Nr. 121: Gud er den samme både i den gamle og den nye pakt, men ved Jesu offer på korset ser Gud på oss mennesker med langt større overbærenhet og muligheter til å få en 2. og 3. sjanse!

Nr. 121:

Gud er den samme både i den gamle og den nye pakt, men ved Jesu offer på korset ser Gud på oss mennesker med langt større overbærenhet og muligheter til å få en 2. og 3. sjanse!

Moses kom med loven, det viste oss vår synd. Men Jesus kom med nåden og sannheten, og vi ble fri. Skriften sier at den som Sønnen får frigjort, blir virkelig fri, hallelujah! Bilde av profeten og lovgiveren Moses.

Joh. Åpenb. 2. 19 Jeg vet om dine gjerninger og din kjærlighet og tjeneste og tro og tålmodighet, og dine siste gjerninger, som er flere enn de første. 20 Men jeg har imot dig at du lar kvinnen Jesabel råde, hun som sier at hun er en profetinne, og som lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer. 21 Og jeg gav henne tid til å omvende sig; men hun vil ikke omvende sig fra sitt hor. 22 Se, jeg kaster henne på sykeseng, og dem som driver hor med henne, kaster jeg i stor trengsel, hvis de ikke omvender sig fra hennes gjerninger. 23 Og hennes barn vil jeg rykke bort ved død, og alle menighetene skal kjenne at jeg er den som ransaker nyrer og hjerter, og jeg vil gi hver av eder efter hans gjerninger

Lukas 13. 6 Men han sa denne lignelse: En mann hadde et fikentre som var plantet i hans vingård, og han kom og lette efter frukt på det, og fant ingen.  7 Da sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år er jeg nu kommet og har lett efter frukt på dette fikentre og har ikke funnet nogen; hugg det ned! Hvorfor skal det også opta jorden til ingen nytte?  8 Men han svarte ham: Herre! la det ennu stå dette år, til jeg får gravd omkring det og lagt gjødning på, 9 om det kanskje kunde bære til næste år! hvis ikke, da kan du hugge det ned.

Jeg har skrevet og talt dette før, at syndens lodd er døden. Gud ser aldri gjennom fingrene med synd, men allikevel gjennom Jesu offer, død, lidelse og oppstandelse. Så er den nye pakt både bedre, annerledes og her ser vi at flere nye ord og vendinger kommer for dagen.

Et av de ordene er ordet nåde. Det utgjør en stor, stor forskjell.

Lukas 9. 51 Og det skjedde da det led mot tiden at han skulde optas, da vendte han sitt åsyn mot Jerusalem for å dra der op, 52 og han sendte bud foran sig. De gikk da avsted, og kom inn i en samaritansk by for å gjøre i stand for ham; 53 og de tok ikke imot ham, fordi hans åsyn var vendt mot Jerusalem. 54 Da hans disipler Jakob og Johannes så det, sa de: Herre! vil du vi skal byde ild fare ned fra himmelen og fortære dem, likesom Elias gjorde? 55 Men han vendte sig om og talte strengt til dem og sa: I vet ikke av hvad ånd I er. 56 For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Og de gikk til en annen by.

Legg merke til at to av hans disipler ville at disse skulle avgå ved døden og bli utslettet. Akkurat som profeten Elias gjorde det. Men hva var Jesu svar? Jo, dette gjør vi. Akkurat motsatt, Jesus kom med nåden. Og han kom med sannheten og rettferdighet.

Joh.e. 1. 17b. nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

Vi leser også om lignede eksempler i det famle testamentet hvordan Gud gikk i rette med de som gikk imot hans ord, profeter og befalinger.

Her er et eksempel.

2 Kongebok 2. 23 Derfra gikk han op til Betel, og mens han gikk opefter veien, kom det nogen smågutter ut fra byen; de spottet ham og ropte til ham: Kom her op, din snauskalle! Kom her op, din snauskalle! 24 Da han så vendte sig om og fikk se dem, lyste han forbannelse over dem i Herrens navn; da kom det to bjørner ut av skogen og sønderrev to og firti av barna. 25 Derfra gikk han til Karmel-fjellet og vendte derfra tilbake til Samaria.

Elisa lyste forbannelse over dem, noe som Jesus advarte imot å gjøre, hvorfor?

I og med at Jesus har sonet synden, så er gjelden betalt. Gud er på vår side, imot synden, Satan og kjødet. Med andre ord, alt som skal til for at Gud skal være og bli fornøyd med oss som mennesker. Det er tilstede i Kristus Jesus!

Selv om Gud opptrer med langt større nåde, og godhet og barmhjertighet i den nye pakt. Så er allikevel konsekvensen for vår synd de samme, en evig adskilles borte fra Gud. Her er skriften meget klar, både i den gamle og den nye pakt!

Rom. 6. 23 For den lønn som synden gir, er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

Legg merke til ordene til menigheten i Tyatira, de er vidunderlige og skjønne:

«jeg gav henne tid til å omvende seg!»

Det samme møter vi i Jesu lignelse som Lukas skriver og gjengir:

«Herre! la det ennu stå dette år, til jeg får gravd omkring det og lagt gjødning på, om det kanskje kunde bære til næste år! hvis ikke, da kan du hugge det ned.»

Dette fikentreet hadde stått i tre lange år, og ikke gitt frukt. Slik som med mange troende, de står der år ut og år inn. Ikke noe frukt, men hva er Herrens svar og tilbud? La de få en mulighet til, er ikke det vidunderlig?!

En mulighet til, en anledning til, jeg lot henne ligge, sjansen er der enda!

Men så kommer vi til den alvorlige delen av det hele, det er at Gud ser ikke annerledes på synden og dens konsekvenser. Det er bare det at i den nye pakt så får vi som oftest «flere» muligheter og Gud viser nåde, og ikke alltid krav.

Til sist, så stilles det krav. Skriften er klar her. Her er et av mange eksempler.

Joh.e. 15. 2a Hver gren på mig som ikke bærer frukt, den tar han bort,

Dette er kravet, også i den nye pakt og i det nye testamentet. Dette er Mesterens og Jesu egne ord og undervisning.

«Hver gren på mig som ikke bærer frukt, den tar han bort,»

Nå er tiden kommet for oss alle, vi har fått så mange muligheter og sjanser. Hvem vil vi følge?

Vi er glade for vi lever i den nye pakt, og Gud har igjen og igjen vist oss nåde.

Men tiden er inne for å ta et valg, og ikke halte til begge sider lengre. Samtidig, Gud ønsker å sette en strek over det som har vært, og at vi skal legge det bak oss. Begynne på nytt, og gå med Herren selv om vi har forspilt mye tid, krefter og ressurser. Satan – vår sjelefiende – vil at vi skal henge i «stroppene» og være opptatt med vår fortid. Det skal prege vår fremtid. Dette vil Gud tilgi oss for i Kristus Jesus, og vi skal få begynne på nytt, da Jesu Blod renser i fra all synd!

1 Joh. b. 7b Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.

Sluttkommentar:

Gud ønsker at vi skal bli hans harmoniske, lykkelige og glade barn der vi kjenner på en mestringsfølelse og at vi er hode og ikke hale. Det er noe med det kristne livet, der Gud ønsker at vi alle skal være «vinnere» og seire over synden, verden, Satan og vårt eget kjød.

1 Joh.b. 5. 3 For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud; og hans bud er ikke tunge.  4 For alt det som er født av Gud, seirer over verden; og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.  5 Hvem er den som seirer over verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn?

Det er nå tiden er kommet å riste «støvet» av våre føtter og liv. Ta opp vårt kors på nytt. Og gå med Herren, og ikke la fortidens synder og «spøkelser» stå i veien.

I dag er frelsen dag, i dag hører Gud og svarer våre bønner!

2 Kor. 6. 1. Men som medarbeidere formaner vi eder også at I ikke forgjeves må ta imot Guds nåde.  2 Han sier jo: På den tid som behaget mig, bønnhørte jeg dig, og på frelsens dag kom jeg dig til hjelp. Se, nu er en velbehagelig tid, se, nu er frelsens dag!

Nr. 120: Tungemålsgaven – dens bruk og betydning for oss troende!

Nr. 120:

Tungemålsgaven – dens bruk og betydning for oss troende!

https://www.youtube.com/watch?v=ILEapoVwdyo&t=47s

Oral Robert ble spurt rett før han døde hva han var mest redd for ville skje med pinsefolket. Han svarte fritt gjengitt,

«Det er at pinsevenner og karismatikere som har erfart å bli døpt i den Hellige Ånd, SLUTTER Å TALE I TUNGER OG BRUKE TUNGEMÅLSGAVEN I DERES DAGLIGE OMGANG MED GUD!»

Så enkelt og godt kan det sier. Bildet av Oral Roberts som virkelig fortjener hyllest for å ha løftet frem tungemålsgaven slik til de grader kjære venner, dette står det stor og herlig respekt av. Tal i tunger kjære venner som du aldri har gjort det før, først og fremst i din personlige sfære.

https://www.youtube.com/watch?v=xrA3E2Y4fr0https://www.youtube.com/watch?v=xrA3E2Y4fr0

Ap.gj. 2. 1. Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.  2 Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt.  3 Og det viste sig for dem tunger likesom av ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem.  4 Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale.

Min dåp i den Hellige Ånd.

Jeg ble døpt i den Hellige Ånd april 1982, med tunger som kom av seg selv da jeg var da blitt så oppfylt av Guds Ånd at det er rett og si at tungene kom som et resultat av en Åndsfylde. Jeg hadde vært med Evangelist Finn Arne Lauvås som ledet meg egentlig igjennom til en dåp i den Hellige Ånd.

Han sa at hvis og når du kjente at du fikk tunger – et nytt språk – skulle du bare slippe det ut. Da jeg gikk ut av bilen hans og kom for meg selv, ble jeg døpt i den Hellige Ånd og det fosset frem et nytt språk i nye tunger som var ukjent for meg, men vidunderlig, herlig og stort var det hele!

Da jeg ble døpt i den Hellige Ånd fikk jeg et permanent nytt språk i nye tunger som er viktig og nødvendig i den daglige omgangen med Gud. Da når en taler i tunger, kommuniserer en med Gud på en slik måte at en både ber og lovsynger Gud på en slik måte at skriften sier at en taler hemmeligheter med Gud.

1 Kor. 14. 2 For den som taler med tunge, taler ikke for mennesker, men for Gud; for ingen skjønner det, men han taler hemmeligheter i Ånden;

En hemmelighet i skriftens betydning er å trekke til side det som skiller mellom oss og Gud. Med andre ord, ved å tale i tunger er en på «direkte» linje med Gud.

I grunnteksten står følgende: å lage en lyd med din stemme. Som viser at når vi taler, så «aktiviserer» tin i den åndelige verden til vår fordel.

Så det å tale i tunger er å ha en fri, ekte og direkte adgang til Gud.

Når vi ikke vet hva og hvordan vi skal be, eller vi kjenner på egen svakhet og tilkortkommenhet. Da er det å tale i tunger helt perfekt. Ved da å tale i tunger, og komme ut med det som bor i ditt indre, frigjør du Himmelens velsigner som

På mange måter er det å tale i tunger å be etter Guds vilje, direkte uten innblanding av oss selv eller andre.

Skriften er med og gi et vitnesbyrd om at det å tale i tunger, det «høyner» vårt liv og forhold til Gud, den allmektige. Tungemålsgaven er som en «turbo» i vårt kristenliv. Den gir oss noe ekstra som ikke noe annet gir. Vi kommer i «kontakt» med Gud med en gang, derfor er det mange ganger godt og rett å be i tunger først før en ber og lovpriser Gud på sitt eget morsmål.

Tungemålsgaven er først og fremst til egen oppbyggelse, og skal utøves i den private sfæren, men vi skal ikke nekte andre å tale i tunger også i menigheten og i et større felleskap. Men den skal fremfor alt tydes, i menigheten og i et større felleskap.

1 Kor. 14. 5 Allikevel ønsker jeg at I alle talte med tunger, men heller at I talte profetisk; den som taler profetisk, er større enn den som taler med tunger, medmindre han tyder det, så at menigheten kan få opbyggelse av det.

13 Derfor, den som taler med tunge, han bede om at han må kunne tyde det!

Tungetale er en åndelig nådegave. Det betyr å tale med ord eller på et språk man ikke kjenner for å oppbygge både seg selv og andre.

Jesus forutsa at man skulle tale i tunger: «Og disse tegnene skal følge dem som tror: … De skal tale med nye tungemål.» Markus 16,17. Den første gangen noen talte i tunger var på pinsedagen, da Den Hellige Ånd ble utøst over apostlene, som vi kan lese i Apostlenes gjerninger 2,1-12. Apostlene talte evangeliet til folket i Jerusalem, og det de sa ble forstått av mennesker som snakket mange ulike språk: «… vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk!» Apostlenes gjerninger 2,11.

Senere skriver Paulus også om tungetale, i 1. Korinter 12 og 14. Men her skriver han at den som taler i tunger ikke taler på et forståelig språk: «Ingen kan forstå ham, men han taler hemmeligheter i Ånden.» 1. Korinter 14, 2. Likevel kan denne nådegaven som har blitt gitt til troende være til nytte for mottakerne og brukes til å oppbygge andre i kristne samlinger.

Hva sier Bibelen om å tale i tunger?

Mye av det som står i Bibelen om denne nådegaven er skrevet av Paulus til menigheten i Korint. Tilsynelatende mange av dem hadde fått denne nådegaven, men forsto ikke riktig bruk av den i sine forsamlinger.

Paul forsøkte å hjelpe dem til å forstå hensikten med tungetale: «Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme. Det er forskjell på tjenester, men Herren er den samme. Det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle. Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig. For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd, en annen får tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd. 1En annen får kraft til å gjøre undergjerninger, en annen gave til å tale profetisk, en annen gave til å prøve ånder. En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger.» 1. Korinter 12,4-10.

Tungetale var en av mange ulike nådegaver som ble gitt til troende til hjelp i oppbyggelsen av Kristi legeme, som er menigheten.

Til oppbyggelse

Tungetale i seg selv kan være til hjelp for et menneske. Paulus sier: «Den som taler med tunger, oppbygger seg selv.» 1. Korinter 14,4. Tungetale kan hjelpe oss å uttrykke det som er i vår ånd, og som vi ikke kan uttrykke med ord. Paulus gjør det klart at den beste måten å oppbygge menigheten på er å tale profetisk, med «vanlige» ord som bygger tro og forståelse for alle som hører talen. «Jeg takker Gud: Jeg taler mer med tunger enn dere alle. Men i en menighetssamling vil jeg heller tale fem ord med min forstand, så jeg ved det kan lære andre, enn ti tusen ord med tunger.» 1. Korinter 14,18-19.

Tungetale kan derimot også være «til det som er gagnlig» i en kristen forsamling hvis det tydes (eller tolkes) til et språk som de som er i forsamlingen forstår: «Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse. Taler noen med tunger, da la det være to eller i høyden tre, én om gangen og la én tyde det.» 1. Korinter 14,26-27.

Når den brukes på denne måten, bør tungemålsgaven brukes til å understreke og støtte det åndelige budskapet, og ikke fordi en føler seg sterkt beveget i sine følelser. På denne måten vil andre enn den som taler i tunger også bli oppbygget.

Et tegn for de vantro

Tungemålsgaven ble også gitt av en annen grunn: «I loven er det skrevet: Ved folk med andre tunger og fremmedes lepper vil jeg tale til dette folket, men ikke engang da skal de høre på meg, sier Herren. Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro – profetien derimot er ikke for de vantro, men for de troende.» 1. Korinter 14,21-22. På denne måten kan det gagne de som deltar på en samling, men som ennå ikke har forpliktet sitt liv til Kristus.

På denne måten kan det gagne de som deltar på en samling, men som ennå ikke har forpliktet sitt liv til Kristus.

Det er også tilfeller i Apostlenes gjerninger der folk som ble døpt med Den Hellige Ånd talte i tunger samtidig. Dette skjedde særlig på pinsedagen da Den Hellige Ånds dåp ble gitt for første gang, men det skjedde også ved andre anledninger (se Apostlenes gjerninger 1 og Apostlenes gjerninger 19,5-7). Men det står ingen sted at disse to alltid skal skje samtidig.

Hvem mottar denne åndelige nådegaven?

Det står i Bibelen at ikke alle troende mottar denne nådegaven: «Og Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, dernest kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger. Er vel alle apostler? Er vel alle profeter? Er vel alle lærere? Gjør vel alle kraftige gjerninger? Har vel alle nådegaver til å helbrede? Taler vel alle med tunger? Kan vel alle tyde dem?» 1. Korinter 12,28-30. Vi ser her at bare noen får nådegaven til å tale i tunger, akkurat som bare noen er kalt til å være apostler, osv.

Som med alle Åndens nådegaver, er tungemålsgaven ikke nødvendigvis et tegn på åndelig modenhet. Mange av korinterne talte i tunger, men Paulus sier at de var «småbarn i Kristus». (1. Korinter 3,1) Når nådegaven derimot brukes på en ryddig og hensiktsmessig måte, kan den brukes til å oppbygge både seg selv og andre medlemmer på Kristi legeme.

Sluttkommentar:

Det er ikke snakk om a og b kristne, vi er alle a kristen som er renset i Jesu blod og er blitt Guds barn. Men det er et rikere liv med Gud det er snakk om. Der vi har fått også et språk til rådighet for å kunne ha omgang med Gud, dette er virkelig underbart kjære venner.

Som troende og mennesker, trenger en til en viss grad trenger å være «venn» med oss selv, og ha det godt, men Gud fremfor noen andre. Da er tungemålsgaven helt perfekt, da ved å tale i tunger taler vi direkte med Gud, uten omvei om vår forstand. Derfor er det veldig godt, ikke minst i trengsler og vanskeligheter, å tale i enerom med Gud og ta enten tale eller lovsynge Gud i tunger. Dette oppfordrer også skriften til.

1 Kor. 14. 15 Hvorledes er det altså? Jeg vil bede med ånden, men jeg vil også bede med forstanden; jeg vil lovsynge med ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden.

Her sier apostelen rett ut, at han både ber og lovsynger på sitt eget «morsmål» og i tunger.

Dette er en praksis vi trenger å legge oss på hjerte, da det å tale i tunger, og å lovsynge i tunger en praksis som er i høyeste grad sunn, bibelsk og nytestamentlig. Denne velsignelsen er for alle troende, ingen er utelatt!                                                                                     

Nr. 119: Så sender han regn ned til eder, høstregn og vårregn, først!

Nr. 119:

Så sender han regn ned til eder, høstregn og vårregn, først!

Oral Robert ble spurt rett før han døde hva han var mest redd for ville skje med pinsefolket. Han svarte fritt gjengitt,

«Det er at pinsevenner og karismatikere som har erfart å bli døpt i den Hellige Ånd, SLUTTER Å TALE I TUNGER OG BRUKE TUNGEMÅLSGAVEN I DERES DAGLIGE OMGANG MED GUD!»

Så enkelt og godt kan det sier.

Joel 2. 23 Og I, Sions barn, fryd og gled eder i Herren eders Gud! For han gir eder læreren til rettferdighet; og så sender han regn ned til eder, høstregn og vårregn, først. 3. 1. Og derefter skal det skje at jeg vil utgyde min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord; eders oldinger skal ha drømmer, eders unge menn skal se syner; 2 ja, endog over trælene og over trælkvinnene vil jeg i de dager utgyde min Ånd. 

Bibelen taler om tre store Åndsutgytelser, som vil markere et tidsskille.

De tre store Åndsutgytelsene skal vi prøve å gå inn på her i denne artikkelen.

Kjennemerke og det som er annerledes med den nye pakt i forhold til den gamle pakt med hensyn til det overnaturlige.

Er at vi i den nye pakt, har fått et nytt språk i forhold til det å ærefare og tro på Gud. Det er som et tegn.

Markus 16. 17 Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale med tunger.

Det er også et tegn for de ikke troende som de ikke kan motsi.

1 Kor. 14. 21 Det er skrevet i loven: Ved folk med fremmed tungemål og ved fremmedes leber vil jeg tale til dette folk, og enda skal de ikke høre på mig, sier Herren. 22a Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro; den profetiske tale derimot er ikke for de vantro, men for de troende.

Dette kom med utgytelsen av den Hellige Ånd på Pinsefestens dag, da var det med at de talte i tunger, som var et ukjent fenomen før dette!

Ap.gj. 2. 1. Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.  2 Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt.  3 Og det viste sig for dem tunger likesom av ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem.  4 Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale.

Dette var uten tvil det vårregnet som Joel taler om. Men leser en nøye igjennom Joels bok, så vil vi se at det tales om tre Åndsutgytelser, der den ene og siste går uten tvil på Israel som vi leser om i kapitel 3.

Men når skjedde eller skal vi forvente et siste Åndens vær kalt høstregnet?

Slik jeg ser det, så skjedde høstregnet ved pinsevekkelsen frembrudd.

Da ble også dette med å tale i tunger «allment» for alle troende.

Før dette var det kun gjennom den mørke middelalderen vært noen enkle personer og grupper som talte i tunger.

Men da pinsevekkelsen brøt frem, så var tungemålsgaven sentral – og for alle troende. Som vi ser i dag der faktisk innforbi hele Kristi legeme – de troende i alle menigheter og kirkesamfunn – taler i dag i tunger. Dette er senregnet eller høstregnet, den siste delen av Joel 2. 23 Og I, Sions barn, fryd og gled eder i Herren eders Gud! For han gir eder læreren til rettferdighet; og så sender han regn ned til eder, høstregn og vårregn, først.

Legg merke til at først vårregnet som kom på pinsefestens dag, og senrgnet som kom i og ved den herlige pinsevekkelsen som T. B. Barratt yndet å si det.

Men det er en siste Åndsutgytelse som gjenstår, det er når Israel som nasjon blir frelst som en mann på en dag. Da sier profeten Joel at Gud skal utgytte ikke bare av sin Ånd, men da vil Gud utgytte Sin Ånd. Med andre ord, da vil vi se til fulle den profetien gå i oppfyllelse.

Sakarja 12. 10 Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyde nådens og bønnens ånd, og de skal skue op til mig som de har gjennemstunget; og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham som en klager over sin førstefødte.

13. På den dag skal det være en åpnet kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere mot synd og urenhet.  2 Og det skal skje på den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, at jeg vil utrydde avgudenes navn av landet, og de skal ikke mere kommes i hu; også profetene og den urene ånd vil jeg få bort av landet.

Sluttkommentar:

Det overnaturlige med å tale i tunger er faktisk en vesentlig del av det kristne livet. Dessverre så er denne tungemålsgaven også misbrukt.

Men bruker enn den på rett måte, er den til stor, stor velsignelse. Ikke minst i vårt bønnespråk. Skriften sier bl.a. følgende.

1 Kor. 14. 2 For den som taler med tunge, taler ikke for mennesker, men for Gud; for ingen skjønner det, men han taler hemmeligheter i Ånden;

Vil skrive en oppfølgningsartikkel til denne artikkelen om tungemålsgaven, og dens velsignelse og bibelske betydning. Den kommer etter denne artikkelen.