Nr. 61: Palestinerne har sin egen stat allerede!

Nr. 61:
Palestinerne har sin egen stat allerede!

1. Mosebok 16. 12 Og han skal bli et vill-asen av et menneske; hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham; og han skal bo østenfor alle sine brødre.

Israel ca. år 1000 f. kr

For å forstå en konflikt rett, er det avgjørende å se alt i et historisk lys.

Vi må prøve å dele hva som har skjedd i Israel eller Palestina i forskjellige epoker. Men det er en ting vi kan og bør slå fast med en gang. Det er at i det landområdet som nå Palestin-Araberne ønsker å danne sin egen stat har aldri vært en stat av Arabere eller av andre. Og Jerusalem har kun vært en hovedstad for Jøder eller Israel, ingen andre gjennom historien.

Jeg vil gjenta at det aldri har vært noen Arabisk-Palestinsk stat, og det er mye som tyder på at det aldri kommer heller, og at Jerusalem på tross av alt, vil for alltid være Jødenes hovedstad. Men fra Gud den allmektiges side, er og forblir det Israels land, og de som prøver å dele det landet, vil han holde til regnskap.

2000 f. Kristus: Abrahams utvelgelse Abraham er den syvende fra Noa, den første som Gud kalte. Ut i fra ham kommer det Jødiske folket.

1730 f. Kristus:
Israels folk i Egypt. Vi kjenner til hvordan Abraham og Isak og Jakob hadde sitt hjem i Kanaans land og bodde der som fremmede og utlendinger. De eide ikke noe egen jord eller område som de kunne kalle sitt. Likevel sa Gud at dette landet, så langt øyet kunne se, skulle bli deres land. Men først måtte Israel vokse seg stort og bli hardføre slik at de ved krig kunne vinne seg sitt eget land.

1500 f. Kristus:
Israel forløses fra Egypt Tiden kom da Israel skulle befris fra fangenskapet. Gud oppreiste Moses og den natten påskelammet ble slaktet var Israels folk klar til å dra ut. Moses ledet dem og ved Sinai ble loven gitt.

1450 f. Kristus:
Israel i Kanaans land Moses ledet folket frem til grensen og skuet inn over landet fra Nebo. Der døde Moses. Han ble 120 år. Men Josva ledet folket videre. Vi leser om Jeriko som falt ved Guds under og andre byer som ble inntatt av jødene. Litt etter litt inntok de landet og drev ut de avgudsdyrkende kanaaneere.

1055 f. Kristus: Davids kongedømme David var en spesiell mann. Han ble etter hvert konge over hele Israel og regjerte i 40 år. Hans Sønn Salomo ble hans etterfølgere og her er Israels storhetstid. Det var Kong David som gjorde Jerusalem til hovedstad og det var Salomo som bygget templet og tempel tjenesten ble tatt fra Siloa av og til Jerusalem. Tempeltjenesten foregikk inntil år 70 e. kr og hadde da vart i 1500 år (med unntak av 70 år da Israel var bortført til Babel).

724 f. Kristus: Assyrerne bortfører de 10 stammene En stormakt vokser frem i Østen. Det er det mektige Assyrer-riket (nå Iran). De kom over Israel og gjorde landet til et lydrike. Israels konge fikk fortsatt regjere men måtte betale skatt til assyrerkongen og love troskap.

589 f. Kristus: Babylonierne bortfører Juda
Bare 133 år senere, i året 589 f. Kristus kommer den mektige babyloniske kong Nebukadnesar og inntar Juda.

606 f. Kristus: Juda vender tilbake I perserkongen Kyros dager 606 år før Kristus får jødene lov til å vende tilbake til Judea. De redskaper og kar av gull og sølv som var blitt ført bort fra templet i Jerusalem 70 år tidligere, blir nå overgitt til jødene. Under ledelse av Serubabel (av kongelig ætt) drar noen av jødene tilbake til Jerusalem.

Jerusalems ødeleggelse i år 70
Jesus hadde grått over byen. Han fortalte om en tid da Jerusalem skulle bli kringsatt av fiender og murene skulle brytes ned og templet likeså. Jødene skulle falle for sverds egg og føres fangne til mange folkeslag. Alt dette gikk bokstavelig i oppfyllelse i år 70 da Titus med sin hær kringsatte byen og inntok den. Templet ble brent og 1 000 000 jøder ble drept. Resten ble ført som fanger og solgt som slaver til mange folkeslag. Siden da hadde Jødene aldri råderett og styrte sitt eget land. Men var styrt av mange andre hedning folkeslag men aldri som en nasjon før jødene kom tilbake og de fikk landet av FN og proklamerte det som sin egen stat i 1948.
Da begynte den jødiske diasporaen år 70 e. kr. Som betegnet uttrykket fortrengingen av det jødiske folket under Babylonia og Det romerske keiserriket. De spredde seg senere rundt i verden på grunn av forfølgelse eller konvertering. Det er vanlig å regne med at diasporaen begynte med hærtakingen av de gamle jødiske kongerikene og utdrivelsen av det jødiske folket i det åttende til det sjette århundret før Kristus. En rekke jødiske samfunn ble etablert i Midtøsten som en følge av tolerant politikk, og ble værende viktige sentre for jødedommen i århundrene framover. Nederlaget i Det store jødiske opprøret i år 70 og Bar Kokhba-opprøret i 135 mot Den romerske keiserriket gjorde sitt til at flere spredde seg over større geografiske område, da mange jøder ble spredd etter å ha mistet landet sitt, Judea, eller ble solgt som slaver over hele keiserriket.

14 mai 1948 Israel egen stat igjen

Opprettelsen av staten Israel i 1948 har gitt flere positive følger: Forfulgte jøder fra Europa og arabiske land har fått en nødhavn, Israel er et vellykket demokrati, de israelske araberne har det bedre enn brødre i nabolandene og palestinerne har bedre utdanning og bedre økonomi enn befolkningen i nabolandene.

1967 Jerusalem ble igjen fullt ut jødenes hovedstad for aldri mer å bli delt, dette skjedde etter den såkalte seksdagers krigen og da for aldri å mer komme bort fra jødenes hender som er deres rettmessige, historiske og etter bibelens deres udelelige hovedstad.

Palestina-Arabernes historie er knyttet til Arabernes historie da de er Arabere og deres land er Jordan som de allerede har fått av FN og at de ikke får komme der er p.g.a. taktikk og uvilje fra andre Araberstater og verdenssamfunnet.

Fra Wikipedia: Araberne er en kulturell og linguistisk folkegruppe, med språklige røtter fra den arabiske halvøy. Uttrykket brukes også om befolkningene i land som var omfattet av den store utbredelsen av Islam i middelalderen (sitat slutt).

Araberne kommer egentlig fra Abraham gjennom Ismael og jødene fra Isak og på den måten er de halvbrødre, der ligger kimen til konflikten som det var mellom Ismael og Isak som vi leser i 1. Mosebok.

Hvor kommer da navnet Palestina i fra? Er det deres rette navn eller? Det kommer i fra etter at keiser Hadrian hadde slått ned det jødiske opprøret i 135 etter Messias, kalte han Jødeland eller Israel for ”Felestin”, som betyr ”filistrenes land”. Det var for å straffe jødene og utviske deres tilknytning til sitt eget land, at han avskaffet det gamle og opprinnelige navnet på Israel.
Navnene ”Felestin” og ”filistrene” ble opprinnelig brukt om det landet som lå på kyststripen ved Middelhavet nord for El Arish og om det folket som bodde der. Selve navnet ”filister” betyr ”fremmed inntrenger”, og disse folkene kom fra Kreta/Hellas på 1200- tallet før Kristus og er for lengst utdød.
De dannet 5 byer, og de var Israels verste fiender i oldtiden.
Da araberne inntok Israel og Jerusalem i året 638 etter Kristus, kalte de landet for ”Jødeland.” De brukte i det hele tatt ikke navnene Palestina og palestinere.
Disse navnene dukket opp igjen i 1922 som navn på det mandatområdet som England skulle administrere etter Første Verdenskrig. Dette området omfattet både hele Israel og Jordan, og de innbyggerne som bodde der fikk navnet palestinere. I deres pass stod det at de var innbyggere av Palestina. Jødene var også dermed palestinere i og med at de bodde i Palestina.
Disse benevnelsene ble brukt i administrativt hensendende og gir ikke uttrykk for hvilke folkeslag som bodde i dette området.
I 1922 ble Jordan skilt ut fra dette området som en egen stat, og man stod igjen med et Rest-Palestina. Araberne brukte heller ikke navnet palestinere om sin egen befolkning før etter krigen mot jødene i 1967.
Det har ikke vært noen stat som har hatt navnet Palestina eller noe folk som har het palestinere opp igjennom historien. Ordene er en forvanskning av ordene ”Felestin” og ”filistrene”, og de er utdødd for lenge siden.
Araberne har heller ikke hatt noen stat i Israel. De administrerte dette området fra Damaskus i ca. 100 år.
Det var først etter krigen mot jødene i 1967 at araberne begynte å kalle det området i Israel, som de ønsket å ha, for Palestina og de arabiske folk som bodde der, for palestinere. De såkalte palestinerne er ikke noen egen folkegruppe, men de er vanlige arabere, som enten har bodd i dette området i lang til eller er kommet dit i løpet av 1900-tallet. De har manipulert hele verdenssamfunnet og seg selv til å tro dette, så nå snakker ”hele verden” om Palestina som et eget land og palestinerne som en egen folkegruppe.
Mange arabere regner også Jordan med til Palestina. Ut ifra det som jeg har skrevet ovenfor, må vi spørre: Hva er Palestina? Det er følgende svar på dette spørsmålet:
A) Det er den landstripen ved Middelhavet som filistrene hadde.
B) Det er en del av Israel.
C) Det er hele Israel.
D) Det er hele det området som England hadde mandat over etter Første Verdenskrig.
E) Det er et oppdiktet landområde i Israel. Det er det siste svaret som er rett.
Det er i det hele tatt merkelig at araberne, som betrakter seg selv som en stolt folkegruppe med en ærerik historie, ønsker å kalle seg med navnet til et folkeslag ”filistrene” som er utdødd for flere tusen år siden, men både araberne og store deler av verden befinner seg ikke i den virkelige og historiske verden når det gjelder forholdet til jødene. De lever i fantasiens verden, der drøm og virkelighet, sannhet og løgn lett går over i hverandre.

Dette er både manipulering og historieforfalskning, men hvem bryr seg vel om det når dette kan være med på å svekke jødene og deres sak. Det står i 5. Mosebok.33,29: ”Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk som har sin frelse i Herren, ditt hjelpende skjold og ditt høye sverd”. DINE FIENDER HYKLER FOR DINE ØYNE, MENS DU SKRIDER FRAM OVER DERES HØYDER.”
Det er akkurat dette som skjer i verden i dag: At Israels fiender hykler for Israel, men Israel vil gå seierrik ut av disse kampene, for Israel er Guds land, og jødene er Guds folk.

Hvordan løse konflikten? Det er egentlig enkelt og klart, la Israel få ha sitt eget land og de Araberne som hykler og kaller seg Palestinerne kan flytte tilbake til Jordan med god støtte fra Norge og andre land med deres bistandspenger i mange milliarder dollar som de blir sponset og støttet med. Det er underlig å se at hos Palestinerne er Jødene uønsket og det er greit, men hos Israel får alle bo uten noe om og men bare de skikker seg som “folk”.
Vi vet hvem som står i kulissene og trekker i trådene for å få verden med seg mot Israel, det er ikke først og fremst Jonas Gahr Støre, Hillary Clinton, Abbas eller noen andre, det er satan som står bak. De som elsker Israel elsker Gud, og de som hater Israel hater Gud. Men Gud er god, han elsker sitt folk, og har lovet å velsigne og beskytte Israel, men han har også lovet å velsigne araberne som er jødenes halvbrødre, når de bor østenfor sine brødre. Der ligger velsignelsen til araberne. Hele spørsmålet og problemstillingen er et hykleri og en form for mobbing imot Israel og jødene som ikke vil ta slutt før Jesus kommer tilbake med alle sine hellige for å opprette sitt fredsrike i Israel og de skal regjere og herske fra Jerusalem, jødenes hovedstad, Hallelujah!
Når Israel blir påstått å okkupere arabernes land, er det historieforfalskning. For Judea og Samaria, den såkalte Vestbredden er kjerneområder for jødene og det var i det område som jødene kom inn fra Egypten og som de der hadde tempeltjenesten i Siloa før kong david gjorde Jerusalem til hovedstad og kong Salomo bygget tempelet og de flyttet derfor tempeltjenesten fra Siloa ned til Jerusalem under kong David og Salomos styre.
Jeg tror på 2-stads løsning, og den er der nå, Israel er jødenes land og Jordan er disse såkalte Palestin-arabernes land, de som egentlig er arabere.
Mange som i diskusjoner taler Israels sak, blir i dag mobbet og nærmest hundset og kalt for ekstreme og kan få personangrep og andre løgnhistorier mot seg, og dette vet vi er satans sjofle og løgnknep da han er løgnens far og hans agenda er å myrde, stjele og ødelegge det som Gud har gjort og gitt løfter om og sagt.

Det kan sies så mye mer om dette, men Palestin-Araberne er et splittet folk som blir undertrykt mer av sine egne enn av Israel. På Gaza stripen råder terror organasjonen Hamas og på den såkalte Vestbredden som er Israels gamle kjerne områder er det Fatah som råder som er den gamle terror bevegelsen til massemorderen Arafat som utrolig har fått Fredsprisen og som den falske profeten Edvardsen ba om tilgivelse på vegne av alle Norske kristen noe som er og forblir humbug og fantastrekker av alle som blander seg inn i denne konflikten og ikke tar Israels side. Det er kun en sannhet her, det er selvfølgelig en to-stat løsning da også Araberne har krav på sitt eget land likesom Israel, men den løsningen ligger allerde ferdig!

Palestin-Araberne som ikke vil godta jødenes overstyre har full anledning å reise der de hører hjemme, til Jordan. Og med alle bistandspenger de får både fra den vestlige verden og nå også fra andre Arabere med Saud-Arabia i spissen, kan de aller fleste leve som kaser og et meget godt liv hvis pengene blir delt i en god sosialistisk ånd der alle skal ha likt. Men det er nok for mye kapitalisme og Satan renkespill som er tilstede til at en vil godta dette. Men en kan håpe at Støre og andre som både selv er bedratt og bedrar andre skal snu? Men vi vet hvilken utgang dette skal få til slutt, Israel skal seire på alle plan og ta imot Jesus, det er Guds ords løfter. Og det vil ikke omkomme 2\3 av Israel som noen lærer, men de vil bli frelst og bevart gjennom alt det som kommer til å møte dem før de tar imot Jesus og blir frelst som en mann på en dag.

1 Mo 12.1-3
Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes.

Løftet er blitt gjentatt mange ganger til Israels folk.

5 Mo 26.18-19
Og Herren har i dag gitt deg sitt ord at du skal være hans eiendomsfolk, slik som han har sagt til deg, for at du skal holde alle hans bud. Han vil sette deg høyt over alle folk han har skapt, til pris og ære og ry og til pryd. Du skal være et hellig folk for Herren din Gud, slik som han har sagt.

Dette prinsippet gjelder for evig tid. Så lenge naturlovene fungerer, vil Israels ætt være Guds folk.

Jer 31.35-36
Så sier Herren, som satte solen til å lyse om dagen og lover for månen og stjernene, så de lyser om natten, han som opprører havet så dets bølger bruser - Herren, hærskarenes Gud, er hans navn: Dersom disse lover ikke lenger står ved makt for mitt åsyn, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt åsyn alle dager.

Løftene tilhører fortsatt jødene.

Rom 9.4-5
De er jo israelitter. Dem tilhører barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene. Dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet etter kjødet, han som er Gud over alle tinge, velsignet i evighet. Amen.

Gud har IKKE forkastet sitt folk


Rom 11.1-2a
Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! Også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme. Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente.

Menigheten har IKKE erstattet Israel, men vi er PODET INN på Guds folk.

Rom 11.17-18
Men om nå noen av grenene ble brutt av, og du som er en vill oljekvist ble podet inn blant dem og fikk del med dem i sevjen fra roten, så ros deg ikke mot grenene! Roser du deg, så vit at det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg!

Noen grener (jøder) ble brutt av fra fellesskapet med Gud på grunn av vantro slik at det ble plass til de hedningekristne. Men Gud har makt til å pode dem inn igjen. Guds plan er at HELE Israel skal bli frelst.

Rom 11.24-29
Du [som er hedningekristen] ble avhogd av det oljetre som av naturen var vilt [de andre folkeslagene som ikke er Guds folk], og innpodet i et edelt oljetre [Guds folk]. Hvor meget mer skal da de naturlige grener [jødene] bli innpodet i sitt eget oljetre, som de etter naturen tilhører! For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmelighet - for at dere ikke skal anse dere selv som kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn [et stort antall hedninger er blitt frelst]. Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren [Messias] komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob. Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder. Når det gjelder evangeliet [om Jesus som Messias], er de blitt fiender for deres skyld [så vi hedninger nå kan bli frelst]. Men når det gjelder utvelgelsen [løftet til Abraham], er de elsket for fedrenes skyld [Abraham, Isak og Jakob]. For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.

Hele Israel kommer en dag til å bli frelst ved at de tar i mot Jesus Kristus som sin Messias. Dette skjer ved at Gud utøser av den hellige Ånd (nådens og bønnens Ånd) over jødene. De skal da se opp til Jesus som de (deres fedre) har gjennomstunget (korsfestet). De skal sørge over ham og Jesu blod skal bli en åpnet kilde til frelse og renselse for syndene.

Sak 12.10
Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og de skal skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte.

Sak 13.1
På den dag skal det være en åpnet kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere mot synd og urenhet.

Når Israel på denne måten tar imot Jesus som Messias kommer han tilbake til jorden og frelser Israel fra deres fiender. Ved Jesu annet komme vil han sette sine føtter på Oljeberget og verdenshistoriens siste store slag skal skje. Da vil Jesus og alle de hellige (de frelste jødene og hedningene) seire over Israels fiender og Jesus Kristus skal regjere som Kongenes Konge over hele jorden.

Sak 14.3-5
For Herren skal dra ut og stride mot disse hedningefolk, som han før har stridd på kampens dag. På den dag skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over fra øst mot vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør. Og dere skal flykte til dalen mellom mine fjell. For dalen mellom fjellene skal nå like til Asel. Dere skal flykte som dere flyktet fra jordskjelvet i kong Ussias dager. Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige med deg, min Gud!

Sak 14.8-9
På den dag skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdel til havet i øst og den andre halvdel til havet i vest. Både sommer og vinter skal det være slik. Da skal Herren bli konge over hele jorden. På den dag skal Herren være én, og hans navn ett.

Hvilke konsekvenser får dette for vårt forhold til Israel? For det første må vi vite at vi er kalt til å velsigne Israel. Gud vil velsigne den som velsigner Abrahams ætt.

1 Mo 12.3
Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes.

Vi har fått del i velsignelsen gjennom frelsen i Jesus Kristus, og frelsen kommer fra jødene.

Joh 4.22
Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.

Jesus kjøpte oss fri fra forbannelsen ved at han ble en forbannelse for oss på korset. På denne måten fikk vi del i Abrahams velsignelse.

Gal 3.13
Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.

Vi er podet inn på Israel, ved troen er vi blitt en del av Abrahams ætt. Jødene er derfor våre brødre og søstre og vi er kalt til å trøste dem i deres vanskeligheter.

Jes 40.1-2
Trøst, trøst mitt folk! sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder.

Vår oppgave er å velsigne Israel og be om fred for Jerusalem.

Sal 122.6-9
Be om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker deg! Må det råde fred innenfor dine murer, ro i dine saler! For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i deg! Fordi Herren vår Guds hus er der, vil jeg søke ditt beste.

Som kristne kan vi ikke være likegyldige til Israel. Den som ikke er med Israel, er imot Israel. Den som ikke velsigner Israel, forbanner Israel. Og den som forbanner Israel kommer selv under forbannelse. En menighet som ikke velsigner Israel, vil aldri oppleve framgang og vekkelse. Men når vi ser vårt ansvar og taler trøst til Guds folk og ber for Israel, da vil også Guds velsignelse være over menigheten.