Nr. 5: Menigheten driver med menighetstukt på verden, men ikke på seg selv!

Nr. 5:
Menigheten driver med menighetstukt på verden, men ikke på seg selv!

Logikken hos mange som kaller seg kristne og (verdi)konservative er tilsynelatende denne: Avkristningen av Norge er forferdelig og de som tar til motmæle overfor fri abort, homofili, proarabiske/Israel-hets etc. etc. bør ikke kritiseres alt for mye. Men dette er veldig ofte et skalkeskjul for deres egen synd å være positive overfor noe for å unngå selv å bli satt i Guds lys med sitt liv.

Den falske profeten Jan Hanvold er et klassisk eksempel på dette som er akkurat beskrevet overfor. Men selv er både en vranglærer, forfører, lever med sin tredje kone (er en horkarl etter skriften) og på alle måter er det Guds ord beskriver som en falsk profet.

Skal vi kristne angripe verdens barn som lever i synd? Nei og atter et nei, kun i ytterste fall og det skal i hvert fall ikke være en hovedsak. Men vi skal ha en indre justis i menigheten, men ikke overfor verdens barn i det store og det hele.

Det er enkelte ting som er viktig å huske. Når Jesus refset jødene i sin samtid så var det med bakgrunn i at Israel i Bibelsk terminologi var datidens “menighet”. Når Paulus avslørte Peter for å hykle, så var det for at de begge tilhørte det kristne felleskapet.

På samme måte sier Paulus at hvis syndere ikke vil omvende seg, så skal dette offentliggjøres i menigheten. Man skal heller ikke omgås noen som går for å være en kristen bror men som lever i synd.

Flere steder i GT beskriver hvordan én synder kan skade hele menigheten. Da Israels folk skulle innta landet hendte det flere ganger at noen syndet. Dette ble årsaken til at de tapte kriger og mistet tusener av menn. Synd ble også årsaken til sykdom, slangeinnvasjoner og mange andre tragedier. Jeg har ofte lurt på om ikke dette er en viktig årsak til kristendommens sterke tilbakegang i Norge.

Men det står også:

1 Kor 5, 12: Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke de som er innenfor dere skal dømme? De som er utenfor skal Gud dømme. Det absolutt farligste man kan gjøre er å dømme de som står utenfor samtidig som man ser gjennom fingrene med synder som begås av de som er innenfor. Da blir hykleriet maksimalt.

Årsaken til at kristendommen har blitt marginalisert kommer ikke utenifra. Den kommer innenifra. Det begynner med litt liberale holdninger til litt mer “uskyldige synder”. Man ser gjennom fingrene med ditt og datt. Men det er slike “aksepterte synder” som åpner veien for de litt større syndene.

De første kristne var «kjent» for å la verdens barn seile sin egen sjø!

Ap.gj. 19. 37 For dere har ført hit disse mennene, som verken er tempelrøvere eller har hånt vår gudinne.

Her var datidens store Gudinne en av verdens syv underverker. Som «hele» verden tilba og de virket der hun sto og var, midt i Efesos. Apostlene nevnte henne ikke med et ord omtrent og når de som ble frelst solgte alt tilbehør med hennes avgudsdyrkelse som kunne gjort dem rike. Så brant de alt opp, og alt gikk til «spille».

Men hvor gikk de første kristnes formaning og rettledning? Utelukkende innad i menigheten, ikke utad til verdens og verdens barn. Hva gjør de kristne i dag? Er med å rette pekefingeren mot verden da de selv ikke tåler og vil ha sin pekefinger rettet mot dem selv som skriften lærer vi skal. Vi er satt til å ha en indre justis i menigheten, ikke utad til verden. Men mørkemenn og mørkekvinner de vandrer i mørke ser det ut som med å være så ubibelsk og langt borte fra hvordan Apostlene opptrådde og var på.

De heter så fromt at hvis kristne ikke vi kan tåle og som vi opplever som ubibelsk og usunne. De skal vi overlate til Gud. Men skriften lærer ikke dette. Vi skal endog dømme Engler, hvor mye mer ikke innad i menigheten? Dette er å gå i Satans tjeneste med å ikke advare, vi er pålagt og for at menigheten skal overleve og gå fremover. Så er det avgjørende viktig at den indre justisen fungerer og at det foregår sunn og bibelsk menighetstukt.

Sluttkommentar:

Hvordan og hva skal vi forkynne overfor verdens barn? Skriften gir klare anvisninger. Vi skal forkynne ordet om Korset og demonstrere Guds rike.

Markus 16. 15 Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt! 16 Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt. 17 Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, 18 og de skal ta slanger i hendene. Om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem, og når de legger hendene på syke, skal de bli friske.»

Men overfor andre troende, hvordan skal vi da være? Helt annerledes, vi skal advare, formane og rettlede. Eller så blir vi delaktig i deres synd og brøde. Ikke overse og overlate dem til «Gud»!

Det er ikke kjærlighet, bibelsk eller sunt å la disse falske profetene få gå fritt i Guds menighet. Og de som advarer imot disse og dette, de blir mistenkeliggjort, boikottet og satt ut mistenkelige og dårlige rykter. Bl.a. at de selv ikke har fremgang, har selv ikke rent mel i posen, skal være opptatt av andre ting og mye, mye mer.

Skriften taler som sagt at vi skal advare imot andre troende som ikke lever og preker i samsvar med Guds ord. Vi skal ikke drive menighetstukt på verden, men innad i menigheten!