Nr. 107: Hvorfor jeg hverken er kalvinist eller arminianist!

Nr. 107:
Hvorfor jeg hverken er kalvinist eller arminianist!

Av Ray Comfort.

Hvordan passer Gud sin suverene nåde og menneskets ansvar til å vende oss til Ham i sammen? Du har for eksempel Esekiel 33, 11 som sier: «Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke at den ugudelige skal dø, men at han skal vende om fra sin onde ferd og leve. Vend om, vend om fra det onde livet dere fører! Hvorfor vil dere dø?»

Det er klart fra Skriften at Han gir oss omvendelse (Apg 5, 31; 11, 18) og tro som gave (Romerne 12, 3), men så befaler Han alle mennesker til å vende om og tro. Se Markus 1, 15; Apg 17, 30.

Vi leser også at «hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.» (Apg 2, 21, Romerne 10, 13), og Johannes 3, 16 som sier «hver den som tror på Ham, skal ikke gå fortapt.» Hver den betyr hver den.

Charles Spurgeon forkynte guddommelig suverenitet, men han forkynte også menneskets ansvar, selv om han innrømmet at han ikke helt forstod hvordan de passer sammen.

Hør på hans formaninger til synderen: «Tro på Jesus, og selv om du er på en vanskelig vei, så skal dine føtter snart bli satt på en stein av sikkerhet», «Syndere, fly til Kristus», «Synder, ydmyke deg selv under Guds mektige hånd …»

Han forkynte at det er synderens ansvar å stole på Frelseren: «Stol på Kristus med hele din sjel og Han skal berge den. Du vil ikke gjøre dette med mindre den Hellige Ånd leder deg, men dette fjerner ikke ditt ansvar.».

Synet på frelse til arminianistene og kalvinistene er diametralt motsatte av hverandre. Likevel så peker troende på begge sider til en rekke vers for å støtte opp om sin teologi. Enten du velger det ene eller andre, så ikke la ditt valg holde deg borte fra andre troende som tenker annerledes.

Er det mulig at to motsatte sannheter kan gå i sammen? De kan det hvis alt som mangler er litt informasjon for dem til å harmonisere i sammen. Det vil komme en dag da vi vil forstå alt (se 1 Kor 13, 2).  Da vi vil være glad for at vi ikke skapte splittelse i Kirken og «strid mellom brødre.». Det er noe Gud hater (Ordspråkene 6, 9).

Dessverre så har kirkens historie vist oss at selv kjente, Gudelige menn, har kranglet om disse sakene (f.eks, Wesley og Whitefield). Mer nylig har jeg sett brødre ta et teologisk standpunkt og mye til sin fortvilelse ble de stemplet som bråkmakere av sin egen menighet. Misjonærer har blitt kalt tilbake fra misjonsmarken, pastorer har fått sparken og kirker har blitt splittet på grunn av dette problemet.

Hvis du tror du har forstått sammenhengen med alt, så kjemp for samhold blant dine brødrene og søstre. Deretter kan du fokusere på ditt eget ståsted. Brannmenn eksisterer for å bekjempe branner, ikke for å kjempe mot hverandre. Når eksekusjonspelotongen står samlet i en sirkel så gjør de fienden glad.

Hvert eneste øyeblikk du og jeg tilbringer i sammen med å argumentere for eller imot teologisk tolkning er tid vi har tapt for alltid som kunne vært brukt i bønn for de ufrelste eller for å nå de fortapte.

Jeg ville ikke bli overrasket om mye av striden for dette problemet er forankret i syndig stolthet og ikke i kjærlighet til sannheten.