien. Kritikerne av denne omdefineringen mener at den representerer en sammenblanding av et lingvistisk begrep med et politisk begrep.


Antijudaisme, som er en religiøst motivert fiendtlig holdning til jødedommen, er beslektet med antisemittismen, som er et nyere fenomen og i første rekke rasemessig motivert. Antisemittisme er egentlig et dårlig ord, antijødisk eller anti Israel er egentlig et riktig ord.


17 Stakkars dem som venter barn og dem som gir bryst i de dager!


Nå er det ingen hemminger lengre. Ingen lover eller samvittigheten som holder igjen. Alt er tillatt og blir lov. Her et anarkiet og Antikrist som råder grunnen.


18 Men be om at det ikke må hende om vinteren!


Det er vanskeligere om vinteren enn om sommeren å flykte. Når en blir premiert for å drepe, forfølge og angi alle troende, da i særdeleshet Jøder og Jesus troende. Er mørke som har overtatt fullstendig.


19 For i de dager skal det bli slike trengsler som det ikke har vært siden Gud i begynnelsen skapte verden, og som det heller aldri mer vil bli.


Dette vil skje i midten av den store trengsel, de siste 3 1\2 åra lærer skriften. Da vil det være Jakobs trengsel sier Jeremia 30. 7 Ja, stor er denne dagen,


dens like finnes ikke.


Det blir en trengselstid for Jakob,


men han skal berges ut av den.


20 Om ikke Herren forkortet den tiden, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet den tiden.


Hadde Antikrist, den Falske Profet, Satan, hans demoner og alle andre ugudelige mennesker fått holde på lenge nok hadde ikke et eneste menneske blitt igjen etter Satans og hans allierte herjinger, blitt tilbake. Satans mål og hans tanker er vi ikke uvitne om sier Paulus. Her er og forblir Satans sanne program og hensikter om han også går snikveier for å oppnå sine mål og hensikter.


Joh.10. 10a Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge.


Sluttkommentar:


Lukas 17. 26 Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager: 27 de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen. 28 På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget; 29 men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen - 30 således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.


Vi er ikke her nå, derfor taler mye for at Jesus gjenkomst drøyer?

Men hvor lenge? Jeg vet ikke, men kan det være et sted mellom 20 – 40 år?

Ropet lyder ut i hvert fall.


Jesaja 21. 10 Du mitt knuste, mitt gjennemtreskede folk! Det jeg har hørt av Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har jeg kunngjort for eder. 11 Utsagn om Duma. Til mig roper de fra Se'ir: Vekter! Hvor langt er det på natten? Vekter! Hvor langt er det på natten? / 12 Vekteren svarer: Det kommer morgen, men også natt; vil I spørre, så spør - kom igjen!



onsdag 2. september 2020

Nr. 139: Alle Guds løfter, Guds velsignelse er oppfylt i Kristus, og i ham har de fått sitt ja og Amen!

Nr. 139:
Alle Guds løfter, Guds velsignelse er oppfylt i Kristus, og i ham har de fått sitt ja og Amen!

Da Israels barn gikk tørrskodd over Rødehavet, mens hele den Egyptiske hæren druknet.
Viser at det er en positiv forskjell å stole på Gud, og ikke stole på Gud et meget negativt resultat.
Det ble katastrofale følger for den Egyptiske hæren som kun stolte på egen kraft og egen styrke.

2 Mosebok 15. 1. Da sang Moses og Israels barn denne sang for Herren: Jeg vil lovsynge Herren, for han er høit ophøiet; hest og mann styrtet han i havet.  2 Herren er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse; han er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil ophøie ham.  3 Herren er en stridsmann, Herren er hans navn.  4 Faraos vogner og hans hær kastet han i havet, og hans utvalgte vognkjempere druknet i det Røde Hav.  5 Avgrunner skjulte dem, de sank som sten i dype vann.  6 Din høire hånd, Herre, er herliggjort i kraft, din høire hånd, Herre, knuser fiender.  7 Og i din høihets velde slår du dine motstandere ned; du slipper din vrede løs, den fortærer dem som strå.  8 Og ved ditt åndepust hopet vannene sig sammen, bølgene stod som voller, dype vann stivnet i havets hjerte.




2 Kor. 1. 20 for så mange som Guds løfter er, i ham har de sitt ja, derfor får de og ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.

Storheten i Jesus, er slik at det overgår alt det vi kan fatte, begripe og forstå.
Derfor sier skriften følgende:

Efes. 3. 20 Men ham som kan gjøre mere enn alt, langt ut over det som vi beder eller forstår, efter den kraft som ter sig virksom i oss,

Men samtidig for oss, når «havet» er så enormt.
Vi trenger «bare» å få tak idet vi trenger selv til.
Trenger egentlig ikke «alt», bare noen deler av Kristus.
Det er mer enn nok, da rikdommene i Kristus er uendelige!

Vi trenger ikke alltid «hele» himmelens-velsignelse, kun en liten «bit!»

Det er minst to fallgruver å falle i.
Den ene er at vi ber om lite og ingenting. Vi ser ikke de mulighetene vi har i Kristus og den rikdommen,
Den andre, er at vi ber om «for mye!»
Forventer nesten det umulig, både av Gud, oss selv og andre mennesker.
Samt at vi ikke har tålmodighet i forhold til bønnesvaret.
Det er noe av dette Jakob taler om.

Jakob 4. 1. Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblandt eder? Er det ikke av eders lyster, som fører krig i eders lemmer?  2 I attrår, og har ikke; I slår ihjel og bærer avind, og kan ikke få; I ligger i strid og ufred. I har ikke, fordi I ikke beder; 3 I beder og får ikke, fordi I beder ille, for å øde det i eders lyster.

Her møter vi det jeg vil kalle for ytterkantene, hvorfor vi ikke får ifra Herren.

Når vi får, at vi ikke tar vare på det. Det er når vi ikke tror, og når vi sløser ting bort. Vi er ikke disiplinerte, takknemlige og er som et kar det leker ifra.

Med andre ord, det er en negativ side og der vi kan komme inn i usunne spor i vår vandring med Herren.

Men hvordan erfare det som har med Gud å gjøre?

Ønsker å nevne ti (10) ting her, da i stikkordsform.

1.)  Alle løftene vi finner både i GT og NT er oppfylt i Kristus eller skal få sin oppfyllelse i Kristus. Derfor hører det oss til, da vi er Guds arvinger og Jesu Kristi medarvinger.

Rom. 8. 17 men er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger, såfremt vi lider med ham, forat vi også skal herliggjøres med ham.

Josva 1. 3 Hvert sted I setter eders fot på, gir jeg eder, som jeg sa til Moses: 

Vi må finne minst et løfte, helst flere, og stå på dem i Jesu navn.
De tilhører oss og er gitt til oss alle som er i Kristus Jesus.

2.)  I Guds verden, for å erfare dette. Så må vi tro Gud, tilegne oss det og leve i tro. Troen er det som «drar» rikdommene som er i Gud og Kristus, til oss og inn i vår virkelighet. Tro er avgjørende for å erfare Gud, uten tro vil vi ikke erfare Gud.
Troen er av avgjørende betydning.

Skriften sier:

Hebr. 11. 6 men uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som treder frem for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.

Markus 11. 22 Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud! 23 Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft deg op og kast dag i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares. 24 Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.

Vi står da innforbi både muligheter og utfordringer.

En utfordring som er viktig å ta med seg, det er å finne minst et skriftsted som en må plassere inn i den situasjonen som en står.
Her er det et rikholdig materiale da hele bibelen, alt i både GT og NT er anvendelig for oss.

Hvorfor? Fordi alt er oppfylt i Kristus, og han er det vi er i.

Vi er plassert i Kristus – i alle deler.

Efes. 2. 4 Men Gud, som er rik på miskunn, har for sin store kjærlighets skyld som han elsket oss med, 5 gjort oss levende med Kristus, enda vi var døde ved våre overtredelser - av nåde er I frelst - 6 og opvakt oss med ham og satt oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, 7 forat han i de kommende tider kunde vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.

Vi hadde dette skriftsted som et utgangspunkt, og leser vi også sammenhengen. Så ser vi at alt er i Kristus, og da må vi regne med at vi som er i Kristus. Tilhører ham og er hans medarving og Guds arving, at alt er også tilgjengelig for oss som tror på ham, Kristus.

1 Kor. 1. 30 Men av ham er I i Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, 31 forat, som skrevet er: Den som roser sig, han rose sig i Herren!

Vi er i Kristus – han er ordet – da må vi «finne» et og helst flere Guds ord som gjelder vår situasjon. Knytte det opp til vårt bønnebegjær eller bønnebehov.

Samtidig, vi gjør dette i tro, da skjer også underne. Jeg vil kort gi noen tips til å bruke Guds ord på rett måte for å oppleve bønnhørelse.

Da må vi finne minst et, helst flere skriftsteder som gjelder for vår bønnhørelse.
Erfare bønnesvar er fremfor alt knyttet opp til løftene, og at vi evner og tror Gud for hva han selv sier og taler til oss i sitt eget ord, eget vidunderlige og herlige ord.


2. Tim. 1. 7 For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.

2.)  Hvordan vil fremtiden bli? Guds ord og løfter er for deg mange plasser i hele bibelen. Her er et av mange, mange eksempler.

Jeremia 29. 11 For jeg vet de tanker jeg tenker om eder, sier Herren, fredstanker og ikke tanker til ulykke, å gi eder fremtid og håp.

3.)  Trenger du visshet om bønnhørelse og bønnesvar? Guds ord og løfter er for deg mange plasser i hele bibelen. Her er et av mange, mange eksempler.

Jeremia 29. 11 For jeg vet de tanker jeg tenker om eder, sier Herren, fredstanker og ikke tanker til ulykke, å gi eder fremtid og håp. 12 Og I skal påkalle mig og gå avsted og bede til mig, og jeg vil høre på eder, 13 og I skal søke mig, og I skal finne mig når I søker mig av hele eders hjerte. 14a Jeg vil la mig finne av eder, sier Herren,


Fil. 4. 6 Vær ikke bekymret for noget, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse; 7 og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare eders hjerter og eders tanker i Kristus Jesus.


Fil. 2. 9 Derfor har og Gud høit ophøiet ham og gitt ham det navn som er over alt navn, 10 så at i Jesu navn skal hvert kne bøie sig, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, 11 Og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.

Jesu navn er større enn alle andre navn. Det være økonomiske vanskeligheter. Fysiske, psykiske og alle andre vanskeligheter.

6.)  Møte med vanskelige mennesker og andre utfordringer? Uansett hva det er, svaret finnes i Guds ord og hos Herren. Guds ord og løfter er for deg mange plasser i hele bibelen. Her er et av mange, mange eksempler.

Ord. 21. 1. Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøier det dit han vil.


Jesaja 40. 29 Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. 30 Gutter blir trette og mødige, og unge menn snubler. 31 Men de som venter på Herren, får ny kraft, løfter vingene som ørner; de løper og blir ikke trette, de går og blir ikke mødige.

8.)  Trenger du kraft til å leve som Guds ord? Har du en utfordring på noen som helst område i ditt liv?

Fil. 4. 19 Og min Gud skal efter sin rikdom fylle all eders trang i herlighet i Kristus Jesus.

9.)  Trenger du helbredelse til legemet og sjelslivet? Uansett hva det er, svaret finnes i Guds ord og hos Herren. Guds ord og løfter er for deg mange plasser i hele bibelen. Her er et av mange, mange eksempler.

Les f.eks. Jesaja 53 og mange andre plasser i skriften som sier klart at vi er helbredet gjennom Jesu vunder og sår.

1 Pet. 2. 24 han som bar våre synder på sitt legeme op på treet, forat vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten, han ved hvis sår I er lægt.

10.)                     Det aller viktigste spørsmålet er når det gjelder vår frelse. Dette er spørsmålet som bibelen gir svar på fremfor noe annet spørsmål. Uansett hva det er, svaret finnes i Guds ord og hos Herren. Guds ord og løfter er for deg mange plasser i hele bibelen. Her er et av mange, mange eksempler.

Rom. 10. 13 for hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

Ap.gj. 4. 12 Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.Sluttkommentar:

Innfor bønnens verden, er det ikke et eneste område det er mulig å ikke «oppnå» de bønnesvarene en ønsker å oppnå.
Det gjelder bare å ta i bruk Guds ord på rette måten.
Tro Gud, og be og begjære alt den en trenger, ønsker seg og vil ha.
Dette er ikke egoisme eller å sette seg selv i sentrum.
Dette er Gud villet, at Herren er med oss, ikke imot oss!

Rom. 8. 31 Hvad skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss? 32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvorledes skal han kunne annet enn gi oss alle ting med ham? 33 Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør; 34 hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, hvad mere er, som også er opstanden, som også er ved Guds høire hånd, som også går i forbønn for oss; 35 hvem vil skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hunger eller nakenhet eller fare eller sverd? 36 som skrevet er: For din skyld drepes vi hele dagen; vi er regnet som slaktefår. 37 Men i alt dette vinner vi mere enn seier ved ham som elsket oss. 38 For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nu er eller det som komme skal, eller nogen makt, 39 hverken høide eller dybde eller nogen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.