Nr. 136: Gjennom hele menighetens historie i fortid – nåtid – og for alltid vil Gud ikke akseptere at det er noen som er gjengiftet skal tjene «ved bordene!»

Nr. 136:

Gjennom hele menighetens historie i fortid – nåtid – og for alltid vil Gud ikke akseptere at det er noen som er gjengiftet skal tjene «ved bordene!»

Hebr. 13. 8 Jesus Kristus er igår og idag den samme, ja til evig tid.

Et av Satan – vår fiendes – store «tricks» er at Gud har forandret seg innbiller han mennesker.

Det har han ikke gjort, det er alltid de samme kravene, meningene og alt som Gud har stått for, og står for i dag.

Det er ingen forandring eller skriftende skygge hos Gud, han er ikke som oss mennesker som trenger å forandre, forbedre og skifter mening.

Jakob 1. 17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.

Gud er evig, og uforanderlig, hallelujah!

Det går som en «rød» tråd igjennom hele Guds ord, at ingen som er gjengiftet skal være med i ledelsen av Guds menighet som skal bære ansvar!

Dette er noe som var i gamle Israel ved prestedømme der.

Det gjelder for den nytestamentlige menigheten, og i det kommende 1000 årsriket som nærmer seg.

At en i dag tillater de som er gjengiftet å opptre på podiet og være i ledelsen er noe som bryter helt med Guds ord, dette er Guds ord veldig klar på.

Men allikevel er en blitt skilt som troende og en innehar en tjeneste, så stilles det strengere kriterier. Der heter det flere plasser i Paulus undervisning at en skal være èn kvinnes mann (se Pastoral brevene). Hva da?

Jakob sier i sitt brev kapittel 3:1: «Mine brødre! Ikke mange av dere må bli lærere! For vi vet at vi skal få desto strengere dom».

Ansvaret er meget stort å være forkynner. Det er en stor forskjell å være et vanlig menighetsmedlem og å være forkynner.

Det er ikke dermed sagt at en er mer elsket av Gud, men det har med å være tro over det ansvarsområde Gud har gitt en. Jeg tror at Gud vil tilgi alle enhver synd. Men her er det andre ting som må komme i betraktning, som forkynner innehar man et spesielt ansvar.

Ville noen i en profan sammenheng tillatt en pedofil å arbeide med barn? Nei. Like klar er Skriften på at vi ikke skal tillate at en gjengifta forkynner skal forkynne for andre mennesker med et Pastoral og lærer ansvar.

At en er Evangelist som bl.a. Frank Mangs var etter han ble fraskilt, kan vi tillatte. Men ikke bli innsatt som Pastor, Hyrde eller eldste. En skal ikke være leder for flokken og hjorden, men være selv under en form for tilsyn.

Men når en innehar et embete som forkynner, så kreves det mye.

Derfor sier Jakob at ikke mange skal være forkynnere. Derfor kan ikke en forkynner ta seg friheter bare på egen bekostning, han har et spesielt ansvar over Gud og sine medmennesker.

Når det gjelder ekteskapet, så er det ikke tillatt for en forkynner å gifte seg opp igjen under noen omstendighet, da diskvalifiserer han seg for det embete han har fått. Det er som en idrettsmann hogger bena av seg, han er ikke lengre skikket til å være idrettsmann, om han så gjerne vil. En forkynner skal være èn kvinnes mann ser vi Paulus underviser om gang etter gang. (1. Tim. 3.2 og Titus 1:6).

Vi leser om at skriften gir et klart vitnesbyrd om presten i den gamle pakt hvordan han skulle leve, som sto i det samme ansvarsforholdet innfor Gud og sine medmennesker som forkynneren og tilsynsmannen står i den nye pakt. 3. Mosebok 21:14: «En enke eller en fraskilt eller en vanæret kvinne eller en skjøge – noe slikt må han ikke gifte seg med. Bare en jomfru av sitt folk skal han ta til hustru».

Vi leser om at Gud gir det samme vitnesbyrd og krever det samme av Presten under det kommende 1000-årsriket som skal tjene for folket i Jerusalem i Israel, der lov og rett skal gå ut i fra. Esekiel 44:22: «En enke eller en kvinne som hennes mann har skilt seg i fra, skal de ikke ta til hustru, men bare jomfruer av Israels ætt. Men de kan ta en enke som er enke etter en prest».

Når Skriften er så klar når det gjelder presten i den gamle pakt og under 1000-årsriket, så er den ikke mindre klar når det gjelder under menighetens tidshusholdning, vi som lever under det herligste og største privilegium av alle; «èn kvinnes mann».

Sluttkommentar:

Jesu nei til gjengifte

Når en foretar en meget grundig analyse av Jesu svar til fariseerne i Matt 19,9 på deres spørsmål om når det er lov å skille seg.

Så viser at unntaksklausulen i dette verset («av noen annen grunn enn hor») bare er knyttet til skilsmissen («den som skiller seg fra sin kone» og ikke til gjengifte («og gifter seg med en annen»).

Også disiplenes reaksjon på Jesu svar som Andersen viser til, tyder på at Matt 19,9 ikke skal forstå som tillatelse til gjengifte: Jesu disipler delte trolig det vanlige syn blant jødene at gyldig skilsmisse betydde gyldig gjengifte.

Derfor reagerer de med forferdelse på de strenge betingelser for ekteskap som Jesus har gitt uttrykk for i samtalen med fariseerne og mener det på de betingelsene Jesus legger til grunn, må være bedre ikke å gifte seg enn å inngå ekteskap (19,10).

Disiplenes reaksjon synes altså å være uttrykk for at de oppfattet Jesu svar til fariseerne som et absolutt nei til nytt ekteskap.

I gjennomgangen av Paulus’ undervisning om ekteskap og ugift stand i 1 Kor 7, en kristen ektefelle ikke er «bundet» av i et blandingsekteskap der den ikke-kristne part vil skilles (7,15), som en referanse til skilsmisseforbudet apostelen har «fra Herren», gjengitt noen vers tidligere (7,10-11), ikke til oppløsning av ekteskapsbåndet.

Også en forlatt ektefelle skal holde seg til regelen: enten forbli ugift eller forlike seg med ektefellen.

De dyptpløyende eksegetiske gjennomgangene av tekster fra evangeliene, Paulus og kirkefedrene gir meg et meget solid grunnlag for å konkludere med at det i disse tekster ikke gis noen rett til gjengifte etter skilsmisse.

Eneste to grunner for gjengifte er det i det nye testamente.

1.)  Når en er blitt forlatt da en tok imot frelsen, og den andre da ikke vil leve som en troende.

1 Kor. 15 Men dersom den vantro skiller seg, da får han så gjøre; broren eller søsteren er ikke trellbundet i slike ting, men Gud har kalt oss til fred.

2.)  Ved død, det gir en mulighet å inngå et nytt ekteskap.

Rom. 7. 3 Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann.

Nr. 95: Hva er bibelsk? Å ha leder råd eller eldsteråd? Er det ut i fra Guds ord rett med kvinnelige Pastorer?

Nr. 95:
Hva er bibelsk? Å ha leder råd eller eldsteråd? Er det ut i fra Guds ord rett med kvinnelige Pastorer?

Jeg er glad at jeg har en hustru som aldri har ønsket å bli en kvinnelig hyrde eller Pastor!
Berit Nyland Christensen, min hustru til høyre.

Svar:

Her er skriften klar; eldsteråd med menn var normen blant de første kristne, kan ikke finn et eneste skriftsted som taler om noe annet!

Paulus og Guds ord er meget klar på dette punktet: 1. Tim. 2. 12:
Norsk (1930)
men jeg tillater ikke en kvinne å være lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet.
Svenska (1917)
Däremot kan jag icke tillstädja en kvinna att själv uppträda såsom lärare, ej heller att råda över sin man; fastmer må hon leva i stillhet.
Dansk (1917 / 1931)
men at være Lærer tilsteder jeg ikke en Kvinde, ikke heller at byde over Manden, men at være i Stilhed.

Her er skriften klinkende klar, som også bl.a. de første pinsevenner var. Traff for en tid siden en av de som er med å leder i dag Filadelfia Oslo og spurte vedkommende ut om dette. Han hadde mange svar, men ingen fra Guds ord. Det eneste han hadde fra Guds ord var at Gud ikke gjør forskjell på mann eller kvinne som det står i Galatererbrevet 3. 28 men det taler om vårt forhold til frelsen i Kristus og rettigheter som vi alle har gjennom Jesu blod, ikke tjenestegavene. Hvilken løgnere og bedragere vi møter, hvordan kan disse menneskene unngå helvetes dom? Når de i åpen trass som Terje Hegertun går direkte imot Guds ord og hva de første pinsevenner trodde og lærte. Det er ekstra ille at pinsevenner og andre frikirkelige går imot Herren, da det er ingen som er betrodd så mye åndsåpenbaring i fra Guds ord!

Her fra mine bibelkommentarer Galaterbrevet. 3. 27 Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus.
Vi blir døpt i Jesu navn, hvorfor? For å identifisere oss ved ham i alle deler. Vi døde med ham, blir begravet med ham og står opp med ham. Dette symboliserer dåpen.
28 Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus.
I frelsen i Kristus Jesus er det ingen forskjell. Men i ordninger i menigheten og ekteskapet er det forskjell. Gud ser alle mennesker likt i Kristus Jesus.

Her er noe utdrag i fra boka til Gilbrandt om dette emnet:

”Her er ikke mann og kvinne”
Kap. 1: Skapt til mann og kvinne
- Mennesket er skapt i Guds bilde til mann og kvinne - og de er skapt tilpasset hverandre
Kap. 2: Kvinnelig tjeneste i menigheten
- Akkurat som det er / var mange trær i Guds hage, er mange tjenester åpne for kvinnene / begge kjønn
- Lærertjenesten er det de færreste som har, mens alle skal lære / la seg belære
Kap. 3: Kvinnelige profeter
- Profetier kan være så mye: forutsigelse, domsprofeti, frelsesbudskap, oppbyggelse, formaning, trøst
- Vi finner mange kvinnelige profeter i GT
- NT: Guds ånd utgytes over alt kjød, og profetisk tale har en sentral plass i menigheten (inkl. kvinner)
Kap. 4: Diakoner - menighetstjenere
- NT: Flere kvinnelige diakoner - respekterte, innflytelsesrike, kvalifiserte - men ikke med læreransvar og styring av menighet
Kap. 5: "Jeg tillater ikke en kvinne..."
- 1. Tim. 2, 12 - det autoritative lærerembetet og tilsynsembetet i menigheten er forbeholdt menn - bokforfatteren kaller dette punktet som en test på bibeltroskap i menigheten
- 1. Tim. 3, 1-2 - det stilles store krav til disse menn
- Apostelvalget - Jesus valgte 12 menn
- Aposteltjeneste (den universale menighet) og eldstetjeneste (den lokale menighet) er nært knyttet
- Eldstetjenesten er et lærer- og hyrdeansvar, som kvinner bør fritas fra (ansvar m/ tilhørende byrder, særlig i forfølgelsestider), bl.a. på grunn av kvinners morskall
Kap. 6: En viktig sak
- Gud er tidspreget (dvs ekte), men ikke tidsbetinget - det gjelder til alle tider - han er tidløs, og budskapet er det samme til alle tider
- Innsettelse av kvinnelige eldste / forstander får innflytelse på forkynnelsen - deler av Guds ord gjøres ugyldig
- Debatten / tiden - de bibeltro presses ut gjennom liberal teologi (jfr yrkesforbud bl. svenske prester)
- Ulike syn innad i bevegelser / kristenhet, gjør at enheten ruineres (splittelse)- i bevegelsen, i menigheten, i familien?
- Frafallets glideskala
Kap. 7: Stridens feministiske bakgrunn
- Radikalt skille mellom den første kvinnebevegelse og dagens nyfeminisme
- Feminisme - et endetidstegn - omkalfatre hjem og samfunn - omskape mennesket, det mennesket som Gud skapte til mann og kvinne
Kap. 8: Bibelske begrunnelser
- Guds skaperordning - derfor også mannen som lærer og åndelig leder i menigheten
- Syndefallet - en kvinne ikke være lærer eller mannens herre
- "Hode" - autoritet, myndighet, underordningsprinsipp - likevel likeverd
- Urkristen menighet: ikke tidstilpasset, men lydighet mot Guds ord - i dag: tilpasset til nåtiden, ulydighet mot Guds ord?
- Apostolisk forordning / myndighet - vi skal ikke legge til eller trekke fra - Guds ord til Kristi menighet til alle tider
Kap. 9: Ikke mann og kvinne
- Enhet til tross for alle forskjeller og alt mangfold (Gal. 3, 24-29)
- Likeverd på tross av alle ulikheter
- Ulikhetene skaper helhet og enhet - lemmer på legemet
- Alle har adgang til Gud / samme stilling overfor Gud som rettferdiggjort av tro
Kap. 10: Taleforbud og læreforbud
- Taleforbud i 1. Kor. 14, 34-38 - kan ikke være alminnelig taleforbud (summen av Guds ord er sannhet)
- forstyrrende prat - neppe?
- men trolig forbud mot autoritativ læreforkynnelse / delta i off. lærediskusjoner

- forbud mot prøving av profetisk tale?
- forbud rettet mot kvinnene i gnostisk vranglære?
- Læreforbudet i 1. Tim. 2, 11-15 - underordning, læreforbud / ikke være mannens herre ved å ha en lærers autoritet over ham
Kap. 11: Innvendinger og utflukter
- Argumenter mot ("Hvorfor bibeltroskap her, når det ikke er det på andre områder?"
- Løfte hellige hender (ikke tvungen bønnestilling)
- Kvinner pynte seg (måtehold)
- Underordne seg i alt? (Nei, summen av Guds ord er sannhet)
- hellige kyss (frivillighet)
- fotvasking (symbolsk handling for tjenersinnet)
- slaver og herrer
Kap. 12: Hvorfor ikke?
- Guds ord avgjør - "Det står skrevet" - det motsatte er liberal teologi
- Det åpner for feminisme
- Det fører til splittelse
- Det etablerer ubibelsk ledeskap
- Det vil være en tung byrde for kvinnen i tillegg til morskallet - dessuten fins det en mengde store og "små" tjenester i Guds menighet som står åpne for kvinner
- Bibeltro kristendom utsettes for angrep gjennom historien
- Et stort ansvar ved valg av nye eldste (sitat slutt).

Det finnes også andre gode bøker som en bør lese om dette emne for å virkelig forstå hva Guds ord lærer om dette. Bl.a. T. B. Barratts bok kvinnens stilling i menigheten er enkel og klar. Nevnte bok til Gilbrandt og andre.

Hvorfor får denne vranglæren slik innpass?

Treenighetslæren er en medvirkende årsak. Når en ser tre likeverdige Guder der alle er Guder og de står i relasjoner til hverandre er det meste tillatt. Skriften lærer at det ikke er tre Guder, men En Gud Faderen, Han bestemmer alt og Sønnen utfører ordrer. Her er det mye å si, vil avslutte med hva skriften lærer om dette underordnings prinsippet. Det er at det er en som står over en annen og den som står under skal ikke stå over, det var akkurat det Satan ville, bli Gud lik. Hvem står da bak treenighetslæren, kvinnelige eldste etc.? Satan, det er hans vesen her som kommer frem gjennom disse ubibelske læren som ikke en finner grunnlag for i Guds ord.

1. Kor. 11. 3 Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud.


Den andre misforståelsen som ofte gjør seg gjeldende, er at underordning og det å tale om "hodet" som myndighet, innebærer et mindreverd for den som skal underordne seg.

Slik blir det jo ofte framstilt i den innflytelse som kommer fra moderne feminisme, nemlig at manglende likestilling innebærer undertrykkelse og mindreverd.

Her er det viktig å ha det klart for seg at likestilling og likeverd i virkeligheten er to helt forskjellige ting. Bibelen understreker gang på gang menneskers likeverd, både som Guds skapninger (jf. Job 33,6) og ikke minst som troende i Kristus (Gal 3,28; Filem 16).

Men som vi allerede har pekt på ovenfor, likestilling i praksis, når det gjelder funksjoner og tjenester, er i virkeligheten utopisk. Det har ingenting å bety for vårt likeverd som mennesker, eller vår åndelige stilling hvilken funksjon eller tjeneste vi har. Tvertimot advarer Bibelen mot å gå ut over det som en er kalt til (Rom 12,3).

Konklusjon: Når kvinner går inn i en eldste eller Pastor tjeneste går hun inn i en stilling og tjeneste hun ikke rettmessig har lov og rett til å ha og Guds dom og mangel på Guds velsignelse vil fylle med. For de som er lydig mot ordet og skriften vil det følge velsignelse og alt godt fra himmelen med.

2. Krøn. 26. Og alt Judas folk tok og gjorde Ussias, som da var seksten år gammel, til konge i hans far Amasjas sted.

2 Han gjorde Elot til en fast by og vant det tilbake for Juda, efterat kongen hadde lagt sig til hvile hos sine fedre.

3 Ussias var seksten år gammel da han blev konge, og regjerte to og femti år i Jerusalem; hans mor hette Jekilja og var fra Jerusalem.

4 Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, aldeles som hans far Amasja hadde gjort.

5 Og han søkte Gud så lenge Sakarja levde, han som skjønte sig på Guds syner; og så lenge han søkte Herren, lot Gud det gå ham vel.

6 Han drog ut og stred mot filistrene og rev ned bymurene i Gat og Jabne og Asdod; og han bygget byer ved Asdod og på andre steder i filistrenes land.

7 Gud hjalp ham mot filistrene og mot de arabere som bodde i Gur-Ba'al, og mot me'unittene.

8 Og ammonittene kom med gaver til Ussias, og hans navn nådde like til Egypten; for han blev overmåte mektig.

9 Ussias bygget tårn i Jerusalem ved Hjørneporten og ved Dalporten og ved Vinkelen* og gjorde således disse steder faste og sterke.
* NEH 3, 19. 24.

10 Han bygget også tårn i ørkenen og hugg ut mange brønner; for han hadde stor buskap både i lavlandet og på høisletten, og han hadde jordbrukere og vingårdsmenn på fjellene og i havene; for jordbruket lå ham på hjerte.

11 Ussias hadde en krigsdyktig hær, som drog ut i strid i flokker, mønstret og tellet av statsskriveren Je'uel og tilsynsmannen Ma'aseja, under ledelse av Hananja, en av kongens høvdinger.

12 To tusen og seks hundre var det fulle tall på de djerve stridsmenn som var familiehoder,

13 og under dem stod en krigshær på tre hundre og syv tusen og fem hundre mann, som gjorde krigstjeneste med kraft og mot og hjalp kongen mot fienden.

14 Hele denne hær forsynte Ussias med skjold og spyd og hjelmer og brynjer og buer og slyngestener.

15 I Jerusalem lot han gjøre kunstig innrettede krigsmaskiner, som skulde stilles op på tårnene og murhjørnene til å skyte ut piler og store stener. Og hans navn nådde vidt omkring; for han blev hjulpet på underfull måte, så han fikk stor makt.

16 Men da han var blitt mektig, blev han overmodig i sitt hjerte, så han forsyndet sig; han var ulydig mot Herren sin Gud og gikk inn i Herrens helligdom for å brenne røkelse på røkoffer-alteret.

17 Men presten Asarja gikk inn efter ham og med ham åtti av Herrens prester, modige menn.

18 De trådte op mot kong Ussias og sa til ham: Det tilkommer ikke dig, Ussias, å brenne røkelse for Herren, men bare prestene, Arons sønner, de som er vidd til det. Gå ut av helligdommen! For du har vært ulydig, og det blir dig ikke til ære for Gud Herren.

19 Da blev Ussias vred. Han holdt et røkelsekar i hånden og vilde nettop til å brenne røkelse; men da hans vrede brøt løs mot prestene, slo spedalskheten ut i hans panne, som han stod der foran prestene i Herrens hus ved røkoffer-alteret.

20 Og da ypperstepresten Asarja og alle prestene vendte sig mot ham, så de at han var spedalsk på pannen. Da drev de ham i hast bort derfra; og selv skyndte han sig også å komme ut, for Herren hadde slått ham.

21 Siden var kong Ussias spedalsk like til sin dødsdag, og han bodde i et hus for sig selv som spedalsk, for han var utelukket fra Herrens hus. Hans sønn Jotam forestod kongens hus og dømte landets folk.

22 Hvad som ellers er å fortelle om Ussias, både i hans første og i hans senere dager, har profeten Esaias, Amos' sønn*, skrevet op.
* JES 1, 1.

23 Og Ussias la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham hos hans fedre på den begravelsesplass som tilhørte kongene; for de sa: Han er spedalsk. Og hans sønn Jotam blev konge i hans sted.

Hvar Kong Ussias skikket for oppgaven og kalt for oppgaven? Det dreier seg om lydighet fremfor å skikket. Gud tar seg av å bli istand gjort når vi er lydige. Vi må ikke stole på vår forstand og hva andre mennesker mener. Men alene på Guds ord, der finner vi rettesnor for tro og lære!