Nr. 137: Jobs venner – eller uvenner!

Nr. 137:

Jobs venner – eller uvenner!

Bilde av Jobs venner som bebreider Job, hans kone i bakgrunnen.

Jobs bok 2. 11 Da Jobs tre venner fikk høre om all denne ulykke som var kommet over ham, kom de fra hver sitt hjemsted: Elifas fra Teman, Bildad fra Suah og Sofar fra Na'ama; og de avtalte med hverandre å gå til ham for å vise ham medynk og trøste ham. 12 Men da de så op et stykke ifra, kjente de ham ikke, og de brast i gråt og sønderrev sine kapper og kastet støv op imot himmelen, ned over sine hoder. 13 Og de satt hos ham på jorden i syv dager og syv netter, og ingen talte et ord til ham; for de så at hans pine var såre stor.

Det som er så spennende, givende og lærerikt med Guds ord, da spesielt for oss troende. Det er at her leser vi om våre liv, hva som foregår. Inngangen, hendelsesforløpet og utgangen!

Guds ord taler direkte inn i tiden og i våre liv, i dag!

Jobs barn er omtalt som levde godt, fordi Job var velsignet. Enn kan si at fet levde på Pappas velsignelse. Men de hadde ikke det intime forholde til Gud, da ei heller til sine foreldre? Dette var ikke helt ideelt, men Jobs kjærlighet til sine barn vare like intens og stor som om de levde helt med Gud.

Videre leser vi om Jobs venner som tross alt hadde mest å si for Job i hans svære prøvelser han var nå kommet inn i!

Det som er å bite merke i her, er mange ting. Jobs bok er full av eksempler, lærerike sådanne. Det er en bok med virkelig dybde.

Men for å ta ut noen ting, tar jeg kun ut enkelte vers og hendelser.

Jobs bok 2. 11 Da Jobs tre venner fikk høre om all denne ulykke som var kommet over ham, kom de fra hver sitt hjemsted: Elifas fra Teman, Bildad fra Suah og Sofar fra Na'ama; og de avtalte med hverandre å gå til ham for å vise ham medynk og trøste ham.

I dag er det ikke rykte vi hører først og fremst. Men gjennom massemedier, Facebook, blogger og annet får vi del i det som skjer. Her var faktisk responsen laber spør du meg. Kona sto ved Jobs side, om hun ikke støtet han fullt ut. Ingen som bodde nær ved støttet Job, kun 3 stykker som kom langveis ifra.

Elifas fra Teman, Bildad fra Suah og Sofar fra Na'ama; og de avtalte med hverandre å gå til ham for å vise ham medynk og trøste ham.

Dette er steder lokalisert helt sør i Israel på grensen imot Jordan og Egypt i dag. Ja, områdene ligger lengre sør enn byen Eilat i dagens Israel, imot Petra i Jordan og Sharm El Sheikh i Egypt. Men det er ikke er avgjørende betydning, det var tre personer som snakket seg imellom og bestemte seg for å gå til Job.

Det står om Job. Job 1. 1. I landet Us var det en mann som hette Job; han var en ulastelig og rettskaffen mann, som fryktet Gud og vek fra det onde.

Dette ser ut til å være i dagens Jordan eller Irak da det står videre at han var mektigere enn alle Østens barn? Men kom i fra landet Us.

Uansett, vi leser om at det var kun tre langveis reisende som kom til Job i hans trengsler og vanskeligheter. De bodde ikke nær ved, men samlet seg i sammen og hadde rådslaging.

Så dro de videre til Job for der å ha medynk og trøste ham. Hvor lang reisen tok står det ikke noe om, men det var nok en reise med flere overnattinger da vi vet at mennesker uten bil og andre moderne fremkomst midler max klarte å reise mer enn 5 mil på en dag.

Hvorfor kom Jobs venner?

Jobs bok 2. 11 Da Jobs tre venner fikk høre om all denne ulykke som var kommet over ham, kom de fra hver sitt hjemsted: Elifas fra Teman, Bildad fra Suah og Sofar fra Na'ama; og de avtalte med hverandre å gå til ham for å vise ham medynk og trøste ham.

Legg merke til at de satt en hel uke uten å si noe, «for de så at hans pine var såre stor.»

Hadde de vært på «facebook» og av de få som hadde klikket, så hadde de klikket likes og det viste seg i ettertid at det hadde vært bedre at de ikke hadde kommet. Men hadde vært på Facebook og klikket Likes.

Dette selvfølgelig i overført betydning. Men det er akkurat det som er problemet med så mange mennesker.

De skjønner svært, svært lite hva andre går igjennom. Spesielt når det er åndelig relatert.

Derfor forteller beretningen om Job veldig mye.

Rom. 15. 4 For alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, forat vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.

Skriften sier også: Forkynneren 5. 1. Vær ikke for snar med din munn, og la ikke ditt hjerte forhaste seg med å bære frem et ord for Guds åsyn! For Gud er i himmelen og du på jorden; la derfor dine ord være få!

Vi tar så veldig ofte feil, hvorfor? Vi evner og kan ikke se inn i den åndelige verden som styrer alt i denne vår naturlige og menneskelige verden.

Vi ser ikke hva som ligger bak, og da kan vi ikke la den naturlige og menneskelige visdom og forstand styre og lede oss.

Hva er vitnesbyrdet fra Gud om Jobs venner?

Job. 42. 7 Da Herren hadde talt disse ord til Job, sa han til Elifas fra Teman: Min vrede er optendt mot dig og dine to venner; for I har ikke talt rett om mig, som min tjener Job.

Les hva Jobs venner talte, det var i det store og det hele bibelsk og sant. Men allikevel, det var vantroens og den Ondes ord inn i Jobs liv og tilfelle.

Slik var det med alle de som også skulle veilede Jesus. Vi leser om apostelen Peter og Jesus følgende.

Matt. 16. 20 Da bød han sine disipler at de ikke skulde si til nogen at han var Messias. 21 Fra den tid begynte Jesus å gi sine disipler til kjenne at han skulde gå til Jerusalem og lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag. 22 Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud fri dig, Herre! dette må ingenlunde vederfares dig! 23 Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall.

De menneskelige tankene og idene, de er ikke fra Gud.

Derfor skjønner ikke det gamle og falne menneske seg på dette. Det vil alltid være forkaste fra ham alt det som har med Gud å gjøre.

Hva sa Judas når Jesus hadde blitt salvet?

Joh.e. 12. 3 Maria tok da et pund ekte, såre kostelig nardus-salve og salvet Jesu føtter, og tørket hans føtter med sitt hår; og huset blev fylt av salvens duft.  4 En av hans disipler, Judas Iskariot, han som skulde forråde ham, sier da: 5 Hvorfor blev ikke denne salve solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige?

Dette er typisk det gamle menneske. Slik vi mennesker er i oss selv, vi er så ofte helt ute på viddene. Vi skjønner og forstår ikke det åndelig, der den virkelige kampen foregår og er.

Jobs kamp – som alle troende kamp er – er ikke imot noen mennesker først og fremst. Men den var åndelig, og det var en kamp imot Satan.

Vi leser at det var Satan som trådte frem for Gud, og utfordret Gud til å la han bli prøvd.

Det samme opplevde Apostelen Peter, at Satan fikk lov å «prøve og teste» Peter.

Lukas 22. 31 Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete; 32 men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre!

Hensikten med det vi går igjennom – er også at vi skal ble lik Jesus. Der han vokser og vokser, og vi blir radert ut mer og mer.

Joh.e. 3. 30 Han skal vokse, jeg skal avta.

Sluttkommentar:

Det er underlig at når en kommer inn i vanskeligheter, så er det veldig få som kan hjelpe. Og den «hjelpen» en får, er bare som regel ikke av det gode slaget, hvorfor?

Dette har jeg ikke et fullgodt svar på. Det nærmeste svaret jeg har, er at hvis du ikke selv har gått igjennom svære vanskeligheter, du kan ikke hjelpe heller andre som går igjennom det samme.

Dette er en veldig forenkling, men det nærmeste jeg kommer et svar.

Tar med til slutt hva Apostelen Paulus skrev.

2 Kor. 1. 3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på miskunn, den Gud som gir all trøst!  4 Han trøster oss i all vår nød, for at vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.  5 For likesom vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst.  6 Lider vi vondt, er det for at dere skal få trøst og frelse. Blir vi trøstet, er det for at dere skal få den trøst som hjelper dere til å holde ut de samme lidelser som vi må tåle.  7 Vårt håp for dere står fast. For vi vet at slik dere har del i lidelsen, har dere også del i trøsten.

Legg merke til at det var med samme trøsten – samme «nivå» en har erfart ting selv. At en vil kunne hjelpe og trøste andre.

Det kristne livet må tåles å testes, og så kan vi være til berikelse og trøst!