onsdag 7. januar 2015

Nr. 32: Ingen som er gjengiftet som kristen kan eller skal være forkynnere, Pastorer eller Apostler! Et nytt ekteskap gjør dem uskikket dertil!


Nr. 32:

Ingen som er gjengiftet som kristen kan eller skal være forkynnere, Pastorer eller Apostler! Et nytt ekteskap gjør dem uskikket dertil!

Dette er ikke mine ord, men hva skriften sier og lærer.
Bilde av meg og min hustru Berit, vi nærmer oss nå snart tredve års samliv. Ikke verst det i dagens samfunn der t.o.m. forkynnere, Pastorer og Apostler lever som på Noahs og Lots dager med å ta til ekte og gi til ekte.



Tar med noe jeg har skrevet før som er veldig oppklarende, konsis og i tråd med skriften.

I dag er samboerskap allment akseptert i folket - fra toppen av samfunnsstigen og lagt inn i de ”kristnes” rekker, men Bibelen omtaler samboerskap som hor og sier at de som lever slik ikke skal arve Guds rike. (1. Kor 6:9; 7:2 og 1. Tess 4:2-5.)
Gud ville mennesket vel og innstiftet det livslange ekteskapet som ramme om kjærligheten mellom mann og kvinne. (Mark 10:7 og Ef 5:31)
Viktigheten av dette avspeiles også ved at Herren tok dette med i det 6. bud som sier «Du skal ikke bryte ekteskapet,» eller som det også kan oversettes: «Du skal ikke bedrive hor.»

Det finnes noen grunnleggende prinsipper som går igjen i alt som Bibelen taler om ekteskapet. Det er ting som er uforanderlige, de hører til selve skapelsens orden. Gud understreker dette når han sier i 1. Mos. 2:24 «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.»

Jesus henviser også til dette når han omtaler ekteskapet i Mat. 19:3 ff. Ektefellene skal være ett kjød og i felleskap dele både gleder og sorger som dette medfører.
Bibelen setter ekteskapet inn i en sosial og juridisk sammenheng. I ordet fra 1M 2:24 står det at «mannen skal forlate sin far og sin mor».

Dette betyr at han går fra en juridisk og sosial sammenheng og over i en annen, hvor det blir klart for alle at disse to ved å inngå ekteskap har dannet en ny enhet som skal vare livet ut.

Ut fra Guds ord kommer en ikke utenom en juridisk bindene bekreftelse på at ekteskap er inngått.

Bibelen har ingen oppskrift for hvordan et ekteskap skal inngås. Samfunnets ordninger for ekteskapsinngåelse er gyldige, dersom de ikke bryter med Guds ord. Det som er viktig å understreke er at ekteskapet er en juridisk forandring av livslang sivilstatus som foretas i full åpenhet og bekreftes av ekteparet, deres foreldre og myndighetene. For en kristen vil det være naturlig at ekteskapet også inngås under Guds ord og bønn.

Et samboerskap mangler all bibelsk begrunnelse. Det er bygget på subjektive følelser og private avgjørelser. Samboerskap er manglende vilje til å ta en avgjørelse av livslang karakter og et ønske om å leve seksuelt sammen uten å ta på seg den forpliktelse Bibelen knytter til slikt samliv.

Skilsmisse

Bibelen sier at skilsmisse er imot Guds vilje. Jesus sier i Matt 19:4-6: «Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille.» Se også Mark 10:6-9; Luk 16:18; 1. Kor 7:10-11.

Det nye testamente har to konkrete unntak hvor skilsmisse ikke er synd. Det ene unntaket finner vi i 1. Kor 7:12-16. Her gjelder det en vantro ektefelle som krever skilsmisse dersom den andre ikke vil oppgi kristentroen.

Og når den andre dør. Rom. 7. 3 Så lenge mannen lever, gjelder hun som ekteskapsbryter hvis hun gifter seg med en annen. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven og bryter ikke ekteskapet om hun gifter seg med en annen.
Andre unntak er ikke nevnt i NT.

Gjengifte

Bibelen taler også klart i denne sak. I Luk 16:18 står det: «Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, driver hor. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, driver hor.»

Jesu ord i Mark 10:11-12 er heller ikke til å misforstå: «Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, gjør seg skyldig i hor mot henne. Og dersom en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, så driver hun hor.»

Paulus skriver like klart i 1. Kor 7:10-11: «Til dem som er gift, har jeg dette bud, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru.»

Vi merker oss at Paulus viser til et bud fra Herren. Det oppgis bare to muligheter for den fraskilte hustru eller mann: Å bli værende ugift, eller å forlike seg med sin ektefelle.

Tjeneste og gjengifte

Men allikevel er en blitt skilt som troende og en innehar en tjeneste, så stilles det strengere kriterier. Der heter det flere plasser i Paulus undervisning at en skal være èn kvinnes mann (se Pastoral brevene). Hva da?

Jakob sier i sitt brev kapittel 3:1: «Mine brødre! Ikke mange av dere må bli lærere! For vi vet at vi skal få desto strengere dom».

Ansvaret er meget stort å være forkynner. Det er en stor forskjell å være et vanlig menighetsmedlem og å være forkynner. Men det er ikke dermed sakt at en er mer elsket av Gud, men det har med å være tro over det ansvarsområde Gud har gitt en. Jeg tror at Gud vil tilgi alle enhver synd. Men her er det andre ting som må komme i betraktning, som forkynner innehar man et spesielt ansvar. Ville noen i en profan sammenheng tillatt en pedofil å arbeide med barn? Nei. Like klar er Skriften på at vi ikke skal tillate at en gjengift forkynner skal forkynne for andre mennesker med et Pastoral og lærer ansvar. At en er Evangelist som bl.a. Frank Mangs var etter han ble fraskilt, kan vi tillatte. Men ikke bli innsatt som Pastor, Hyrde eller eldste. En skal ikke være leder for flokken og hjorden, men være selv under et form for tilsyn.

Men når en innehar et embete som forkynner, så kreves det mye. Derfor sier Jakob at ikke mange skal være forkynnere. Derfor kan ikke en forkynner ta seg friheter bare på egen bekostning, han har et spesielt ansvar over Gud og sine medmennesker.

Når det gjelder ekteskapet, så er det ikke tillatt for en forkynner å gifte seg opp igjen under noen omstendighet, da diskvalifiserer han seg for det embete han har fått. Det er som en idrettsmann hogger bena av seg, han er ikke lengre skikket til å være idrettsmann, om han så gjerne vil. En forkynner skal være èn kvinnes mann ser vi Paulus underviser om gang etter gang. (1. Tim. 3.2 og Titus 1:6).

Skulle noe være uklart her, så anbefaler jeg å sende inn et spørsmål til bloggen vår eller skrive noe selv der. Dette burde og skulle vært en felleskristen forståelse der ikke gjengiftede fikk og kunne dra land og strand runde. Det er åndsmakter, demoniske sådanne som følger i fotsporet av løs seksual- og moral liv.

1 Tim. 4. 1. Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til lærdommer som stammer fra onde makter.  2 De blir bedratt av løgnaktige hyklere som er brennemerket i sin samvittighet.  3 Disse nekter folk å gifte seg og krever at en skal holde seg borte fra visse slag mat, enda Gud har skapt dette for at de som tror og kjenner sannheten, skal ta imot det med takk.  4 For alt det Gud har skapt, er godt, og ingen ting er forkastelig når det mottas med takk.  5 Det blir helliget ved Guds ord og bønn.

Det er ikke snakk om A og B kristne. Ekteskapet er en Gudgitt ordning som også viser forholdet mellom Kristus og menigheten. Derfor ligger det i selve naturen her, at det stilles så store krav. Gud står bak sitt ord, derfor er dette et forbilde på noe enda større og rikere. Vårt forhold til Jesus og hans forhold til oss. Vær derfor nøye med både den du gifter deg med og at du ikke tilsøler ditt liv her. Ved at du lever i samsvar med Guds ord her, er den beste forutsettingen at du vokser som troende.

1. Tess. 4. 1. For øvrig, brødre, ber og formaner vi dere i Herren Jesus: Dere har mottatt og lært av oss hvordan dere bør leve og være Gud til behag, og slik lever dere allerede. Men dere må gjøre enda større fremskritt i dette!  2 Dere vet jo hvilke påbud vi gav dere fra Herren Jesus.  3 For dette er Guds vilje – deres helliggjørelse: Dere skal holde dere borte fra hor; 4 enhver skal vite å vinne seg sin egen hustru i hellighet og ære,  5 ikke i sanselig begjær som hedningene; de kjenner jo ikke Gud.  6 Og ingen må gjøre sin bror urett eller bedra ham i disse ting. Herren straffer alt slikt, det har vi tidligere sagt og lagt dere på sinne.  7 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv.  8 Derfor, den som avviser dette, avviser ikke et menneske, men Gud, han som gir dere sin Hellige Ånd.

Vi leser om at skriften gir et klart vitnesbyrd om presten i den gamle pakt hvordan han skulle leve, som sto i det samme ansvarsforholdet innfor Gud og sine medmennesker som forkynneren og tilsynsmannen står i den nye pakt. 3. Mosebok 21:14: «En enke eller en fraskilt eller en vanæret kvinne eller en skjøge – noe slikt må han ikke gifte seg med. Bare en jomfru av sitt folk skal han ta til hustru».

Vi leser om at Gud gir det samme vitnesbyrd og krever det samme av Presten under det kommende 1000-årsriket som skal tjene for folket i Jerusalem i Israel, der lov og rett skal gå ut i fra. Esekiel 44:22: «En enke eller en kvinne som hennes mann har skilt seg i fra, skal de ikke ta til hustru, men bare jomfruer av Israels ætt. Men de kan ta en enke som er enke etter en prest».

Når Skriften er så klar når det gjelder presten i den gamle pakt og under 1000-årsriket, så er den ikke mindre klar når det gjelder under menighetens tidshusholdning, vi som lever under det herligeste og største privilegium av alle; «èn kvinnes mann».

På samme måte som at Skriften sier at det er demonisk og forførisk å nekte en forkynner og tilsynsmann å gifte seg (1. Tim. 4:1), er det å komme under de samme negative forholdene å akseptere og tillatte at forkynnere gifter seg på nytt mens ektefellen lever. Det er kun ved død at det kan være riktig for en tilsynsmann å gifte seg på nytt igjen, og da med ei som ikke er fraskilt!
Bl.a. Derek Prince som var en flott bibellærer giftet seg med ei fraskilt, dette var selvfølgelig aldri Guds vilje. Får bare håpe at han ble frelst selv om han gjorde imot Guds vilje.
Fra mine bibelkommentarer Titus 1. 5 Jeg lot deg bli igjen på Kreta for at du skulle bringe orden i de ting som fremdeles var ugjort. Du skal innsette eldste i hver by, slik jeg påla deg.

Det var med stor tillit og hengivenhet Titus fikk dette oppdraget. Å ordne menigheten etter Guds mønster der eldste skulle bli innsatt som skulle lede menigheten og ha ansvar for videre vei fremover, først og fremst i åndelig henseende.

6 En eldste må det ikke være noe å utsette på: Han skal være én kvinnes mann, hans barn må være troende, ikke oppsetsige og ikke kunne anklages for å leve et vilt liv.

En eldste som er en mann med lærer og Hyrde ansvar skal være en med høy inntregeitet. Ha barn som er opplært i og på Herrens vei. Og som klarer og skikker seg godt, da i særdeleshet med sin familie.

Videre står det at han skal være èn kvinnes mann. Her kan vi ikke misforstå Paulus sin ord når det står med apostrof over; èn kvinnes mann.

I enkelte kulturer er det flerkoneri som bibelen, spesielt nye testamente advarer imot. Det er en mann og en kvinne som er det Gudgitte ekteskapsform alt annet er menneske laget.

Å fokusere på noe annet er en total avsporing og diskutere om det er bibelsk med homo og lespe forhold er bortkastet tid og feil fokus. Gud skapte oss til mann og kvinne, punktum.

Nå må vi også se dette i lyset av Guds ord. Å håndheve så høy standard som Guds ord legger til grunn på ekteskapet, gjelder KUN troende mennesker. Da spesielt de med et tilsynsembete.

Hvis en som troende blir skilt kan en fortsette i tjenesten, men da uten Hyrde og lærer ansvar (det samme mandats område kvinnen har).

Hvis en gifter seg på nytt så må vi forholde oss til hva Guds ord sier om dette. Vi skal ta opp gjengifte mye dypere når vi kommer til andre skrift avsnitt men skal bare si kort at for to troende er gjengifte utelukket mens den andre lever. Det er kun tillatt med gjengifte for en troende hvis den andre dør fysisk.

Men uansett hvis en troende som har et tilsyns embete gifter seg på nytt skal vedkommende aldri ha en plattform tjeneste. Gjengifte om det er tillatt diskvalifiserer vedkommende til å ha en tjeneste i Guds menighet. Gifter en seg på nytt uten et bibelsk grunnlag, skal vedkommende støtes ut av menigheten hvis en ikke vil omvende seg.

At enkelte kristne forkynnere gifter seg med fraskilte både første gang og etter de er blitt enkemenn er vanhelliget og det diskvalifiserer dem til å ha et tilsynsembete.

Da er det nødvendig at en ikke bare synes det ikke er rett med gjengifte.

Men samtidig samarbeider og støtter forkynnere, eldste og andre som er gjengift. Gjør en det, så løper en Satans ærend.

Er dette underlig? Tenk på en arbeidsplass der en person gjentatte ganger ikke klarer eller vil ikke gjøre jobben sin, da er det ikke urettferdig at vedkommende mister jobben?

Gud er da ikke dummere enn en bedriftsleder? Eller skal vi gjøre Guds ord til intet?

Slik er det i Guds rike og i Guds menighet. Ingen gjengiftede som troende har lov og skal ha en plattform tjeneste. Og de som støtter slike, støtter Satan og hans demonhær. Og de som nekter en tilsynsmann å gifte seg en gang, løper også Satans ærend (1. Tim.4.1-5).

Vi ser i dag at det ikke er noe hinder i Guds menighet med to, tre og flere ekteskap bak seg for å kunne forkynne Guds ord. Men dette er ikke noe nytt, de kommer under den dom vi finner i Guds ord mange plasser og de som støtter slike kommer også under samme dom. Gjengifte blant tilsynsmenn er og forblir synd.

1. Tim.5. 15 Noen har allerede vendt seg bort og fulgt Satan.

Klarer en ikke å få det til i ekteskapet og en velger å gifte seg på nytt, så fører en forbannelse med seg hvis en ønsker å ha en tjeneste. Men velger en å fratre sin tjeneste, så er nåden større (Lukas 18)! Det er ingen menneskerett å inneha en tjeneste når en svikter i sitt hverdagsliv og i sin familie. 1. Tim.5. 8 En som ikke har omsorg for sine nærmeste og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro.

Dette jeg her skriver er sanne og sindige ord, ikke ut av aggresjon og hjelpeløshet.

Jakob 3.1. Ikke mange av dere bør bli lærere, for dere vet at vi skal bli så mye strengere dømt. Det står klart, forkynnergjerningen henger så høyt at det er ikke en selvfølge at vi er verdig den uten våre liv også stemmer med det vi lærer og forkynner.

Gud har sin standard, også under den gamle pakt. 3. Mosebok 21. 7 Ingen av dem må gifte seg med en skjøge eller en kvinne som er vanæret, og heller ikke med en kvinne som mannen har skilt seg fra; for presten er innviet til sin Gud.

Og den samme standarden har han på prestene under det kommende 1000-årsriket.

Esekiel 44. 22 De må ikke gifte seg med en enke eller en kvinne som mannen har skilt seg fra, men bare med jomfruer av Israels ætt. Men de kan ta enken etter en prest.

Den samme standarden har han i dag; èn kvinnes mann.

7 For en tilsynsmann er Guds forvalter, og det må ikke være noe å utsette på ham. Han må ikke være egenrådig, bråsint, drikkfeldig, voldsom eller ute etter skammelig vinning.

En tilsynsmann forvalter både åndelige sannheter og mennesker som tilhører Kristus. De egenskapene han skal ha er av Åndens frykt og de tilhører et modent menneske. Ikke egenrådig, må kunne tåle andre mennesker både dem og synspunktene deres. Ikke bli sint fort og ikke ligge under for alkohol eller andre ting. Voldsom eller ute etter å tjene penger på Guds gjerning.

8 Han skal være gjestfri, elske det gode, være besindig, rettskaffen og gudfryktig og herre over seg selv.

Skal en ha med mennesker å gjøre må en være omgjengelig, derfor gjestfri. Elske det gode er også å elske livet, altså være positiv. Jeg selv har alltid prøvd å stille opp på alt for ungene slik kommer en også i kontakt med andre en de en møter ellers. Kunne beherske seg også når ting går imot og være rettskaffen i alle deler, spesielt penger og moralske ting.

Videre står det; gudfryktig og herre over seg selv. En godt moden person i alle henseende kan en trygt si.

9 Han må holde seg til det troverdige ord i samsvar med læren, slik at han både er i stand til å rettlede etter den sunne lære og til å gjendrive påstandene til dem som sier imot.

Elske sin bibel og kjenne til den og være klar i sin forståelse på Guds ord. Også kunne anvende Guds ord og tilbakevise mennesker som kommer med ubibelske meninger og er tom blitt villedet i sitt liv som troende.

En skal også kunne avsløre og peke på Guds ord i møte med andre mennesker.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar