Nr. 17: Guds ord oppfordrer og formaner oss til å offentlig navngi forkynnere, mens «vanlige» menighetsmedlemmer skal vi prøve å unngå å nevne offentlig!

Nr. 17:

Guds ord oppfordrer og formaner oss til å offentlig navngi forkynnere, mens «vanlige» menighetsmedlemmer skal vi prøve å unngå å nevne offentlig!

Det går som en rød tråd gjennom Guds ord å navngi offentlig forkynnere og offentlige tillitspersoner som ikke er tilliten verdig. Dette for å identifisere både vranglæreren og vranglæren.

At vi har navngitt Hanvold flere ganger kommer av at han ikke har vist minste tegn til anger og gå i seg selv. Han har bare turt på i sin synd, derfor har vi navngitt ham og andre personer flere ganger som Jesus og Apostlene gjorde deg. Jesus navnga fariseerne og de skriftlærde 2-300 ganger til sammen i evangeliene.

 

Navngi vranglæreren og vranglæren som en identifisering.

1 Tim. 5. 17 Eldste som er gode ledere i menigheten, fortjener dobbel belønning, særlig de som arbeider med forkynnelse og undervisning. 18 For Skriften sier: Du skal ikke sette muleband på en okse som tresker, og: Arbeideren er verd sin lønn. 19 Godta ikke anklager mot en eldste uten to eller tre vitner. 20 Dem som synder, skal du irettesette i alles nærvær til advarsel for de andre. 21 Jeg pålegger deg for Guds og Kristi Jesu ansikt og for de utvalgte engler at du skal overholde dette, uten fordommer og uten å være partisk. 22 Vær ikke for snar til å legge hendene på noen, og bli ikke medskyldig i synder som andre gjør. Hold deg selv ren. 23 Drikk ikke lenger bare vann, men bruk også litt vin for magen og fordi du så ofte er syk.

    24 Noen menneskers synder er synlige for alle og går foran dem til dommen, hos andre følger de etter. 25 På samme måte er også de gode gjerninger synlige, og er de det ikke, skal de komme for dagen.

Legg merke spesielt til v. 20 Dem som synder, skal du irettesette i alles nærvær til advarsel for de andre.

Hvis forkynnere synder, så skal de offentlig refses sier skriften. Og da har de to valgmuligheter. Bekjenne sin synd, få tilgivelse og begynne på «nytt». Eller bli stengt ute av menigheten. Dette fungerer ikke slik i dag da ikke bare alt er tillatt. Men synden blir akseptert, forsvart og de som lever imot Guds ord, i hvert fall på enkelte områder får «fritt leide» i Guds menighet.

Tilgivelse uten omvendelse, er det slik vi vil ha det?

Jeg ser at det er for enkelte helt greit å bekjenner sin «synd», men langt vanskeligere å omvende seg i fra den. Da hjelper det ingen verdens ting hvis vi ikke også omvender oss. Dette er sakens kjerne. La meg ta et eksempel.

Pastor X gifter seg, skiller seg, og gifter seg på nytt. Bekjenner det som synd med gjengifte, hva da? Det er bare hvis Pastor X forlater sin nye kone at en kan forvente å få tilgivelse, for da omvender han seg. Uten han forlater sin nye kone, ingen tilgivelse. Her ser vi et av mange eksempler, at det er når vi både bekjenner og omvender oss, at tilgivelsen skjer!

Menigheten er ute av kurs i dag, derfor må en også gjøre noe ekstra ordinert. Blant annet offentlig refse synden, ellers så blir den aldri påpekt og avslørt. Dypest sett så skulle alt dette jeg tar opp på nettet ha fungert innad i menigheten, men det gjør det ikke. Derfor er jeg nødtvunget å ta dette opp i en mer offentlig skala en det ellers strengt talt burde vært nødvendig.

Jesus offentlig refset mennesker, det gjorde alle profetene i GT også. Det gjorde også alle Apostlene i NT. Gjennom hele Guds ord finner vi som en rød tråd av en offentlig refset de som var offentlige personer, spesielt de som kjente loven i GT og de som var kristne hyrder i NT.

La meg ta noen eksempler, først fra GT:

1.)  Aron og Mirjam hadde talt ille om Moses og ble offentlig refset for det og Mirjam ble spedalsk 1 uke.

2.)  Moses slo på Klippen som Gud hadde talt til ham om å tale til og han fikk ikke komme inn i landet.

3.)  Arons sønner Nadab og Abihu la røkelse på ilden og bar uinnviet ild fram for Herrens ansikt. Det hadde han ikke befalt dem. De ble begge offentlig reset og døde.

4.)  Kong Ussia gjorde noe av det samme, og ble spedalsk resten av sitt liv.

5.)  Hananja profeterer frafall og Jeremias offentlig refser han, han dør.

Jesus offentlig refset mange, her er fem eksempler:

1.)  Jesus refses de skriftlærde og fariseerne, kalte de hvitkalkede graver, utvendig er de vakre å se på, men innvendig er de fulle av dødningebein og all slags urenhet etc. og hvordan kunne de unngå Gehennas ild!

2.)  Jesus refses de Herodes og kalte han for en rev.

3.)  Jesus refset Peter og disiplene sine både mens han gikk i sammen med dem og etter oppstandelsen. Det hørte med til den åndelige fostringen.

4.)  Jesus refset ikke Romerne og de som han anså som hedninger.

5.)  Jesus refset ikke «vanlige» folk, kun de som han anså som offentlige personer.

Apostlene refset også offentlig de som ikke skikket seg vel og innrettet seg etter den Kristne lære.

1.)  Apostelen Johannes navnga mange ganger personer både indirekte og direkte, som alle andre av Apostlene gjorde det. F.eks. Diotrefes, som gjerne vil være den fremste der, vil ikke ha noe med oss å gjøre. Apostelen sier da videre; Når jeg kommer, skal jeg sørge for at han blir minnet om hva han har gjort! For det onde han sier om oss, er tåpelig. Men han nøyer seg ikke med det. Selv nekter han å ta imot våre søsken, og når andre vil gjøre det, hindrer han dem og støter dem ut av menigheten.

2.)  Judas Jesu bror refset offentlig andre. Her fra hans brev; For det har sneket seg inn visse folk blant dere, ugudelige mennesker som for lengst er oppskrevet til dom. De misbruker vår Guds nåde til et utsvevende liv, og de fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus.

3.)  Apostelen Peter gjorde det samme, her er et eksempel; Om dette taler han i alle de brevene hvor han kommer inn på disse spørsmålene. Det er noe der som er vanskelig å forstå, og de ukyndige og svake forvrenger dette, slik de også gjør med de andre skriftene, og det fører til fortapelse for dem selv.

4.)  Blant de første kristne så virket det profeter som advarte både imot hunger, problemer og mennesker som ville føre problemer overfor Guds menighet og hans tjenere. Paulus ble advart om enkelte personer som ville stå han imot og lage store problemer for han av disse profetene. En av dem var Agabos som advarte og formante Paulus. En profet taler Guds ord inn i en situasjon og legger gjerne alternativene fremfor en på forhånd før prøvelsen skjer, som her.

Ap.gj. 21. 10 Da vi hadde vært der i flere dager, kom en profet som het Agabos ned fra Judea. 11 Han oppsøkte oss og tok beltet til Paulus, og med det bandt han hendene og føttene sine. Så sa han: «Dette sier Den hellige ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den mannen som eier dette beltet, og utlevere ham til hedningene.» 12 Da vi hørte dette, formante både vi og folket der på stedet Paulus og sa at han ikke måtte dra opp til Jerusalem. 13 Men han svarte: «Hvorfor gråter dere og gjør meg tung om hjertet? Selv er jeg villig, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.» 14 Siden vi ikke klarte å overtale ham, slo vi oss til ro og sa: «La Herrens vilje skje!»

5.)  Apostelen Paulus advarte og navnga personer, han gikk aldri av veien for å navngi mennesker offentlig. Men vi leser om situasjoner der det ikke var offentlige personer som tok del i synden, som i Korint der blodskam var utbredt. Så nevnte han de som en gruppe. Legg merke til hvordan Paulus var. Han navnga veldig ofte offentlige personer, også flere gang hvis de ikke hadde omvendt seg. F.eks. Hymeneos navnga han offentlig flere ganger. Mens andre som Aleksander, Demas, Filetos og andre navnga han bare èn gang.

Sluttkommentar:

Vi må dessverre offentlig refse synden og synderen, for å sette ting på dagsorden. Noe som jeg har fått gjort gjennom den himmelske blogg. På hjemmesiden og undervisningsbloggen prøver vi å unngå mye av dette. Hvorfor? Budskapet vårt er å forkynne Kristus Jesus. Og undervise ut i fra Guds ord. Men det har vært tvingene nødvendig å kunne gjøre dette, rive ned og ødelegge. Før en bygger opp og planter. Men jeg har aldri gjort som f.eks. Jan Aage Torp gjør navngir «anonyme» kristne. Torp har kalt meg for en hel del ukvemsord mye verre enn hva jeg har sagt til ham. Der han vitterlig også lever i hor. Men jeg lar dette bare passere da jeg vet at dette ikke er angrep på meg dypest sett (har glemt mesteparten av hva han har sagt og skrevet allerede). Men på Jesus og Guds ord! Derfor har jeg også denne roen og vet at angrep på meg, ikke er angrep på meg dypest sett. Men et angrep på Gud! Da får han også hamle opp, ikke jeg med disse ugudelige og frekke menneskene!

Jesaja 26. 3 Du gir varig fred til dem som har et stødig sinn, for de stoler på deg.

Men så er det en himmelvid forskjell på meg og Hanvold. Jeg lever i renhet, men han lever i urenhet og synd. Det er klart at da spiller en parti med mørkest krefter og har det deretter, og angriper alle og enhver uten anstendighet!