tirsdag 18. desember 2018

Nr. 120: Tungemålsgaven – dens bruk og betydning for oss troende!

Nr. 120:
Tungemålsgaven – dens bruk og betydning for oss troende!


Oral Robert ble spurt rett før han døde hva han var mest redd for ville skje med pinsefolket. Han svarte fritt gjengitt,


«Det er at pinsevenner og karismatikere som har erfart å bli døpt i den Hellige Ånd, SLUTTER Å TALE I TUNGER OG BRUKE TUNGEMÅLSGAVEN I DERES DAGLIGE OMGANG MED GUD!»


Så enkelt og godt kan det sier. Bildet av Oral Roberts som virkelig fortjener hyllest for å ha løftet frem tungemålsgaven slik til de grader kjære venner, dette står det stor og herlig respekt av. Tal i tunger kjære venner som du aldri har gjort det før, først og fremst i din personlige sfære.



Ap.gj. 2. 1. Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.  2 Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt.  3 Og det viste sig for dem tunger likesom av ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem.  4 Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale.

Min dåp i den Hellige Ånd.

Jeg ble døpt i den Hellige Ånd april 1982, med tunger som kom av seg selv da jeg var da blitt så oppfylt av Guds Ånd at det er rett og si at tungene kom som et resultat av en Åndsfylde. Jeg hadde vært med Evangelist Finn Arne Lauvås som ledet meg egentlig igjennom til en dåp i den Hellige Ånd.
Han sa at hvis og når du kjente at du fikk tunger – et nytt språk – skulle du bare slippe det ut. Da jeg gikk ut av bilen hans og kom for meg selv, ble jeg døpt i den Hellige Ånd og det fosset frem et nytt språk i nye tunger som var ukjent for meg, men vidunderlig, herlig og stort var det hele!
Da jeg ble døpt i den Hellige Ånd fikk jeg et permanent nytt språk i nye tunger som er viktig og nødvendig i den daglige omgangen med Gud. Da når en taler i tunger, kommuniserer en med Gud på en slik måte at en både ber og lovsynger Gud på en slik måte at skriften sier at en taler hemmeligheter med Gud.

1 Kor. 14. 2 For den som taler med tunge, taler ikke for mennesker, men for Gud; for ingen skjønner det, men han taler hemmeligheter i Ånden;

En hemmelighet i skriftens betydning er å trekke til side det som skiller mellom oss og Gud. Med andre ord, ved å tale i tunger er en på «direkte» linje med Gud.

I grunnteksten står følgende: å lage en lyd med din stemme. Som viser at når vi taler, så «aktiviserer» tin i den åndelige verden til vår fordel.
Så det å tale i tunger er å ha en fri, ekte og direkte adgang til Gud.

Når vi ikke vet hva og hvordan vi skal be, eller vi kjenner på egen svakhet og tilkortkommenhet. Da er det å tale i tunger helt perfekt. Ved da å tale i tunger, og komme ut med det som bor i ditt indre, frigjør du Himmelens velsigner som
På mange måter er det å tale i tunger å be etter Guds vilje, direkte uten innblanding av oss selv eller andre.

Skriften er med og gi et vitnesbyrd om at det å tale i tunger, det «høyner» vårt liv og forhold til Gud, den allmektige. Tungemålsgaven er som en «turbo» i vårt kristenliv. Den gir oss noe ekstra som ikke noe annet gir. Vi kommer i «kontakt» med Gud med en gang, derfor er det mange ganger godt og rett å be i tunger først før en ber og lovpriser Gud på sitt eget morsmål.

Tungemålsgaven er først og fremst til egen oppbyggelse, og skal utøves i den private sfæren, men vi skal ikke nekte andre å tale i tunger også i menigheten og i et større felleskap. Men den skal fremfor alt tydes, i menigheten og i et større felleskap.

1 Kor. 14. 5 Allikevel ønsker jeg at I alle talte med tunger, men heller at I talte profetisk; den som taler profetisk, er større enn den som taler med tunger, medmindre han tyder det, så at menigheten kan få opbyggelse av det.

13 Derfor, den som taler med tunge, han bede om at han må kunne tyde det!

Tungetale er en åndelig nådegave. Det betyr å tale med ord eller på et språk man ikke kjenner for å oppbygge både seg selv og andre.

Jesus forutsa at man skulle tale i tunger: «Og disse tegnene skal følge dem som tror: … De skal tale med nye tungemål.» Markus 16,17. Den første gangen noen talte i tunger var på pinsedagen, da Den Hellige Ånd ble utøst over apostlene, som vi kan lese i Apostlenes gjerninger 2,1-12. Apostlene talte evangeliet til folket i Jerusalem, og det de sa ble forstått av mennesker som snakket mange ulike språk: «… vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk!» Apostlenes gjerninger 2,11.

Senere skriver Paulus også om tungetale, i 1. Korinter 12 og 14. Men her skriver han at den som taler i tunger ikke taler på et forståelig språk: «Ingen kan forstå ham, men han taler hemmeligheter i Ånden.» 1. Korinter 14, 2. Likevel kan denne nådegaven som har blitt gitt til troende være til nytte for mottakerne og brukes til å oppbygge andre i kristne samlinger.

Hva sier Bibelen om å tale i tunger?

Mye av det som står i Bibelen om denne nådegaven er skrevet av Paulus til menigheten i Korint. Tilsynelatende mange av dem hadde fått denne nådegaven, men forsto ikke riktig bruk av den i sine forsamlinger.

Paul forsøkte å hjelpe dem til å forstå hensikten med tungetale: «Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme. Det er forskjell på tjenester, men Herren er den samme. Det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle. Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig. For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd, en annen får tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd. 1En annen får kraft til å gjøre undergjerninger, en annen gave til å tale profetisk, en annen gave til å prøve ånder. En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger.» 1. Korinter 12,4-10.

Tungetale var en av mange ulike nådegaver som ble gitt til troende til hjelp i oppbyggelsen av Kristi legeme, som er menigheten.

Til oppbyggelse

Tungetale i seg selv kan være til hjelp for et menneske. Paulus sier: «Den som taler med tunger, oppbygger seg selv.» 1. Korinter 14,4. Tungetale kan hjelpe oss å uttrykke det som er i vår ånd, og som vi ikke kan uttrykke med ord. Paulus gjør det klart at den beste måten å oppbygge menigheten på er å tale profetisk, med «vanlige» ord som bygger tro og forståelse for alle som hører talen. «Jeg takker Gud: Jeg taler mer med tunger enn dere alle. Men i en menighetssamling vil jeg heller tale fem ord med min forstand, så jeg ved det kan lære andre, enn ti tusen ord med tunger.» 1. Korinter 14,18-19.

Tungetale kan derimot også være «til det som er gagnlig» i en kristen forsamling hvis det tydes (eller tolkes) til et språk som de som er i forsamlingen forstår: «Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse. Taler noen med tunger, da la det være to eller i høyden tre, én om gangen og la én tyde det.» 1. Korinter 14,26-27.

Når den brukes på denne måten, bør tungemålsgaven brukes til å understreke og støtte det åndelige budskapet, og ikke fordi en føler seg sterkt beveget i sine følelser. På denne måten vil andre enn den som taler i tunger også bli oppbygget.

Et tegn for de vantro

Tungemålsgaven ble også gitt av en annen grunn: «I loven er det skrevet: Ved folk med andre tunger og fremmedes lepper vil jeg tale til dette folket, men ikke engang da skal de høre på meg, sier Herren. Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro – profetien derimot er ikke for de vantro, men for de troende.» 1. Korinter 14,21-22. På denne måten kan det gagne de som deltar på en samling, men som ennå ikke har forpliktet sitt liv til Kristus.
På denne måten kan det gagne de som deltar på en samling, men som ennå ikke har forpliktet sitt liv til Kristus.

Det er også tilfeller i Apostlenes gjerninger der folk som ble døpt med Den Hellige Ånd talte i tunger samtidig. Dette skjedde særlig på pinsedagen da Den Hellige Ånds dåp ble gitt for første gang, men det skjedde også ved andre anledninger (se Apostlenes gjerninger 1 og Apostlenes gjerninger 19,5-7). Men det står ingen sted at disse to alltid skal skje samtidig.

Hvem mottar denne åndelige nådegaven?

Det står i Bibelen at ikke alle troende mottar denne nådegaven: «Og Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, dernest kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger. Er vel alle apostler? Er vel alle profeter? Er vel alle lærere? Gjør vel alle kraftige gjerninger? Har vel alle nådegaver til å helbrede? Taler vel alle med tunger? Kan vel alle tyde dem?» 1. Korinter 12,28-30. Vi ser her at bare noen får nådegaven til å tale i tunger, akkurat som bare noen er kalt til å være apostler, osv.

Som med alle Åndens nådegaver, er tungemålsgaven ikke nødvendigvis et tegn på åndelig modenhet. Mange av korinterne talte i tunger, men Paulus sier at de var «småbarn i Kristus». (1. Korinter 3,1) Når nådegaven derimot brukes på en ryddig og hensiktsmessig måte, kan den brukes til å oppbygge både seg selv og andre medlemmer på Kristi legeme.

Sluttkommentar:

Det er ikke snakk om a og b kristne, vi er alle a kristen som er renset i Jesu blod og er blitt Guds barn. Men det er et rikere liv med Gud det er snakk om. Der vi har fått også et språk til rådighet for å kunne ha omgang med Gud, dette er virkelig underbart kjære venner.

Som troende og mennesker, trenger en til en viss grad trenger å være «venn» med oss selv, og ha det godt, men Gud fremfor noen andre. Da er tungemålsgaven helt perfekt, da ved å tale i tunger taler vi direkte med Gud, uten omvei om vår forstand. Derfor er det veldig godt, ikke minst i trengsler og vanskeligheter, å tale i enerom med Gud og ta enten tale eller lovsynge Gud i tunger. Dette oppfordrer også skriften til.

1 Kor. 14. 15 Hvorledes er det altså? Jeg vil bede med ånden, men jeg vil også bede med forstanden; jeg vil lovsynge med ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden.

Her sier apostelen rett ut, at han både ber og lovsynger på sitt eget «morsmål» og i tunger.
Dette er en praksis vi trenger å legge oss på hjerte, da det å tale i tunger, og å lovsynge i tunger en praksis som er i høyeste grad sunn, bibelsk og nytestamentlig. Denne velsignelsen er for alle troende, ingen er utelatt!                                                                                     

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar