Nr. 27:
«Julens»
budskap er at Gud laget et legeme til sin egen sønn!
Tror det
egentlig er umulig å skjønne fullt ut inkarnasjonen. At Guds sønn, ikke Gud
selv, ble menneske.
Gud Fader
laget et legeme til ham i Marias mage og Jesus hadde det blodet i seg som var
like uskyldig og rent som Adam hadde før fallet, derfor var han også et
menneske som oss fullt ut.
Uten dette
blodet, så hadde han ikke vært i stand å tilveiebrakt frelse for oss. Selve
hovedanliggende er derfor i det kristne budskapet, Jesu blod som var, er og
forblir rent, hellig og dyrebart for evig og alltid.
Etter hva
forskerne har funnet ut, så ble Jesus født på samme dagen som World Trade
Centers tvillingtårn ble utsatt for en terrorhandling og udåd 11. september
2001. Da ble to kaprede passasjerfly med kort mellomrom styrtet inn i hvert
sitt av de to høye tårnene. Det brøt ut eksplosjonsartede branner, og kort
etter raste de to tårnene ned; noen timer etter raste en annen høyblokk i
komplekset. Det var til sammen tre bygninger som kollapset, på samme dag som
Jesus ble født inn i denne verden. Satan, de falne englene og demonene viste i
hvert fall det, det var en merkedag som de hatet. Det var 2004 år mellom disse
hendelsene.
Her er noe
utdrag av hva jeg ellers gjennom årene har skrevet om dette emne og som ligger
på hjemmesiden eller bloggene våre:
Julefeiring
Hvis vi med
jul mener å feire Jesu fødsel, begynte man ikke å feire jul før mer enn 400 år
etter at Jesus ble født. Det var romerske biskoper som innførte den
"kristne" julefeiringen.
På Jesu tid
var Romerriket på sitt sterkeste. Det fikk utover århundrene stadig svekket sin
makt. Det var mange kristne i Romerriket på keiser Konstantins tid. For å få
samlet og styrket det romerske riket bestemte han omkring år 312 e.Kr. at den kristne
religionen skulle bli statsreligion. Han satte seg selv som øverste leder for
kirken, og førte mye fra den greske og romerske avgudsdyrkningen og tenkningen
inn i kristendommen.
Romerne
dyrket mange guder, men deres høyeste gud var solen. Deres store vinterfestival
fant sted den 25.desember, som de så på som solens fødselsdag. I år 440 e.Kr. overførte
kirken egenrådig denne datoen til å bli Jesu fødselsdag.
De gjorde
dette for å tekkes både dem som tilba sola, og de kristne, så Romerrikets
største feiring felles kunne være 25.desember, selv om den mest sannsynlig
tiden for Jesu fødsel er i september.
I Bibelen
står det flere steder at feiringene til ære for Gud ikke skal blandes med
hedenskap eller gjøres slik hedningene feirer sine guder.
"Når Herren
din Gud utrydder folkeslagene og får dem bort fra ditt ansikt, dem du nå kommer
inn for å drive bort, og du fordriver dem og bor i landet deres, da skal du ta
deg i vare så du ikke blir drevet til å følge dem, etter at de er ødelagt og
borte fra ditt ansikt, og at du ikke søker deres guder og sier: “Hvordan tjente
disse folkeslagene gudene sine? Jeg vil gjøre det på samme måten." Du skal
ikke tilbe Herren din Gud på den måten. For alt som er en styggedom for Herren,
alt det Han hater, det har de gjort for gudene sine." (5. Mos.12,29-32)
Legg merke
til at Gud sier ikke her at vi ikke skal tilbe andre guder. Selvfølgelig skal
vi ikke det! Men her står det at vi ikke må tilbe Herren vår Gud på den samme
måten som hedningene tilber sine guder. Opprinnelsen til den
"kristne" julefeiringen, er at den er blandet med soltilbedernes
feiring av sin gud.
Gud har ikke
pålagt oss å feire Jesu fødselsdag, men om vi ønsker å feire den, burde vi i
alle fall feiret den med det for øyet at vi er klar over forskjellen her.
Den tiden
vitenskapsmennene mener Han ble født, og ikke på helligdagen til soltilbederne!
Ut fra planetenes plasseringer og baner, har vitenskapsmennene, på samme måte
som de vise menn fra Østerland, kommet fram til at Jesus ble født 11.september
år -3, mellom kl.18:18 og 19:39, Jerusalem-tid.
Jeg har
personlig opplevd at Gud har behag i at vi “feirer” jul og påske og pinse og
annet, hvis han og barna er i sentrum! Tror vi godt kan feire, men ha Herren i
sentrum. Jeg skal ikke utbrodere dette her, men det er viktig å være klar over
dette.
Spørsmål 2:
I sommer
hevdet Benny Hinn at Jesus hadde Faderens blod og ikke Marias blod. Stemmer
dette eller er det ubibelsk og forkastelig? Ulf Ekman og resten av de kristne i
Skandinavia hevder at det er ubibelsk og forkastelig.
Anonym
Svar:
Jeg er stort
sett uenig både med Ulf Ekman og trosbevegelsen i det meste, og også med Benny
Hinn. Men akkurat her er jeg enig med Benny Hinn, og det er egentlig en veldig
dyp og en evig sannhet at Jesu blod er annerledes enn andre menneskers blod.
Jesus hadde Guds blod akkurat som vi har “Adams” blod som han fikk etter
syndefallet da han syndet.
Jesu blod
var av en annen kvalitet, opphav og renhet en vårt. Vi trakter etter synd og
vårt eget. Jesus traktet etter å leve rent og gjøre sin Himmelske Faders vilje.
Jesus hadde ikke synd i og på seg. Vi har både synd i og på oss før vi blir
frelst. Etter frelsen har vi synd i oss (synden ligger latent) men ikke på oss.
Den er fjernet pga Jesu blod og forsoning!
Det
kvinnelige egget har ikke blod i seg, heller ikke den mannlige sædcellen. Men
befruktningen skjer når disse kommer sammen i eggstokken, og et nytt liv
begynner. Blodcellene i denne nye skapningen kommer både fra faren og moren.
Blodtypen er bestemt fra befruktningsøyeblikket og blir deretter beskyttet av
morkaken mot enhver gjennomstrømning av morens blod i fosteret.
Bibelen sier
klart at Den Hellige Ånd var det gudommelige redskapet som forårsaket
befruktningen av Jesus i Marias morsliv. Det var derfor ingen vanlig
befruktning, men en overnaturlig handling fra Gud ved å plante Hans alt
eksisterende sønns liv inn i Marias morsliv, uten noe vanlig befruktning av en
mannlig sædcelle og Marias eggcelle.
Da Guds
sønns blodtype var en egen og dyrebar type, er det utenkelig at Josef og Maria
kunne ha gitt noe av sitt blod fra Adams ætt til Guds lyteløse Lam. Alt barnets
blod kom fra Hans himmelske far ved en overnaturlig skapelseshandling fra Guds
side. Jesu blod var ikke tilsmusset av Adams synd.
Videre leser
vi at Jesus også var annerledes med hensyn til legemet sitt da han kom i syndig
kjøds lignelse og i Hebreerbrevet sier: Hebr 10,5.. Et legeme laget du til
meg... Gud dannet altså Jesu legeme i himmelen og tilføyde ham sitt eget rene
blod før han la fosteret i Marias mage. Jesus hadde overhode ingen gener eller
noe arvelig fra Maria, ellers hadde han vært syndig. Maria var jo bare en
vanlig synderinne som hvem som helst. Hun ble funnet i nåde verdig til å bære
fram barnet uten at Jesus fikk noe av hennes natur i seg. Derfor sa Jesus når
han var i templet: Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus.. eller da
han gjorde sitt første under: Da sa han til Maria: Kvinne... Her forteller han
at han visste at hverken Josef eller Maria hadde noe med hans vesen å gjøre,
men han var kun Faderens Sønn. “Et legeme laget du til meg”.
Hebr. 9. 22
Etter loven blir jo nesten alle ting renset med blod, og synd blir ikke tilgitt
uten at blod blir utøst.
Jesu blod er
av aller største betydning da skriften sier: “synd blir ikke tilgitt uten at
blod blir utøst”.
Ellers er
det en meget interessant observasjon den nå avdøde Ron Wyatt har gjort, se her:
Her fra mine
bibelkommentarer Johannes evangeliet 1.
9 Det sanne
lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.
Dette tredje
avsnittet tar sitt utgangspunkt der det første sluttet i v.5. Dermed kommer han
med lyset til alle mennesker og hele verden.
Nå
understrekes det at lyset er det sanne lys. Det er en typisk understrekning som
Johannes gjør om Jesus. jfr. f.eks. sanne brød» i 6,32 og sanne vintre» i 15,1.
Det er nok sagt med front andre frelsesskikkelser som stod fram og ikke var
pålitelige. Denne poengteringen må vel forstås i lys av rettsstriden som Jesus
står i. Ordet sann» er på sin måte med på å gi ekstra vekt til at Jesus er den
eneste virkelig troverdige frelser (mer om sannhet til v.14). Vi merker oss det
samme forholdet mellom presens og fortid i dette verset som i v.5. og da er vel
også forklaringen den samme: Selv om Jesu komme til verden er en begivenhet som
har skjedd for lenge siden, så lyser frelsesmuligheten mot oss fortsatt.
10 Han var i
verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke.
Jesus var nå
kommet til verden, han som hadde skapt denne vår verden. Jeg vet at dette er
kontroversielt for mange, men dypest sett så er det Jesus som er “ansvarlig”
for skapelsen av denne verden, med på “laget” hadde han Englene, i hvert fall
en den av Englene. Faderen var tilbakelent og lot Sønnen utfolde seg, i sammen
med Englene. Englene blir også i skriften nevnt som Guder, derfor når det står
f.eks. oss, så må vi også se på det at Jesus gjorde seg bruk av sine Engler som
også var hans brødre og åndsvesener som ham selv før han ble menneske. Er du
ikke enig, så la det ligge. Det var Gud Fader som stod bak alt, da han som
hadde gitt alt i fra seg og hadde velbehag i hva som skjedde! Akkurat som en
sjef, leder og Direktør er ansvarlig for sine ansatte, både på godt og vondt.
11 Han kom
til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham.
Vi har to
muligheter til å reagere. Den første er å avvise, slik som de fleste gjorde og
fortsatt gjør det. Denne negative muligheten nevnes først.
Egentlig er
den uforståelig, for Jesus kom til den verden som han var med på å skape (jfr.
v3). Derfor kan verden i v11 kalles for sitt eget» og de menneskene som bor der
for hans egne». Å avvise Jesus er altså å avvise sin egen skaper og bror.
12 Alle som
tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn.
Ordet sier
at han gav dem rett til å bli Guds barn. Det vil si at alle som tok imot Jesus
gav han fullmakt til å bli Guds barn. Å ta imot Jesus er det samme som å tro på
hans navn. I betegnelsen ”navn” ligger det at Jesus er salvet av Gud til å være
verdens frelser. I Den gamle pakt ble kongen, profeten og presten
(ypperstepresten) salvet. Derfor taler vi om Jesu tredelte oppgave. Han er
konge, profet og yppersteprest. Han er konge over hele universet. Han er profet
som forkynner Guds ord, og han er ypperstepresten som bærer seg selv fram for
Gud som et stedfortredende offer. Jesus Kristus tok all verdens synd på seg opp
på korset og tok straffen på seg og døde som en synder og forbryter og ble
begravet. Døden kunne imidlertid ikke holde på ham for sin død døde han for
synden, men sitt liv lever han for Gud. Derfor sto han opp til vår
rettferdiggjørelse. Skriften sier: ”Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort
til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud” 2 Kor 5,21.
Derfor er
enhver som tar sin tilflukt til Jesus og går til ham med sine synder og
nederlag og tror på ham, rettferdig for Gud og er et Guds barn. Han er født av
Gud, det vil si han er gjenfødt ved Guds Ånd.
13 De er
ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje,
men av Gud.
Ved den nye
fødsel får den botferdige synder en frelsende tro og et nytt hjerte og en ny
innstilling. Det er et under ved Guds nåde som skjer i den enkeltes hjerte når
Guds ord først får vise synderens sanne stilling innfor den hellige Gud og
motstanden mot Gud opphører, og evangeliet får gjøre sin nådefulle gjerning.
14 Og Ordet
ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet
som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
V.14 må være
selve tyngdepunktet i hele prologen. Det er lærerikt å studere måten verset er
bygget opp på:
Først får vi
to hovedsetninger som sier noe om Ordet: Ordet ble menneske» og ... tok bolig
iblant oss».
Deretter
følger en hovedsetning som sier noe om menighetens mottagelse: Vi så hans
herlighet».
Resten av
verset forklarer nærmere hvilken herlighet det dreier seg om, først ved å si
hvor den kommer fra (som den enbårne sønn har fra sin Far»), deretter ved å si
hva den består i (full av nåde og sannhet»).
La oss se på
disse fem setningsleddene ett for ett:
1) Ordet ble
menneske»
Så enkelt
kan det største mysterium i verdenshistorien uttrykkes. Tre små ord. Men etter
å ha lest om Ordets guddommelige rang i v1-5, så er det virkelig
grensesprengende å tenke seg at dette guddommelige logos fullt og helt også
skulle bli et menneske som oss.
Dette var
uhørt for en gresk tankegang som foraktet det skapte. (jfr. v.3). Det skapte
var jo annenrangs og mindreverdig. Hvordan kan Gud nedverdige seg til å bli ett
med det?
Dette var
uforstand for en gresk logos-filosofi (1 Kor 1,23). De som ville vinne rett
kunnskap og innsikt i livets hemmeligheter ved abstrakt tankegang, de får her
høre: Logos ble menneske, ble født på en bestemt dag og døde på en bestemt dag.
Logos kunne sees, høres og tas på (jfr. 1 Joh 1,1-4).
Det var en
blasfemisk tanke for jødene. De kunne nok være med langt når det gjaldt å
distingvere mellom ulike sider ved Gud, slik som vi så når det gjaldt visdom
teologien i v1-2. Men å si at denne Guds visdom var blitt menneske, det var
helt uantakelig. Da overskred man grensen mellom Gud og det skapte, og gjorde
seg skyldig i den groveste gudsbespottelse.
Det er altså
her i v. 14 Johannes kommer med det som virkelig skilte kristendom fra disse
andre religionene. Dette var så dristig sagt at kirken skulle kjempe med å
forstå det i mange hundre år framover.
Men det var
en fantastisk tanke for alle oss som tar imot troen: Dette innebærer at Gud
ikke er fjern, men at han helt og fullt deler våre kår!
Vi kaller
dette underet for inkarnasjon. På gresk står det at Ordet ble kjøtt, noe som på
latin blir incarnatus, eller på nynorsk: ikjøting. Kristus – Guds Sønn - lar
seg føde inn i en tilværelse der han virkelig bærer en kjødelig kropp, slik at
han må føle både sult og tørst, kulde og sorg, ensomhet og smerte. Det er
ganske utrolig at vi har en slik Kristus å tro på!
2)..tok
bolig iblant oss»
Også dette
er en uhørt tanke for en jøde. Gud hadde jo valgt ut sin bolig i Israel: Først
i det tabernaklet som fulgte folket på ørkenvandringen (2 Mos 40,34), siden i
tempelet i Jerusalem (se tempelinnvielsen og Salomos bønn i 1 Kong 8,1013).
Men nå sier
v.14 at Gud får sin bolig i Israel ved Ordet. Dermed sies det indirekte at
tempelets tid er forbi. Nå er Guds nærvær knyttet til Jesu person.
Vi finner
samme tema klarere uttrykt i 2,13-22, der Jesus etter tempelrenselsen
proklamerer seg selv som det nye tempel. Se også Joh 4,21-24: Den framtidige
gudstilbedelse skal ikke knyttes til et bestemt sted, men skal skje i ånd og
sannhet. Så slipper vi kristne å valfarte til en bestemt helligdom på et
bestemt sted for å oppsøke Gud der han er å finne. Jesu person er nå det
viktige møtepunktet mellom Gud og mennesker.
Bibelkommentarer
Hebreerbrevet 10. 3 Men ofrene er hvert år en påminning om synd.
Men
allikevel så har dette sine positive sider. Det forteller at menneske er
syndere som trenger frelse. At vi er klar over våre behov er første skritt i
riktige retning.
4 For blodet
av okser og bukker kan umulig ta bort synder.
Så kommer
dette som er innlysende: blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder.
Hadde de det kunnet så hadde synden blitt fjernet da loven var i funksjon i ca.
1400 år og det ble ofret millioner og til sammen milliarder med dyr, spesielt
under høytidene i Israel.
5 Derfor
sier Kristus ved sitt komme til verden:
Slaktoffer
og gave ville du ikke ha,
men et
legeme gjorde du i stand til meg;
Vi leser at
han måtte også bli som en av oss for å kunne frelse og forløse oss.
Joh. e. 1.
14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den
herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
6 brennoffer
og syndoffer brydde du deg ikke om.
Det var
aldri Faderens fullkomne vilje at dyr skulle dø for at noen mennesker skulle gå
fri. Men for at han skulle kunne miskunne og vise nåde til Israels barn så
virket det en midlertidig og delvis syndsforlatelse. Men det var først når
Sønnen Jesus Kristus at liv og uforgjengelighet ble brakt frem i lyset og vi
menneskebarn kunne fult ut ta del i frelsen og en fullkommen syndenes
forlatelse.
7 Da sa jeg:
Se, her kommer jeg
for å gjøre
din vilje, Gud.
I bokrullen
er det skrevet om meg.
Jesus gjorde
Guds vilje til punkt og prikke. Men han hadde også de nødvendige forutsetninger
for å kunne gjøre det helt og fullt. Det var alt for ham.
Joh. e. 4.
34 Men Jesus sa til dem: «Min mat er å gjøre det han vil som har sendt meg, og
fullføre hans verk.
8 Først sier
han: «Slaktoffer og gaver, brennoffer og syndoffer ville du ikke ha og brydde
du deg ikke om,» enda det er slike offer som bæres fram etter loven.
Hadde loven
brakt fullendelse, evig salighet og frelse hadde loven vært god nok og
slaktoffer, gaver, brennoffer og syndoffer vært i stand til å frelse. Hadde det
ikke vært noen mening med at Herren Jesus kom.
9 Deretter
sier han: «Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje.» Han opphever altså det
som først er nevnt, for å la det andre gjelde.
Ved Jesu
inntreden i verden skjer det et bytte. Alt det loven står for blir byttet ut
med nåden og livet i Kristus Jesus. I Galaterbrevet det fjerde kapitel sier
Paulus så sterkt når han skriver. At han sammenligner loven med trellkvinnen og
hva skulle en gjøre med henne? Gal. 4. 30 Men hva sier Skriften? Jag ut
trellkvinnen og sønnen hennes! For trellkvinnens sønn skal ikke dele arven med
den frie kvinnens sønn. 31 Altså, brødre, er vi ikke barn av trellkvinnen, men
av den frie kvinnen.
Sluttkommentar:
Her er det
mye å lese, stopper derfor her. Men ønsker alle en riktig god jul og et
velsignet godt nytt år!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar