Nr. 103: DEN ENDELGE DOM!

Nr. 103:

DEN ENDELGE DOM!

Av Svein Marøy

Artikkelforfatteren tar oss med inn i hva Gud selv sier, ikke hva kirkefedrene og andre som vet bedre enn Gud hva han sier om menneskene som forkaster hans frelsestilbud i Kristus Jesus.

For meg så står det meget klart hva Gud kommer til å gjøre med de som ikke finnes verdige ham.

Det er etter dom, en tilintelsgjørelsen av de vantro og ugudelige!

At mennesker er født med en udødelig sjel, tar de troende som en selvfølge. Man hører det så ofte i forkynnelsen, at man skulle tro at dette var grundig stadfestet i Bibelen. Sannheten er imidlertid en annen. Ordet sjel står nevnt flere hundre ganger i Bibelen. Men ikke et eneste sted står det at mennesket har en udødelig sjel. At mennesket er født med en udødelig sjel, kommer ikke fra Bibelen, men har sitt utspring i greske filosofi. Det var filosofene Platon og Sokrates som hevdet at mennesket hadde en udødelig sjel.

På et eller annet tidspunkt før år 500 ble læren om sjelens udødelighet en viktig del av den kristne tro

I 1. Tim 6,16 står det: ”han som alene har udødelighet, som bor i et lys som ingen kan komme til.” Her står det virkelig at det kun er Gud som har udødelighet, og man bør jo tro det som står skrevet.

Når det gjelder mennesker, så har vi ikke en udødelig sjel, men vi kan bli delaktig i udødelighet ved å motta troen på Jesus Kristus. I 2. Tim. 1,10 står det: ”Nå er denne nåde blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbarelse. Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet.” (Jeg gjør oppmerksom på at grunntekstens ord ”aftharsia” også betyr udødelighet.) I 1. Kor. 15, 53-54 står det: ”For dette forgjengelige skal bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige bli ikledd udødelighet. Og når dette forgjengelige er ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er ikledd udødelighet, da oppfylles det ord som er skrevet: Døden er oppslukt til seier.

Adam og Eva hadde udødelighet i Paradis så lenge de spiste av livets tre. Etter at de hadde syndet, kom død, lidelse, sorg, smerte og slit inn i deres hverdag. En helt ny situasjon hadde oppstått, og Gud var nå engstelig for at de fortsatt skulle ha tilgang til livets tre. Derfor sa Gud: ”Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt; Bare han nå ikke rekker ut sin hånd og tar også av livsens tre og lever til evig tid.” For å forhindre dette, forviste Gud dem fra Edens hage, samtidig som han sendte engler ut for å passe på at ingen fikk tilgang til livets tre.

Dette var en barmhjertighetshandling mot oss mennesker, for Gud så at ingen ville være tjent med å leve evig med de smerter og lidelser som kom inn i våres liv med syndefallet. Samtidig lovet Gud å gi oss en ny mulighet til å leve i harmoni med Gud og skaperverket. Gud ville en dag sende sin egen sønn, Jesus Kristus, for å sone syndefallet. Jesus skulle nå få den samme funksjon som livets tre. Likesom Adam og Eva hadde udødelighet så lenge de spiste av livets tre, således kan man i dag oppnå udødelighet ved å tro på Jesus Kristus og de ord han har talt. Dersom vi mottar et liv som er udødelig, er det jo selvsagt av uvurderlig betydning at dette er et godt og harmonisk liv. Om dette kan vi lese de majestetiske ordene i Johs. Åpb. 21: Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud prydet for sin brudgom. Og jeg hørt en høy røst fra tronen si: Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer, for de første ting er veket bort.” I det nye univers som Gud en dag skal skape, skal alt være rent. Det skal ikke være slik at det et sted skal være jubel, glede, kjærlighet og trygghet, mens det et annet sted skal være pine og smerte som skal vare gjennom alle tider.  Å få være med på dette som står beskrevet i Johs. Åpb burde være mer enn god nok motivasjon til å holde fast ved troen.

I vårt språk brukes ofte ordet evig, men i de sammenhenger ordet blir brukt, er det sjelden vi tenker på en tid uten ende. F. eks. Vi kan ha ventet på en buss som er ½ forsinket. Da kan vi utbryte: ”Nå har jeg ventet på bussen en evighet,” eller: ”Jeg orker ikke å stå her i all evighet og vente på bussen.”  For å beskrive en begrenset tid under smerte, bruker man ofte ordet evig. En tannlegepasient kan si: ”Behandlinga tok ca. 20 minutter, men det var så smertefullt at jeg følte at det tok en hel evighet før arbeidet var gjort.

Når vi snakker om isbreer, bruker vi ofte ordene Den evige snø. Vi tenker ikke da på at snøen skal ligge der i milliarder av år. Snøen ligger der fra generasjon til generasjon, og derfor er det naturlig å bruke ordet evig. Videre kan man si om en salme eller tale: Den var evig lang. Vi hører ofte noen sier ”Det hendte for en evighet siden. Når noen sier: Aldri i evighet,” er ofte betydningen: Så lenge jeg lever.

Ordet evig kan også brukes i overført betydning, og i slike tilfeller har ikke ordet noe med tid å gjøre. Vi kan si: ”Du har evig rett. Dette menes: Du har absolutt og fullstendig rett.  Andre ganger sier man: ”Slutt med det evige gnålet ditt.” og meningen er det stadige og ustanselige gnålet.

I Bibelen brukes ordet evig (Gresk aion, hebr. olam) på samme måte som i norsk dagligtale. I G.T. finner vi lover, pakter, ofringer og seremonielle handlinger av mange slag som hadde sin tid inntil Kristus, men som da skulle opphøre. Likevel står det ofte om disse lover: Dette skal være en evig lov. Ordet evig står her som en forsterkning og betyr at det skal være en absolutt og ufravikelig lov, men slett ikke en lov som skulle gjelde en tid uten ende. Dersom man tar seg tid til å slå opp på ordet evig, vil man bli overrasket over hvor ofte ordet brukes uten at det kan forbindes med en tid uten ende. F. eks. Habakkuk 3,16. ”de evige fjell sprenges i stykker.” Meningen her er tydelig. Evig står her for mektige, store. Hadde ordet evig stått for absolutt evigvarende, da kunne de ikke sprenges i stykker.

Grunnen til at jeg skriver dette, er for at man ikke ut fra ordet evig kan fastslå at en pine eller straff i fortapelsen skal vare uten ende. I Matt 25,46 står det; Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.” (At man oversetter ordet kolasim med pine er feil. Det vet oversetterne bedre enn meg, og jeg har all grunn til å tro at ordet pine er brukt for at det straks blir lettere å forsvare læren om en endeløs pine) Så blir det sagt at når det evige liv skal vare uendelig, så må også straffen, vare i det uendelige. Argumentasjonen er helt feil. Dette skriftstedet sier ingen ting om hvor lenge straffen eller livet i himmelen skal vare.  I Johs. 17,3 står det: ”og dette er det evige liv at de kjenner deg, den enste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.” Her får vi altså betydningen av ordet ”evig liv.” Evig liv står altså for et fullkomment, trygt og harmonisk liv, og det er å kjenne Gud og hans sønn Jesus. På samme måte er det med straff. Evig straff står for den totale, absolutte, rettferdige og innapellable straff, og en dødsstraff kan absolutt være en evig straff.

Uttrykk som ”all evighet” kan heller ikke oppfattes som en tid uten ende i alle situasjoner. I salme 104,5 står det om jorden at ”den skal ikke rokkes i all evighet.” Dersom uttrykke ”all evighet” står for absolutt evigvarende, ville dette skriftstedet komme i konflikt med andre bibelvers. Jesus sa: ”Himmel og jord skal forgå.” I 2. Pet. 3,10 står det: ”og himmellegemene skal komme i brann og oppløses, og jorden og tingene på den skal brenne opp.” Og videre i Johs. Åpb. 20.11. ”Og jeg så en hvit trone, og han som satt på den, og for hans åsyn vek jorden og himmelen bort, og det ble ikke funnet sted for den.”

Utrykket all evighet i Salme 104,5 står for en lang tid, som dog er begrenset.  I Johs. Åpb. 14, 10-11 står det: ”da skal han også drikke av Guds vredesvin, som er skjenket i hans harmes beger, og han skal pines med ilde og svovel for de hellige og englers og Lammets øyne, og røken av deres pine stiger opp i all evighet, og de har ikke hvile dag eller natt de som tilber dyret og dets billede, og hver den som tar dets merke.”  Johs. Åpb. 20, 10: ”Og djevelen, som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor og dyret og den falske profet var, og de skal pine dag og natt i all evighet.”  Her ser man to steder hvor uttrykket all evighet forekommer. Men nå har vi jo sett at all evighet ikke betyr en tid uten ende i Salme 104. På samme måte som i Salme 104 står også her uttrykket all evighet for en begrenset tid. Ser en nærmere på kapittel 14 i sammenheng, så er det sannsynligvis ikke snakk om fortapelsen i det hele tatt.

Her skriver Johannes om de store trengsler som en dag skal komme over jorden. Jesus sa ved en anledning.” For da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nu, og heller ikke skal bli. Og ble ikke de dager forkortet, da ble intet kjød frelst, men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.” I denne perioden vil trengslene, katastrofene og menneskets ondskap komme over dem uavlatelig, og de som opplever dette, vil nok føle at denne elendigheten aldri tar slutt og at dette vil pågå i all evighet. Men de som kjenner det profetiske ord, vet at disse trengsler en dag tar slutt. En av grunnene til at jeg kan tolke dette slik, er at det står: «dag og natt i all evighet». Men Bibelen sier jo andre steder at sol, måne, dag og natt skal opphøre. Når det står at de skal pines foran lammets øyne, så er det naturlig å tolke dette som om Jesus følger nøye med på det som skjer. Han vet at alt liv på jorden er i fare, og Jesus vil nå passe på og forhindre at jorden blir fullstendig ødelagt.

I Matt 13 spurte disiplene Jesus om han kunne tyde lignelsen om såmannen. Jesus svarte: «Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen. Åkeren er verden. Det gode kornet er rikets barn. Ugresset er den ondes barn. Fienden som sådde det, er djevelen. Høsten er enden på denne tidsalder. Høstfolkene er englene. Likesom ugresset blir sanket sammen og oppbrent med ild, slik skal det gå ved enden på denne tidsalder.” Disse ordene er svært så tydelige. På samme måte som ugresset blir brent opp med ild og tilintetgjort, slik skal de som ikke vil tro bli brent opp og tilintetgjort. Hadde det vært slik at de ugudelige skulle brennes i all evighet, kunne ikke Jesus ha sammenlignet dem med ugress, men med noe som ikke lot seg brenne opp med ild.

Vi hører så ofte at vi må tro det som står i Bibelen. Jeg vil derfor utfordre artikkelens lesere: Tror dere på Jesus når han sier: «Likesom ugresset blir sanket sammen og oppbrent med ild, slik skal det gå ved enden på denne tidsalder”? Eller er det slik at troen på en endeløs pine sitter så fast at dere sier: «Jesus, du tar feil. Vi kan ikke tro på deg når du taler stikk i strid med vår lutherske bekjennelse. Vår bekjennelse sier jo alltid det som er riktig, så her innfører du faktisk en falsk lære.”

At de ugudelige skal bli brent opp og tilintetgjort står mange steder i Bibelen. Jeg skal bare nevne noen. Mal. 4: «For se, dagen kommer, brennende som en ovn; da skal alle overmodige og hver den som lever ugudelig være som halm.  Og dagen som kommer, skal sette dem i brann, sier Herre, hærskarenes Gud, så den ikke levner dem rot eller gren.” Og i v. 3: «og I skal trå ned de ugudelige, for de skal være som aske under eders fotsåler.” Det burde ikke være tvil om at her tales det om dommens dag. Dersom læren om en endeløs pine hadde vært riktig, kunne ikke Malakias ha skrevet slik han her gjør.

Salme 37,20: ”For de ugudelige skal gå til grunne og Herrens fiender om engens blomsterskrud; de skal forsvinne, som røk skal de forsvinne. V. 3: ”men overtrederne skal tilintetgjøres alle sammen, de ugudeliges fremtid avskjæres.” Es. 5,4: ”Derfor, som ilden fortærer halm, og høy synker sammen i luen, så skal deres rot råtne, og deres blomst fare opp som støv: for de har forkastet Herrens hærskarenes lov og foraktet Israels Helliges ord.”

Når Jesus i Matt 13 taler om at de ugudelige skal kastes i en ildovn, finner vi dette igjen i Johs. Åpb., men da brukes ordene ildsjøen og den annen død. Og djevelen og alle onde mennesker blir kastet i ildsjøen. Åpb. 20,13-15: ”Og havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket gav tilbake de døde som var i dem: og de blev dømt, enhver etter sine gjerninger. Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen. Og hvis noen ikke fantes oppskrevet i livsens bok, da blev han kastet i ildsjøen.” Jeg synes det er merkelig at et så presist ord som ”den annen død,” blir borttolket til å bli en pine uten ende. Alle mennesker må gå gjennom den første død, som er vårt legemets død. Den annen død, er sjelens død, og denne er det bare de onde som får oppleve.

Grunntekstens ord ”apollymi” er oversatt med å gå fortapt, fortapelse. Men ordet er også oversatt med: miste livet, omkomme, drepe, avlive, gjøre ende på, gå under, gå til grunne, forgjengelig, tilintetgjøres osv. Dette er det som skjer på dommens dag, De ugudelige skal tilintetgjøres, gå til grunne, ødelegges, osv. Så når det i Johs. 3,16 står ”ikke skal fortapes,” så kunne det like gjerne ha stått: ikke skal tilintetgjøres. Personlig mener jeg at fortapes er en grei oversettelse, men det blir helt feil å tolke fortapelse til å bli en pine uten ende.

Dagsavisa Dagen hadde for mange år siden en leder hvor læren om endeløs pine ble forsvart.  Som bevis ble sitert fra Markus 9,43-48. Her står det om ”uslukkelige ild, ”ilden som ikke slukkes” og ”ormen som ikke dør.” Men hva er en uslukkelig ild. Når et hus brenner så hardt at det ikke er mulig å slukke flammene, kan man godt si at huset brant opp med en uslukkelig ild. Men selvsagt, når huset er oppbrent, så slukker huset av seg selv. Det er nå en gang ildens oppgave å brenne opp det som er brennbart. Vi har et lignende eksempel i Matt 3,12. Der står det at han (Kristus) skal rense sin treskeplass og samle hveten i låven mens agnene skal han brenne opp med en uslukkelig ild. Her står det tydelig at agnene skal brenne opp. Uslukkelig ild må derfor bety at ingen skal kunne slukke ilden før den har gjort sin gjerning.  

I Markus 9 virker ormen sammen med ilden. Ormen dør ikke før den har hjort ende på de ugudelige. I Esaias  51,7-8 leser vi: Frykt ikke menneskers hån, og reddes ikke for deres spottende ord. For møll skal fortære dem som et klesplagg, og makk skal fortære dem som ull,” Her ser vi at møll og makk brukes som bilde på hvorledes de ugudelige skal tilintetgjøres. I Markus 9 har ormen den samme oppgave som møll og mark i Esaias 51

Jesus brukte ofte ordet helvete om dommens dag. Helvete er oversatt fra ordet Gehenna, det greske ordet for det hebraiske Gehinnom. Dette er et stedsnavn og betyr Himmons dal. Dette sted ligger tett inntil murene rundt det gamle Jerusalem. På Jesu tid ble søppel fra Jerusalem, selvdøde dyr og muligens også likene av forbrytere kastet i denne dalen og brent. Det var altså en tilintetgjørelsens dal. Vi vet hvordan det gikk med søppelet som ble kastet i Gehenna. Det ble kastet dit for at det skulle brennes opp og tilintetgjøres. Derfor var det nærliggende for Jesus å bruke Gehenna som et bilde på hvordan det skal gå med de ugudelige på dommens dag.

Jesus brukte ofte billedspråk for å få fram sitt budskap. For å få fram kjærlighetens evangelium, brukte han ordene brud og brudgom. For at dette bildet skal fungere, er det to viktige forutsetninger som må oppfylles. Kjærligheten må være gjensidig, og bruden må ha valgt å si ja til sin brudgom av egen fri vilje.  Dette er et bilde som viser hvor feil forkynnelsen om en endeløs pine er. Jeg fortsetter å bruke bildet, og forkynnelsen til enkelte forkynnere blir da slik: En mann møter en kvinne og får henne inderlig kjær. Han uttrykker sin kjærlighet til henne og sier at han ønsker av hele sitt hjerte å leve sammen med henne i gode og vonde dager. Så sier han dette. -Jeg vet at du kan få et godt liv sammen med meg. Men dersom du sier nei til mitt tilbud, så skal du vite at jeg har makt til å kaste deg i fengsel og torturere og pine deg, og du vil aldri komme vekk fra min hevn. Så pass nå på at du velger riktig.”

Når man leser Bibelen, så er det viktig at man leser den med et åpent sinn og med et oppriktig ønske om å finne de sannheter som finnes der. Vi kan ikke, som disiplene, spørre Jesus direkte og ansikt til ansikt dersom det er noe vi lurer på. Men Jesus lovet Den Hellige Ånd til å hjelpe oss med forståelsen av Bibelens budskap. Dersom vi ikke er oppriktige i vår søken etter sannheten, hjelper det lite om vi kan Bibelen på rams. Man kan fort komme i den samme situasjon som de skriftlærde på Jesus tid var i. Og Jesus var ikke nådig mot dem. ”Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft,” og  ”Dere ransaker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og disse er det som vitner om meg. Men dere vil ikke komme til meg for å få liv.” Det er ikke så rart at de skriftlærde ble provosert av Jesu ord. De tålte ikke at Jesus, en ulærd snekkersønn, skulle korrigere dem, de som hele dagen studerte skriftene.

Jeg vet at Gud hater læren om en endeløs pine, fordi denne lære forteller oss løgner om Gud.  Gud har ingen interesse av å opprettholde liv med smertefull pine bare for at han skal få sin hevn. Jesus kom for at vi skulle ha liv, ja overflod av liv. Men det er nå engang et faktum at mange mennesker ikke bryr seg om dette, og at de heller ikke bryr seg om rettferdighet, sannhet og godhet. Da har ikke Gud noen annen mulighet enn å gjøre slutt på deres liv. 

Har i denne artikkel etter beste evne fortalt sannheten om det som skjer på dommens deg. 

Så får den enkelte avgjøre om han vil tro på sannhetens frigjørende ord, eller slik Gud selv sier det er!

Nr. 102: SADISME I GUDS NAVN.

Nr. 102:

SADISME I GUDS NAVN.

Av Svein Marøy

Bilde av Jan Hanvold som sitter i sin TV rute og mener at alle som ikke støtter han og Visjon Norge ligger dårlig an. Men Hanvold er uten tvil selv med begge beina på vei imot fortapelsen med å være en ekteskapsbryter. Skriften sier klart at slike skal ikke arve Guds rike, men hva innbefatter fortapelse? Dette skriver Marøy om, her er en innføring i hva Guds ord sier og lærer om fortapelse!

Paulus skriver til Timoteus. ”Men Ånden sier med tydelige ord at i de kommende tider skal noen falle fra troen, idet de holder seg til forførende ånder og djevlers lærdommer, ved hykleri av falske lærere som er brennemerket i sin egen samvittighet, som forbyder å gifte seg og byder å avholde seg fra mat, den Gud har skapt til å nytes med takk av dem som tror og har lært sannheten å kjenne.”

           

Paulus fikk så uendelig rett i det han her skriver. Det gikk ikke lang tid før man flettet inn i det evangeliske budskapet hedenske filosofier og oppfatninger. Vi vet jo at Den katolske kirke ganske tidlig kom med forbud mot prester og biskoper til å gifte seg, et forbud som gjelder den dag i dag. Man begynte å praktisere en annen dåp enn den dåp som apostlene praktiserte og forkynte. De hedenske religioner hadde sin treenighet, og etter hvert begynte man å snakke om Bibelens Gud som en treenig gud. (Illustrert Norsk Bibelleksikon innrømmer at det er en viss likhet mellom kirkens treenighetslære og visse triader i fremmede religioner.) Men den verste og mest avskyelige av alle lærdomsverk, var likevel at de som ikke tror på Gud skal pines i all evighet, eller ”pines uten ende,” slik det står i Den lutherske bekjennelse. I middelalderen var denne forkynnelsen om de ugudeliges skjebne så intens, at det enkelte steder brøt ut rene vannviddsepidemier. Og selv i dag er det mange som har store psykiske problemer, fordi tanken på en pine uten ende, ikke er på til å holde ut.

           

Det var den greske filosofen Platon som fremholdt læren om sjelens udødelighet. Denne læren må på et eller annet tidspunkt blitt tatt opp i den kristne tro. I følge tidligere misjonsprest på Madagaskar, Lars Dale og (”Livet efter døden,” 1905 s. 467) og biskop Karl Marthinussen (”Tid og evighet 1938 s.67.”) hevdet kirkefedrene Justin Martyr og Ireneus tilintetgjørelseslæren. Dr. theol. J.P. Bang sier det slik: Tilintetgjørelseslæren er ikke ny. En kan ettervise den hos Justin, Ireneus og andre av oldkirkens menn.” (Troen og livet,” b. 3, s297, 1920.)

           

Justin Martyr tilhørte den platonske skole. En dag kom han i kontakt med jøden Tryphon. Under samtalen kom de inn på læren om sjelens udødelighet. Vismannen tilbakeviser læren om sjelens udødelighet. Han sier: Men jeg påstår ikke at alle sjeler dør. De gode tar opphold på et godt sted, de urettferdige og onde venter på et ondt sted tiden for dommen. På denne måten vil de som er verdige til å møte Gud, aldri dø, men de andre skal bli straffet så lenge Gud vil at de skal være til og bli straffet.” ”Det er bare Gud som ikke er skapt, og som er udødelig.” ”At sjelen lever, kan ingen nekte. Men når den lever, er det ikke fordi den er liv, men fordi den er blitt delaktig i livet. Det som er blitt delaktig i noe, er forskjellig fra det som gjør den delaktig. Sjelen blir delaktig i livet fordi Gud vil at den skal leve. Men når Gud ikke vil at den skal leve, så lever den ikke lenger. For de har ikke, som Gud, livet av seg selv.”

Justin spør vismannen hvem han skal ta som sin lærer, og hvor han skal få kunnskap fra, når han ikke finner sannheten hos filosofene. Vismannen viser da til profeten. Disse talte ved Den Helliger Ånd og sa forut hva som skulle skje. Deres skrifter er i de kristnes eie, og de som leser dem, vil få all den kunnskap en filosof trenger. De vitner om en sannhet som er hevet over alle fornuftslutninger. De forkynner Gud skaperen, Faderen og Sønnen Kristus. Justin skriver videre: ”Da han hadde sagt dette og meget mer, som jeg nå ikke kan fortelle, forlot han meg med befalingen om å rette seg etter hva han hadde sagt, og jeg så han ikke mer. Men en ild brente i meg, og jeg fattet kjærlighet til profetene og de menn som var Kristi venner.” (Lars Berg: ”Ingen evig pine,” s. 238-239, 1962.)

Ut fra det vi leste her, burde det ikke være tvil om at de kristne på denne tiden ikke trodde på sjelens udødelighet.

Den onde sæd, læren om en pine i det uendelige, hadde makt i seg til å fostre sadister innen både Den katolske og Den lutherske kirke. Deres gud var en gud som hadde behag i å pine, og de prøvde etter beste evne å etterligne denne guden. Historien kan derfor berette om martyrer som ble stekt med langsom ild. Den nytelse som synet av disse stakkars menneskers pinsler brakte, trodde de at de også skulle få beholde i himmelen, og utgjøre en del av deres salighet der. En av Den katolske kirkes mest fremtredende teolog, den såkalte ”hellige” Thomas av Akvino som levde på 1200-tallet, skrev derfor slik: ”De salige skal fra deres plass i himmelen betrakte de fordømtes pinsler, og ved å se dem, skal de bli overveldet av fryd, og takke Gud for deres egen lykke ved å overvære de ugudeliges usigelige elendighet.”

Den kjente svenske presten Lars Linderot skrev en huspostill omkring midten av 1800-tallet. Der skrev han i en preken på 17. søndag etter trefoldighet: ”Hederlige folk her på jorden kunne jo ofte etter endt prediken, for sin fornøyelsesskyld, gå ind i fengsler for å bese seg. Således skulle også de salige i himmelen foreta seg himmelske spaserturer og se på de forkastede tukthuslemmer, som pines i pinestedets tukthus, de fordømte fanger som pines i helvedes fengsel, og ligger der som evighetens fanger. --- ”De skulle gå hen og se hvorledes den udødelige orm gnaver dem, og hvorledes den uslukkelige ild brenner dem, og hvorledes de ligger i ildsjøen som en vederstyggelighet for alt kjød.” Det er en forferdelig tanke at de fordømtes pinested skulle være ”et skuespill, en øyenlyst hvor de salige skulle gå ut og se sine fordømte foreldre, sine fordømte børn, sine fordømte søsken og venner, og alle disse helvedesbranner skulle være en hellig øyenlyst ---.”

Dette var det mine oldeforeldre leste for ca. 100år siden uten å tvile på et ord.

Pinsebevegelsens grunnlegger i Norden, T. B. Barratt forsvarte læren om en endeløs pine i boka ”Bak død og grav.” Når Barratt forsvarte denne lære, er det ikke så rart at pinsebevegelsen har hatt forkynnere som har vært svært så flinke til å skape angst og fryktstemning med sin utleggelse av fortapelsens ulidelige og evige kvaler. I 1970 kom boka ”De helliges evige hvile,” oversatt og utgitt på pinsebevegelsens forlag, Filadelfiaforlaget. Der står det: ”Hvor forferdelig det er når ingen i himmelen og ingen på jorden kan hjelpe dem, (de fortapte i helvete.) uten Gud, og han ler av dem. De verste ved disse kvaler er at de skal vare evig. Når tusen millioner år er gått, vil de fortsette med samme heftighet som første dag. Om det hadde vært håp om en slutt på pinen, så ville denne tanken ha vært en lindring for de fordømte, men for evig er en uutholdelig tanke.” På grunn av deres synder ”blir Gud aldri trett av å straffe dem. – Deres uforgjengelige sjeler bærer skylden for overtredelse, derfor må de også lide uforgjengelige kvaler.” I boka kan vi også lese at Gud har en hjelper til å torturere og pine, og det er selve satan. Han skal være med på å «iverksette Guds dommer.” Han som her på jorden lykkes i å trekke dem bort fra Kristus, skal som belønning være et ”redskap i Guds hånd til å straffe dem for at de ga etter for hans fristelse.”

Når jeg kommer over slike skrifter, blir jeg minnet om det som står i 2. Tess. 2, 10-11. ”Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst. Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, for at de skal bli dømt alle de som ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i urettferdigheten,” Læren om en endeløs pine er en sinnsyk løgn, og er med på å forblinde de troendes øyne fullstendig, og derfor er man ikke i stand til å se og avsløre vannviddet som kommer til uttrykk i boka ”De helliges evige hvile.”

De kristenkonservative avisene Norge I Dag og DagenMagasinet, tv-kanalen Visjon Norge med Jan Hanvold og helbredelsespredikant Svein Magne Pedersen er i dag med på å videreføre den lutherske oppfatning om en pine uten ende.   For et par år siden gjestet Mary K. Baxter Visjon Norge. Hun hadde hatt sine åpenbarelser og syner om det som foregikk i helvete, og nå ville hun at seerne skulle få et innblikk i fortapelsens virkelighet. Det var ild og svovel, demoner som tok mennesker inn i et torturkammer hvor de skulle tortureres, smerteskrik så voldsomme at de kunne høres over hele helvete, o.s.v. Og viktigst av alt. Disse lidelser kommer aldri til å opphøre.  Programmet ble sendt i reprise midt på dagen, hvor også barn hadde mulighet til å følge med på programmet. Jeg kjente at jeg ble uvel av å høre på henne, og jeg visste at følsomme barn og voksne kunne ta skade på sin sjel dersom de tok inn over seg det galskapens evangelium som Baxter forkynte. Evangeliet er som klart og rent vann som bringer helse og helbredelse for dem som drikker av det. Kristne mennesker har fått i oppdrag av Gud å dele ut dette vann gratis til dem som måtte ønske det. Jan Hanvold og Visjon Norge heller gift i dette vannet, og derfor kan de som ser for mye på Visjon Norge bli syke. En synlig bivirkning er alvorlig svekket dømmekraft.

En dag skal Jan Hanvold møte sin dommer, og jeg ville ikke vært i hans skor når han må svare på hvorfor han forgiftet det evangelium som Gud satte ham til å forvalte.    

I bekjennelsesskriftet Augustana (Skrevet av Melanchton, godkjent av Luther) står det: ”de fromme og utvalgte skal han gi evig liv og evige glede, men de ugudelige mennesker og djevlene skal han fordømme til å pines uten ende. De fordømmer gjendøperne, som mener at det skal være en ende på de fordømte menneskers og djevlers straffer.”  Det er interessant å legge merke til at gjendøperne på Luthers tid ikke trodde på en endeløs pine. Noen av dem, f. eks. dr. theol. Balthasar Hubmaier, hadde høy teologisk utdannelse, og hadde derfor anledning til å lese Bibelen på sitt grunnspråk. De kom altså fram til at Bibelen ikke lærte en endeløs pine. På grunn av at de forkynte og praktiserte den dåp vi kan lese om i D.N.T. måtte Hubmaier og mange av han trosfrender bøte med livet.

Baptistsamfunnet regner Hubmaier og andre martyrer på 1500-tallet som sine grunnleggere. Dessverre lærer baptistsamfunnet i dag en endeløs pine, og dermed har de forlatt det standpunkt som samfunnets grunnleggere stod for.

2 år før riksdagen i Augsburg skrev Martin Luther sin egen bekjennelse. Her skriver han; ”Til sist tror jeg på alle dødes oppstandelse på dommens dag, så vel de gode som de ondes, at enhver da vil motta på sitt legeme det han har fortjent, og at de gode vil leve evig med Kristus, og at de onde vil dø for evig.” (Ewiglich sterben) Å dø for evig, står for meg som noe helt annet enn” pines uten ende.” Oppsiktsvekkende er det å lese slutningsordene i denne bekjennelsen: ”Jeg ber alle med godt hjerte være vitner for meg og be for meg at jeg må stå fast ved denne tro og dø i den. Og om jeg ved anfektelser og dødens nød kommer til å si noe annet, så skal det være intet, og jeg vil med dette offentlig ha bekjent at det er uriktig og inngitt av djevelen. Dertil hjelpe meg min Herre og Frelser Jesus Kristus, Æret i evighet. Amen” (Luthers Werke, Weimar 1909, b. 26, s. 509) Nå vet vi jo at Luther 2 år senere sluttet seg til Melanchtons Augustana hvor ordene «pines uten ende» ble brukt. Men dette er typisk for Luther, han hadde en lei tendens til å motsi seg selv.

For mange år siden sendte jeg noen artikler til ca. 130 teologer rundt om i landet. Disse artikler forsøkte i korthet å vise at Bibelen ikke lærer noen endeløs pine, og hva denne læren fører til av gru, angst og fortvilelse for den som tror på Augustana art: 17. I forbindelse med disse artikler, skrev dr. theol. Leiv Aalen (1906-1983) tilbake til meg, og han brukte ordene ”vulgære missforståelser” og ”vulgære villfarelser.” Hva sier så Leiv Aalen om fortapelsen? I boka ”Bakenfor inferno” skriver han: ”Det redselsfulle ved fortapelsen er at Gud ikke lenger åpenbarer seg til frelse, men ene og alene til dom og død over sine fiender, slik at de uten opphør må eksistere ansikt til ansikt med hans vrede. Det har mot dette vært innvendt at tanken om at de skal brenne i Guds vredes flammer i alle evigheters evighet, i virkeligheten er 10 ganger verre enn en middelaldersk torturforestilling. Vel, det er sant som det er sagt, men det er virkelig ikke noe å gjøre ved det, om vi skal være tro mot Jesu ord og hele det bibelske vitnesbyrd om fortapelsens realitet.”

Jeg er glad for at Leiv Aalen ikke har rett, og jeg får bruke hans egne ord. Det er Leiv Aalen som kommer med ”vulgære missforståelser” og ”vulgære villfarelser.” Bare tanken på to minutter i en slik pine, vil fylle oss med dødsangst, og nå påstår Aalen at en slik pine aldri skal ta slutt. Og dette skal skje uten at Gud, hans sønn Jesus, Guds engler og frelste mennesker bryr seg det minste.  Dette er ren sadisme, og det er mange som har gått bort fra kristendommen på grunn av at L. Aalen og andre har forkynt et annet evangelium enn det Kristus kom med. Jeg oppfattet aldri Leiv Aalen som en evangeliets forsvarer.  Han var mer en bekjennelsens vaktbikkje, klar til å bjeffe og angripe dersom en prest eller biskop skulle ta seg den frihet å lese sin Bibel uten først å ha tatt på seg bekjennelsens ”briller.” Leiv Aalen skriver: ”Den bekjennelsesplikt som etter evangeliets syn påhviler det kirkelige embete, innebærer at de læreavgjørelser som bekjennelsen er uttrykk for, har et uavviselig krav på å bli respektert som kirkens offisielle lærestandpunkt, uansett hva den enkelte måtte mene om dette standpunkts bibelske berettigelse.” Deretter minner Aalen om ordinasjonsløfte og løftet ved bispevigsel. Denne oppfatningen deles også av prof. Dr. theol. Carl Fr. Wisløff, som var en av Kirkens fremste forsvarer av læren om en endeløs pine.

Jeg har alltid hevdet at der det er uoverensstemmelse mellom Bibelen og Kirkens bekjennelse, (og slike uoverensstemmelser finnes, selv om konservative teologer benekter dette) der følger Kirken bekjennelsen. Augustana lærer om en endeløs pine i art 17. Augustana art. 9 lærer oss at man blir frelst i dåpen. Samme art. sier også at små barn som ikke blir døpt, går fortapt.  Det står: ”De fordømmer gjendøperne som forkaster barnedåpen og påstår at barn blir salige uten dåp.” Vi vet også at Kirken og andre frimenigheter lærer at man har en udødelig sjel. Konklusjonen må jo da bli at små barn som dør uten dåp går fortapt, og fortapelse er ifølge Augustana å pines uten ende. Riktignok hører man fra tid til annen at kirkens menn hevder at Kirken ikke lærer at små barn går fortapt uten dåp. Jeg opplever da en kirke som taler med to tunger. Utad, for ikke å skape reaksjoner, sier de en ting, men samtidig er det ingen av dem som er villig til å sette spørsmål ved Kirkens bekjennelse. Tvert imot blir prestene stadig minnet om hvor viktig det er at forkynnelsen stemmer overens med Kirkens bekjennelse.

Jeg har hørt mennesker si: ”Dersom det ikke er en evig pine, da ville ikke jeg vært en kristen.” De som kommer med slike uttalelser har ikke forstått noe som helst. Jesus måtte tross alt gå gjennom en smertefull død for at vi skulle få del i det evige liv, og han gjorde det frivillig, fordi han hadde kjærlighet til oss mennesker. Dette betyr ingen ting for disse mennesker. De har ikke annet å tilføre den kristne forsamling enn ubehageligheter, fordi de er kristne på feil grunnlag. Hører jeg en gang til en slik uttalelse, vil jeg uten å nøle anbefale dem å leve livet ute i verden, så kan de heller komme tilbake etter at de har opplevd denne verdens tomhet og bedrag.

I en annen artikkel vil jeg gå inn på en del bibelske skriftsteder som vil være med på å bekrefte det jeg lenge har hevdet: Bibelen lærer ikke en endeløs pine for de ugudelige, og den lærer heller ikke at mennesket har en udødelig sjel.

Nr. 100: Slik som Kristi lidelser kommer over oss i rikt mål, slik blir også vår trøst rikelig ved Kristus.

Nr. 100:

Slik som Kristi lidelser kommer over oss i rikt mål, slik blir også vår trøst rikelig ved Kristus. 

2 Kor 1:5.

Denne andakten er skrevet av Carl Olof Rosenius.

I denne onde og jammerlige verden kan det lett skje at en kristen kan bli oppslukt av motløshet og mister freden, som er så viktig. For at dette ikke skal skje, er det så viktig å ha sitt hjertes anker, sin skatt og glede i Herren alene. Og at vi alltid fyller og styrker hjertet med våre dype, himmelske grunnsannheter, vår store fryd, vår herlighet og våre rikdommer i Herren.

Det er bare et faktum at mye usigelig bittert kan komme til å ramme en kristens hjerte i denne onde verden, som med all grunn kalles en jammerdal. Hvor mye lidelse og sorg har ikke syndefallet spredd ut over jorden; det mest hjerteskjærende savn og sorg, den mest utrolige nød og smerte!

Og for en sjel som lever under Åndens tukt og bearbeidelse, betyr det en stadig nød over synden som bor i ham, over en anfektet samvittighet og alle Satans glødende piler mot et oppskremt og blødende hjerte.

I tillegg er vi omgitt av hele skaren av onde sjeler som går fiendens ærend. Og hvor mange problemer og smerter kan ikke denne hæren påføre en fattig flyktning som har våget å gå ut fra Babel og vitne om fordervelsen der! Jo, her er visstnok sorg og anfektelser nok! Her er det sannelig nødvendig med både en overmenneskelig og overjordisk oppholdelsesdrift, hvis vi ikke skal miste all trøst, og gi opp på veien. Og likevel sier Paulus at han ikke bare hadde rikelig trøst, men også en «usigelig glede i all sin trengsel».

Hvordan kan dette skje? Hvordan kan en få så spesielt et sinn, at en kan glede seg midt i trengselen, og til og med en usigelig glede? Ja, dette har vi sett utallige eksempler på til alle tider. Eksempler på svake og skrøpelige kristne som med et smil, og et glad og frydefullt hjerte kunne miste alt, ja, til og med sitt liv.

Hva er hemmeligheten med å få et slikt sinn som er høyt hevet over alt jordisk, få så totalt uavhengig en innstilling at all verdens ondskap og alle helvetes makter ikke kan røve freden og gleden fra oss?

Hør nå, og legg godt merke til dette! Det skjer bare ved at du eier, og holder levende fast i hjertet ditt, en så stor lykke at den fullkomment oppveier alt det bitre som kan møte oss her på jord.

Her er hemmeligheten: Å eie denne lykken som overgår alt annet. Og da ikke bare som noe en har en kald forstandens kunnskap om. Men med en levende hjertets tro, og i full visshet.

I tillegg til denne store lykken må vi altså også ha fått Den Hellige Ånds nåde i hjertet. Derfor sier også apostelen at glede og fred er Åndens frukter. Men grunnen og måten vi får disse Åndens frukter på, er at hjertet blir fylt av sin store lykke.

Legg bare merke til dette bildet: En virkelig lykkelig brud, som har vokset opp i den dypeste fattigdom og vanære, skal nå gifte seg med en rik og på alle måter god mann som elsker henne. Og hun elsker ham mer enn sitt eget liv. Nå er hun på veg til slottet hans. Der skal hun forenes med ham, og sammen med ham bli medeier til all den rikdom, lykke og glede som venter henne. Hvor lett overser ikke hun alt som skaper problemer på reisen? Hvor lett tar hun det ikke, om hun til og med mister noe?

Om et sinnsvakt menneske langs veien kaster et sint blikk eller forulemper henne med ord, er det ikke lange tiden dette tynger henne. Hun har nok med sin manns kjærlighet og smilet han møter henne med. Så fullstendig fyller hennes store kjærlighet hele hjertet hennes.

Her ser du at det som trenges, er bare at hjertet er fylt av den store lykken som overskygger alt; å få leve forenet med Den Allmektige, og få eie hans vennskap. Vite at en er utvalgt til et evig liv, til barn og arving i himmelen, til herlighetens Herres brud. I hjertets tillit kunne lene sitt hode til Frelserens bryst, og i full troens visshet kunne si: Min venn er min, og jeg er hans.

Ja, dette er virkelig noe som kan gjøre vår glede «fullkommen», - d.v.s. ikke så fullkommen som den skal bli i himmelen. Men slik den her i troens rike kan være, hvor vi ennå er på vei til vår Herres slott, og ennå, i denne jordiske hytten, bare ser og kjenner det som er rundt oss, i oss og omkring oss. Men fordi vi samtidig allerede eier, og kan glede oss over dette som vårt hjerte aller mest ønsker og søker.

Derfor synger vi:           

Min største salighet grønnes,

Jeg har alt det jeg ønsker. For hele Frelserens person Er min igjennom tro’n». 

Det er en «fullkommen glede».

Nr. 99: Et tilbakesteg i kristenlivet – er «sunt» slik at vi ikke blir hovmodige!

Nr. 99:

Et tilbakesteg i kristenlivet – er «sunt» slik at vi ikke blir hovmodige!

Her faller han, men da må vi reise oss opp.

Slik som grenen ikke kan bære frukt av seg selv, uten at den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Joh 15:4.

Du klager over at «jeg er så kald, så maktesløs i kampen mot fristelsene. Jeg ser farene og bruker alle mine krefter, jeg leser formaningene i Bibelen. Men alt er like fruktesløst. Jeg er like kald og like svak».

Hva er da feilen? Jo, akkurat den samme som da du i din første omvendelse satt fast i samme nød, nemlig vantroen. Den kalde, døde vantroens tåke som omgir din sjel. Du kjenner ikke Frelseren rett, du smaker ikke livets varme ved hans bryst, der du før fikk liv og varme.

Her vil derfor hjelpemiddelet på ny være at du, akkurat som du er, bare kaster deg i forlatelsens favn, - og blir liggende der til du blir varm og sterk igjen.

Det betyr at du vender øynene dine bort fra deg selv, din elendighet og dine synder. Og bare blir opptatt med Guds hjerte og Kristi forsonende blod og forbønn for deg. - Helt til du igjen får den glede og fred som tidligere gav deg kjærlighet og kraft til helliggjørelse.

Å, om det kunne skrives med gullskrift i alle Guds barns hjerter; at frelse og evig liv hviler på ett éneste punkt: At vi blir i ham som har elsket oss. For da skal det nok også bli et råd med synden.

La oss i dette ta lærdom av et frafallent menneskes erfaringer! Det begynte med at han av ren likegyldighet gikk ut i en synd som var forholdsvis liten, - om noen synd kan kalles for liten. Men denne synden knuste likevel troen og freden hans. Han forsøkte å gjenopprette dette gode forholdet mellom seg og Frelseren ved å forbedre seg, som i hans øyne var først å angre det han hadde gjort, og vise oppriktig vilje til forbedring. Og så deretter søke nåde og forlatelse.

Men hva skjer? Jo, fristelsen til samme synd blir bare sterkere. I samme grad også vantroen. Og som følge av den blir også avmakten større. Så faller han på ny. Og nå får han bare dobbelt så stor grunn til motløshet, og til bare høflig å fjerne seg mer og mer fra den rene, hellige Gud.

Slik går da dette stakkars mennesket gjennom vantro skritt for skritt bort fra den éneste mulige Frelseren, helt til han gir opp alt håp. Men så må den urolige samvittigheten hjelpes. Derfor søker han nå en falsk trøst, en unnskyldning for denne overmektige synden. Eller; tankene på hva han en gang hadde, men nå har mistet, forsøker han å drukne i den allmenne vantroen og verdens liv og lyst. Og slik slutter det. Nå er han død.

Hva var den avgjørende dødsårsaken? Jo, at han ikke straks etter å ha syndet, søkte forsoningsnåden, rensingen i Lammets blod. Men i stedet selv forsøkte å rette opp skaden. For merk deg dette: Vel var det ille at han falt i synd, - selvsagt burde han heller ha våket og stridd til blodet mot det onde. Men dette fallet kunne likevel vært legt, bare han straks hadde søkt til legemidlet: nåden! For «Kristus har fått gaver for menneskene, også for de frafalne»*. At han på dette punktet lot fornuften og djevelen bedra seg, og tok feil av veien til oppreisning, ble selve dødsårsaken.

Her ser vi igjen den smale veien. Skal vi gå på den, er det nødvendig at vi før vi synder, d.v.s. idet vi fristes, eller allerede før det skjer, «ferdes med frykt», og er redd for synden. Men at vi etter å ha syndet, hvis vi har falt, frimodig går fram til nådestolen, lukker ører og øyne mot fornuft og følelser, og bare kaster oss i nådens elv, og renser oss der fra all urenhet.

Faren er at vi er altfor sikre og dristige før vi synder. Men etter vi har syndet er altfor mismodige og forsakte. Guds ord formaner oss til å våke og være edrue. Det betyr bl.a. at straks du merker den minste innbilning hos deg om noen egen styrke, skal du frykte for å falle. På første tegn til at fristeren nærmer seg, skal du frykte, og straks rope om hjelp. Og så langt det er mulig der du er satt av Gud mellom mennesker, skal du holde deg borte fra alle situasjoner, steder og mennesker som du vet vil medføre fristelser.

For å be: «Led oss ikke inn i fristelse», og så samtidig frivillig gå rett i fanget på fristelsen, er å spotte Gud og bevisst bedra seg selv. Men så hører det også med til troen at vi straks vi har falt, ikke forsøker å hjelpe oss selv. Men akkurat som første gang du søkte nåden, straks skynder deg til soningsbadet med flekkene dine, og får renset klærne dine der. Slik brytes avhengigheten av din fornuft, slik knuses og smeltes ditt hjerte. Og du drives hver dag til Ordet og bønn.

Det som ikke disse midlene utretter, det gjør den trofaste og underlige Gud gjennom korset, hvis du ber ham om det. En oppriktig sjel sukker ofte: «Det betyr ingenting hva jeg må lide, bare Gud fortsetter sitt verk i meg. Å, måtte Gud selv døde mitt kjød. Selv mangler jeg kraften til dette!» Og slike sukk hører vår trofaste Gud med glede. Når du da f.eks. fristes til avguderi, så du begynner å knyttes til noe jordisk, svarer han denne bønnen din med å ta dette. Og dette gjør han kanskje så følbart at du gråter og klager. Eller han gir deg det du har lyst på, men styrer alt så dette gir deg din største sorg.

Kan du ikke holdes i ydmykhet, - kanskje hjertet begynner å tenke stort om deg selv -, slipper han en djevel på deg, lar deg falle i store fristelser, ja, falle i synd så du knuses og skammer deg. For det er bedre at det går slik, enn at du ble liggende i overmot og store tanker om deg selv. For da ville alt være tapt.

Regelen er derfor alltid den: Så mye ydmykhet et menneske får, så mye helliggjørelse og nådegaver får det også. Begynner du å bli ulydig mot Ordet, og det ikke lenger betyr like mye for deg, så lar Gud deg falle i den helvetes ild at du tviler på dets guddommelige opprinnelse osv. Bare du er oppriktig i din vilje til å bli helliget, så skal nok din Gud også i sin nåde virke det, - om enn kanskje på en ganske annen måte enn du trodde.

Nr. 98: Sjekkliste med 20 symptomer på psykopati!

Nr. 98:

Sjekkliste med 20 symptomer på psykopati!

Sjekkliste med 20 symptomer brukes for å kartlegge psykopatisk personlighetsforstyrrelse. 1 prosent av befolkningen kan ha diagnosen.

Bilde av Jan Aage Torp som passer perfekt inn som en psykopat og dessverre har evnet å manipulere og lure både leg og lærd!

- Psykopati er en typisk personlighetsforstyrrelse mange har sterke tanker om. Det er en bestemt type personlighetsforstyrrelse. Når vi bruker begrepet psykopati, betyr det at personens måte å tenke og føle om seg selv og andre, og være på i sosiale sammenhenger er forskjellig fra folk flest. Sier Helge Andreas Hoff, psykologspesialist ved Klinikk sikkerhetspsykiatri/Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels-, og rettspsykiatri.

- Mennesker med sterke psykopatiske trekk ser på seg selv som bedre enn andre, og som spesielt berettiget. De er opptatt av å manipulere, bedra og kontrollere andre for egen vinning.

- Fordi de ikke kjenner på tilknytning, empati, omsorg og ansvarsfølelse har de mindre sperrer mot å bruke vold enn andre. De er også mer impulsive og uforsiktige enn andre, sier psykologspesialisten.

Han er en av Norges fremste eksperter på psykopati og har blant annet skrevet doktorgraden ”Thinking about symptoms of psychopathy in Norway”. Han er også redaktør av en skandinavisk bok om psykopati som utgis til høsten.

20 symptomer på psykopati

Hoff forteller at pykopati er en bestemt type personlighetsforstyrrelse som rammer ca 1% av befolkningen og som er forbundet med en lang rekke vansker, både for personen selv og for omgivelsene.

Selv om psykopati ikke er en egen diagnose i diagnosesystemet ICD-10 (WHO) og DSM-IV (det amerikanske), betyr det ikke at psykopati ikke er en diagnose. Det er utarbeidet en sjekkliste for psykopatisk personlighet. PCL‐R er ifølge Oslo Universitetssykehus et valid og reliabelt kartleggingsinstrument for psykopatisk personlighet.

De 20 punktene i PCL‐R er:

•Glatthet/overflatisk sjarm

•Storhetsideer om egne evner og betydning

•Behov for stimulering/lett for å kjede seg

•Patologisk lyving

•Bedragersk/manipulerende

•Manglende anger eller skyldfølelse

•Grunne affekter

•Ufølsom/manglende empati

•Parasittisk livsstil

•Dårlig atferdskontroll

•Promiskuøs seksuell atferd

•Tidlige atferdsproblemer

•Mangel på realistiske fremtidsplaner

•Impulsivitet

•Uansvarlig atferd

•Tar ikke ansvar for egne handlinger

•Mange kortvarige ekteskaps‐ eller samboerforhold

•Ungdomskriminalitet

•Vilkårsbrudd

•Kriminell karriere med flere typer lovbrudd

Psykopati er en form for personlighetsforstyrrelse

Personlighetsforstyrrelser (PF) er den psykiatriske benevnelsen på tilstander der uhensiktsmessige personlighetstrekk får alvorlige og uheldige konsekvenser for arbeidsliv, familiær tilpasning og psykisk helse. De fleste personlighetsforstyrrelser kommer til uttrykk allerede i ungdomsårene og fortsetter inn i voksen alder, men de kan også oppstå i voksen alder etter opplevde traumer eller annen alvorlig psykisk lidelse. Ifølge Oslo Universitetssykehus har alle mennesker “uhensiktsmessige personlighetstrekk”, men det er gradsforskjeller mennesker imellom.

– Tid, situasjon og relasjon er nøkkelen. Den ”psykopatiske sjefen” – det er ikke sikkert han er slik med venner og familie. Det kan kanskje være funksjonelt for en leder i noen sammenhenger å ha lite empati - eller kanskje rettere sagt ikke ha for mye empati, men på privaten er det plutselig ikke så funksjonelt lenger, sier Hoff.

Psykopati har noen felles kjennetrekk med andre personlighetsforstyrrelser, som narsissistisk, dramatisk og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ( borderline). Det betyr ikke at mennesker med disse diagnosene har sterke psykopatiske trekk, men at diagnosene har noen symptomer til felles.

Psykopat eller dyssosial personlighetsforstyrrelse

– Det er ikke helt skarpe skiller her, i betydningen at vi mangler et kart som bare dekker symptomer fra en personlighetsforstyrrelse uten å ta opp i seg enkelte kjennetrekk fra andre. Den diagnosen som kommer nærmest opp til psykopatibegrepet er dyssosial personlighetsforstyrrelse, særlig dersom man tilfredsstiller mange av diagnosekriteriene. Særlig vil vi se etter stor grad av selvforherligelse, empatisvikt og kald eller følelsesløs bruk av andre, også familie, over lang tid.

– Men det betyr ikke at de er psykopater. Det er ikke helt klare grenser her og vi har ikke et helt perfekt bilde av terrenget, sier Hoff.

Hans doktorgradsavhandling på Comprehensive Assessment of Psychopathic Personality (CAPP), et nytt begrepskart over symptomer ved psykopati, skulle undersøke hvor representativ eller dekkende CAPP- modellen er for norske folks psykopatibegrep, dersom de har et slikt begrep. I valideringsterminologi kan dette kalles innholdsvalidering.

– Samlet tyder avhandlingen på at de fleste men ikke alle symptomene i CAPP ligger tett opp til norske folks psykopatibegrep, sier Hoff.

CAPP-modellen består av 6 funksjonsområder som er ment å gi et mer helhetlig bilde av psykopatiske trekk. Disse 6 områdene er:

•Tilknytningsdomenet

•Atferdsdomenet

•Kognitivt domene

•Selvdomenet

•Følelelsesdomenet

•Dominansedomenet

- En person med sterke psykopatiske trekk vil ha særegne problemer på flere av disse funksjonsområdene, sier Hoff.

Behandling av psykopati - svært problematisk

Personlighetsforstyrrelser er vanskelig å behandle. En personlighetsforstyrrelse er ifølge Oslo Universitetssykehus en tilstand som varer over lang tid, gjerne mange år, og i mange tilfeller har den vedvart siden ungdomsårene. Et av diagnosekriteriene er nettopp at de problematiske personlighetstrekkene er stabile over tid.

– Problemet er at de ikke er motivert til å endre seg, de mener det er verden rundt som er problemet, sier Hoff.

Han har likevel håp for psykopater.

– Det prøves i dag ut ulike behandlingsformer. Før har fagmiljøene vært ekstremt pessimistiske med tanke på behandling av denne gruppen, men nå prøver man ut ulike behandlinger, sier Hoff.

Dette er etter hans mening samfunnsøkonomisk lurt.

– Det er snakk om rundt 1 prosent av befolkningen. Denne gruppen står for en betydelig del av vold og kriminalitet i samfunnet.

– En god del dør tidligere enn gjennomsnittet på grunn av deres livsstil med rus og spenningssøking, sier Hoff.

Han legger også til at følgene for ofre for psykopater er store!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Nr. 97: Det israelske flagget!

Nr. 97:

Det israelske flagget! 

Etter brannfakkelen som ble kastet om å få bort det israelske flagget fra våre kirker og bedehus, har reaksjonene ikke latt vente på seg. Jeg vil gi en bakgrunn for det israelske flagg og dets betydning.

Israel er et annerledes land på de fleste områder, dette folket har tatt vare på historie, verdier og symboler som ingen annen nasjon i verden. Israels eldste symbol er «den syvarmede lysestake».
Det israelske flagget, med de to blå striper og Davidstjernen er et svært viktig symbol for jødene. Flagget ble «født» i Basel i Sveits i 1897, under den første sionistkongressen.

Det var David Wolfsohn som fikk inspirasjonen. Han mente at jødene allerede hadde et flagg. Det var hvitt og blått. Det er talliten, som den troende jøden svøper seg inn i når han ber. Det er altså utgangspunktet for det israelske flagget.

Flagget ble offisielt Israels flagg den 28. oktober 1948, seks måneder etter Israels uavhengighetserklæring i 1948, selv om David Ben-Gurion hadde flagget ved sin side da den ble opplest.

Stripene kommer altså fra bønnesjalet og den hvite bakgrunnen symboliserer renhet. Stripene indikerer Israels grenser som strekker seg fra elvene Eufrat til Nilen og er et sterkt symbol og en mektig proklamasjon om Guds løfter, at Israels barn skal eie hele det land som ligger mellom disse to elver.

Davidsstjernen har en bestemt symbolikk. Den øverste taggen står for loven. De neste taggene mot høyre står for håpet, folket, troen, landet og den siste er trengsel. I midten skal det stå «Geula» som betyr gjenløsning.

De seks tagger eller spisser, symboliserer skapelsesberetningen om at Gud brukte seks dager på å lage jorden og på den syvende hvilte han. De seks taggene pluss midten utgjør syv, som er jødenes hellige tall.

Davidstjernen har også tolv sider, som symboliserer de tolv stammer i Israel, som ble forent av kong David. Davidstjernen er en av de aller fineste og eldste symboler som går 3000 år tilbake i tid. Stjernen er inngravert flere plasser i Israel.

En teori går ut på at Davidstjernen var kong Davids eget monogram. Fordi vokaler ikke inngår i hebraisk skriftspråk ble David D-V-D. På gammel hebraisk skrives bokstaven D (dalet) som en likesidet trekant, og man tror da at kong David flettet sammen de to D-ene til denne stjernen.

Allerede på 1200-tallet brukte jødene Davidsstjernen som symbol i Praha, hvor de fikk lov til å ha et flagg. Det ble populært å bruke davidsstjernen som symbol i bøker og på jødiske gravsteiner. På 1800-tallet var det kjent av både jøder og ikke-jøder som et jødisk symbol. Nazistene brukte det på jødenes gule armbånd.

Men mer enn de fleste andre lands flagg, følger det også med i tragedier. Kisten falne soldater blir begravet i, er innhyllet i flagget. De kalde vinder blåser i dag mot Israels folk og land, det israelske flagget vaier trygt i disse vindkast og minner oss på løftene som Gud har sagt: Han sover ikke og slumrer ikke Israels vokter!

I dag er det kamp mot korset i det norske flagg, men det er en annen sak. På denne bakgrunn er min oppfordring: Få frem det norske og israelske flagg og la de hengende tydelig i hver eneste menighet.

Nr. 96: Guds folk er underutviklet til ånd, sjel og legeme!

Nr. 96:

Guds folk er underutviklet til ånd, sjel og legeme!

Gud vil at hans standard skal være målet for oss troende, ikke det vi mener er rett, men hva Guds ord sier. Bilde av Guds ord som er rettesnor for liv og lære for oss troende!

 1.    Tess. 5. 23 Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer. 24 Trofast er han som kaller dere til dette. Han skal også fullføre det.

Ser alle disse konfliktene som foregår og er kommet til overflaten. Det forteller meg at vi som troende ikke er på det nivået med våre liv og tjenesten i menigheten som Gud vil, og som en skulle forventet.

Ser f.eks. her er det store familiekonflikter som er kommet frem. Og når de er såpass store, så kan og skal en ikke feie det under et teppe. Slik jeg ser dette, så er det fritt spillerom for den Onde på mange måter i Guds menighet da ting ikke kommer frem i lyset og ting blir satt fingeren på. Det er ikke dermed sagt at alle ting blir løst med en gang. Men at troende mennesker i en familie uansett uenigheter ikke kan møtes, det er en tragedie og dypt ubibelsk. Da trenger en å fokusere på at vi som troende på legge av det gamle menneske, og ikle oss det nye menneske, Kristus.

Guds ord sier vi skal: «ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet». Eller som det står i 1930 oversettelsen: «Men han selv, fredens Gud, hellige eder helt igjennem, og gid eders ånd og sjel og legeme må bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!»

Jeg liker mye bedre 1930 oversettelsen. Den stemmer også med grunnteksten atskillig bedre.

Grunnteksten: «Men han selv, fredens Gud, komplettere dere i alle deler, deres ånd og sjel og legeme må bevares fullkomne og ulastelige den dagen vår Herre Jesu Kristi kommer!

Vi leser i Salem 23. 3a Han vederkveger min sjel.

Grunnteksten står det: «Han gjenoppretter min sjel.»

Med andre ord, vi skal bli lik Jesus som han var i alle deler. Ikke bare noen deler, men lik ham i et og alt.

Jesus var intakt til ånd, sjel og legeme. Slik skal vi også være hele til ånd, sjel og legeme.

Hvordan få dette til? Da er det tre ting jeg kort vil nevne.

1.)  La alltid Guds ord være rettesnor for våre liv.

2.)  Alle ting i våre liv må tåle lyset fra Guds ord, og andre menneskers meninger.

3.)  De menneskene rundt oss, må også leve i lyset. Vi er hverandres lemmer, skal vi som troende bli sterke er vi også avhengig av andre rundt oss som står med oss i kampen for det gode!

Sluttkommentar:

Slik jeg ser det, når det nye menneske reiser seg i oss. Da vil ikke bare vi være seirende, men omgivelsen rundt oss vil også få merke det hele.

Her er fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 4. 21 Dere har jo hørt om ham og fått opplæring om ham etter den sannhet som er i Jesus:

 Disipler kommer også i lidelser og trengsler, men i lidelsene preges Mesterens bilde og vesen i oss og vi blir gjort lik med ham. Det er en del av den avtalen som Gud gjør med sine disipler. ”Dette er den pakt jeg vil opprette med dem etter disse dager – så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter og skrive dem i deres sinn, og deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mer komme i hu.” Heb. 10:16-17. Når vi er tro i fristelsene og prøvelsene og ikke gjør vår egen vilje, skjer dette likedannelsesverk. Det er fantastisk for et menneske å komme inn i en slik utvikling. Jesu sto overfor de samme utfordringen som oss med de samme “hjelpemidler” da han hadde gitt avkall på sin Guddomsprakt og makt og blitt et menneske som oss fullt ut. Han seiret ved bønn og Guds Ånds hjelp!

 22 Dere skal ikke leve som før, men legge av det gamle menneske som blir ødelagt av de forførende lystene.

 Helliggjørelse er ikke å gjøre en rekke handlinger eller ritualer. Ført må du forstå hva gudsfrykt er. Gudsfrykt handler om rett tilbedelse. Tilegne seg Guds ord. Hvis du har en god tilbedelse av Jesus vil du kunne oppleve det gode ved hellighet. Gudsfrykt som fører til rett tilbedelse i alt du gjør, dette fører til hellighet. Det er DHÅ som skaper hellighet i deg. Frimodighet og glede i ditt indre. En glede som ikke er grunnet i denne verden.

 Ordspråkene 2, 5 Da skal du skjønne hva gudsfrykt er, og vinne kjennskap til Gud. 6 For det er Herren som gir visdom, kunnskap og innsikt går ut fra hans munn. 7 Han lar de rettsindige ha fremgang.

 Tilbedelse er ikke at jeg føler meg bra hele tiden. Men også at jeg lar Guds ord gjøre noe med meg. Mine tanker, handlinger og holdninger. Trengs det noen ganger litt disiplin av oss. Ja selvsagt. Gudsfrykt av kjærlighet fører til at Guds Ånd helliggjør oss.

 23 Dere må bli fornyet i sjel og sinn

”For slik som han tenker i sin sjel, slik er han…..” (Ordspråkene 23:7)

 Hvorfor tenker du slik som du gjør? Har du noen gang tenkt på hva det er som får deg til å tenke slik du gjør? Hva får deg til å resonnere og ta de avgjørelser du gjør? Alle de ulike tankene som har strømmet gjennom hodet ditt i dag, hva er det som har fått dem til å dukke opp i hodet ditt?

 Vi leste her at du er slik som du tenker! Vi blir altså et produkt av våre tanker. Det er tankelivet vårt som styrer hele vår hverdag. Vi tar bestemmelser og valg, tenker og handler ut fra hva som befinner seg i våre sinn.

 Alle mennesker er mer eller mindre bundet opp i ulike tankemønstre. Gud vil at du skal ha RETT tankemønster. Bibelen sier at vi derfor må igjennom en prosess som kalles for ”Sinnets fornyelse”. Mennesket er en todelt skapning der ånd og sjel hører sammen. Og legeme er det ytre menneske men ånd og sjel er det indre menneske lærer Guds ord. Sette i legemet er hjerte, slik er det også med det indre menneske. Dette hjerte har Herren byttet ut fra å ha et stenhjerte til å få et kjødhjerte som han kan forme, danne og la sitt liv strømme i og gjennom!

 24 og kle dere i det nye menneske, det som er skapt etter Guds bilde til et liv i rettferd og hellighet etter sannheten.

    

 Det nye menneske er Kristus, og han skal vi ikle oss. Dåpen hører med, men det er noe langt mer. En daglig vandring der vi blir mer og mer lik Jesus. Det nye livet vokser, trives i det som er rett, sant og helliget. Akkurat som en blomst eller en plante trives i den rette atmosfære med riktig mengde sollys trives det nye menneske i Guds lys og under påvirkning fra Kristus.

Hemmeligheten til seier, virkelig seier i kristenlivet er de gode vanene. Og hvorfor lider vi nederlag, selv som “gamle” kristne? Vi bryter med vanene og det straffer seg. Kong David drog hver vår ut i krigen men det året han brøt den vanen ble også det året katastrofen rammet ham og hans hus. Det er tobakksvarer, alkohol vaner, spille vaner, TV vaner og mange andre vaner som til slutt vil lede oss bort i fra Kristus og i den store tilintelsgjørelsen. Mens gode vaner vil lede oss nærmere Kristus og hverandre. Vaner er dannede og forbyggende!

Nr. 95: Hva er bibelsk? Å ha leder råd eller eldsteråd? Er det ut i fra Guds ord rett med kvinnelige Pastorer?

Nr. 95:
Hva er bibelsk? Å ha leder råd eller eldsteråd? Er det ut i fra Guds ord rett med kvinnelige Pastorer?

Jeg er glad at jeg har en hustru som aldri har ønsket å bli en kvinnelig hyrde eller Pastor!
Berit Nyland Christensen, min hustru til høyre.

Svar:

Her er skriften klar; eldsteråd med menn var normen blant de første kristne, kan ikke finn et eneste skriftsted som taler om noe annet!

Paulus og Guds ord er meget klar på dette punktet: 1. Tim. 2. 12:
Norsk (1930)
men jeg tillater ikke en kvinne å være lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet.
Svenska (1917)
Däremot kan jag icke tillstädja en kvinna att själv uppträda såsom lärare, ej heller att råda över sin man; fastmer må hon leva i stillhet.
Dansk (1917 / 1931)
men at være Lærer tilsteder jeg ikke en Kvinde, ikke heller at byde over Manden, men at være i Stilhed.

Her er skriften klinkende klar, som også bl.a. de første pinsevenner var. Traff for en tid siden en av de som er med å leder i dag Filadelfia Oslo og spurte vedkommende ut om dette. Han hadde mange svar, men ingen fra Guds ord. Det eneste han hadde fra Guds ord var at Gud ikke gjør forskjell på mann eller kvinne som det står i Galatererbrevet 3. 28 men det taler om vårt forhold til frelsen i Kristus og rettigheter som vi alle har gjennom Jesu blod, ikke tjenestegavene. Hvilken løgnere og bedragere vi møter, hvordan kan disse menneskene unngå helvetes dom? Når de i åpen trass som Terje Hegertun går direkte imot Guds ord og hva de første pinsevenner trodde og lærte. Det er ekstra ille at pinsevenner og andre frikirkelige går imot Herren, da det er ingen som er betrodd så mye åndsåpenbaring i fra Guds ord!

Her fra mine bibelkommentarer Galaterbrevet. 3. 27 Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus.
Vi blir døpt i Jesu navn, hvorfor? For å identifisere oss ved ham i alle deler. Vi døde med ham, blir begravet med ham og står opp med ham. Dette symboliserer dåpen.
28 Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus.
I frelsen i Kristus Jesus er det ingen forskjell. Men i ordninger i menigheten og ekteskapet er det forskjell. Gud ser alle mennesker likt i Kristus Jesus.

Her er noe utdrag i fra boka til Gilbrandt om dette emnet:

”Her er ikke mann og kvinne”
Kap. 1: Skapt til mann og kvinne
- Mennesket er skapt i Guds bilde til mann og kvinne - og de er skapt tilpasset hverandre
Kap. 2: Kvinnelig tjeneste i menigheten
- Akkurat som det er / var mange trær i Guds hage, er mange tjenester åpne for kvinnene / begge kjønn
- Lærertjenesten er det de færreste som har, mens alle skal lære / la seg belære
Kap. 3: Kvinnelige profeter
- Profetier kan være så mye: forutsigelse, domsprofeti, frelsesbudskap, oppbyggelse, formaning, trøst
- Vi finner mange kvinnelige profeter i GT
- NT: Guds ånd utgytes over alt kjød, og profetisk tale har en sentral plass i menigheten (inkl. kvinner)
Kap. 4: Diakoner - menighetstjenere
- NT: Flere kvinnelige diakoner - respekterte, innflytelsesrike, kvalifiserte - men ikke med læreransvar og styring av menighet
Kap. 5: "Jeg tillater ikke en kvinne..."
- 1. Tim. 2, 12 - det autoritative lærerembetet og tilsynsembetet i menigheten er forbeholdt menn - bokforfatteren kaller dette punktet som en test på bibeltroskap i menigheten
- 1. Tim. 3, 1-2 - det stilles store krav til disse menn
- Apostelvalget - Jesus valgte 12 menn
- Aposteltjeneste (den universale menighet) og eldstetjeneste (den lokale menighet) er nært knyttet
- Eldstetjenesten er et lærer- og hyrdeansvar, som kvinner bør fritas fra (ansvar m/ tilhørende byrder, særlig i forfølgelsestider), bl.a. på grunn av kvinners morskall
Kap. 6: En viktig sak
- Gud er tidspreget (dvs ekte), men ikke tidsbetinget - det gjelder til alle tider - han er tidløs, og budskapet er det samme til alle tider
- Innsettelse av kvinnelige eldste / forstander får innflytelse på forkynnelsen - deler av Guds ord gjøres ugyldig
- Debatten / tiden - de bibeltro presses ut gjennom liberal teologi (jfr yrkesforbud bl. svenske prester)
- Ulike syn innad i bevegelser / kristenhet, gjør at enheten ruineres (splittelse)- i bevegelsen, i menigheten, i familien?
- Frafallets glideskala
Kap. 7: Stridens feministiske bakgrunn
- Radikalt skille mellom den første kvinnebevegelse og dagens nyfeminisme
- Feminisme - et endetidstegn - omkalfatre hjem og samfunn - omskape mennesket, det mennesket som Gud skapte til mann og kvinne
Kap. 8: Bibelske begrunnelser
- Guds skaperordning - derfor også mannen som lærer og åndelig leder i menigheten
- Syndefallet - en kvinne ikke være lærer eller mannens herre
- "Hode" - autoritet, myndighet, underordningsprinsipp - likevel likeverd
- Urkristen menighet: ikke tidstilpasset, men lydighet mot Guds ord - i dag: tilpasset til nåtiden, ulydighet mot Guds ord?
- Apostolisk forordning / myndighet - vi skal ikke legge til eller trekke fra - Guds ord til Kristi menighet til alle tider
Kap. 9: Ikke mann og kvinne
- Enhet til tross for alle forskjeller og alt mangfold (Gal. 3, 24-29)
- Likeverd på tross av alle ulikheter
- Ulikhetene skaper helhet og enhet - lemmer på legemet
- Alle har adgang til Gud / samme stilling overfor Gud som rettferdiggjort av tro
Kap. 10: Taleforbud og læreforbud
- Taleforbud i 1. Kor. 14, 34-38 - kan ikke være alminnelig taleforbud (summen av Guds ord er sannhet)
- forstyrrende prat - neppe?
- men trolig forbud mot autoritativ læreforkynnelse / delta i off. lærediskusjoner

- forbud mot prøving av profetisk tale?
- forbud rettet mot kvinnene i gnostisk vranglære?
- Læreforbudet i 1. Tim. 2, 11-15 - underordning, læreforbud / ikke være mannens herre ved å ha en lærers autoritet over ham
Kap. 11: Innvendinger og utflukter
- Argumenter mot ("Hvorfor bibeltroskap her, når det ikke er det på andre områder?"
- Løfte hellige hender (ikke tvungen bønnestilling)
- Kvinner pynte seg (måtehold)
- Underordne seg i alt? (Nei, summen av Guds ord er sannhet)
- hellige kyss (frivillighet)
- fotvasking (symbolsk handling for tjenersinnet)
- slaver og herrer
Kap. 12: Hvorfor ikke?
- Guds ord avgjør - "Det står skrevet" - det motsatte er liberal teologi
- Det åpner for feminisme
- Det fører til splittelse
- Det etablerer ubibelsk ledeskap
- Det vil være en tung byrde for kvinnen i tillegg til morskallet - dessuten fins det en mengde store og "små" tjenester i Guds menighet som står åpne for kvinner
- Bibeltro kristendom utsettes for angrep gjennom historien
- Et stort ansvar ved valg av nye eldste (sitat slutt).

Det finnes også andre gode bøker som en bør lese om dette emne for å virkelig forstå hva Guds ord lærer om dette. Bl.a. T. B. Barratts bok kvinnens stilling i menigheten er enkel og klar. Nevnte bok til Gilbrandt og andre.

Hvorfor får denne vranglæren slik innpass?

Treenighetslæren er en medvirkende årsak. Når en ser tre likeverdige Guder der alle er Guder og de står i relasjoner til hverandre er det meste tillatt. Skriften lærer at det ikke er tre Guder, men En Gud Faderen, Han bestemmer alt og Sønnen utfører ordrer. Her er det mye å si, vil avslutte med hva skriften lærer om dette underordnings prinsippet. Det er at det er en som står over en annen og den som står under skal ikke stå over, det var akkurat det Satan ville, bli Gud lik. Hvem står da bak treenighetslæren, kvinnelige eldste etc.? Satan, det er hans vesen her som kommer frem gjennom disse ubibelske læren som ikke en finner grunnlag for i Guds ord.

1. Kor. 11. 3 Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud.


Den andre misforståelsen som ofte gjør seg gjeldende, er at underordning og det å tale om "hodet" som myndighet, innebærer et mindreverd for den som skal underordne seg.

Slik blir det jo ofte framstilt i den innflytelse som kommer fra moderne feminisme, nemlig at manglende likestilling innebærer undertrykkelse og mindreverd.

Her er det viktig å ha det klart for seg at likestilling og likeverd i virkeligheten er to helt forskjellige ting. Bibelen understreker gang på gang menneskers likeverd, både som Guds skapninger (jf. Job 33,6) og ikke minst som troende i Kristus (Gal 3,28; Filem 16).

Men som vi allerede har pekt på ovenfor, likestilling i praksis, når det gjelder funksjoner og tjenester, er i virkeligheten utopisk. Det har ingenting å bety for vårt likeverd som mennesker, eller vår åndelige stilling hvilken funksjon eller tjeneste vi har. Tvertimot advarer Bibelen mot å gå ut over det som en er kalt til (Rom 12,3).

Konklusjon: Når kvinner går inn i en eldste eller Pastor tjeneste går hun inn i en stilling og tjeneste hun ikke rettmessig har lov og rett til å ha og Guds dom og mangel på Guds velsignelse vil fylle med. For de som er lydig mot ordet og skriften vil det følge velsignelse og alt godt fra himmelen med.

2. Krøn. 26. Og alt Judas folk tok og gjorde Ussias, som da var seksten år gammel, til konge i hans far Amasjas sted.

2 Han gjorde Elot til en fast by og vant det tilbake for Juda, efterat kongen hadde lagt sig til hvile hos sine fedre.

3 Ussias var seksten år gammel da han blev konge, og regjerte to og femti år i Jerusalem; hans mor hette Jekilja og var fra Jerusalem.

4 Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, aldeles som hans far Amasja hadde gjort.

5 Og han søkte Gud så lenge Sakarja levde, han som skjønte sig på Guds syner; og så lenge han søkte Herren, lot Gud det gå ham vel.

6 Han drog ut og stred mot filistrene og rev ned bymurene i Gat og Jabne og Asdod; og han bygget byer ved Asdod og på andre steder i filistrenes land.

7 Gud hjalp ham mot filistrene og mot de arabere som bodde i Gur-Ba'al, og mot me'unittene.

8 Og ammonittene kom med gaver til Ussias, og hans navn nådde like til Egypten; for han blev overmåte mektig.

9 Ussias bygget tårn i Jerusalem ved Hjørneporten og ved Dalporten og ved Vinkelen* og gjorde således disse steder faste og sterke.
* NEH 3, 19. 24.

10 Han bygget også tårn i ørkenen og hugg ut mange brønner; for han hadde stor buskap både i lavlandet og på høisletten, og han hadde jordbrukere og vingårdsmenn på fjellene og i havene; for jordbruket lå ham på hjerte.

11 Ussias hadde en krigsdyktig hær, som drog ut i strid i flokker, mønstret og tellet av statsskriveren Je'uel og tilsynsmannen Ma'aseja, under ledelse av Hananja, en av kongens høvdinger.

12 To tusen og seks hundre var det fulle tall på de djerve stridsmenn som var familiehoder,

13 og under dem stod en krigshær på tre hundre og syv tusen og fem hundre mann, som gjorde krigstjeneste med kraft og mot og hjalp kongen mot fienden.

14 Hele denne hær forsynte Ussias med skjold og spyd og hjelmer og brynjer og buer og slyngestener.

15 I Jerusalem lot han gjøre kunstig innrettede krigsmaskiner, som skulde stilles op på tårnene og murhjørnene til å skyte ut piler og store stener. Og hans navn nådde vidt omkring; for han blev hjulpet på underfull måte, så han fikk stor makt.

16 Men da han var blitt mektig, blev han overmodig i sitt hjerte, så han forsyndet sig; han var ulydig mot Herren sin Gud og gikk inn i Herrens helligdom for å brenne røkelse på røkoffer-alteret.

17 Men presten Asarja gikk inn efter ham og med ham åtti av Herrens prester, modige menn.

18 De trådte op mot kong Ussias og sa til ham: Det tilkommer ikke dig, Ussias, å brenne røkelse for Herren, men bare prestene, Arons sønner, de som er vidd til det. Gå ut av helligdommen! For du har vært ulydig, og det blir dig ikke til ære for Gud Herren.

19 Da blev Ussias vred. Han holdt et røkelsekar i hånden og vilde nettop til å brenne røkelse; men da hans vrede brøt løs mot prestene, slo spedalskheten ut i hans panne, som han stod der foran prestene i Herrens hus ved røkoffer-alteret.

20 Og da ypperstepresten Asarja og alle prestene vendte sig mot ham, så de at han var spedalsk på pannen. Da drev de ham i hast bort derfra; og selv skyndte han sig også å komme ut, for Herren hadde slått ham.

21 Siden var kong Ussias spedalsk like til sin dødsdag, og han bodde i et hus for sig selv som spedalsk, for han var utelukket fra Herrens hus. Hans sønn Jotam forestod kongens hus og dømte landets folk.

22 Hvad som ellers er å fortelle om Ussias, både i hans første og i hans senere dager, har profeten Esaias, Amos' sønn*, skrevet op.
* JES 1, 1.

23 Og Ussias la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham hos hans fedre på den begravelsesplass som tilhørte kongene; for de sa: Han er spedalsk. Og hans sønn Jotam blev konge i hans sted.

Hvar Kong Ussias skikket for oppgaven og kalt for oppgaven? Det dreier seg om lydighet fremfor å skikket. Gud tar seg av å bli istand gjort når vi er lydige. Vi må ikke stole på vår forstand og hva andre mennesker mener. Men alene på Guds ord, der finner vi rettesnor for tro og lære!

Nr. 94: Mennesker på andre planeter?

Nr. 94:

Mennesker på andre planeter?

Illustrasjonsfoto jorden sett utenfra.

Hvis det finnes intelligent liv flere steder ute i universet, hvorledes er deres forhold til vår felles Skaper? Lever de kanskje i synd slik vi mennesker på jorden gjør?

I år 1600 ble den italienske filosofen Giordano Bruno dømt til døden som kjetter og henrettet på et brennende bål. Det var Den katolske kirke som stod bak dommen, fordi Bruno hadde formulert en teori om at det eksisterte andre verdener ved siden av den verden vi mennesker bor i. Den katolske kirke har senere beklaget henrettelsen!

For i dag vet vi at Guds skaperverk er uendelig mye større og mer omfattende enn menneskene i tidligere tider ante. For eksempel vet vi at alle de stjernene vi ser på natthimmelen, i virkeligheten er soler. Vår egen sol, Helios, er bare en av flere milliarder stjerner i vår egen galakse, som kalles Melkeveien. Og astronomene har lenge vært klar over at Melkeveien bare er en av milliarder andre galakser ute i universet. For eksempel har vi lenge visst at den lille lysflekken på natthimmelen like nedenfor stjernebildet Cassiopeia er lys fra en nabogalakse med navnet Andromeda.

Når det gjelder de åtte planetene i vårt eget solsystem, så er det foreløpig lite eller ingenting som tyder på noe liv utenom jordkloden. Den innerste planeten, Merkur, er en liten steinklode som er nesten glødende av varme på grunn av solens nærhet. Den neste planeten, Venus, er av omtrent samme størrelse som jorden, men den er dekket av et tett skylag som hindrer varmen i å slippe ut. Resultatet er en overflatetemperatur på oppimot 460 grader! Så her er ikke gode muligheter for noe liv.

Neste planet heter Tellus og er den som vi mennesker bor på, og så vidt vi vet, er dette den eneste kloden i vårt solsystem som har liv. Etter jorden følger planeten Mars, som er litt mindre enn jorden, men her er tegn som tyder på vann under jordskorpen. Dessuten har planeten et tynt luftlag. Videre ser vi i landskapet spor etter uttørkede elveløp og fossefall. Og Mars har to isbelagte polkalotter, og med sommer på den ene polen så utvider kalotten seg, samtidig som vinter på den andre polen får kalotten til å minke. Dessuten er Mars ledsaget av to måner. Men noe tegn til liv har vi ennå ikke observert. Men det utelukker ikke at her kan ha vært liv i tidligere tider!

Etter Mars følger de fire store gassplanetene: Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Muligheten for liv på noen av disse er lik null. Men alle fire har flere måner kretsende rundt seg – Jupiter alene har hele 67 måner! Og her finnes vårt solsystems største måne, Ganymedes, som utgjør nesten 75 prosent av Mars´ størrelse, og den rommer et enormt underjordisk hav. De tre neste gassplanetene er også omgitt av flere måner, så alt i alt er her 172 måner i vårt solsystem! Men noe sikkert tegn til liv er foreløpig ikke observert, men det er registrert frossent vann på et par av månene. Dessuten må vi huske at avstanden herfra er lang inn mot solens varme og lys.

Ved hjelp av moderne teknikk har nå forskerne kommet tett innpå fremmede kloder ute i verdensrommet. Mange av disse eksoplanetene, som de kalles, har vist seg å være enda merkeligere enn astronomene hadde forestilt seg. Det som nå trigger forskerne, er hvordan mulighetene for liv er på disse fjerntliggende planetene, som er tusenvis av lysår borte fra oss. Og jo flere resultater som tikker inn, desto mer overrasket blir forskerne. Mulighet for liv utenom jorden kan ikke utelukkes. Her er observert både vann og luft på noen av eksoplanetene! Antall observerte fjerne planeter dreier seg om millionbeløp, og astronomene mener at det reelt sett kan dreie seg om flere milliarder bare innen Melkeveien. I tillegg har vi også observert millionvis av andre melkeveisystemer. Mulighet for levende liv et eller annet sted ute i universet er etter forskernes mening kanskje oppimot hundre prosent?

Og derfor blir mitt spørsmål: 

Hvis det finnes intelligent liv flere steder ute i universet, hvorledes er deres forhold til vår felles Skaper? Lever de kanskje i synd slik vi mennesker på jorden gjør? Hva så med Jesu soningsoffer? Gjelder det også for menneskelignende vesener på fjerne planeter millioner av lysår ute i universet? Har kanskje Jesus besøkt noen av disse klodene?

Noe svar kan vi selvfølgelig ikke gi, men vi vet at ingen ting er umulig for Gud, universets skaper.