Nr. 36: «Guds sønner»

Nr. 36:

«Guds sønner»

Fariseerne og sadduseerne kom til Jesus og ba om et tegn fra himmelen. Frelseren gjennomskuet imidlertid sektledernes hykleri, og uttalte: «Himmelens utseende vet dere å tyde, men tidenes tegn kan dere ikke tyde!» (Matt. 16,3). Underforstått: Det er viktig å kunne tyde tidenes tegn! Da Jesus ved en senere anledning var samlet meJesus sitter på Oljeberget og holder sin endetidspreken for disiplened disiplene på Oljeberget, beskrev han for dem en rekke «tidenes tegn» som skildret tilstanden på jorden like før hans annet komme. Frelseren tok blant annet utgangspunkt i Noahs dager: «Og slik som det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager. De åt og drakk, de tok til ekte og ble gitt til ekte — like til den dag da Noah gikk inn i arken. Så kom Syndfloden og ødela dem alle» (Luk. 17,26–27).

Syndfloden var definitivt ingen spøk. Den var den største verdensomspennende katastrofe som noensinne har rammet vår klode. Katastrofen ikke bare utslettet den daværende befolkning (statistikere har beregnet at det kan ha vært 1–2 milliarder mennesker den gangen), men satte sine merker på selve jordkloden. Hele jordskorpen ble omskiftet, og rotasjonsaksen ble endret, slik at vi fikk årstidene. Syndfloden på Noahs tid var et drastisk tiltak i særklasse fra Guds side, og årsaken må ha vært noe langt mer enn at menneskene spiste, drakk og giftet seg. Det har de gjort til alle tider, og alt dette var tillatt. Men det var «noe» som førte til en fordervelse av disse lovlige tingene — de ble til perversiteter. Vi skal se litt på hva dette «noe» kan ha vært. I første Mosebok leser vi: «Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tanker og hensikter i deres hjerter var onde hele dagen lang» (1 Mos. 6,5). Hvorfor ble menneskene så ubeskrivelig onde på bare 1656 år, som var tiden fra skapelsen til Syndfloden? Beretningen i første Mosebok er ikke bare ren historie, men ut fra de begivenheter som til slutt kulminerte i katastrofen, kan vi trekke de nødvendige opplysninger for å kunne forstå Jesu ord om parallellismen mellom Noahs dager og Menneskesønnens dager. Jesu ord: «Forstå det, enhver som leser!» (Matt. 24,15) bør enhver legge seg på minne.

Det kan tenkes at denne artikkelen vil fortone seg både uhyggelig og nedslående for enkelte. Men stoffet som blir behandlet her, er på ingen måte noen spøk. Det er et forsøk på å analysere ut fra Bibelen selv og annet kildemateriale de spesielle begivenhetene som førte til Noahs vannflom, og kople dem opp mot Jesu advarsel om at disse begivenhetene ville gjenta seg i tiden like før hans annet komme. Det er av overmåte stor betydning at vi forstår hva som skal komme over jorden. Bedraget vil bli så overveldende at til og med de utvalgte skal kunne føres vill (Matt. 24,24). Derfor må vi være i stand til å avsløre bedragene til mørkets makter. Det blir vi ikke ved å neglisjere å sette oss inn i fiendens taktikk. «Forstå det, enhver som leser!» sa Jesus. Stoffet i denne artikkelen er verken «melkemat» eller «ting som klør i øret». Det er fast føde som er viktig for enhver som ikke ønsker å bli ført vill av Satans bedrag i tiden som er like foran oss, da mørkets fyrste og hans hærskarer skal gjøre store tegn og undere (Åp. 13,13; 16,14).

Satans plan

Umiddelbart etter syndefallet i Edens hage gir Gud et løfte om en kommende forløser — Bibelens første messiasprofeti: «Da sa Gud Herren til slangen: Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet framfor alt fe og framfor alle ville dyr. På buken skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager. Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han [Messias] skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl» (1 Mos. 3,14–15).

Allerede her går det fram at Messias, Jesus, en gang i framtiden ville seire over Satan i syndens drama. Kvinnens ætt (eng.: seed; heb.: zehrah = sæd, avkom, barn, slekt) dvs. Adams genetiske linje, ville i tidens fylde frambringe Frelseren, Messias. Det er derfor ikke merkelig at Satan fra dette øyeblikk satte alle krefter inn for å forderve denne genetiske linjen og på den måten prøve å hindre frelsesplanen.

Satan visste hva som sto på spill. Han forsto at seieren i den kosmiske konflikt sto i fare. Derfor klekket han ut en genial plan: Ved å innplante sin «sæd» i menneskeslekten kunne han i løpet av en generasjon frambringe en stor mengde fysiske forbundsfeller i kampen mot Gud. Disse forbundsfellene ville bli effektive redskaper til å forderve menneskeslekten.

Genmanipulasjon var løsningen, og Satan og hans falne engler satte i gang et storstilt program som tok sikte på å forderve Guds skaperverk og produsere hybrider både hos dyr og mennesker. Heller ikke planteriket slapp unna.

Hvis Satan hadde hatt hundre prosent hell med seg i å forderve menneskeslekten, ville han hindret Messias, Forløseren i å komme fra «kvinnens sæd». Men Gud sitter med styringen, og under hans ledelse ble det bevart en ren, ubesmittet genetisk linje fra Adam til Noah.

Guds sønner

«Da nå menneskenNoah forkynte verdens ende, og ble latterliggjort av de flestee begynte å bli mange på jorden, og de fikk døtre, da så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre, og de tok seg hustruer, hvem de hadde lyst til. Da sa Herren: Min Ånd skal ikke til evig tid gå i rette med menneskene. I sin villfarelse er de kjød, og deres dager skal være hundre og tjue år. Kjempene var på jorden i de dager, og likeså siden, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, som fødte dem barn. Dette er de mektige menn i gammel tid, de navngjetne. Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tanker og hensikter i deres hjerter var onde hele dagen lang» (1 Mos. 6,1–5).

En analyse av disse versene viser at:

1. «Guds sønner» begjærte «menneskenes døtre».

2. Dette førte til at «Guds sønner» tok seg hustruer blant «menneskenes døtre», som fødte dem barn.

3. Avkommet ble kalt «kjemper», «de mektige menn», «de navngjetne».

4. Konsekvensene av denne forbindelsen ble at menneskenes ondskap økte dramatisk, og gjorde det nødvendig med en total sanering av livet på jorden.

Sammenstillingen av uttrykkene «Guds sønner» og «menneskenes døtre» er eiendommelig, og kan ikke være tilfeldig. Det ligger et budskap her.

«Guds sønner» (heb.: b'nei ha elohim) er et uttrykk som i Det gamle testamente utelukkende brukes om engler. (Se Job 1,6; 2,1; 38,7; Sal. 29,1; 89,7). Det brukes om vesener som er skapt direkte av Gud — aldri om avkommet deres. Englene er alle direkte skapte vesener. I Jesu slektstavle (Luk. 3,38) blir Adam som det eneste menneske kalt en «Guds sønn» fordi han var direkte skapt av Gud. Adams etterkommere var ikke «Guds sønner» (b'nei ha elohim), men derimot «Adams sønner» (b'nei adam) — «sønn av den, sønn av den», etc.

«Menneskenes døtre» (heb.: b'noth adam) refererer derimot til Adams (kvinnelige) etterkommere. Ved å stille disse to uttrykkene i kontrast til hverandre, har forfatteren av Første mosebok bevisst ønsket å formidle følgende budskap:

Falne engler blandet seg med menneskenes døtreGuds engler (falne) begjærte vakre jordiske kvinner og tok seg «hustruer» blant dem. De fikk avkom, hybride vesener som ble kalt «kjemper» (heb. nephilim = tyrann, kjempe; av roten naphal: å falle).

Ifølge gamle tradisjoner og skrifter, bl.a. Enoksboken, drev «Guds sønner», dvs. disse falne englene, seksuelle perversjoner av alle slag, inklusive homofili og bestialitet. Det virket som de var sex-besatte. Det er tankevekkende at det samme gjentar seg i dag, og Jesus sammenlignet Noahs tid med vår tid.

Da Syndfloden kom, 1656 år etter skapelsen, var det bare ett levende menneske (!) som var «ulastelig» blant ett til to milliarder andre mennesker på den tiden. Dette gir et inntrykk av hvor vellykket Satans plan om å ødelegge Adams genetiske linje hadde vært. Ordet «ulastelig (heb. tamiym = lytefri) brukes også om offerdyrene i Det gamle testamente, og peker bl.a. på fysisk fullkommenhet. Da Syndfloden kom, var Noah faktisk den eneste tilbake som nedstammet fra en ren og ubesmittet genetisk linje tilbake til Adam via Enok og Set. Resten av menneskeheten på denne tid var fordervet, enten moralsk eller via inngifte med «Guds sønner» og deres etterkommere, eller begge deler. Deres genapparat og kromosomer var demonisk «besmittet», og Messias kunne ikke nedstamme fra en slik linje. Etter Syndfloden videreførte Noahs sønn Sem den ubesmittede linjen videre til Abraham, Isak og Jakob, og videre via Jakobs sønn Juda til David og videre ned til Jesus. Men dette er en annen historie.

Selv om Satan i høy grad lyktes i sine forsøk på å krysse Guds planer, er likevel Gud mektigere enn Satan. Guds messianske profeti måtte gå i oppfyllelse, og Adams genetiske linje var blitt bevart ved Guds forsyn ned til Noah.

Tradisjoner og gamle skrifter

Det er et faktum at alle tradisjoner, gamle jødiske skrifter og oversettelser ikke var i tvil om hva «Guds sønner» i 1 Mos. 6,1–5 betød. Uttrykket var var kort og godt et synonym for «engler» — i dette tilfelle falne sådanne.

Historieskriveren JosephusDen jødiske historieskriveren Josephus hadde det samme synet: «For mange av Guds engler slo seg i lag med kvinner og fikk barn som var urettferdige og foraktet alt som var godt fordi de stolte på sin egen styrke. Tradisjonen forteller at disse menn utførte lignende gjerninger som grekernes såkalte kjemper» (Antiquities of the Jews, I,III.1. Uthevelser tilføyd). I fotnoten opplyser utgiveren: «Denne forståelsen om at falne engler på et vis var opphavet til fordums kjemper, var oldtidens konsekvente oppfatning.» (Uthevelser tilføyd.) I sitt åttebindsverk Legends of the Jews (Jødenes legender) forteller Louis Ginzberg: «Da englene så menneskenes vakre, tiltrekkende døtre, begjærte de dem og sa: 'Vi vil velge oss hustruer bare fra menneskenes døtre og få barn med dem'. . . .avkommet fra disse blandingsekteskapene var en rase av kjemper. . . .Men de falne englene fortsatte å forderve menneskeheten» (bind 1, s. 124, 125. Uthevelser tilføyd). De apokryfiske bøker forteller nøyaktig det samme. F.eks. Jubiléboken: «Og han [Enok] vitnet mot vekterne [englene], de som syndet med menneskenes døtre, for de hadde begynt å blande seg med jordens døtre så de ble besmittet, og Enok vitnet mot dem alle» (Kap. 4,23. Uthevelser tilføyd). «Og det skjedde, da sønnene til menneskenes barn begynte å bli tallrike på jorden, og de fikk døtre, at Herrens engler så dem i et av disse jubilé-årene, og at de var vakre å se til, og de tok seg hustruer fra dem de valgte seg, og de fødte dem sønner — og disse var kjempene» (Kap. 5,1. Uthevelser tilføyd). Også Enoksboken forteller det samme. Det gjør også det apokryfiske Rubens testamente.

Dødehavsrull-fragmentet Genesis Apocryphon forteller at himmelske vesener en gang kom ned på jorden, der de blandet seg med jordiske kvinner og fikk avkom — kjemper — med dem.

Kirkefedrene i de første århundrer etter Kristus hadde den samme forståelsen. Disse kirkefedre hadde inngående kjennskap til det hebraiske språk, og oversatte alltid «Guds sønner» med «engler».

Mytologi

Alle kultursamfunn på jorden har sine mytologiske overleveringer. Mytologier og legender er i sin alminnelighet oppstått gjennom tidene på grunnlag av virkelige hendelser langt tilbake i tiden — hendelser som har satt dype spor i menneskenes sinn. Med tiden er hendelsen omspunnet av mytologiens garn (fjæren som blir til fem høner!), men bak det hele skjelner vi kjernen av sannhet. Mytologi er ikke bare fantasi som mennesker har oppdiktet, men har sitt opphav i de tradisjoner, minner og legender som med tiden ble til forvrengninger av enkle sannheter fra fordums dager.

Den greske himmelgud ZevsEn rød tråd som går gjennom mytologiene og legendene til de fleste kultursamfunn, er syndflodlegender og legender om guder som steg ned på jorden og fikk avkom med dødelige mennesker. Spesielt i gresk og romersk mytologi er sistnevnte et ikke uvanlig fenomen, men vi finner det også i andre mytologier og legender, bl.a. i den norrøne, egyptiske, hinduiske, oceaniske (Stillehavsøyene), i nordamerikanske indianerlegender og praktisk talt alle andre mytologier og legender. Syndflodlegendene — og det er over 150 av dem i de forskjellige kultursamfunn — er oppstått på grunnlag av muntlige beretninger om den store Syndfloden Noah og hans etterkommere videreførte under sine vandringer utover jorden. Også legendene/mytologiene om «guder» som steg ned til jorden og fikk barn med dødelige kvinner har sin rot i virkeligheten, slik vi finner det beskrevet i 1 Mos. 6. Beretninger om mytologiske halvguder — halvt guddommer, halvt mennesker, stammer fra disse virkelige hendelsene i fordums dager. 1 Mosebok kap. 6 beskriver årsaken til syndfloden, og kap. 7– 8 beskriver selve Syndfloden. Disse to hendelsene i verdenshistorien satte slike spor i menneskenes sinn at de med tiden ble til «mytologier», og det er dessverre i dette lys moderne historikere, som er farget av utviklingslæren, betrakter dem.

«Kjempene var på jorden i de dager, og likeså siden, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, som fødte dem barn. Dette er de mektige menn i gammel tid, de navngjetne» (1 Mos. 6,4). Det hebraiske ordet for mektige er gibborim, som betyr kjempe, mektig, tyrann, kriger. Dette var de «navngjetne», dvs. de var navngjetne for sin styrke, ondskap ugudelighet og sitt kampmot. De er opphavet til de mytologiske helteskikkelser.

Den norrøne gud OdinI gresk mytologi finner vi bl.a. at Gaia (Moder jord) fikk barn med Uranos (himmelen). Blant avkommet finner vi kjempeætten titanene, de enøyde kyklopene og hekatoncheirer med de hundre hendene. Helten Herakles var avkommet etter himmelguden Zevs og Alkmene. Herakles ble framstilt som sex-besatt. Myten forteller at han lå med alle de femti døtrene til kong Thespios en og samme natt.

Tesevs var avkommet etter havguden Poseidon og kongedatteren Aithra.

Persevs var avkommet etter Zevs og kongedatteren Danae.

Kentaurene (halvt hester, halvt mennesker) var avkommet etter kong Ixion og et kvinnelig fantom.

Dionysos var avkommet etter Zevs og kongedatteren Semele.

Himmelguden Zevs fikk også barn med den jordiske prinsesse Europa, og blant avkommet finner vi kong Minos.

HeraklesRoms mytiske grunnleggere, tvillingene Romulus og Remus var avkommet etter prinsessen Rhea Silvia og krigsguden Mars. Også i Norrøn mytologi finner vi det samme temaet. Bl.a. var tordenguden Thor et barn av himmelguden Odin med Jord. Også guden Loke (som var en norrøn, førkristen parallell til Lucifer/Satan) var drevet av et umettelig seksuelt begjær rettet både mot mennesker, dyr, planter og kjemper.

Det er påfallende at mange av de hedenske guddommer og helteskikkelser i likhet med de falne engler, var sex-besatte. Gamle sumeriske kilder forteller om guder som steg ned fra himmelen og befruktet forfedrene deres. På Ny-Hebridene mener Malekula-folket at de første mennesker var direkte etterkommere etter «himmelens sønner». Inka-folket i Søramerika mente at de stammet fra «solens sønner», og gamle indiske sanskrit-kilder forteller om «guder» som fikk barn med jordiske kvinner. I det babylonske Gilgamesh-kvadet (som også beskriver Syndfloden), fortelles det om engler som kom ned på jorden og avlet kjemper. En gammel persisk myte sier at jorden engang ble fordervet av demoner som slo seg i lag med jordiske kvinner.
Spørsmålet er: Hvor stammer alle disse mytene og legendene fra. Bibelen gir oss svaret.

Set og Kain

Det var først i det femte århundre etter Kristus at enkelte kirkefedre begynte å lansere en alternativ tolkning av 1 Mos. 6. Det var øyensynlig Krysostomus og Augustin som var først ute med disse nye tolkningene. De forklarte at «Guds sønner» var de gudfryktige etterkommerne av Adams sønn Set, som begynte å blande seg med Kains ugudelige (kvinnelige) etterkommere, «menneskenes døtre».

Det er mange alvorlige problemer med denne tolkningen. Det er f.eks. ikke gjort forsøk på å forklare hvorfor disse ekteskapene produserte «kjemper» — nephilim. Det er ingen bibelske eller historiske beretninger om at ekteskap mellom en troende og en vantro fører til at barna deres blir onde kjemper. Det er også problemer med å forklare hvorfor alle Sets etterkommere på Syndflodens tid, bortsett fra Noah og hans familie, omkom i katastrofen. De var øyensynlig ikke mer gudfryktige i sin alminnelighet enn Kains etterkommere.

Det blir heller ikke nevnt noe om «Guds døtre» eller «menneskenes sønner».

Uttrykket «menneskenes døtre» peker ikke på noen bestemt linje, men omfatter alle Adams (kvinnelige) etterkommere. Det er heller ingen grunn til å tro at det bare var «Kains døtre» som var vakre.

Det står heller ikke noe om kvinnelig avkom, bare mannlige nephilim.

Kontrasten i 1 Mos. 6 er ikke mellom Sets etterkommere og Kains etterkommere, men mellom «Guds sønner» (b'nei elohim) og «menneskenes døtre» (b'noth adam).

Det blir også hevdet at englene ikke gifter seg (se Matt. 22,30), og at de ikke er i stand til å reprodusere seg med mennesker. Men Jesus sa at det var Guds engler i himmelen som ikke gifter seg. Som vi har sett, var det falne engler som forlot sin egen bolig (2 Pet. 2,4–5) og kom ned på jorden, som beskrives i 1 Mos. 6. Dette var i strid med Guds vilje. Engler kan også skape seg om til menneskeskikkelser som er fullt ut i stand til både å spise og drikke som dødelige mennesker (se f.eks. 1 Mos. kap. 18). Dvs. at de i menneskeskikkelse er i besittelse av et fordøyelsessystem og har føtter som kan vaskes (v. 2). Det er vel ikke utenkelig at de i menneskeskikkelse også har et reproduksjonsapparat. Hva vet vi egentlig om disse tingene?

Maria fikk barn med Den Hellige Ånd: «Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann? Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn» (Luk 1,34–35).

Dette ligger også over vår fatteevne.

Besettelse

Jesus driver onde ånder ut av de besatte i gerasenerbygdenEn annen teori er at «Guds sønner», falne engler, tok bolig i menn på den tiden, altså en besettelse, og at disse besatte menn giftet seg med kvinner som fødte dem hybride vesener, nephilim. Hvis teorien er riktig, betyr det at denne form for besettelse var i stand til å endre den genetiske struktur i kjønnscellene slik at det ble frambrakt en mutasjon — som i dette tilfellet var supergigantisme. I tillegg var avkommet også besatt. Jeg vet ikke hvor mye denne teorien har for seg. I dag vet vi eksempelvis at det narkotiske stoffet LSD (lyserginsyredietylamid) har evnen til å påvirke arvestoffet. Barna til misbrukere av dette stoffet kan bli vanskapt eller mentalt tilbakestående på grunn av foreldrenes bruk av LSD. Det er også indisier som tyder på at bruk av visse narkotiske stoffer har evnen til å åpne døren for demonbesettelse. (Gresk: pharmakeia = trolldomskunster; pharmakos = trollmann, se Åp. 22,15). Begrepet «farmasi» er avledet av dette greske ordet for «trolldomskunster, trollmann».

Det er ikke utenkelig at «Guds sønner» benyttet seg av slike midler som ble trukket ut av planter. Enoks bok forteller om hvor trolldomskunstene stammet fra: «Disse [de falne engler] og alle de andre [lederne av de falne englene, samt resten av dem] tok seg hustruer, og hver enkelt valgte seg ut en og begynte å gå inn til dem og ha omgang med dem, og de lærte dem tryllemidler og besvergelser, og ga dem veiledning i hvordan de skulle skjære røtter og bruke urter. Og de ble svangre og fødte store kjemper» (1. Enok, 7,1–3).

Etter Syndfloden

Legg merke til hva som står i teksten: «Kjempene var på jorden i de dager, og likeså siden. . . .» (1 Mos. 6,4.) «Og likeså siden» betyr kort og godt at disse kjempene ville dukke opp på nytt etter Syndfloden. Dette stemmer da også med Bibelens beretning. Satan var klar over at løftets Messias ville komme gjennom Abrahams linje, derfor satte han i gang en strategi for å prøve å hindre trosheltens etterkommere i å befolke Kanaans land.

David og GoliatDa israelittene var kommet seg ut av Egypt, ble det sendt speidere inn i Kanaans land. Etter endt oppdrag rapporterte bl.a. speiderne at det bodde kjemper der: «Der så vi kjempene [heb.: nephilim], Anaks barn av kjempeætten [heb.: nephilim]. Mot dem var vi i våre egne øyne som gresshopper, og det syntes også de at vi var. . . .Det er et stort folk og høyt av vekst, anakittenes barn. Du kjenner dem selv, og du har hørt hva som blir sagt om dem: Hvem kan stå seg mot Anaks barn?» (4 Mos. 13,33; 5 Mos. 9,2).

Kanaans land var tydeligvis fullt av kjemper. I tillegg til anakittene, fant man også refaitter, samsumitter og emitter, som alle var kjemper: «Før i tiden bodde emittene der [Ar], et stort og tallrikt folk og like høye av vekst som anakittene. Også de blir regnet for refa'itter likesom anakittene, og moabittene kaller dem emitter [De ble også regnet som kjemper, slik som anakittene, men moabittene kaller dem emitter — norsk King James overs.]. . . .og du kommer nær Ammons barns land. Men du må ikke angripe dem eller gi deg i strid med dem. Jeg vil ikke gi deg noe av Ammons barns land til eiendom, for jeg har gitt Lots barn det til eiendom. Også dette landet blir regnet for et refa'ittland. Før i tiden bodde refa'itter der, ammonittene kaller dem samsummitter. [Dette ble også regnet som et land med kjemper. Det hadde bodd kjemper der tidligere. Men ammonittene kaller dem samsummitter — norsk King James overs.]. De var et stort og tallrikt folk og like høye av vekst som anakittene. Men Herren utryddet dem for Ammons barn, så de drev dem bort og bosatte seg der i deres sted» (5 Mos. 2,10.11; 19–21).

Ruinbyen Hasor«Resten av Gilead og hele Basan, Ogs rike, gav jeg til den halve Manasse stamme — hele Argob-landet, hele Basan, det er det som kalles refa'ittenes land [Hele Argob-området med hele Basan ble kalt kjempenes land» — norsk King James overs.] (5 Mos. 3,13).

«Og, kongen i Basan, var den siste som var tilbake av refaittene. [For bare kong Og av Basan var igjen av alle kjempene — norsk King James overs.]. Som alle vet, står hans seng i ammonittbyen Rabba. Den er av jern, og den er ni alen lang og fire alen bred, en alen regnet etter lengden av en manns underarm» (5 Mos. 3,11). «Og Jisbo-Benob, som hørte til Rafas barn [«kjempens sønner»], tenkte å slå David i hjel — han hadde en lanse som veide tre hundre sekel kobber, og han bar et nytt sverd. Men Abisai, Serujas sønn, kom David til hjelp, han slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn og sa til ham: Du skal ikke mer dra ut med oss i striden, for du må ikke slokke Israels lys. Siden ble det igjen strid med filistrene. Det var ved Gob. Da felte husatitten Sibbekai en mann som hette Saf og som hørte til Rafas barn. Enda en gang ble det strid med filistrene ved Gob. Og betlehemitten Elhanan, sønn av Ja'are-Orgim, slo gittitten Goliat, som hadde et spyd med et skaft som en vevbom. Enda en gang kom det til strid ved Gat. Der var en høyvoksen mann som hadde seks fingrer på hver hånd og seks tær på hver fot — i alt tjuefire fingrer og tær, han var også en etterkommer av Rafa. Han hånet Israel, men Jonatan, sønn av Davids bror Simea, hogg ham ned. Disse fire var etterkommere av Rafa i Gat, og de falt for Davids og hans menns hånd» (2 Sam. 21,16–22; 1 Krøn. 20,1–8).

Historieskriveren Josephus forteller i sitt verk Antiquities of the Jews om de kjempene som bodde i Kanaans land på Josvas tid: «Derfor flyttet de [israelittenes hærstyrke] sin leir til Hebron, og da de hadde inntatt den, drepte de alle innbyggerne. Fram til den tid bodde det fremdeles der en kjemperase som hadde så store kropper, og ansikter så vesensforskjellig fra andre mennesker, at de var overraskende å se på og fryktelige å høre. Også i dag kan man se beinrestene til disse menn. De har ingen troverdig tilknytning til andre mennesker» (V,II.3. Uthevelser tilføyd).

Beretningen til Josephus blir bekreftet av andre kilder, f.eks. Tanhuma (Devarim 7), der Rabbi Johanan ben Zakkai møtte keiser Hadrian, ca. 135. e.Kr. Ifølge dette skriftet fortalte rabbien om en hule der det lå beinrester (skjeletter) etter kjempene i gammeltestamentlig tid, og at et av dem var ti meter høy.

Statuer av de engelske kjemper Gog og MagogPå Golan-høydene i dagens Israel finnes en Stonehenge-lignende struktur som stammer fra antikken. Den er trolig bygd av kjempene som bodde der i oldtiden. Monumentet, som kalles Gilgal Refaim (Refaims sirkel) består av fem konsentriske steinringer med diameter på 155 meter. Noen av steinene i dette monumentet veier tyve tonn, og den samlede vekt av alle steinene er 37 000 tonn. I området er det også identifisert over 8500 dysser (store steinblokker stilt på kant) hvorav den største veier femti tonn. Bibelen opplyser at refaittene bodde på et sted som ble kalt Asterot-Karnaim: «I det fjortende år kom så Kedorlaomer og de kongene som var med ham. De slo refa'ittene i Asterot-Karna'im, susittene i Ham, emittene i Sjave-Kirjata'im. . . .» (1 Mos. 14,5).

Ca. 16 km fra Gilgal-sirklene lå den gamle kanaanittiske byen Asterot. Dette var også det kanaanittiske navnet for hundestjernen Sirius. Navnet til den hedenske gudinne Astarte er avledet av dette navnet. Også de gamle egyptere tilla stjernen Sirius stor vekt.

I Bashan-området («Argob-landet») er arkeologene begynt å grave ut «kjempenes byer», og dette bare bekrefter Bibelens beretning om at det i gammeltestamentlig tid bodde kjemper i dette området.

Israelittene fikk ordre om å utrydde disse hybride «menneskene» totalt. Dette var et både blodig og drastisk tiltak, men når vi forstår hvem som trolig var opphavet til denne kjempeslekten, får vi svar på et dilemma. De måtte utryddes fullstendig, som under Syndfloden. Det var et genetisk opphav (gen-kilde) i Kanaans land som for all del måtte utslettes, da det var av demonisk opphav.

Det var i dette området de fleste kjemper befant seg, forståelig nok, da Satan var klar over at det var her løftets Messias skulle oppstå i tidens fylde, og den onde ville prøve å hindre Guds plan. Men også andre steder i verden var det beretninger om sporadiske forekomster av kjemper. Kjempe-legender er faktisk vanlige både i Europa og Asia, og de er fordreide minner om fortidens virkelige kjemper som nedstammet fra «Guds sønner». Rundt 1100 f.Kr., på den tid trojaneren Brutus grunnla Caer Troy (Det nye Troja), senere kalt London, bodde det f.eks. kjemper i England, hvorav de meste kjente ble kalt Gog og Magog (Gogmagog). I Guildhall i London står fremdeles to 4,5 meter høye statuer av Gog og Magog. Disse kjempene ble tatt til fange av Brutus og hans menn.

Antwerpen hadde kjempen Antigonus, som var 12 meter høy, og Douay hadde kjempen Gayant, som var 7 meter høy. I Paluxy-elveleiet i Texas i USA er det funnet fotavtrykk av kjempemennesker, sammen med fotavtrykk av dinosaurer. Fotavtrykkene stammer fra kjemper som må ha vært mellom 5–7 meter høye. Disse stammer sannsynligvis fra tiden før Syndfloden, og viser at kjempene var over hele jorden på den tid.

Falne engler i varetekt

Bibelen forteller om falne engler som befinner seg i varetekt til dommens dag.

«Og de engler som ikke holdt fast ved sin høye stilling, men forlot sin egen bolig, dem holder han i varetekt i mørket med evige lenker til dommen på den store dag, likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måten som disse drev hor og gikk etter fremmed kjød, og nå ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen i en evig ild» (Judas 6–7).

«For Gud sparte ikke de engler som hadde syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen, der de blir holdt i varetekt i mørkets huler inntil dommen. Han sparte heller ikke den gamle verden, men bevarte rettferdighetens forkynner Noah — selv den åttende – den gang han førte Syndfloden over de ugudeliges verden» (2 Pet. 2,4–5).

Legg nøye merke til hva Jesu bror, apostelen Judas, sier i ovennevnte vers. Han sier at Sodoma og Gomorra og andre byer i området «drev hor og gikk etter fremmed kjød» «på samme måten som disse». «Disse» peker tilbake på «de engler som ikke tok vare på sin høye stilling.» Man kan lese det slik: «Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måten som de falne engler drev hor og gikk etter fremmed kjød.» De falne engler gikk etter «fremmed kjød» når de «tok seg hustruer» blant «menneskenes døtre». Ordet «fremmed» som brukes i Judas 7 er «heteros» som betyr «annerledes, forskjellig». Dette er et skriftsted som i klartekst forteller at de konsekvente tolkninger opp gjennom historien av uttrykket «Guds sønner» i 1 Mos. 6 er riktig, dvs. at «Guds sønner» virkelig dreide seg om falne engler.

Disse falne englene forlot sitt eget himmelske rike (bolig) for å invadere et jordisk rike som var fremmed for dem. De forlot (frivillig) sine himmelske boliger og ga avkall på sine himmelske legemer for å anta menneskelig kjød — «fremmed kjød». De overskred grensene for sin egen natur for å innta riket til skapte vesener av en annen natur. Det var blandingen av disse to typer vesener med det resulterende avkom som fikk Gud til å sende den største straffedom og ødeleggelse som noensinne er kommet over jorden. Det var en overtredelse av de genetiske lover Gud hadde satt, at alt skulle formere seg etter sitt slag. Kloning og genmanipulering er tukling med skaperverket Gud ikke på noen måte vil tåle, og denne tuklingen med skaperverket tar av med stor fart i dag. «Som det var i Noahs dager. . .» Dette er et klart tidenes tegn.

Mennene i Sodoma ønsket å ha homoseksuell omgang med de engler i menneskeskikkelse som var gjester hos Lot: «Før de ennå hadde lagt seg, kom byens folk, mennene i Sodoma, unge og gamle, hele folket fra alle kanter og omringet huset. De ropte på Lot og sa til ham: Hvor er de menn som kom til deg i natt? Før dem ut til oss så vi kan ha omgang med dem» (1 Mos. 19,4–5). Sodomittene ante trolig ikke (?) at det var himmelske vesener de ønsket å forbryte seg mot. Her ser vi den virkelige perversjon. Før Syndfloden ønsket falne engler seksuell omgang med mennesker; i Sodoma ønsket mennesker seksuell omgang med engler! Gud ødela jorden på grunn av denne uhyrlige synd mot skaperverket, og av samme grunn la han Sodoma, Gomorra og de andre byene i området i aske! Dette er en kraftig advarsel til senere generasjoner.

Det er verd å merke seg at apostelen Judas siterer fra den apokryfiske Enoks bok: «Disse var det også Enok, den sjuende fra Adam, profeterte om da han sa: Se, Herren kommer med sine ti tusener hellige» (Judas 14). Dette er hentet fra 1. Enok, 1,9: «Og se! Han kommer med titusener av hellige for å holde dom over dem.» Det er den samme Enoksboken Judas siterer fra som forteller om falne engler som fikk avkom med jordiske kvinner. De tyve første kapitlene i 1. Enok er faktisk viet dette emne. Legg også merke til at apostelen Peter i ovenstående vers setter «engler som hadde syndet» i forbindelse med Noah og «den gamle verden.»

Peter kommer også med disse merkelige og lite forståtte ordene: «For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden. I denne gikk han også bort og prekte for åndene som var i varetekt, de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann» (1 Pet. 3,18–20).

Peter forklarer selv hvem «åndene i varetekt» dreide seg om: «. . .de engler som hadde syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen, der de blir holdt i varetekt. . . .» (2 Pet. 2,4). De falne englene ble kastet ned i «avgrunnen» (tartaros = helvete, dødsriket). Det står ikke hva Jesus prekte til disse falne englene — trolig at han var seierherre over mørkets makter og at de hadde tapt slaget. Det greske ord pneuma som er oversatt med Ånden, åndene i 1 Pet. 3,18–20 kan bety både Den Hellige Ånd, Kristi Ånd, ond ånd, demon, engel. Disse versene får en klarere mening med den bakgrunnskunnskap vi nå har om «åndene».

Det er mange som mener, og med god grunn, at disse falne englene blir sluppet løs i Åpenbaringen 9: «Den femte engelen blåste i basun. Jeg så da en stjerne som var falt fra himmelen ned på jorden. Nøkkelen til avgrunnens brønn ble gitt til den. Den åpnet avgrunnens brønn, og en røk steg opp av brønnen som røken av en stor ovn. Solen og luften ble formørket av røken fra brønnen. Ut av røken kom det gresshopper på jorden. Det ble gitt dem makt, slik som skorpionene på jorden har» (Åp. 9,1—3). «Hvor du er falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, [heb.: haylel = morgenstjernen, oversatt med Lucifer] du morgenrødens sønn! Hvor du er felt til jorden, du som slo ned folkeslag!» (Es. 14,12.)

«Avgrunnen» i Åp. 9 er oversatt fra det greske ord abussos, som betyr et dypt sted under vann, et dypt sted under jorden, bunnløst dyp, åndenes tilholdssted. Det er det samme uttrykk abussos som benyttes i Luk. 8, da Jesus drev de onde ånder ut av en besatt mann: «Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Legion! For mange onde ånder var faret inn i ham. Og de bad ham at han ikke skulle befale dem å fare ned i avgrunnen [abussos]» (Luk. 8,30–31).

Demoner

Det kan virke som «demoner» («urene/onde ånder») ikke er det samme som falne engler. Enkelte mener at demonene er «åndene» etter de hybride vesenene (nephilim) som var produktet av engler/mennesker. I det jødiske leksikon (Encyclopaedia Judaica) heter det f.eks.: «Og disse falne engler ble til onde ånder» (XV 8; XIX 19); «Men barna deres, avkommet etter denne blanding av en jordisk og en himmelsk rase [nephilim], ble, da de var drept, til den hybride rase av ånder eller demoner uten legeme som utfører sitt ødeleggelsesverk inntil dommens dag» (XVI 1. Uthevelser tilføyd).

Vi finner det samme i den apokryfiske Enoks bok: «Og nå skal de ånder som ble avlet av åndene og kjødet, kalles onde ånder på jorden, og på jorden og inne i jorden skal deres boliger være. Onde ånder er gått ut av deres kjød, for de ble skapt ovenfra, og fra de hellige vektere var deres begynnelse og første opprinnelse. Onde ånder skal de være på jorden og kalles onde ånder. Himmelens ånder skal ha sine boliger i himmelen, og jordens ånder, som ble født på jorden, skal ha sine boliger på jorden. Og åndene av kjempene, nephilim, som øver fordervelse og overfall og kjemper og bringer ødeleggelse over jorden og volder sorg, verken tørster eller spiser, og er usynlige» (1. Enok, 15,8–12).

Alt dette forklarer hvorfor disse åndene hele tiden er på «boligjakt» — de søker etter en «bolig», dvs. det fysiske legemet til et menneske. Se Matt. 12,43–45: «Når den urene ånd har forlatt et menneske, flakker den om i tørre trakter og leter etter et hvilested, men finner det ikke. Da sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg gikk ut av. Når den så kommer dit, finner den det ledig, feid og pyntet. Da går den bort og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og bor der.»

Disse onde åndene har også en fyrste over seg: «Men da fariseerne hørte det, sa de: Det er bare ved Be'elsebul [heb.: beelzeboul, et navn på Satan], de onde ånders fyrste, at han driver de onde ånder ut» (Matt. 12,24). Denne fyrsten er trolig identisk med «avgrunnens engel» i Åp 9: «Til konge over seg har de avgrunnens engel. Hans navn er på hebraisk Abaddon, på gresk har han navnet Apollyon» (Åp. 9,11). Både Abaddon og Apollyon betyr «ødeleggeren», som er et passende navn på Satan.

På Jesu tid var det mange mennesker som var besatt av disse onde åndene som hadde tatt bolig i dem. De kan også ta bolig i dyr, f.eks. svin, som vi ser et eksempel på i Luk. 8,32.33. Det er ingenting som tyder på at slike besettelser er mindre tallrike i dag, snarere tvert imot. Vi merker oss også at flere enn én demon kan ta bolig i ett enkelt menneske (Luk. 8,2.30.33; Matt. 12,45). Det er mye som tyder på at det er to typer falne engler: de som er frie og som sammen med Satan beskrives som «ondskapens åndehær i himmelrommet», og de som «forlot sin egen bolig» og «gikk etter fremmed kjød», og som er fengslet i «avgrunnen». Satan blir først kastet i avgrunnen, abussos, i Åp 20,1–3 — trolig sammen med resten av «ondskapens åndehær i himmelrommet».

Vi skal være klar over at våre kunnskaper om disse tingene er begrenset, og at det er mer mellom himmel og jord enn vi forstår. Bibelen gir likevel enkelte hint om dette aspektet av syndens drama.

Incubus/succubus

I Middelalderens folklore finner vi begrepene incubus og succubus, begreper som også er kjent innenfor moderne satanisme. Incubus (latin for mareritt), betegner en demon i mannsskikkelse som søker seksuell omgang med en sovende kvinne. Succubus betegner en demon i kvinneskikkelse som søker seksuell omgang med sovende menn. Ifølge en legende, er både incubus og succubus falne engler. Man mente at incubus ga opphav til demoner, hekser og vanskapte barn. I de britiske Arthurlegendene var trollmannen Merlin avkommet etter en incubus mellom en jomfruelig nonne og en demon.

Det ble sagt at demoner i kvinneskikkelse (succubus) hadde seksuell omgang med menn for å få tak i sædprøver, og at disse demonene senere (i mannskikkelse som incubus) ville befrukte en sovende kvinne med den. Det tyder på en sammenheng med moderne, såkalte UFO-kidnappinger, der menn og kvinner blir kidnappet opp i «UFOer», der «romvesenene, «Aliens» angivelig driver eksperimenter for å få sæd/eggprøver fra mennesker. De som har vært utsatt for slike nattlige opplevelser, og det er ikke få, forteller at de følte nærværet til en ubeskrivelig ond kraft som omga dem, og at denne kraften hadde til hensikt å innta kroppen deres. De forteller at de oppfattet denne onde kraften som en demon, djevel eller en annen unaturlig skapning. Ofte er dette ledsaget av et sterkt press mot brystkassen eller hoften.

Som nevnt, er incubus latin for mareritt. Dette ordet er sammensatt av to ord: mare og ritt, mare-ritt. Ifølge folketroen var en mare et overnaturlig vesen (vette) som plaget sovende mennesker (og dyr) ved å trå på brystet eller ri på kroppen deres. Derav ordet ritt. Denne folketro har sin rot i virkeligheten, og marene var ikke annet enn demoner eller falne engler. Slike beretninger er vanlige opp gjennom historien, og praktisk talt i alle kultursamfunn. Hundrevis av menn og kvinner har fortalt om seksuell omgang mellom dem selv og demoner/falne engler.

Dette er ikke noe å trekke på skuldrene av eller å le av som ren overtro. Dette fenomenet begynte i Noahs dager, da «Guds sønner», de falne englene, begjærte «menneskenes døtre» og hadde omgang med dem. Dette er realitet, og det er mer mellom himmel og jord enn vi mennesker forstår.

Noahs dager og de siste dager

Slike forhistorisk dinosaurus-monstre var neppe en del av Guds opprinnelige skaperverkJesus sa at tilstandene på Noahs tid før Syndfloden vil gjenta seg i de siste dager, rundt tiden for Jesu gjenkomst. Dette er et sikkert tidenes tegn som forteller at Jesu gjenkomst er overhengende. Det er svært viktig at vi forstår disse tingene så vi ikke blir bedratt (Matt. 24,24). I dag drives det genetiske eksperimenter med både dyr, planter og mennesker. Uttrykk som «genmanipulert mat» er blitt vanlig. Det arbeides også med å frambringe kloninger mellom mennesker og dyr. Når menneskene begynner å tukle med skaperverket, er det ikke lenge før Skaperen selv setter kroken på døren. Det er overveiende sannsynlig at det i Noahs dager ble drevet kloningsforsøk også med dyr. Ifølge Enoksboken forgrep de falne englene seg også på dyrene og frambrakte hybrider og mutanter. Ikke merkelig at Gud sa: «Og Gud så jorden, og se, den var fordervet, alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden. . . .Og se, jeg lar en vannflom komme over jorden for å ødelegge alt kjød under himmelen som det er livsånde i. Alt som er på jorden, skal omkomme» (1 Mos. 6,12.17). Også dyrene var fordervet. Det var bare de opprinnelige baramin (arter) som Gud hadde skapt, som Noah tok med seg i arken, ikke alle de uhyggelige hybridene og mutantene som var produktet av kloningseksperimentene til «Guds sønner». Mange av de bisarre dinosaurus-arter man har funnet fossiler av, kan være produktet av slike kloninger og mutasjoner. Det er vanskelig å forstå hvordan Gud kunne skape slike dyr.

Vi snakker ikke om å skape liv, noe bare Gud kan, men å genmanipulere allerede eksisterende liv for å frambringe nye arter — nøyaktig det samme gale genforskere bedriver i dag! «Som det var i Noahs dager».

UFO

«Alien» - fallen engel, en del av «ondskapens åndehær i himmelrommet»UFOer, UFO-kidnappinger og «Aliens» («romvesener») er hett stoff i våre dager. Ikke så rent få mennesker hevder at de er blitt tatt opp i UFOer der «romvesener» har drevet medisinske eksperimenter med dem. Etter hva ofrene for disse traumatiske opplevelsene kan berette, legger disse «romvesenene» som ikke er annet enn falne engler («ondskapens åndehær i himmelrommet», Ef. 6,12) for dagen en påfallende interesse for menneskets formeringsapparat. Gjennomgangstemaet, den røde tråden i alle disse beretningene, er at «romvesenene» tar egg- og sædprøver, antakelig for å drive kloningsforsøk.

Dette er selvsagt et gigantisk bedrag som er skreddersydd denne teknologiske tidsalder. Fenomenet er virkelig nok, men er ikke hva folk flest tror.

Helt fra de moderne UFO-fenomenene begynte å vise seg i slutten av 1940-årene, har de vært knyttet til sex. En rekke personer hevder at de har hatt seksuell omgang med «romvesener» i UFOer. Det mest kjente tilfelle stammer fra 1957, da den 23 år gamle brasilianer Antonio Villas Boas etter eget sigende ble tatt opp i en UFO og underlagt en «medisinsk undersøkelse». En vakker, blond kvinne kom til syne, og de hadde seksuell omgang. 30 år senere sto Boas fortsatt ved denne beretningen, og vi tror ham så gjerne — men vi ser hendelsen fra en annen vinkling. I 1950-årene finner man en rekke lignende beretninger.

I 1960-årene fortalte flere unge menn i USA at de var blitt «voldtatt» av «romvesener» fra en UFO, og at disse vesenene hadde tatt sædprøver fra dem. Her har vi de sexgale, falne englene fra 1 Mos 6 og Enoksboken.

«Aliens» driver genetiske eksperimenter med menneskerI 1970-årene hevdet UFO-kultister at vesenene i UFOene var engasjert i et genetisk program, et biologisk eksperiment som gikk ut på å frambringe en hybrid rase som ville ta over jorda. Dette tror vi også, men fortsatt ser vi saken fra en annen vinkling — det bibelske perspektiv. Dette minner for øvrig sterkt om begivenhetene i Noahs dager. Det ble hevdet at «de grå vesener» — som ikke er annet enn falne engler — tok sæd- og eggprøver fra mennesker. Kvinner fortalte at de var blitt befruktet; at fostrene senere var blitt fjernet fra livmoren, og at de senere var blitt vist de hybride spebarn i UFOene.

Den anerkjente professor i psykiatri, Dr. John E. Mack, har gransket flere hundre tilfeller av UFO-kidnappinger og sier rett ut at etter hans mening virker det som fenomenet er ekte, og at det er et program som går ut på å frambringe en hybrid rase. (John E. Mack: Abduction: Human Encounters with Aliens, s. 411). Underholdningsindustrien i dag, og da spesielt filmindustrien, er svært opptatt av «romvesen»-fenomenene. science-fiction filmer som Star Wars og filmer som er opptatt av demon-voldtekter og demon-sex, som Rosemary's Baby, Amityville Horror, samt «romvesen»-filmer som ET, Independence Day, Alien og Armageddon, fokuserer på en pervers måte verdens oppmerksomhet på disse fenomenene. Satan slipper alle tøylene løs for å forderve jorden som han gjorde i Noahs dager!

Himmelrommet svermer bokstavelig talt av «ondskapens åndehær», og det er derfor ikke noen overraskelse at de fra tid til annen dukker opp i synlig form som UFOer. Disse tilsynekomstene blir stadig hyppigere. Det er sannsynlig at UFOer og romvesener» vil spille en større rolle i de siste tiders forførelser i trengselstiden like før Jesu gjenkomst. Det vil bli tidenes mest sanseberusende bedrag! Vårt eneste vern i denne tiden vil være å klynge oss til Jesus, vår Frelser.

Seksuell perversjon

Helt fra begynnelsen, fra den tid de begjærte de vakre, «menneskenes døtre», var disse falne engler som forlot sine egne boliger besatt av sex og seksuelle perversjoner. Mennesker som begynner å praktisere umoral og seksuelle perversjoner, åpner døra for demonene. De vil flokke seg rundt vedkommende. Det er derfor ikke merkelig at Bibelen advarer på det sterkeste mot slik praksis, da den har tilknytning til «urene ånder».

Homo-parade i LondonDet er påfallende at det uttrykk som brukes i Det nye testamente om «uren» i forbindelse med «urene ånder», er akathasia, som betyr moralsk uren (utuktig, slibrig, lidderlig) i forbindelse med demoner. (Matt. 10,1; 12,43, Mark. 1,26 etc.) Paulus bruker det samme ordet akathasia i Rom. 1,24, der han snakker om seksuell umoral: «Derfor overgav også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet [akatharsia], til å vanære sine legemer seg imellom.» Disse «urene åndene» er besatte av sex og seksuelle perversjoner av alle slag. Det var slik det begynte allerede på Noahs tid, og glem ikke Jesu ord om Noahs dager og vår egen tid!

«Nærværet til disse åndene i samfunnet viser seg alltid ved utslag av seksuelle perversjoner. Det er dette Paulus beskriver i Rom. 1, der han trekker opp samfunnets nedgang og fall. Som det endelige tegnet på den overhengende kollaps, nevner han menn som er besatt av unaturlig seksuelt begjær etter andre menn, og kvinner som har et unaturlig begjær etter andre kvinner. På dette seksuelle nivå går samfunnet i oppløsning. Vi har derfor klart for oss, som det andre tegnet, en vidtomspennende og uvanlig manifestasjon av seksuell umoral — ikke sporadisk, men kontinuerlig; ikke lokalt men overalt» (Ray C. Stedman: Signs of Collapse, s. 8).

I dag er vi kommet til dette nivået. Hvem med noenlunde bakkekontakt vil nekte for at de Pauli ord er en glimrende beskrivelse av vår sex-orienterte tid. Menneskene er i dag besatte av sex og sex-perversjoner av alle slag. Det er omtrent ingen normer tilbake, og de unaturlige lystene blir velsignet av kristenheten. Som tilfellet var i tiden før Syndfloden, har de urene ånder også i dag sin storhetstid. Og deres perverse gjerninger får støtte av både statsmakt og Kirke.

Bruken av «stoff» (narkotiske midler) preger vår generasjon. Dette ledsages ofte av seksuell umoral, New Age, okkultisme, satanisme — for ikke å si satanisk «musikk» som overstrømmer verden. Demoner og falne engler under ledelse av Satan arbeider febrilsk på å fange hele verden inn i det siste store bedraget. Vår tids sivilisasjon står foran sin kollaps, og Jesu komme er for døren.

Antikrist

Apostelen Paulus kommer med disse advarende ordene: «La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn. Han er den som står imot og som opphøyer seg over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og utgir seg selv for å være Gud. Minnes dere ikke at jeg sa dere dette da jeg ennå var hos dere? Og nå vet dere hva det er, det som holder igjen, slik at han først skal åpenbares når tiden for dette er inne. For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nå holder igjen, må bli tatt bort. Da skal den lovløse åpenbares, han som Herren Jesus skal ødelegge med sin munns ånde, og tilintetgjøre når hans gjenkomst åpenbares i herlighet. Den lovløse kommer etter Satans virksomhet med all løgnens makt og tegn og under. Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst» (2 Tess. 2,3–10).

Enkelte mener at endetidens antikrist, «fortapelsens sønn» vil være produktet av enten en kloning utført av onde makter, eller en incubus. Som nevnt, virker det som de mange UFO-kidnappinger av mennesker er ledd i et eller annet genetisk program. Satan driver ikke hobbyvirksomhet i dag. Tvert imot, «. . .deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke» (1 Pet. 5,8).

I Daniels bok finner vi denne bemerkelsesverdige profeti: «Deretter skal det komme et fjerde rike, som skal være sterkt som jern. Likesom jernet knuser og sønderslår alt, så skal dette riket, som knusende jern, slå i stykker og knuse alle de andre rikene. Men når du så at føttene og tærne var dels av pottemakerleire, dels av jern, så betyr det at riket skal være et delt rike. Det skal ha noe av jernets styrke i seg, ettersom du så at jern var blandet med leiren. Og det at tærne på føttene var dels av jern, dels av leire, det betyr at riket for en del skal være sterkt og for en del svakt. Og når du så at jernet var blandet med leire, så betyr det at de skal blande seg med hverandre ved giftermål. Men de vil likevel ikke holde sammen, likesom jern ikke blander seg med leire» (Dan. 2,40–43).

I den engelske og norske King James-oversettelse står det slik, i tråd med den hebraiske grunntekst: «Slik du så jernet blandet med leire, slik skal de blande seg ved menneskers sæd. Men de skal ikke henge fast til hverandre, slik jernet ikke blander seg med leire.» Det hebraiske ordet som er oversatt med «sæd», er zerah, som betyr avkom, barn, sæd. Det er det samme ordet som brukes i 1 Mos. 3,15: «Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt [zerah] og hennes ætt [zerah].» Med den bakgrunnskunnskap vi nå har om «Guds sønner» og deres avkom, vil kanskje Daniels endetidsprofeti få en dypere mening og et videre perspektiv. «De skal blande seg ved menneskers sæd». Glem ikke Jesu advarsel i Luk. 17,26 om Noahs dager og de siste dager. Kan denne profetien ha noe å gjøre med den kommende antikrist og falne engler? Vi bør granske beretningen i 1 Mos. 6 omhyggelig, da den har med endetiden å gjøre.

Det siste, store bedrag

Enkelte mener at den type stoff du nettopp har lest, ikke er særlig «positivt», og at vi heller bør konsentrere oss om Jesus. Dette er helt riktig, men Jesus selv har gitt oss en beskrivelse av tidenes tegn, som vi bør forstå. Paulus sier at vi har kamp mot ondskapens makter i himmelrommet: «For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot Fra en rockekonsertondskapens åndehær i himmelrommet» (Ef. 6,12». Og apostelen Peter uttaler, som vi nettopp har lest: «Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke» (1 Pet. 5,8). Vi er med andre ord parter i en kamp, en krig mot ondskapens makter. Vi er deltakere i syndens drama. Enhver krigførende part setter seg nøye inn i fiendens taktikk for lettere å kunne beseire ham. Slik må også vi sette oss inn i Satans taktikk for å unngå å falle i de snarer han legger, og for ikke å bli ført vill. Vi skal konsentrere oss om Jesus, men må også sette oss inn i fiendens taktiske spill. Denne artikkelen har prøvd å belyse nettopp dette aspektet av den kosmiske konflikt.

Vi kan konkludere med at det er sterke indisier for at jorden i tiden før Syndfloden, i Noahs dager, ble invadert av falne engler som satte i gang et storstilt kloningsprogram for å forderve Adams genetiske linje, for på den måten prøve å hindre Messias å bli født i tidens fylde av «kvinnens ætt» — og dermed blokkere frelsesplanen. Adams genetiske linje ble likevel bevart ulastelig gjennom Set/Enok/Noah. Resten av menneskene og de hybride vesener (nephilim) ble ødelagt i Syndfloden. I tiden etter Syndfloden, «og likeså siden», gjenoptok Satans og hans engler programmet og produserte på nytt hybride mennesker: nephilim, refaitter etc., men i langt mindre målestokk. Disse befolket Kanaans land, der israelittene slo seg ned. Det ser nesten ut som det var en plan bak dette, som om hybridene var «plantet der» av mørkets makter i påvente av israelittene for å kunne ødelegge dem. Etter hvert ble imidlertid disse hybridene utryddet.

Charles Malik hevdet at demoniske krefter har tatt verden i besittelse. Det har han helt rett iI de siste dager vil Satan igjen prøve seg for tredje gang med et tredje forsøk på et storstilt genetisk program for om mulig å hindre at mennesker kan bli frelst, og hindre Guds rike i å bli opprettet. Denne gangen vil det trolig ikke dreie seg om kjemper, men et langt mer sofistikert og overveldende bedrag i global målestokk. UFOer og «romvesener», som ikke er annet enn de falne engler, vil spille en nøkkelrolle rundt sin leder, antikrist, som trolig er en kloning, eller er nært knyttet til UFO-feneomenet. All denne UFO-aktiviteten, som hele tiden øker, er en forberedelse til antikristens komme. Dette blir klimakset i den store strid mellom Kristus Guds Sønn og Satan. Den falne engel vil gjøre et siste, desperat forsøk på å ødelegge alle mennesker så ingen kan bli forløst ved Jesu annet komme.

Men Gud er situasjonens herre. Det er han som har styringen, og han tillater bare mørkets makter å operere innenfor de rammer han selv setter. Satan har prøvd så godt han kan å skjule disse sannhetene for menneskene. Det tjener ikke hans interesser at menneskene skal få vite hvordan han og hans falne engler har manipulert med menneskeslektens genetiske linje for å prøve å hindre løftets Messias i å komme. Men det er dette Bibelen antyder.

Det første tegn på at en sivilisasjon er umiddelbart i ferd med å kollabere, er at demoniske krefter, mørkets makter nærmest går amok. Dette viser seg ved nærmest uhemmet ondskap og fordervelse. Dr. Charles Malik, som på slutten av 1940-årene var sjef for FNs Sosiale/Økonomiske Råd, har uttalt: «Vi lever fremdeles, som tyskerne sier, zwischen den Zeiten — mellom tidsaldrene — da demoniske krefter raskt kan stige svært høyt og ta verden i besittelse på kort tid» (sitert i Ray C. Stedman: Signs of Collapse, s. 7). Men den nye tidsalder, med «Den nye verdensorden» er begynt, og demoniske krefter er nå i ferd med å ta verden i besittelse. Vi ser dem i virksomhet overalt. Snart vil bedraget bli verdensomspennende. Har vi tatt Guds fulle rustning på? Er vi forberedt til snart å stå overfor et bedrag der vi knapt kan tro våre sanser, og si: Dette er fra djevelen.

Tiden er nær!