Nr. 127:
Var
Apostelen Paulus torn i kjødet demoniske Åndsmakter som «satte krossfot» på
ham, og fikk lage problemer for ham?
Hva er «torn
i kjødet». Det er vel det vi i dag ville sagt en flis i fingeren. Det er noe
som er der, som plager oss, som kan og kunne bli tatt bort.
Jeg kommer
her med noen betraktninger og synspunkter angående dette i denne artikkelen
her.
Masse
trusler og støy mot apostelen Paulus, men det hele feilet. Det gjorde bare
apostelen mer avhengig av Gud, og det igjen gjorde at han fikk bære frem sitt
vitnesbyrd og forkynnelse. Var dette Paulus «torn i kjødet»?
Denne veldig
og urettferdige heksejakten på ham og hans tjeneste for Gud og mennesker? Det
er ikke helt usannsynlig mener nå jeg!
2 Kor. 12.
1. Jeg må rose mig skjønt det ikke er gagnlig; men jeg kommer nu til syner og
åpenbarelser av Herren. 2 Jeg kjenner et
menneske i Kristus - om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet,
vet jeg ikke; Gud vet det - en som for fjorten år siden blev rykket like inn i
den tredje himmel. 3 Og jeg kjenner
dette menneske - om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud
vet det - 4 han blev rykket inn i Paradis
og hørte usigelige ord, som det ikke er et menneske tillatt å tale. 5 Av dette vil jeg rose mig; men av mig selv
vil jeg ikke rose mig, uten av min skrøpelighet. 6 For om jeg vil rose mig, blir jeg ikke en
dåre; for det er sannhet jeg vil tale; men jeg lar det være, forat ingen skal
tenke større om mig enn som han ser mig eller hører av mig. 7 Og forat jeg ikke skal ophøie mig av de
høie åpenbarelser, er det gitt mig en torn i kjødet, en Satans engel, forat han
skal slå mig, så jeg ikke skal ophøie mig.
8 Om denne bad jeg Herren tre ganger at han måtte vike fra mig; 9 og han sa til mig: Min
nåde er dig nok; for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst
rose mig av min skrøpelighet, forat Kristi kraft kan bo i mig. 10 Derfor er jeg
vel til mote i skrøpelighet, i mishandling, i nød, i forfølgelser, i trengsler
for Kristi skyld; for når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk.
Henric
Staxäng skriver noe interessant her:
Paulus
nevner om sin høye åpenbaring, at han for 14 år siden ble rykket like inn i den
tredje himmel, til paradiset. Dette skjedde altså i begynnelsen av Paulus sin
aposteltid. Etter å ha talt om denne hendelsen, forteller Paulus om noe
vanskelig i sitt liv:” Og for at jeg ikke skal opphøye meg av de overmåte store
åpenbaringer, har jeg fått en torn i kjødet, en Satans engel skal slå meg, for
at jeg ikke skal opphøye meg.” (vers 7).
Paulus bad
tre ganger til Herren om befrielse, men ble ikke bønnhørt slik som han hadde
tenkt seg. Han ble ikke helbredet eller befridd fra dette besværlige som plaget
og ydmyket ham så sterkt. Paulus taler ikke om hva for slags byrde av lidelse
denne tornen var i livet hans. Men det var helt klart en lidelse som Paulus
opplevde som særlig tung. Den forstyrret, plaget, hemmet og ydmyket ham.
Kanskje var det en eller annen form for kroppslig lidelse – et handicap eller
en annen livsbyrde som han opplevde nesten uutholdelig. I Gal 4,14 skriver
Paulus til menigheten i Galatia:” Og enda mitt kjød kunne friste til det,
foraktet og avskydde dere meg ikke.”
Guds mening
med lidelsen er å lære deg gudslivets store og vanskelige hemmelighet:” Min
nåde er nok for deg”. Men denne salige hemmelighet har vi så vanskelig for å
tilegne oss og nøye oss med. Å få stå i samme rekke som røveren og frelses av
røvernåde, nei det er motbydelig for vår gamle natur. Når kors, prøvelser,
sykdom, svakhet, motgang, nederlag, falske eller sanne rykter rammer deg, eller
når en spesielt langvarig lidelse, en torn rammer deg, stikker, sårer eller
plager deg, da blir du utslitt av alt ditt eget. Til slutt gjenstår bare nåden.
(Sitat slutt.)
(Sitat slutt.)
Vi vet ikke
hva dette var, men når vi ser den veldige motstanden som Apostelen Paulus
opplevde.
Så er det
ikke usannsynlig at det var dette som var for Apostelen «en torn i kjødet!»
Men hvem og
hva som skapte dette? Antagelsesvis var det onde Åndsmakter som oppviglet og
påvirket andre mennesker i en negativ retning?
Eller på
andre måter angrep Apostelen. For han gikk igjennom noen svære lidelser. Dette
leser vi bl.a. om her:
2 Kor. 11. 23
Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det mere; jeg har arbeidet mere,
fått flere slag, vært flere ganger i fengsel, ofte i dødsfare. 24 Av jødene har
jeg fem ganger fått firti slag på ett nær; 25 tre ganger blev jeg hudstrøket,
én gang stenet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet. 26
Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blandt røvere, i farer
fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på
hav, i farer blandt falske brødre, 27 i strev og møie, ofte i nattevåk, i
hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet. 28 Foruten alt annet har
jeg ennu det daglige overløp, omsorgen for alle menighetene.
Jesus sa
noe om seg selv, som også gjelder hans tjenere i større eller mindre grad.
Joh. 14. 30 Jeg skal herefter ikke tale meget med eder;
for verdens fyrste kommer, og han har intet i mig,
Satan når
han ikke kan få has på oss gjennom synd og på andre måter, hva gjør han da?
Jesus sier at Satan kommer imot oss, det gjør han også med alle Jesus troende.
Men når han ikke klarer å forlede oss ved synd, så prøver han på andre måter.
Det er som om Satan larmer og oppvigler stemmingen som det står i Salmene.
Salme 2. 1. Hvorfor
larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er? 2 Jordens konger reiser seg, og fyrstene
rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: 3 La oss sprenge deres bånd og
kaste deres rep av oss!
Hva var
da denne tornen i kjødet for Apostelen Paulus?
Dette kan
jeg ikke til fulle si, men sannsynligvis da det at Satan fikk lov gjennom
forfølgelse og ved at de onde åndene fikk til dels gå fritt imot apostelen til
tider.
Han fikk
ikke til fulle oppleve den beskyttelsen som var og er i Jesu blod. Satan fikk
gang på gang å gå veldig, veldig langt i apostelens liv. Men til å gjengjelde,
gjennom denne forfølgelse fikk Paulus endog stå fremfor Konger, landshøvdinger
og antagelsesvis Keiseren Rom fikk han gi sitt vitnesbyrd til.
Da han anket
sin sak innforbi Keiseren sier skriften.
Ap. GJ, 25. 12
Festus talte da med sitt råd, og sa så: For keiseren har du innanket din sak;
til keiseren skal du fare.
Sluttkommentar:
Jeg påstår
ikke at det er 100 % sikker at det var demonisk innflytelse over andre
mennesker som igjen fikk dem til å forfølge Apostelen som var hans «torn» i
kjødet. Men leser en sammenheng, ikke minst kapitlet foran og forstår at den
enorme forfølgelsen, trakasseringen og motstanden som Apostelen hadde i sinn
tjeneste. Så er dette en «teori» som så absolutt er mulig, selv om jeg ikke
tror vi til fulle får svaret på dette før vi får snakket med Apostelen når vi
møter han i Himmelen.
Vi leser
om Kong David.
2 Sam. 11.
1. Året efter, ved den tid da kongene pleier å dra ut i krig, sendte David Joab
avsted med sine tjenere og hele Israel, og de herjet Ammons barns land og
kringsatte Rabba. Men David blev i Jerusalem.
Her er motsatsen
til Paulus, Kong David fikk det for «godt!». Vi leser at David ble i Jerusalem
og slappet av, og det medførte igjen til at han fikk for «god» tid og ble
forledet til å drive hor med en gift kvinne.
Det ser ut
som at mange ganger er motstand, trøbbel og forfølgelse langt bedre for vårt
åndsliv enn gode dager, hygge og bekvemmelighet.
Det er
himmelen som er vårt mål og det er der vi har vår borgerrett!
Jo, jeg tror
så absolutt at Apostelen Paulus torn i kjødet var den veldige motstanden han møtte
i sin vandring som en troende!
Jesu blods
beskyttelse «virket» ikke eller ble redusert gang på gang.
Det er noe
for oss å tenke på, men Gud sa noen veldige ord og trøsten ors til ham som jeg
tror Herren taler til oss også i dag:
«Min nåde er
dig nok; for min kraft fullendes i skrøpelighet.»
Vitnesbyrdet
fra Apostelen kommer etter dette her:
«Derfor vil
jeg helst rose mig av min skrøpelighet, forat Kristi kraft kan bo i mig. Derfor
er jeg vel til mote i skrøpelighet, i mishandling, i nød, i forfølgelser, i
trengsler for Kristi skyld; for når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk.»
Vil bare
kort si at faktumet er at vårt kristne og åndelig liv trenger faktisk å ha en
del motbakker. Får vi det for bekvemmelig, så ser det ut som det går
nedoverbakke!
